Ferie og feriepenger

Del : fbtw

Selv om en kikk ut av vinduet ikke gir sommerfølelsen ennå, nærmer den seg, og med sommeren kommer ofte usikkerhet rundt regler for ferieavvikling og feriepenger. Her får du svar på de mest vanlige spørsmålene.


Monica Malm, Advokat og Partner, Advokatfirmaet SGB Storløkken AS

Har du spørsmål om ferie og feriepenger som du ikke finner svar på nedenfor, ring advokat Monica Malm på tlf 94 85 21 22. Enkle spørsmål besvarer vi gratis!

Din rett til ferie

Som ansatt har du i utgangspunktet rett til 25 virkedager feriedager hvert år, det vil si 4 uker og 1 dag. Retten til å holde ferie og retten til å motta feriepenger er prinsipielt uavhengig forhold. Dette betyr at du kan ha rett til ferie, men ikke opptjent rett til feriepenger for hele eller deler av året.

Plikt til å ta ferie

Som arbeidstaker har du som utgangspunkt plikt til å ta 25 dager ferie i løpet av ferieåret. Hvis du ble ansatt i løpet av året før ferieåret eller du har fått lønnspålegg som gjør at feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet kan du motsette deg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker feriefraværet. Dette gjelder likevel ikke hvis virksomheten innstiller driften. Da kan du pålegges å avvikle ferie.

Rett til å ta ferie

Hvis du blir ansatt senest 30. september i ferieåret kan du kreve full ferie innen utløpet av samme ferieåret. Men du kan kun kreve at den skal være sammenhengende i 3 uker hvis du tiltrådte innen 15. august. Hvis du har vært ansatt hos en annen arbeidsgiver og har holdt ferie der, skal feriedager hos denne arbeidsgiveren komme til fradrag.

Feriepenger

Feriepenger beregnes med en prosentsats av det du har opptjent hos arbeidsgiveren året før ferieåret. Ferielovens minimumsgrunnlag er 10,2 %. For arbeidstakere over 60 år er det en høyere sats med 12,5 %. For arbeidstakere med rett på en femte ferieuke er satsene hhv 12 % og 14,3 %.

Ofte stilte spørsmål om ferie og feriepenger

  • Hvor mye får jeg i feriepenger?
    Feriepenger utbetalt i 2013 utgjør en prosentsats på minimum 10,2 % av det du har mottatt fra arbeidsgiver(e) i kalenderåret før ferieåret som berettiger til feriepengeopptjening. Satsen er 12 % hvis du er omfattet av tariffavtale som gir deg rett til 5 uker ferie. Har du rett til 5 uker som følge av avtale på jobben, vil satsen avhenge av avtalen, men minimum være 10,2 %. Lønn, overtidsgodtgjørelser og tillegg som smusstillegg, skifttillegg, vakttillegg osv. skal være med i grunnlaget for beregning av feriepengene. Bonus som er vederlag for arbeid skal også med i grunnlaget. Kostnadsrefusjon eller ytelser til kost og losji er imidlertid unntatt. Unntatt er også goder som ikke er penger, dvs. firmabilen, avis, betalt telefon og lignende. Du opptjener ikke feriepenger av feriepengene!
  • Jeg er deltidsansatt, har jeg rett til feriepenger? Har jeg rett til lønn under ferien?
    Alle som har vært ansatt i et arbeidsforhold, har rett til feriepenger. Du har rett til feriepenger uansett om du har vært fastansatt, midlertidig ansatt eller deltidsansatt og uansett varigheten. .De fleste ansettelseskontrakter bestemmer at du ikke har krav på lønn under ferien. I stedet har du krav på feriepenger hvis du har opptjent dette.
  • Får jeg feriepenger hvis arbeidsgiver går konkurs? Har jeg rett til feriepenger av sykepenger?
    Hvis arbeidsgiver ikke kan eller vil utbetale feriepengene har du mulighet til å få dekket forfalt krav på feriepenger via statens lønnsgarantiordning etter nærmere regler i lønnsgarantiloven. Reglene er kompliserte og din rett kan gå tapt hvis du ikke overholder frister. Du kan finne mer info her. Dersom du får dekket et krav gjennom lønnsgarantiordningen og du har brukt advokat for å inndrive kravet vil du også kunne få dekket omkostninger til advokaten.Du opptjener rett til feriepenger av lønn arbeidsgiveren betaler til deg når du er syk. Hvis du er syk i lengere periode og NAV overtar utbetalingen, har du rett til feriepenger for inntil 48 dager hvert år. For nærmere detaljer om dette og hvordan feriepengene beregnes kan du kontakte NAV eller lese mer om dette her.
  • Hvorfor har jeg trekk i feriepengene?Kan jeg få forskudd på feriepengene?
    Når du får utbetalt feriepenger arbeidsgiver har trukket for arbeidsdager i din fastlønn. Hvor mange dager som et trukket avhenger av om du har en femte ferieuke eller ikke. Alle feriepengene vil normalt bli utbetalt samtidig uavhengig av når du holder ferien. Feriedagene utgjør mer enn det antall dager du normalt arbeider i en måned. For ikke å måtte trekke i lønnen for de resterende feriedagene i en annen måned trekker derfor din arbeidsgiver for disse dagene i feriepengene og så får du utbetalt din vanlige månedslønn når du holder de siste feriedagene. Dette betyr derfor at du bør passe på å ta ut full ferie. Hvis du bare tar ut 4 ukers ferie betaler du for å jobbe den femte ferieuken!Feriepenger skal utbetales som siste lønning før ferien. Det vanlige er at feriepengene utbetales i juni eller juli. Skal du imidlertid holde en ukes ferie i februar har du rett til å få utbetalt feriepenger for denne ferieuken da. Noen arbeidsgivere aksepterer likevel utbetaling i forbindelse med betaling av ferie, men dette har du ikke krav på og lovens intensjon er som utgangspunkt at arbeidsgiver ikke skal gjøre dette. Ved avslutning av arbeidsforhold har du krav på å få feriepengene utbetalt sammen med siste lønnsutbetaling. Det vil da trukket skatt av feriepenger opptjent i året du slutter.
  • Betaler jeg skatt av feriepengene? Har jeg rett til feriepenger av sluttpakke?
    Feriepenger er ikke fritatt for skatt, men det trekkes ikke skatt av feriepengene som er opptjent året før ferieåret. Skattetrekk av feriepengene foretas av din ordinære lønn ellers i ferieåret. Slutter du i jobben vil du få utbetalt feriepenger opptjent i sluttåret som skal brukes til ferie året etter og disse blir det derfor trukket skatt av. Avtale om sluttpakke hvor arbeidsgiver betaler lønn også etter at du har sluttet må det avtales om utbetalingene som ligger etter sluttdatoen skal med i grunnlaget for feriepenger.
  • Kan arbeidsgiveren min kreve at ferien min overføres til neste ferieår?Jeg ønsker å få overført feriedager til neste år, kan jeg det?
    Nei, arbeidsgiveren din kan ikke kreve at din ferie overføres til neste ferieår (kalenderåret, året etter). Ferieloven gir deg ikke rett til å kreve ferie med mindre du ikke har hatt mulighet for å holde ferie før ferieårets utløp pga arbeidsuførhet. Da kan du kreve inntil 12 virkedager (to ferieuker) overført til det påfølgende ferieåret. Husk å fremsette kravet innen ferieårets utløp.
  • Kan jeg avtale overføring av ferie?
    Ferieloven gir deg krav på 25 virkedagers ferie (fire uker og en dag) hvert ferieår. Du og arbeidsgiveren din kan en avtale overføring av ferie. Avtalen må være skriftlig og du kan kun avtale overføring av 12 virkedager. Hvis du er omfattet av en tariffavtale eller din ansettelseskontrakt eller betingelser på arbeidsplassen som gir deg rett til ytterligere en ferieuke en de 25 virkedagene som loven krever så kan du også inngå avtale om overføring av disse dagene, det vil si at du kan inngå avtale om overføring av totalt 17 virkedager.

Noe helt annet du lurer på? Finn flere artikler her:

 

Agent eller distributør?

Del : fbtw

Jeg får ofte spørsmål fra klienter om man burde operere som agent eller som distributør, typisk som eneforhandler. Man kan selvfølgelig også tenke seg andre distribusjonsformer, men jeg har begrenset artikkelen til å behandle de to nevnte.
Skrevet av : Advokat MNA Henrik Renner Fredriksen


Ofte er det nok slik at man ikke har noe valg med hensyn til måte å drive på, idet hovedmannen/leverandøren stiller krav til hvordan samarbeidet skal fungere. Videre er det umulig å konkludere generelt med om det lønner seg med det ene eller det andre fra agentens/forhandlerens ståsted. Det beror på hvilke betingelser man klarer å forhandle fram med hovedmannen/leverandøren. Man kan ha en god agenturavtale og en dårlig en, på samme måte som eneforhandleravtalen kan være god og dårlig. Som følge av dette, og siden mange norske agenter driver dels som agent, dels som forhandler i en eller annen form, er det for meg viktigere å understreke viktigheten av at man er klar over hva det innebærer å være agent kontra (ene)forhandler, og videre at det er viktig at man alltid er klar over når man er henholdsvis agent og (ene)forhandler.

Den helt sentrale forskjellen er om man driver i eget navn og for egen risiko eller ikke. Agenten er en mellommann som driver i hovedmannens navn og for hovedmannens regning og risiko. Agenten formidler altså ordre fra kunder i sitt distrikt til hovedmannen, og kjøpsavtalen inngås direkte mellom hovedmannen og kjøper. Den «rene» agenten har ikke varene i sin besittelse, men levering skjer direkte fra hovedmannen.
En eneforhandler, derimot, driver i eget navn og for egen regning og risiko.  Det betyr at forhandleren regelmessig kjøper varene fra leverandøren, får dem levert til sitt lager i Norge, og selger varene til kunder i sitt eget navn. Forhandleren bærer dermed risikoen for at han ikke får solgt varene han har kjøpt videre.

Denne sentrale forskjellen viser at (ene)forhandleren løper større risiko. Men i risikoen ligger også en mulighet i den forstand at eneforhandleren i utgangspunktet har mulighet til å fastsette egne videresalgspriser, dermed slik at det er mulig for (ene)forhandleren å operere med høyere marginer. Agenten er på sin side henvist til å få den avtalte provisjon av innhentede ordrer. Praksis viser nok allikevel at forhandlerens mulighet til å bedre sine marginer i mange tilfeller er relativt illusoriske. Dels setter markedet grenser for hvilket påslag som er mulig, og ofte kan det være slik at eneforhandleravtalen setter begrensninger med hensyn til hvilket påslag som tillates.En annen betydelig forskjell ligger i den beskyttelse som er gitt gjennom lovgivningen. Agenten opplever en betydelig beskyttelse gjennom agenturloven, som er basert på et EU-direktiv. Loven inneholder flere ufravikelige regler, for eksempel om oppsigelsestid og om retten til avgangsvederlag. For eneforhandleren finnes ingen slik beskyttelse, dog slik at rettspraksis viser at det for eneforhandlerens del kan være grunnlag for å hevde at det må gjelde en rimelig oppsigelsestid. Avgangsvederlag vil det ikke være snakk om med mindre man har avtalt dette. (Dette kan for øvrig stille seg annerledes i andre land, f.eks. Belgia).

Rammene for denne artikkelen gjør det ikke mulig å se nærmere på ytterligere forskjeller og eventuelle likheter, eller å forsøke og si noe videre om hva som lønner seg. For meg er det som nevnt viktigst at man er seg forskjellene bevisst. Helt avslutningsvis har jeg allikevel satt opp en enkel liste som – ut fra et leverandørperspektiv – angir noen momenter som leverandøren/hovedmannen bør tenke på når han skal bestemme seg for om distribusjon i Norge skal skje gjennom bruk av agent eller forhandler. Det er jo interessant også for den potensielle agenten eller eneforhandleren også:

AGENT

  • Kontroll av markedet
  • Kontroll av varemerker
  • Kontroll av priser
  • Eierskap til kundekrets
  • Styring av salgsvirksomhet
  • Ikke underlagt EUs konkurranseregler.

ENEFORHANDLER

  • Bare en kunde
  • Lavere administrasjons- og transportutgifter
  • Mindre utgifter til markedsføring (forhandleren håndterer lager, reklamasjoner mv.)
  • Ikke avgangsvederlag (med mindre avtalt).

Advokat MNA Henrik Renner Fredriksen

Advokathjelp

Del : fbtw

Har du spørsmål knyttet til din handelsvirksomhet som krever juridisk kompetanse, kan vi hjelpe deg.

Henvendelser til OHF om juridiske problemstillinger, som administrasjonens ansatte ikke har faglig kunnskap til å svare på, formidles videre til vår juridiske ekspertise hos advokatfirmaet SGB Storløkken AS .

De to første konsultasjonstimene hos våre advokatkontakter er gratis for bedriftsmedlemmer i OHF. Trengs det ytterligere behandling, er OHFs bedriftsmedlemmer sikret en gunstig timepris. Husk uansett at første vurdering av saken og eventuell henvisning til samarbeidende advokater, skal skje via OHFs servicekontor på tlf. 22 40 34 40. På mange spørsmål knyttet til butikkvirksomhet, sitter ofte OHF på svarene og deler gjerne kunnskap med deg.

Gjennom rådgivning, samt ved enkelte kurs og samlinger vil advokatfirmaet bidra ytterligere med nyttig informasjon til medlemmene. Advokater fra Storløkken svarer også på spørsmål knyttet til handel, service og næringsliv fra OHFs medlemmer.