Oslo må være en moderne storby!

Del : fbtw

Pressemelding OHF Desember 2018

Skjenkeregler for butikker må endres

Oslo må være en moderne storby med tilsvarende byliv!

OHF krever ny politikk for skjenking, slik at butikker og næringsdrivende kan skape mer byliv.

Oslo sentrum utfordres av mange forhold som gir krevende konkurranseforhold for lokale handelsvirksomheter. Både mobilitet, skatt, klima, miljø, internasjonalisering, digitalisering og lokal politikk påvirker konkurranseevnen og lønnsomheten til OHFs medlemmer.

Derfor må vi støtte næringsdrivende som tenker nytt, og som ønsker å gjøre byen enda mer attraktiv.

Vi ber derfor Oslo kommune om å endre dagens regel i Alkoholpolitisk handlingsplan (pkt. 5.4.2) og dermed sikre at seriøse forretninger som kan servere lav-alkoholholdig drikke (vin) til sine kunder. Virksomheter som Follestad, som retter seg mot et voksent publikum, og som ønsker å bidra til at Oslo blir stadig mer internasjonal i sitt uttrykk, må støttes i sin utvikling.

Idag erfarer de det motsatte, nemlig at kommunen hindrer dem i å skape et kundevennlig tilbud.

Oslo kommune vil endre Oslo sentrum i retning en bilfri by, en grønn by og en attraktiv by. Da må også Oslo kommune støtte opp om det næringsliv som ønsker å satse. Follestads søknad med en vinbar – K22 Vinbar AS – må få innvilget skjenkebevilgning.

OSLO HANDELSSTANDS FORENING

Kontakt:

Jon Anders Henriksen, tlf 90 700 726

 

Fra Oslo kommunes alkoholpolitiske handlingsplan:

5.4.2 Tiltak: Skjenkebevilling til ordinære serverings- og skjenkesteder

Skjenkebevilling skal som hovedregel ikke gis til virksomheter som ikke er rene serverings- og skjenkesteder.

Det kan imidlertid innvilges skjenkebevilling i enkelte tilfeller, for eksempel til teatre, museer, konsertsteder og lokaler hvor det er kombinert butikk og serveringssted. For eksempel vil innvilgelse av skjenkebevilling til et kombinert serverings- og butikklokale forutsette at butikkens matvarer har en nær og naturlig sammenheng med skjenkevirksomheten.

Kommunens avgjørelse av slike søknader vil bli tatt på bakgrunn av en konkret og helhetlig vurdering av opplysninger om virksomheten gitt av søker, innhentet fra andre offentlige instanser i forbindelse med søknadsbehandling eller som fremkommer av for eksempel virksomhetens markedsføring. Opplysninger om virksomhetens konsept vil særlig være av interesse.

Fra Follestads intervju i Aftenposten om skjenkebevilgning til K22 Vinbar (også gjengitt i pressemelding):

Siden 1923 har Follestad vært et kjent trekk i bybildet. Butikken markerte seg ved å ha klær til menn i alle størrelser og fasonger. Men det var før. Nå er den tidligere elitt satte kjeden, som har ti butikker i Oslo-området, blitt yngre og mer trendy. Den er opptatt av å følge med på internasjonale trender. Ikke minst skal det manifesteres i kjedens nye flaggskip i Kongens gate. Midt i lokalet troner en stor bardisk. Og den er der ikke til pynt.

Shoppingopplevelse

– På sikt er målet at kundene skal kunne nyte en cocktail eller et glass vin mens de handler. Vi jobber rett og slett mot å åpne en egen vin- og cocktailbar midt i lokalet for å kunne differensiere oss fra den allerede eksisterende shoppingopplevelsen Oslo har å by på. Dette er et konsept som har hatt stor suksess i utlandet, men som enda ikke har satt sin fot i Norge. Det er på tide, synes butikksjef Robin Dall i en pressemelding.

Internasjonalt

– Vår søknad bunner i et ønske om å utvide butikkonseptet. Det er en trend i alle store byer. Å ha en liten bar midt i butikken er ikke noe vi har funnet opp, det er en idé som har slått an mange steder og som vi ønsker å hente h jem. Kunder som kanskje bruker et par timer på å finne nye klær, setter pris på mulighetene til å sette seg ned med en forfriskning, sier Dall, som innser at søknaden kanskje er grensesprengende.

– Bortsett fra én butikk, som begynte som skjenkested og flyttet inn klærne etterpå, tror jeg ikke det er mange butikker med skjenkebevilling. Jeg håper vi blir én, og at vi kan bidra til å skape mer liv i et sentrum som det ser ut som om politikerne prøver å legge øde, sier Dall. 

Går handelen baklengs inn i fremtiden?

Del : fbtw

Etter Aftenpostens fremstilling av byrådets «midtveisrapport» om Bilfritt byliv sist mandag, fulgte Aftenpostens Andreas Slettholm opp med en kronikk i Aftenposten 20.11.2018. Han tegnet med ganske bred pensel et bilde om forhold knyttet til handel, sentrum, transport og utvikling – og med et tydelig aktørbilde – Oslo Handelsstands Forening som en bakstreversk ringrev midt i det hele.

Hans grunnlag var den ovennevnte rapporten, samt en oppsamling av uttalelser fra forskjellige representanter fra handel i Oslo gjennom flere år – og noen av dem fra OHF. Slettholm påstår at handelen i Oslo overvurderer sin avhengighet av bil og at områdets næringsdrivende angivelige er motstandere mot framskrittet, her representert ved Bilfritt byliv.

Vi vil understreke at Oslo Handelsstands Forening ikke er for bilkjøring, men for tilgjengelighet i og til sentrum, for alle. Slettholm har flere gode og gyldige poenger i sin artikkel. Det er derimot nødvendig å pirke litt i dem – særlig der han er for rask i sin konklusjon.

«Det er færre kunder som kommer med bil enn handelsstanden vanligvis tror.»

Enkelte butikker har flertall av kunder med bil, mange andre nær ingen – og noen er midt i mellom. Noen vil utvikle seg til å være biluavhengige, andre vil fortsatt kreve et minimum av tilgjengelighet med forskjellige transportformer. Vår rapport «BestPlacetoShop» fra 2014 viser ulikhetene i kundegrupper. Om vi mister enkelte av disse kundegruppene mister vi også et mangfold. Dette er også sentrumspolitikk.

Bilkunder handler mer

Det er et faktum (fra flere undersøkelser, også den Slettholm refererer til) at mindre tilgjengelighet med bil betyr mindre omsetning. En av OHFs mange undersøkelser er «Handleposens verdi» fra 2016. Den viste at 7 prosent av kundene i sentrum kommer med bil, og disse utgjør 12 prosent av omsetningen. 12 prosent av omsetningen er betydelige verdier for butikker, ansatte og for skatteinnkreveren. Byrådet bør være varsomme med å ta for lett på denne omsetningen, for dette er verdier skapt i det private næringsliv som skal være med på å finansiere kommunens viktige gjøremål i skole, helse, samferdsel m.v. De som rammes her er ofte mindre, tradisjonsrike virksomheter, med små driftsmarginer.

Tilgjengelighet viktigst – ikke transportmetode

«Og de fleste sentrumsbrukere er mer opptatt av gode gåmiljøer enn parkeringsmuligheter.»

Tja, her ville jeg nesten driste meg til å si at alle sentrumsbrukere er mest opptatt av gåmiljøer. Det er derfor kjøpesentre – når alle andre faktorer er på plass – byr på gode gåmiljøer. Du setter fra deg bil, sykkel eller går av trikken eller bussen (som f.eks. tilfellet er på Aker Brygge eller Oslo City), også spaserer du inne i rene, tørre og opplyste gater. Det er da ingen som kjører bil fra Hennes og Mauritz på Aker Brygge og bort til Vinmonopolet!

«Derfor er det underlig at varehandelens talsmenn er like sikre på at å fjerne biler gir butikkdød i dag som de var for 30 år siden. Slik de den gang trodde kundene var mer interessert i å parkere enn de faktisk var, virker de fremdeles i utakt med sine kunder.»

Det er vanskelig å fremme nyanser gjennom overskrifter og maks 4000 tegn i en artikkel. Men vi prøver så godt vi kan, og gjentar; OHF er ikke krigerske på vegne av en transportform. Vi er opptatt av å få frem forståelse for at kundens preferanser for enkelhet, pris, beliggenhet og kjapp mobilitet er det som styrer oss. I mange sammenhenger når vi dette med gode trikkeholdeplasser og rene gater, med parkeringshus, med kunder med god kjøpekraft og med godt samarbeid mellom gårdeier, kommune og handelsnæring. Og; vi har forretninger som sliter på kort og mellomlang sikt med ustabil transportpolitikk, kunder som synes sentrum er blitt vanskelig tilgjengelig, og mangel på god sentrumsforvaltning i form av felles markedsaktiviteter, åpningstider, renhold, serveringsregler og mangt annet.

Handel presses ut av sentrum

«Sentrumshandelen er under press og taper mange steder markedsandeler. Men det skyldes neppe fraværet av parkeringsmuligheter. De viktigste konkurrentene er bilbaserte kjøpesentre og netthandelen.»

Vi liker å bygge våre oppfatninger på etterprøvbare tall, og derfor er OHF ambisiøse på vegne av prosjektet med byregnskap og bybarometer som Oslo kommune nå gjennomfører. Vi tror dette – sammen med vår Osloanalyse – blir et godt verktøy for å forutsi utviklingen og konkurranseevnen. Men i påvente av dette, ser vi til publikumssvarene som kommunen har fremskaffet i sin midtveisrapport, og som er basis for Slettholms artikkel:

«Totalt var det 32 prosent som foretrakk å handle i butikker i Oslo sentrum og 31 prosent i kjøpesentre utenfor sentrum. 18 prosent foretrakk butikker utenfor sentrum. Det er små endringer mellom 2017 og 2018, der den største endringen er for kjøpesentre i Oslo sentrum (fra 7 prosent til 10 prosent).»

Den eneste sektoren som hadde vekst i følge denne spørreundersøkelsen er da kjøpesentre i sentrum. Dét er forståelig, for Paleet, Oslo City, Byporten, Aker Brygge og alle de andre magasinene er flotte destinasjoner for handel, servering og opplevelse. Men sentrum består også av andre forretninger og tjenesteytere – som kan vise til at endring i kjøremønster, bortfall av parkeringsplasser sammenfaller i tid med fall i omsetning. Som nevnt rammer dette hardest de mindre enkeltstående forretningene, dem med små driftsmarginer, og det går ut over mangfoldet og særpreget i sentrum av byen vår.

Vi håper at ikke folkevalgte, journalister, eller folk flest, trekker på skuldrene, og mener at «shit happens»?

Hva vil vi oppleve?

Men nå har jeg ikke nevnt noen av Slettholms gode poenger; og de er det flere av! Kanskje et av de beste er dette:

«Forbruket vris fra varer til opplevelser.»

Både varehandel og opplevelser er en del av hva vi omtaler som tjenesteøkonomi. Byøkonomi er særlig tjenesteøkonomi, og OHFs medlemmer og andre aktører må utvikle opplevelsene for kundene. En anonym, kjedelig handleopplevelse som i tillegg er dyrere enn det en kinesisk nettbutikk kan levere hjem til deg i stua, har ikke fremtiden for seg!

OHF jobber for å fremme god byutvikling og sentrumsutvikling – og dette hviler på at handel, servering og tjenestebedrifter får best mulig vilkår for å styrke sin konkurransekraft. Noe av dette har vi samlet opp i vårt innspillsnotat til de politiske partier, og som du kan se mer av her. Samtidig er det viktig å huske at det er detaljene som avgjør, enten det er å fjerne en parkeringsplass her, legge ned et trikkestopp der eller endre reglene for servering overalt!

Les våre kommentarer til kommunens  midtveisvurdering av Bilfritt Byliv fra november 2018:

www.ohf.no/handelsstanden-er-glad-i-mennesker-og-byliv/

 

 

Tre pluss tre tips for trygg julehandel

Del : fbtw

– De som stjeler i forbindelse med julehandelen, stjeler også andre måneder i året. Men i desember stjeler de for mye større summer, sier trygghetsrådgiver Steinar Vadla Risa.

Tyveri fra butikker, og fra kunder er like aktuelt året rundt. Men det er ekstra ubeleilig å bli frastjålet verdisaker i travle førjulsdager. Her er tre gode tips å ta med seg på handletur + tre tips til butikker!

Pakke

1. Pass på hvor du setter vesken

Ikke sett vesken på gulvet. Det er fort gjort å glemme seg litt bort når man stresser som verst, og akkurat dette er den proffe tyven oppmerksom på. Pakker du inn gaver ved pakkedisken for eksempel, er det lett å glemme håndvesken du har satt fra deg nede på gulvet. Da merker du kanskje ikke at vesken er borte før du er ferdig å pakke inn.

2. Karabinkroktrikset

En enkel og rask måte å sikre vesken på – fest den med en karabinkrok til et stolben eller liknende, så unngår du at noen løper avgårde med verdisakene dine. En karabinkrok er billig i innkjøp, og lett å bære med seg. Kan det være en julegave-idé?

veske3

3. Vær forsiktig med PIN koden din

Lommetyveri er så mye mer enn å ta lommeboken din. Pin-kodesnapping gir tyven mulighet for «jackpot». Tusenvis av kroner kan forsvinne ut av en konto i løpet av minutter, om du ikke hindrer innsyn når du taster inn koden ved betaling. Se godt etter at ingen følger med når du taster inn koden, og hold gjerne hånden over.

For butikkene gjelder det å være føre var når det gjelder sikkerhet, for julerushet setter inn.

1. Sjekk sikringstiltakene dine

– Før jul må fysiske sikringstiltak være på plass. Det er ekstra viktig å sjekke at varesikringen fungerer, pusse linser på kameraet og ha et bevisst forhold til vareplasseringen. Du prioriterer skinnjakkene før sokkene for å si det sånn. Jo bedre forberedt du er, jo hyggeligere blir julehandelen for både kunder og ansatte,  sier Steinar Vadla Risa.

2. God service forebygger tyveri – og er bra for salg

– Dagens tyv er som regel velkledd, veltalende og oppfører seg tilsynelatende fint. Møt alle med et hei, nikk, smil og god dag. Ærlige kunder vil

– Du kan sjelden se hvem som er tyv og ikke. Dagens tyv er velkledd, veltalende og oppfører seg tilsynelatende pent, sier Steinar Vadla Risa, daglig leder i Vadla Trygghetsbyrå.

handle mer, mens uærlige kunder liker ikke å få oppmerksomhet og vil avstå fra å stjele. God service må være forankret hos alle medarbeidere i

butikken, også julehjelper, minner Steinar om.

3. Lær deg å kjenne igjen de nye 50- og 500- kronesedlene

De nye 50- og 500-kronesedlene kom i oktober 2018. Ved lansering av nye sedler er det alltid noen som vil utnytte muligheten for bruk av falske sedler. Norges Bank har matriell du kan laste ned, og også mobilappen Nye sedler, som viser de sentrale sikkerhetselementene som skiller en ekte seddel fra en falsk. Mobilappen lastes gratis ned fra AppStore eller Google Play.

 

Vil du lære med om Oslo Handelsstands arbeid for trygg handel i en trygg by?

Handelsstanden er glad i mennesker og byliv!

Del : fbtw

Da byrådet i oktober 2015 la frem sin byrådserklæring om et bilfritt Oslo sentrum, kom det reaksjoner fra mange hold. Oslo Handelsstands Forening var godt kjent med konseptet slik byrådspartiene diskuterte det, men innholdet ble ikke kjent før byrådet holdt denne pressekonferansen.

Oslo Handelsstands Forening (OHF) hadde da lenge arbeidet med temaet bilfrie gater, og med hvordan kjøpesenterfunksjonene kunne implementeres i Oslo. Med kjøpesenterfunksjonene mener vi kundevennlige markedsplasser tilrettelagt for tilreisende med forskjellige transportmåter, med gode gåmiljøer. Noen av sakene OHF har fremmet er mer bruk av glasstak i handlegater (2014) og en problemstudie om innføring av bilfritt sentrum (TØI, 2007).

Vårt perspektiv på byrådets politikk om bilfritt sentrum, har vært stabilt og kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Bygg en politikk for mobilitet, ikke politikk som angriper kun én transportform.
  • Bygg kunnskap om kunder, økonomi, transport og klima og miljø – og la dette være fundamentet for politikken.
  • Skap forutsigbarhet og stabilitet for alle som skaper handel, opplevelser og arbeidsplasser i byen – husk at næringsdrivende skal leve gjennom hele året og ikke bare i sesonger eller enkeltdager.

OHF ønsker å være konstruktive og målrettede i vårt arbeid, og i vår omgivelsesanalyse i 2016 viste også et betydelig flertall av svarene fra politikk, media og organisasjoner at vi var troverdige, om enn litt tradisjonelle, og fremmet fornuftige forslag. Det har nok skjedd at vi i opphetede debatter har vært forenklende i vår argumentasjon, og det beklager vi. Men vi vil hevde at OHF har vært solide og fremtidsrettet i vårt krav om at politikken må sikre de overnevnte verdier – altså en bærekraftig, kundevennlig og lønnsom handel.

God dialog mellom handel og lokale myndigheter viktig

Vi har sjelden hatt så mye oppmerksomhet rettet mot handel og næringsliv i sentrum, som etter at byrådet i oktober 2015 lanserte ideen om et bilfritt sentrum. Det er ingen hemmelighet at OHF gjerne ønsket noe mer og noe annet av Oslos sentrumspolitikk enn det vi har sett materialisert gjennom prosjektet. I mange sammenhenger har våre medlemmer styrket sentrum på tross av byrådets politikk, og ikke som en følge av byrådets politikk. Flere forretninger har fremmet gode forslag som kan beder konkurransesituasjonen, uten at kommunens program for Bilfritt byliv blir korrumpert. Å la være å lytte til disse initiativene er etter vår mening hverken en bærekraftig sentrumspolitikk eller -forvaltning.

Gårsdagens måleverktøy

Oslo kommune har nå utarbeidet en midtveisvurdering av Bilfritt Byliv, som vi har følgende kommentarer til:

I rapporten står det:

«I midtveisevalueringen er det gjort undersøkelser i form av stikkprøver (fotgjengertellinger på 22 steder i sentrum og oppholdsregistreringer på 18 plasser) og spørreundersøkelser (blant befolkningen, næringslivet og folk på gata). Disse er sammenliknet med referansesituasjonen fra 2017 og (der mulig) med data fra Bylivsundersøkelsen 2014. Økt aktivitetsnivå i Program Bilfritt byliv, innføring av nytt kjøremønster i sentrum (inkl. endringer for næringsparkering, varelevering, handicapparkering), byggeaktiviteter i sentrum, tørrere og varmere vær og fotball VM er forhold som påvirker situasjonsbildet i 2018.»

Manuelle målinger og meningsmålinger er veletablerte metoder for å undersøke publikums holdning til en sak eller en utvikling. Men metoden er vesentlig svakere å bygge næringspolitikk på, i en tid der vi har blant annet infrarøde kamera, passasjertellinger på kollektivtrafikken, merverdiavgiftrapporter fra alle butikker, elektroniske dataregistreringer på kortbruk og vipps, som gir vesentlig mer og bedre informasjon. Det er bakgrunnen for at OHF har fått gjennomslag hos Oslo kommune (ved Plan- og bygningsetaten, som er ansvarlig for alt som har med bilfritt byliv å gjøre) for å etablere Byregnskap og Bybarometer. To verktøy som fortløpende skal vurdere hvordan handel, arbeidsplasser, eiendomsverdi m.v. vokser i Oslo. Vi jobber sammen med kommunen i dette, og i felleskap med gårdeiere (Byfolk) og industri (NHO).

Det betyr ikke at vi mener kommunens rapport ikke er nyttig, men vi krever at våre politikere må benytte på de solide, moderne og fremtidsrettete måleverktøyene som finnes – ikke gårsdagens metode med å «høre med folket». Når byråder og bystyrerepresentanter derfor bruker kommunens rapport som bevis på at «nu går alt så meget bedre i denne byen vår» – løfter vi en advarende pekefinger om at dette materialet ikke må ses på som en fasit.

Kunders adferd og preferanser må undersøkes mye grundigere før konklusjoner trekkes. Som nevnt er kommunens undersøkelse basert på intervjuer gjort på gata og per telefon og på nett. Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig, informasjonsinnhenting. Derfor bygde OHF opp en større undersøkelse i 2018, der vi identifiserte kundegrupper og individuelle preferanser i handleøyemed knyttet til andre gjøremål eller preferanser. Når en slik undersøkelse knyttes sammen med tung datainnsamling om omsetning og arbeidsplasser (i nevnte byregnskap) får vi grundigere kunnskap om hva som driver byens utvikling fremover. På bakgrunn av slik dyp kunnskap bør vi skal bygge byen, gjennom politikk som styrker markeds- og møteplassene, trafikk, boliger og alt det vi forbinder med det gode liv i byen!

Hvor ønsker folk å handle?

Kommunens rapport viser også til folks tanke om å bruke penger i sin bytur. Det er ulike interessante forhold her, men vi legger særlig merke til én ubehagelig observasjon, og én positiv. Den positive først – kjøpesentre i sentrum går stadig bedre. 17 prosent av respondentene i 2018 foretrekker å handle på disse magasinene, mot 14 prosent i 2017. Dette er i tråd med våre observasjoner om utviklingen av magasinene som selvstendige destinasjoner for både handel, servering og opplevelser. Våre omsetningsanalyser bekrefter til dels denne utviklingen.

Det som bekymrer oss, og som bør bekymre alle som er opptatt av mangfold i sentrum, er nedgangen i folks ønske om å handle i frittstående butikker. Tidligere 63 prosent i 2017, mot nå 55 prosent i 2018. Om vi ser på korrelasjonen mellom de tidligere nevnte kundegrupper, sammenholdt med kundeundersøkelsen Handleposens verdi (også nevnt tidligere) og omsetningsdata fra enkelte butikker – vil vi rope et stort varsko om konkurransesituasjonen til mindre, frittstående butikker.

Handelen vil ha folk til fots

Vi må rette særlig oppmerksomhet mot spørsmålet om fotgjengere i sentrum.

I kommunens oppsummering hevdes det at:

«Fotgjengertrafikken har økt med cirka 10 % fra 2017 til 2018, og er basert på alle fotgjengertellinger samlet.»

For handel og næring er fotgjengere aller viktigst. Det er når man går til fots man ser butikker og serveringssteder, ikke fra en t-banevogn, en bil eller på sykkel på en av de nye sykkelveiene. OHF argumenterer utfra at vi ønsker at folk skal gå til fots så snart som mulig, og slik at kundens transport frem til fotgjengerområdet er enklest og best mulig tilpasset den enkeltes behov.

Det hefter svakheter med fotgjengertellingsmetoden (korte tellinger på begrensete tidspunkter) sammenliknet med varmeregistreringer eller elektroniske passeringsmålinger. I tillegg er det viktig å tolke 10 prosent vekst i fotgjengerantallet riktig. For samtlige år ble det registrert flest opphold i byrommet Karl Johans gate. Byrommet med nest flest oppholdsregistreringer varierer fra år til år. Andelen opphold i Karl Johans gate økte med 19 prosent i 2018, sammenliknet med 2017. Samtidig går andelen Karl Johans gate utgjør av totalen for sentrum ned fra 18 prosent i 2017 til 15 prosent i 2018. Dette indikerer mer spredning av fotgjengere i området.

Karl Johans gate er Norges paradegate. Veksttallet forteller at det er flere som oppholder seg i Karl Johansgate – men sier den egentlig noe om hvor mange flere eller færre som kommer?

Resultatene fra oppholdsregistreringene gir et øyeblikksbilde av bylivet i sentrum under registreringsdagen, men har stor usikkerhet knyttet til tilfeldig variasjon. Resultatene påvirkes av blant annet spesielle begivenheter vær og andre tilfeldige variasjoner. Det kan derfor ikke uten videre trekkes konklusjoner basert på disse dataene. For å redusere denne usikkerheten må det gjøres registreringer i lengre perioder (flere dager) per sted.

Medlemmer av OHF har fortalt om nedgang i antall personer som passerer i Karl Johansgate og færre mennesker innom i butikkene deres. Flere av disse bruker telleapparater som gir et vesentlig sikrere informasjon om faktiske passeringer / tellinger, over tid. Det er med andre ord ingen grunn til å slå seg til ro – tvert om!

Byregnskap blir et viktig verktøy

Vi kan fastslå at kommunens rapport har noen interessante observasjoner, og gitt oss materiale som vi kan bygge videre sentrumspolitikk på. Men observasjonene er ikke tilfredsstillende i forhold til det viktigste målet, nemlig hva er fakta innen handel, verdiskaping og arbeidsplasser? Det får vi først på det rene når vi får byregnskapet – og sammenholder dette med bybarometre, Osloanalysen og andre viktige kilder.

 

Gikk du glipp av årets julehandels-kickoff?

Del : fbtw

Da kan du se det her!

Julen er en svært viktig tid for handelen, og vi sparket den igang idag med en uhøytidelig sammenkomst for våre medlemmer og venner. Nyttig innsikt, prognoser og ferske forbrukerfakta fra vår undersøkelse om handlemønster fram mot jul ble servert av Bjørn Næss. Runar Døving reflekterte over hvordan jula hadde vært i byen om handelsstanden hadde glemt å feire jul, til god stemning blant de frammøtte.

PROGRAM
Hvordan blir årets julehandel – i tall? 
Bjørn har sett i snøkrystallkulen (også kjent som SSBs omsetningsstatistikk) og vil presentere fremskrivinger om årets julehandel. Vi kan røpe så mye som at pilene peker oppover!
OHFs julehandelsundersøkelse
• Hvor mye vil hver enkelt av oss handle julegaver for i år?
• Når handler kundene, og vil årets julehandel foregå på nett, kjøpesenter eller i handlegater?
• Hva blir årets julepresang, og hvem kjøper vi de dyreste gavene til?
Bjørn Næss
Administrerende direktør i OHF

«Den lille bygda der handelsstanden glemte å feire jul!»
Hva ville byen, og julen, vært uten handelsstanden? Og hva ville handelstanden vært uten julen?
Runar Døving

Sosialantropolog og professor ved Høyskolen Kristiania, der han foreleser i blant annet forbrukeradferd og forbrukersosiologi. Døving er en populær foredragsholder, og han vil gi oss sine betrakninger rundt julehandelen og handelenes betydning i samfunnet.

Vi heier på alle ansatte i handel og servering!

Del : fbtw

Oslo Handelsstands Forening har lang tradisjon for å støtte TV-aksjonen, og enda lenger for å støtte Kirkens Bymisjon. Årets TV-aksjon går til Kirkens Bymisjons arbeid for et varmere og mer inkluderende samfunn.

Derfor benytter vi anledningen til å sette søkelys på de 70 000 møteplassene  handel og servering har i Norge. Handelen sysselsetter 370 000 mennesker, og bidrar til mange gode menneskemøter hver eneste dag. Med kampanjen #lokaloppvarming ønsker vi å gi en oppmuntring til ALLE ansatte i handel og servering!

Og gå inn på blimed.no og registrer deg som bøssebærer søndag 21. oktober! #mindrealenesammen

Del disse med noen som fortjener et heiarop:

– Det er gull å ha denne nærbutikken, det varmer hele lokalmiljøet, sier Reidun i filmen under.

På Spar Tåsen gjør de en ekstra innsats for en utsatt gruppe, noe som gjør hverdagen bedre, også for de ansatte:

På Sandaker har de prøvd ut pilotprosjekter som skal gi noe ekstra til nærmiljøet utover det å være et handelsted:

Varsling – har dere rutinene på plass?

Del : fbtw

Å håndtere en varslingssak kan være vanskelig. Da er det bra å ha fastsatte retningslinjer å forholde seg til! Om butikken jevnlig sysselsetter mer enn fem ansatte må du ha rutiner for varsling om kritikkverdige forhold på plass, etter regler som kom inn i arbeidsmiljøloven i 2017.

Hanne Synnøve Torkelsen
Advokat/partner
Advokatfirmaet SGB Storløkken As

Rett til å varsle etter §2 A-1 gjelder kritikkverdige forhold i virksomheten, og skal også omfatte innleide medarbeidere. Vern mot gjengjeldelse mot varsleren finnes i arbeidsmiljøloven §2 A-2 og denne bestemmelsen gir også hjemmel for erstatning og oppreisning for en varsler som blir utsatt for gjengjeldelse av sin arbeidsgiver. Samtidig forutsetter loven at varsling må være forsvarlig. I dette ligger at man gjerne må ha forsøkt å varsle internt først, før man f.eks. går ut i media med en sak.
Kritikkverdige forhold omfattet av varslingsreglene kan være alvorlige straffbare forhold som korrupsjon, underslag, og andre lovbrudd. Men også mindre alvorlige lovbrudd kan gi grunnlag for varsling. Det kan også være brudd på skriftlige etiske retningslinjer eller etiske standarder det er bred tilslutning til i samfunnet. Systematiske og gjentatte brudd på arbeidstidsbestemmelser eller HMS kan være et annet eksempel. Trakassering og diskriminering er andre forhold som det kan varsles mot. Men alminnelige uenigheter og arbeidskonflikter på en arbeidsplass faller utenfor det som er å anse som «kritikkverdige forhold». Ytringer om faglig eller politisk uenighet kan noen ganger omfattes av ytringsfriheten, selv om det ikke kan karakteriseres som varsling.

En dom i lagmannsretten fra 2009 kan illustrere dette. Saken gjaldt en konflikt mellom leder for et bofellesskap og de ansatte med anklager om mobbing og trakassering. Arbeidstaker var tilkallingsvikar, og i forbindelse med uttalt misnøye fra øvrige ansatte om arbeidsforholdene påtok hun seg en rolle som talsperson. Arbeidsgiver gikk til oppsigelse. Lagmannsretten så dette som en gjengjeldelseshandling, og karakteriserte denne som «hensynsløs og graverende». Den ansatte varslet om de kritikkverdige forholdene internt.

En oppskrift for å melde kritikkverdige forhold

Arbeidsmiljøloven har knappe bestemmelser om hva rutinene skal inneholde. Det kreves kun at de er skriftlige, inneholder oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, en fremgangsmåte for varsling, og hvordan de skal behandles. Rutinene skal også være lett tilgjengelige for alle arbeidstakere i virksomheten. De kan for eksempel legges ut på virksomhetens intranett. Rutinene skal utarbeides sammen med ansatte og tillitsvalgte, for å finne en praktisk god løsning for den aktuelle virksomheten.

Hvem skal kontaktes og hvordan

Rutinene skal for det første ha en generell oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold. Ønsker arbeidsgiver at forholdene skal behandles internt først kan det stå noe om det i rutinene. Men det er ikke lov å begrense arbeidstakers rett til å varsle etter §2 A-1, ved å pålegge at arbeidstaker skal varsle internt først. Det er alltid lov å varsle til eksternt til tilsynsmyndigheter, for eksempel Arbeidstilsynet.
Rutinene skal ha opplysninger om hvem som skal kontaktes og hvordan. Det kan være en navngitt person internt, f.eks. tillitsvalgt, verneombud eller leder. Det kan også være en ekstern navngitt person, et eksternt varslingsmottak.

Anonymitet for varsler

Det er viktig å sikre anonymiteten til den som varsler. I disse GDPR-tider er det også verdt å merke seg at personvernopplysningsloven gjør at det kan måtte kreves samtykke fra den som varsler om vedkommendes identitet skal bli kjent. Det må lages løsninger som ivaretar personvernet, både til varsler og den det varsles mot.

Saksbehandlingstid

Rutinene kan inneholde regler om saksbehandlingstid, og hvordan varsling skal følges opp, gjerne med konkrete frister for tilbakemelding til varsler om hvordan saken blir videre håndtert.

Minimer risiko ved å være forberedt

Varsling er en viktig del av en virksomheten og styrets risikostyring. Varsling kan være vanskelig, både for den som varsler, den som det varsles mot, og for den som mottar varslingen. Da er en gjennomtenkt strategi på forhånd bra å ha, slik at man vet hvordan det skal håndteres. Det første den som mottar varselet må vurdere, er om det er et forhold som faktisk kan være omfattet av varslingsreglene. Samtidig bør det utøves stor romslighet overfor ansatte som trør feil og varsler om noe som ikke egentlig er en varslingssak, men f.eks. faglig uenighet om hvordan arbeidsoppgaver skal utøves.

 

 

 

LES OGSÅ:

Satser på Karl Johan!

Del : fbtw

Gode kundeopplevelser og å følge med i tiden, har vært sentralt for en kjede som har vært en del av bybildet i Oslo sentrum i 95 år. Hos Follestad ønsker de å tilby noe man ikke kan få på nettet og i sitt eget hjem.

Follestad ble etablert i 1923 og har i dag ti butikker i Oslo-området. De har gått fra å være et sted som tilbød «ferdig herrekonfeksjon som passer uansett størrelse», til tidsmessig herre- og damemote.

Straks flytter de også inn i nyoppussede hjørneelokaler ved Egertorget.

Vi møter William Follestad i en av tre butikker i Oslo sentrum, flaggskipbutikken i Kongens gate 22. Lokalene er luftige og inntrykket er blanding av moderne mote og tradisjonell herreekvipering. Det er også noe internasjonalt hotellmaskulint og dannet over det avgrensede området i midten av det store lokalet. Sittegrupper med bord og et barområde, som også har en fin kaffemaskin, gir en et litt eksklusiv følelse, med målebånd pent henslengt på den okergule fløyelssofaen.

Og hvis alkoholpolitisk handlingsplan ikke begrenset skjenkeretten i tilknytning til butikker kunne vi fått et glass vin fra vinrommet ved baren mens vi snakket. Nå blir vi ikke engang tilbudt et ulovlig glass.

– Vi ønsker å tilby et område hvor kundene kan føle seg spesielt godt ivaretatt, eller hvor man kanskje bare kan komme inn å ta en pause på handleturen, alene eller med en gjeng, sier Follestad, som er fjerdegenerasjons driver av butikkene sammen sin far Bengt Follestad.

Forskjellsbehandling fra myndighetene

– Vi opplever dette som urettferdig, siden skillet mellom dem som kan servere og ikke, er såpass hårfint at det i praksis handler om hvordan man innretter seg ovenfor myndighetene. Vi gjorde dette «etter boka» og bygget et avgrenset område i butikken, men det var ikke avgrenset nok for bevilgende myndigheter. Vi skulle ønske vi kunne gi kundene våre denne lille opplevelsen som kunne gitt noe ekstra til handleturen. Dette er et konsept som har slått bra an i utlandet.

Foreløbig serveres det kaffe og økologisk juice her – men Follestad håper å kunne tilby vin og coctails etterhvert!

Å gi kundene gode opplevelser i de fysiske butikkene kan motvirke de negative konsekvensene av endret bilfremkommelighet. Follestad ønsker å tilby noe man ikke kan få på nettet og i sitt eget hjem.

– Om folk nipper til et glass vin, eller mer, når de handler på nett vil vel ingen myndighet, uten å strekke seg veldig langt, kunne begrense. Hvorfor skal vi pålegges regler tilpasset en annen tid, og et annet marked? spør William Follestad.

Langsiktig investering

Det er gått litt mer enn ett år siden dere åpnet butikk nummer ti her i Kongens gate. Hvordan har det gått?

– Etter et litt tøft første halvår, som hele bransjen merket, har vi hatt tidenes beste september og oktober. De tre butikkene i Oslo sentrum hadde en vekst på 27 prosent fra samme periode ifjor. For kjeden som helhet var veksten på 24 prosent, sier han.

Follestad ser på det å etablere seg og satse på butikker i sentrum som en langsiktig investering. De er innforstått med at blant annet omlegging til bilfritt byliv vil gi dem noen utfordringer, og krever at de tenker litt annerledes. Håpet er at bransjen skal få noe tilbake fra myndighetene som bestemmer i byen, i form at velvillighet slik at de kan gjennomføre tiltak de mener er viktige.

Hva er viktig for et levende handelssentrum?

– Parkeringshus finnes i grei gangavstand til hele sentrum. Riktignok er de ikke gratis, men jeg tror ikke folk er klar over hvor lett tilgjengelige de er. I sentrum parkeringshus som jeg bruker, er det jo alltid halvfullt. Mens inntrykket man får gjennom media og særlig i kommentarfelt, er jo at hele sentrum er stengt for biler, sier Follestad.
– Når det er sagt, om man besøker handlegater i for eksempel Firenze og London, er det ikke først og fremst at det er godt tilrettelagt for bilkjøring som slår en. Det er andre ting som gjør stedene attraktive for befolkning og besøkende, som gode opplevelser i kule og stilige butikker og et godt og bredt serveringstilbud. Det er ikke akkurat flust med gode lunsjsteder i Oslo sentrum.

William Follestad foran butikken på Karl Johan som skal åpne 22.. november 2018

Den nye butikken til Follestad på Karl Johan åpner 22. november, tvers overfor Stortinget. De flytter ut butikken sin fra Eger til en det attraktive hjørnelokalet i byens hovedgate. Får de lov å feire det med et lovlig glass vin i Kongensgate?

 

 

 

 

LES OGSÅ:

Leker politikerne med butikkene i sentrum?

Del : fbtw

«Kjære bypolitikere, når dere ønsker å gjøre Oslo sentrum til et sted innbyggere ønsker å reise til for å handle, spise og leve – så er det senterlederne rundt omkring som er deres konkurrenter. Det er de dere må måle krefter mot.»

Hege og Alexander Arnesen er gründere, og eier og driver Sprellkjeden. Lørdag åpner de Sprell Riktige Leker i et stort attraktivt hjørnelokale midt i Oslo sentrum. Les deres brev til bypolitikerene her:

«Kjære politikere, vi har nettopp gjort vår aller viktigste investering noensinne. Vi har kjøpt byens mest tradisjonsrike leketøysbutikk – Riktige Leker. Butikken, som ligger like ved Rådhuset, er den eneste leketøysbutikken på gateplan som er igjen i Oslo sentrum. Den ble startet i 1946 – rett etter krigen – av pedagoger og politikere som ville skape et alternativ til alle krigslekene som flommet ut i markedet den gangen. I dag kjenner alle Riktige Leker som butikken som selger gode kvalitetsleker, og der du kan få råd om hva du burde kjøpe til nettopp ditt barn.

Vi har ti Sprellbutikker rundt om i landet, som går godt. Vi jobber med salg, service og produktkunnskap blant de ansatte hver dag. Vi leter alltid etter de beste lekene på messer rundt om i verden, og vi jobber med markedsføring, kundeklubb, sosiale medier, og alt som må til for å lykkes med en butikk i 2018. Blant annet får Sprell Riktige Leker en hjemkjøringstjeneste der kundene kan handle uten bil, men får kjørt varene hjem samme kveld – med elektrisk varebil naturligvis.

Hvem er vår senterleder?

Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å ta vare på Riktige Leker, men det er ikke bare opp til oss.

Gårdeieren vår har bidratt. Hun kunne sikkert hatt større leieinntekter ved å leie ut til et utested, men de ville så gjerne beholde de fine utstillingsvinduene og den tradisjonsrike butikken. Gårdeier har derfor pusset opp lokalet sammen med oss for mange millioner kroner, slik at en moderne butikk kan satse videre.

– ingen – INGEN – har tenkt på om butikkene i strøket vil få det bedre eller verre under og etter ombyggingen.

Når man driver en butikk er man avhengig av trafikk. Ikke biltrafikk, men trafikk av mennesker som kommer til butikken. Olav Thons kjøpesentre er mestere i å skape «trafikk» av kunder og derfor er det attraktivt for oss å leie butikklokaler der. Storo Storsenter og Sandvika Storsenter er blitt destinasjoner for folk som vil handle, spise og oppleve noe på en lørdag, og det er mange års målrettet arbeid som ligger bak disse suksesser. Vi er ganske sikre på at senterlederen på disse sentrene (og andre), våkner hver morgen og tenker: Hva kan jeg gjøre i dag for å skaffe kunder til butikkene som leier og bor hos meg? Senterlederne tenker på kundeaktiviteter, renhold, vareleveringer, markedstiltak, sikkerhet, lys, butikksamarbeid og alt annet som skal til for å gjøre senteret til et attraktivt torg, en markedsplass.
Kjære bypolitikere, når dere ønsker å gjøre Oslo sentrum til et sted innbyggere ønsker å reise til for å handle, spise og leve i – så er det senterlederne rundt omkring som er deres konkurrenter – og de som dere må måle krefter mot!

Men hvem er det i Rådhuset, som våkner om morgenen og tenker: I dag skal jeg virkelig gjøre noe som hjelper butikkene i sentrum til å lykkes? Hvem er Oslos senterleder som sørger for at renhold, sikkerhet, trafikk, lys, vedlikehold, julegateåpning, markedsdager, varelevering og tjenestelevering blir koordinert og tatt hånd om for felleskapet?
Svaret er selvfølgelig – ingen.

Tilgjengelighet er viktig

Vi har selv bedt om, og vært i møte med bymiljøetaten som jobber med prosjektet «Bilfritt Byliv / Olav Vs-gate», og har lært at det er krav til alt fra busstopp, bysykler, taxiholdeplasser, kvaliteten på steinen som skal brukes i gatebelegget og hvor trærne skal plantes. Ja, til og med de meningsløse parkeringsplassene reservert for ambassadene i strøket er bestemt, men ingen – INGEN – har tenkt på om butikkene i strøket vil få det bedre eller verre under og etter ombyggingen.
Det blir ikke en levende by av, gatetun, gågater og sykkelfelt alene. Barnefamilien på fire, med barnevogn og sparkesykkel på slep, skal finne glede og interesse i å ta T-banen til byen en lørdag til vinteren for å handle. Et levende Oslo sentrum er derfor avhengig av at byens politikere setter butikkenes overlevelse og utvikling mye høyere opp på  prioriteringslisten enn de gjør i dag.

Vi tror at byens folkevalgte kan klare å sikre en spennende, levende, opplevelsesrik, artig, inkluderende og lønnsom destinasjon av Oslo sentrum. Men for å lykkes, må byens politikere tenke som Olav Thon: Hva skal til for at butikkene vil bo hos meg?»

Hilsen Hege og Alexander Arnesen, gründere av Sprell og nylig eiere av Riktige Leker

Handel er en viktig del av et levende sentrum

Hege og Alexander snakker ikke bare om byliv, de skaper det! Og de skaper noe av det bylivet vi etterspør mest – det som består av barnefamilier. Men om de skal lykkes i et vanskelig marked, holder det ikke med hardt arbeid og gründerånd, de må bli tatt politisk hensyn til på samme måte som andre aktører i sentrum.

Oslo sentrum er et levende og attraktivt sentrum., og mange tusen mennesker bruker byen hver dag, på vei til jobb og ærend eller for å oppholde seg i sentrums gater og områder. Butikker, serveringssteder, teatre og tjenesteytere fyller byen med opplevelser og gode kjøp. Uten disse ville sentrum ha vært et nokså tomt område, med et Storting, et slott og noen offentlige kontorer. 99 prosent av respondenter i våre undersøkelser setter likhetstegn mellom handel og sentrum. Oslo sentrum er også et sted under stadig politisk oppmerksomhet. De siste tre årene har byrådet i Oslo fortalt at sentrum skal bli bilfritt. Oslo Handelsstands Forening (OHF) mener våre folkevalgte må ta innover seg at det viktigste ikke er å angripe eller å fremme en bestemt type transport, men å sikre at sentrum er attraktivt og lett tilgjengelig for kunder til næringslivet.

OHF jobber for lønnsom handel, og med seriøse og dyktige næringsdrivende innen handel, servering og tjenester. Vi representerer kjøpesentre, butikker og restauranter – og både Thon-gruppen og Sprell er medlemmer hos oss. Våre medlemmer forteller at det å skape gode kundeopplevelser på markedsplasser og torg i sentrum krever samarbeid mellom alle relevante aktører. Det finnes mange gode eksempler på byer, fra New York til Fredrikstad, hvor kommunen inviterer gårdeiere og handels- og næringslivet til forpliktende samarbeid – og bygger byliv sammen. Vi oppfordrer Oslo til å gjøre det samme!

Søk stipend til etter- og videreutdanning!

Del : fbtw

Frist 15. september! For fem år siden leverte Yan Linaker Dahl sin masteroppgave  om innovasjon i dagligvarehandelen, med støtte fra Oslo Handelsstands Forenings Utdanningslegat. Vi ringer Yan nå, seks år senere, for å høre om hvordan det har gått videre siden sist, og om støtten fra OHF har hatt nytteverdi for karrieren hans!


 

Navn: Yan Linaker Dahl
Tittel: Salgs og konseptsjef ferskvare i Coop Prix, Coop Marked og Matkroken
Fikk støtte til: Masteroppgave: Vil medarbeiderdrevet innovasjon gi effekt i dagligvarehandelen? på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
– Bistanden fra OHF gjorde at jeg kunne bruke mindre tid på deltidsjobb ved siden av studier, sier Yan. Utdanningslegatet bidrar til at man som student kan fokusere på det faglige i perioden man skriver oppgave. – Jeg fikk også bruke kontorplass hos OHF, og i tillegg til den sentrale plasseringen i Oslo, var dette ideelt for å bygge nettverk og kontakter i bransjen, som vi kunne benytte videre i kartlegging/intervjuer. Jeg fikk også tilgang til interessante seminarer avhold i OHFs lokaler, samt gode sparringspartnere i OHFs stab. Forbindelsen til Young Retailers var også nyttig for å knytte kontakter, sier Yan.

Oslo Handelsstands Forening har stipendordning til studenter i varehandelsfag, som Yan, men deler også ut stipend til etter- og videreutdanning! Har du fulltidsstilling i varehandelen, men kunne tenke deg å bygge videre på din kompetanse og karriere i handelen? Da kan du søke Oslo Handelens utdanningslegat!

I tillegg deler ut prisene Beste Elev ved service og samferdsel på Oslo Handelsgymnasium og ved Bedriftsøkonomisk Institutt Varehandelsledelse.

Husk søknadsfristen 15. september!

Mer informasjon og søknadsskjema her:

 

lars_farger_web_e3c0cc18b5da813bNoe du lurer på om våre stipend?

Ring eller send en e-post til vår utviklingssjef
Lars Fredriksentelefon 911 25 206