Går handelen baklengs inn i fremtiden?

Del : fbtw

Etter Aftenpostens fremstilling av byrådets «midtveisrapport» om Bilfritt byliv sist mandag, fulgte Aftenpostens Andreas Slettholm opp med en kronikk i Aftenposten 20.11.2018. Han tegnet med ganske bred pensel et bilde om forhold knyttet til handel, sentrum, transport og utvikling – og med et tydelig aktørbilde – Oslo Handelsstands Forening som en bakstreversk ringrev midt i det hele.

Hans grunnlag var den ovennevnte rapporten, samt en oppsamling av uttalelser fra forskjellige representanter fra handel i Oslo gjennom flere år – og noen av dem fra OHF. Slettholm påstår at handelen i Oslo overvurderer sin avhengighet av bil og at områdets næringsdrivende angivelige er motstandere mot framskrittet, her representert ved Bilfritt byliv.

Vi vil understreke at Oslo Handelsstands Forening ikke er for bilkjøring, men for tilgjengelighet i og til sentrum, for alle. Slettholm har flere gode og gyldige poenger i sin artikkel. Det er derimot nødvendig å pirke litt i dem – særlig der han er for rask i sin konklusjon.

«Det er færre kunder som kommer med bil enn handelsstanden vanligvis tror.»

Enkelte butikker har flertall av kunder med bil, mange andre nær ingen – og noen er midt i mellom. Noen vil utvikle seg til å være biluavhengige, andre vil fortsatt kreve et minimum av tilgjengelighet med forskjellige transportformer. Vår rapport «BestPlacetoShop» fra 2014 viser ulikhetene i kundegrupper. Om vi mister enkelte av disse kundegruppene mister vi også et mangfold. Dette er også sentrumspolitikk.

Bilkunder handler mer

Det er et faktum (fra flere undersøkelser, også den Slettholm refererer til) at mindre tilgjengelighet med bil betyr mindre omsetning. En av OHFs mange undersøkelser er «Handleposens verdi» fra 2016. Den viste at 7 prosent av kundene i sentrum kommer med bil, og disse utgjør 12 prosent av omsetningen. 12 prosent av omsetningen er betydelige verdier for butikker, ansatte og for skatteinnkreveren. Byrådet bør være varsomme med å ta for lett på denne omsetningen, for dette er verdier skapt i det private næringsliv som skal være med på å finansiere kommunens viktige gjøremål i skole, helse, samferdsel m.v. De som rammes her er ofte mindre, tradisjonsrike virksomheter, med små driftsmarginer.

Tilgjengelighet viktigst – ikke transportmetode

«Og de fleste sentrumsbrukere er mer opptatt av gode gåmiljøer enn parkeringsmuligheter.»

Tja, her ville jeg nesten driste meg til å si at alle sentrumsbrukere er mest opptatt av gåmiljøer. Det er derfor kjøpesentre – når alle andre faktorer er på plass – byr på gode gåmiljøer. Du setter fra deg bil, sykkel eller går av trikken eller bussen (som f.eks. tilfellet er på Aker Brygge eller Oslo City), også spaserer du inne i rene, tørre og opplyste gater. Det er da ingen som kjører bil fra Hennes og Mauritz på Aker Brygge og bort til Vinmonopolet!

«Derfor er det underlig at varehandelens talsmenn er like sikre på at å fjerne biler gir butikkdød i dag som de var for 30 år siden. Slik de den gang trodde kundene var mer interessert i å parkere enn de faktisk var, virker de fremdeles i utakt med sine kunder.»

Det er vanskelig å fremme nyanser gjennom overskrifter og maks 4000 tegn i en artikkel. Men vi prøver så godt vi kan, og gjentar; OHF er ikke krigerske på vegne av en transportform. Vi er opptatt av å få frem forståelse for at kundens preferanser for enkelhet, pris, beliggenhet og kjapp mobilitet er det som styrer oss. I mange sammenhenger når vi dette med gode trikkeholdeplasser og rene gater, med parkeringshus, med kunder med god kjøpekraft og med godt samarbeid mellom gårdeier, kommune og handelsnæring. Og; vi har forretninger som sliter på kort og mellomlang sikt med ustabil transportpolitikk, kunder som synes sentrum er blitt vanskelig tilgjengelig, og mangel på god sentrumsforvaltning i form av felles markedsaktiviteter, åpningstider, renhold, serveringsregler og mangt annet.

Handel presses ut av sentrum

«Sentrumshandelen er under press og taper mange steder markedsandeler. Men det skyldes neppe fraværet av parkeringsmuligheter. De viktigste konkurrentene er bilbaserte kjøpesentre og netthandelen.»

Vi liker å bygge våre oppfatninger på etterprøvbare tall, og derfor er OHF ambisiøse på vegne av prosjektet med byregnskap og bybarometer som Oslo kommune nå gjennomfører. Vi tror dette – sammen med vår Osloanalyse – blir et godt verktøy for å forutsi utviklingen og konkurranseevnen. Men i påvente av dette, ser vi til publikumssvarene som kommunen har fremskaffet i sin midtveisrapport, og som er basis for Slettholms artikkel:

«Totalt var det 32 prosent som foretrakk å handle i butikker i Oslo sentrum og 31 prosent i kjøpesentre utenfor sentrum. 18 prosent foretrakk butikker utenfor sentrum. Det er små endringer mellom 2017 og 2018, der den største endringen er for kjøpesentre i Oslo sentrum (fra 7 prosent til 10 prosent).»

Den eneste sektoren som hadde vekst i følge denne spørreundersøkelsen er da kjøpesentre i sentrum. Dét er forståelig, for Paleet, Oslo City, Byporten, Aker Brygge og alle de andre magasinene er flotte destinasjoner for handel, servering og opplevelse. Men sentrum består også av andre forretninger og tjenesteytere – som kan vise til at endring i kjøremønster, bortfall av parkeringsplasser sammenfaller i tid med fall i omsetning. Som nevnt rammer dette hardest de mindre enkeltstående forretningene, dem med små driftsmarginer, og det går ut over mangfoldet og særpreget i sentrum av byen vår.

Vi håper at ikke folkevalgte, journalister, eller folk flest, trekker på skuldrene, og mener at «shit happens»?

Hva vil vi oppleve?

Men nå har jeg ikke nevnt noen av Slettholms gode poenger; og de er det flere av! Kanskje et av de beste er dette:

«Forbruket vris fra varer til opplevelser.»

Både varehandel og opplevelser er en del av hva vi omtaler som tjenesteøkonomi. Byøkonomi er særlig tjenesteøkonomi, og OHFs medlemmer og andre aktører må utvikle opplevelsene for kundene. En anonym, kjedelig handleopplevelse som i tillegg er dyrere enn det en kinesisk nettbutikk kan levere hjem til deg i stua, har ikke fremtiden for seg!

OHF jobber for å fremme god byutvikling og sentrumsutvikling – og dette hviler på at handel, servering og tjenestebedrifter får best mulig vilkår for å styrke sin konkurransekraft. Noe av dette har vi samlet opp i vårt innspillsnotat til de politiske partier, og som du kan se mer av her. Samtidig er det viktig å huske at det er detaljene som avgjør, enten det er å fjerne en parkeringsplass her, legge ned et trikkestopp der eller endre reglene for servering overalt!

Les våre kommentarer til kommunens  midtveisvurdering av Bilfritt Byliv fra november 2018:

www.ohf.no/handelsstanden-er-glad-i-mennesker-og-byliv/

 

 

Tre pluss tre tips for trygg julehandel

Del : fbtw

– De som stjeler i forbindelse med julehandelen, stjeler også andre måneder i året. Men i desember stjeler de for mye større summer, sier trygghetsrådgiver Steinar Vadla Risa.

Tyveri fra butikker, og fra kunder er like aktuelt året rundt. Men det er ekstra ubeleilig å bli frastjålet verdisaker i travle førjulsdager. Her er tre gode tips å ta med seg på handletur + tre tips til butikker!

Pakke

1. Pass på hvor du setter vesken

Ikke sett vesken på gulvet. Det er fort gjort å glemme seg litt bort når man stresser som verst, og akkurat dette er den proffe tyven oppmerksom på. Pakker du inn gaver ved pakkedisken for eksempel, er det lett å glemme håndvesken du har satt fra deg nede på gulvet. Da merker du kanskje ikke at vesken er borte før du er ferdig å pakke inn.

2. Karabinkroktrikset

En enkel og rask måte å sikre vesken på – fest den med en karabinkrok til et stolben eller liknende, så unngår du at noen løper avgårde med verdisakene dine. En karabinkrok er billig i innkjøp, og lett å bære med seg. Kan det være en julegave-idé?

veske3

3. Vær forsiktig med PIN koden din

Lommetyveri er så mye mer enn å ta lommeboken din. Pin-kodesnapping gir tyven mulighet for «jackpot». Tusenvis av kroner kan forsvinne ut av en konto i løpet av minutter, om du ikke hindrer innsyn når du taster inn koden ved betaling. Se godt etter at ingen følger med når du taster inn koden, og hold gjerne hånden over.

For butikkene gjelder det å være føre var når det gjelder sikkerhet, for julerushet setter inn.

1. Sjekk sikringstiltakene dine

– Før jul må fysiske sikringstiltak være på plass. Det er ekstra viktig å sjekke at varesikringen fungerer, pusse linser på kameraet og ha et bevisst forhold til vareplasseringen. Du prioriterer skinnjakkene før sokkene for å si det sånn. Jo bedre forberedt du er, jo hyggeligere blir julehandelen for både kunder og ansatte,  sier Steinar Vadla Risa.

2. God service forebygger tyveri – og er bra for salg

– Dagens tyv er som regel velkledd, veltalende og oppfører seg tilsynelatende fint. Møt alle med et hei, nikk, smil og god dag. Ærlige kunder vil

– Du kan sjelden se hvem som er tyv og ikke. Dagens tyv er velkledd, veltalende og oppfører seg tilsynelatende pent, sier Steinar Vadla Risa, daglig leder i Vadla Trygghetsbyrå.

handle mer, mens uærlige kunder liker ikke å få oppmerksomhet og vil avstå fra å stjele. God service må være forankret hos alle medarbeidere i

butikken, også julehjelper, minner Steinar om.

3. Lær deg å kjenne igjen de nye 50- og 500- kronesedlene

De nye 50- og 500-kronesedlene kom i oktober 2018. Ved lansering av nye sedler er det alltid noen som vil utnytte muligheten for bruk av falske sedler. Norges Bank har matriell du kan laste ned, og også mobilappen Nye sedler, som viser de sentrale sikkerhetselementene som skiller en ekte seddel fra en falsk. Mobilappen lastes gratis ned fra AppStore eller Google Play.

 

Vil du lære med om Oslo Handelsstands arbeid for trygg handel i en trygg by?

Handelsstanden er glad i mennesker og byliv!

Del : fbtw

Da byrådet i oktober 2015 la frem sin byrådserklæring om et bilfritt Oslo sentrum, kom det reaksjoner fra mange hold. Oslo Handelsstands Forening var godt kjent med konseptet slik byrådspartiene diskuterte det, men innholdet ble ikke kjent før byrådet holdt denne pressekonferansen.

Oslo Handelsstands Forening (OHF) hadde da lenge arbeidet med temaet bilfrie gater, og med hvordan kjøpesenterfunksjonene kunne implementeres i Oslo. Med kjøpesenterfunksjonene mener vi kundevennlige markedsplasser tilrettelagt for tilreisende med forskjellige transportmåter, med gode gåmiljøer. Noen av sakene OHF har fremmet er mer bruk av glasstak i handlegater (2014) og en problemstudie om innføring av bilfritt sentrum (TØI, 2007).

Vårt perspektiv på byrådets politikk om bilfritt sentrum, har vært stabilt og kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Bygg en politikk for mobilitet, ikke politikk som angriper kun én transportform.
  • Bygg kunnskap om kunder, økonomi, transport og klima og miljø – og la dette være fundamentet for politikken.
  • Skap forutsigbarhet og stabilitet for alle som skaper handel, opplevelser og arbeidsplasser i byen – husk at næringsdrivende skal leve gjennom hele året og ikke bare i sesonger eller enkeltdager.

OHF ønsker å være konstruktive og målrettede i vårt arbeid, og i vår omgivelsesanalyse i 2016 viste også et betydelig flertall av svarene fra politikk, media og organisasjoner at vi var troverdige, om enn litt tradisjonelle, og fremmet fornuftige forslag. Det har nok skjedd at vi i opphetede debatter har vært forenklende i vår argumentasjon, og det beklager vi. Men vi vil hevde at OHF har vært solide og fremtidsrettet i vårt krav om at politikken må sikre de overnevnte verdier – altså en bærekraftig, kundevennlig og lønnsom handel.

God dialog mellom handel og lokale myndigheter viktig

Vi har sjelden hatt så mye oppmerksomhet rettet mot handel og næringsliv i sentrum, som etter at byrådet i oktober 2015 lanserte ideen om et bilfritt sentrum. Det er ingen hemmelighet at OHF gjerne ønsket noe mer og noe annet av Oslos sentrumspolitikk enn det vi har sett materialisert gjennom prosjektet. I mange sammenhenger har våre medlemmer styrket sentrum på tross av byrådets politikk, og ikke som en følge av byrådets politikk. Flere forretninger har fremmet gode forslag som kan beder konkurransesituasjonen, uten at kommunens program for Bilfritt byliv blir korrumpert. Å la være å lytte til disse initiativene er etter vår mening hverken en bærekraftig sentrumspolitikk eller -forvaltning.

Gårsdagens måleverktøy

Oslo kommune har nå utarbeidet en midtveisvurdering av Bilfritt Byliv, som vi har følgende kommentarer til:

I rapporten står det:

«I midtveisevalueringen er det gjort undersøkelser i form av stikkprøver (fotgjengertellinger på 22 steder i sentrum og oppholdsregistreringer på 18 plasser) og spørreundersøkelser (blant befolkningen, næringslivet og folk på gata). Disse er sammenliknet med referansesituasjonen fra 2017 og (der mulig) med data fra Bylivsundersøkelsen 2014. Økt aktivitetsnivå i Program Bilfritt byliv, innføring av nytt kjøremønster i sentrum (inkl. endringer for næringsparkering, varelevering, handicapparkering), byggeaktiviteter i sentrum, tørrere og varmere vær og fotball VM er forhold som påvirker situasjonsbildet i 2018.»

Manuelle målinger og meningsmålinger er veletablerte metoder for å undersøke publikums holdning til en sak eller en utvikling. Men metoden er vesentlig svakere å bygge næringspolitikk på, i en tid der vi har blant annet infrarøde kamera, passasjertellinger på kollektivtrafikken, merverdiavgiftrapporter fra alle butikker, elektroniske dataregistreringer på kortbruk og vipps, som gir vesentlig mer og bedre informasjon. Det er bakgrunnen for at OHF har fått gjennomslag hos Oslo kommune (ved Plan- og bygningsetaten, som er ansvarlig for alt som har med bilfritt byliv å gjøre) for å etablere Byregnskap og Bybarometer. To verktøy som fortløpende skal vurdere hvordan handel, arbeidsplasser, eiendomsverdi m.v. vokser i Oslo. Vi jobber sammen med kommunen i dette, og i felleskap med gårdeiere (Byfolk) og industri (NHO).

Det betyr ikke at vi mener kommunens rapport ikke er nyttig, men vi krever at våre politikere må benytte på de solide, moderne og fremtidsrettete måleverktøyene som finnes – ikke gårsdagens metode med å «høre med folket». Når byråder og bystyrerepresentanter derfor bruker kommunens rapport som bevis på at «nu går alt så meget bedre i denne byen vår» – løfter vi en advarende pekefinger om at dette materialet ikke må ses på som en fasit.

Kunders adferd og preferanser må undersøkes mye grundigere før konklusjoner trekkes. Som nevnt er kommunens undersøkelse basert på intervjuer gjort på gata og per telefon og på nett. Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig, informasjonsinnhenting. Derfor bygde OHF opp en større undersøkelse i 2018, der vi identifiserte kundegrupper og individuelle preferanser i handleøyemed knyttet til andre gjøremål eller preferanser. Når en slik undersøkelse knyttes sammen med tung datainnsamling om omsetning og arbeidsplasser (i nevnte byregnskap) får vi grundigere kunnskap om hva som driver byens utvikling fremover. På bakgrunn av slik dyp kunnskap bør vi skal bygge byen, gjennom politikk som styrker markeds- og møteplassene, trafikk, boliger og alt det vi forbinder med det gode liv i byen!

Hvor ønsker folk å handle?

Kommunens rapport viser også til folks tanke om å bruke penger i sin bytur. Det er ulike interessante forhold her, men vi legger særlig merke til én ubehagelig observasjon, og én positiv. Den positive først – kjøpesentre i sentrum går stadig bedre. 17 prosent av respondentene i 2018 foretrekker å handle på disse magasinene, mot 14 prosent i 2017. Dette er i tråd med våre observasjoner om utviklingen av magasinene som selvstendige destinasjoner for både handel, servering og opplevelser. Våre omsetningsanalyser bekrefter til dels denne utviklingen.

Det som bekymrer oss, og som bør bekymre alle som er opptatt av mangfold i sentrum, er nedgangen i folks ønske om å handle i frittstående butikker. Tidligere 63 prosent i 2017, mot nå 55 prosent i 2018. Om vi ser på korrelasjonen mellom de tidligere nevnte kundegrupper, sammenholdt med kundeundersøkelsen Handleposens verdi (også nevnt tidligere) og omsetningsdata fra enkelte butikker – vil vi rope et stort varsko om konkurransesituasjonen til mindre, frittstående butikker.

Handelen vil ha folk til fots

Vi må rette særlig oppmerksomhet mot spørsmålet om fotgjengere i sentrum.

I kommunens oppsummering hevdes det at:

«Fotgjengertrafikken har økt med cirka 10 % fra 2017 til 2018, og er basert på alle fotgjengertellinger samlet.»

For handel og næring er fotgjengere aller viktigst. Det er når man går til fots man ser butikker og serveringssteder, ikke fra en t-banevogn, en bil eller på sykkel på en av de nye sykkelveiene. OHF argumenterer utfra at vi ønsker at folk skal gå til fots så snart som mulig, og slik at kundens transport frem til fotgjengerområdet er enklest og best mulig tilpasset den enkeltes behov.

Det hefter svakheter med fotgjengertellingsmetoden (korte tellinger på begrensete tidspunkter) sammenliknet med varmeregistreringer eller elektroniske passeringsmålinger. I tillegg er det viktig å tolke 10 prosent vekst i fotgjengerantallet riktig. For samtlige år ble det registrert flest opphold i byrommet Karl Johans gate. Byrommet med nest flest oppholdsregistreringer varierer fra år til år. Andelen opphold i Karl Johans gate økte med 19 prosent i 2018, sammenliknet med 2017. Samtidig går andelen Karl Johans gate utgjør av totalen for sentrum ned fra 18 prosent i 2017 til 15 prosent i 2018. Dette indikerer mer spredning av fotgjengere i området.

Karl Johans gate er Norges paradegate. Veksttallet forteller at det er flere som oppholder seg i Karl Johansgate – men sier den egentlig noe om hvor mange flere eller færre som kommer?

Resultatene fra oppholdsregistreringene gir et øyeblikksbilde av bylivet i sentrum under registreringsdagen, men har stor usikkerhet knyttet til tilfeldig variasjon. Resultatene påvirkes av blant annet spesielle begivenheter vær og andre tilfeldige variasjoner. Det kan derfor ikke uten videre trekkes konklusjoner basert på disse dataene. For å redusere denne usikkerheten må det gjøres registreringer i lengre perioder (flere dager) per sted.

Medlemmer av OHF har fortalt om nedgang i antall personer som passerer i Karl Johansgate og færre mennesker innom i butikkene deres. Flere av disse bruker telleapparater som gir et vesentlig sikrere informasjon om faktiske passeringer / tellinger, over tid. Det er med andre ord ingen grunn til å slå seg til ro – tvert om!

Byregnskap blir et viktig verktøy

Vi kan fastslå at kommunens rapport har noen interessante observasjoner, og gitt oss materiale som vi kan bygge videre sentrumspolitikk på. Men observasjonene er ikke tilfredsstillende i forhold til det viktigste målet, nemlig hva er fakta innen handel, verdiskaping og arbeidsplasser? Det får vi først på det rene når vi får byregnskapet – og sammenholder dette med bybarometre, Osloanalysen og andre viktige kilder.

 

Serveringsbransjen i Oslo – call to action!

Del : fbtw

Driver du med servering i Oslo? OHF Serveringsgruppen ønsker dine svar på hva DU mener er de viktigste utfordringene bransjen står overfor idag!

Vi vil gjerne høre din mening, enten du er medlem hos oss eller ikke, og lover å ta innspillene vi får, med oss videre der det er riktig og viktig å bli hørt! Svar på vår kortfattede QuestBack undersøkelse her. Og send gjerne linken videre til andre som er engasjerte i bransjen. Dine svar er svært verdifulle for oss i arbeidet med å jobbe for de beste rammevilkår for bransjen fremover, så er det noe du ønsker å endre på er det bare å svare!

Takk for at du tar deg tid i en travel hverdag !

Medlemmer av OHF er også hjertelig velkommne til å bli med i OHF Serveringsgruppen – og i vår lukkede Facebook-gruppe.

Les mer om hva Oslo Handelsstands Forening gjør for serveringsbransjen, og vår undergruppe her:

 

Osloanalysen 2018

Del : fbtw

Osloanalysen 2018 og Handelens 4 bud er klare for salg.


Osloanalysen

Osloanalysen er basert på omsetningstall og er den mest omfattende analysen av handelen i Oslo og Akershus. Her er noen av hovedfunnene:

  • Omsetningsvinnere er bydel Ullern, Vestre og Nordre Aker
  • Sentrumshandelens dekningsgrad sank fra 2016 – fra 17,2 til 16,6 prosentpoeng.
  • Detaljhandelen, servicebedrifter og serveringsbedrifter i Oslo står for anslagsvis 51 prosent (84 milliarder kroner) av osloinnbyggernes private forbruk.
  • Samlet antall ansatte i de 13 099 virksomhetene i Oslo og Akershus var 109 516.
  • Groruddalen hadde størst omsetningsvekst i prosent for butikkhandelen, mens Oslo Syd hadde lavest veksttakt. For bransjeområdet mat- og drikkevarer hadde Sentrum lavest vekst.
  • Indre by (untatt sentrum) hadde 59,4 prosent av serveringsomsetningen i Oslo. For Sentrum var andelen 26,1 prosent.
  • Serveringsvirksomhetene i Sentrum hadde sterkest omsetningsvekst i 2017 med 9,0 prosent.
  • Serveringsbedrifter i hele Oslo og Akershus hadde en omsetningsvekst på 8,6 prosent, også her betydelig over landsgjennomsnittet på 4,8 prosent.
  • Virksomhetene innen bil- og båthandel økte omsetningen med hele 16,0 prosent, sammenlignet med 6,6 prosent for Norge.
  • Netthandelen økte med 12,7 prosent i Oslo, mot et landsgjennomsnitt på 13,4 prosent.

Se livesending fra presentasjonen av Osloanalysen 2018 

 

Årets bransjevinnere

Økende svenskehandel påvirker omsetningen

Oslo og Akershus har lavere dekningsgrad innenfor dagligvare og kiosker i enn landsgjennomsnittet. For nesten alle bransjer bortsett fra denne har Oslo og Akershus dekningsgrad større enn landsgjennomsnittet.

– Det er rimelig å anta at forklaringen på dette, er den betydelige handelslekkasjen til Sverige, uttaler  Lars Fredriksen, utviklingssjef i Oslo Handelsstands Forening.

Handelens 4 bud

Handelens 4 bud er en forbrukerundersøkelse foretatt i mai 2018, med fokus på forbrukeratferd. Den viser blant annet konverteringen av kunder mellom servering, handel og service, samt hvilket transportmiddel som brukes når man skal handle varer (utenom dagligvarer). Her er noen av funnene:

  • Det har vært en økning med 7 prosentpoeng i antall handlende med sykkel i Oslo fra 2013.
  • Cafe og lett servering er det som gir høyest konvertering av kunder til butikk i Oslo og Akershus: 60 prosent.
  • Teater og opera konverterer minst kunder til butikk, kun 6 prosent.
  • 57 prosent av kundene shopper alene.
  • Nordmenn bruker lite av arbeidstiden til handel. Kun 7 prosent av kundene oppgir at de handler i arbeidstiden.
  • Oslo og Akershus har 21 prosent lavere bilandel ved handelsreiser (untatt kjøp av dagligvarer) enn resten av landet.
  • De med høyest lønn sykler sjeldnest av alle ved handelskjøp.

 

Se livesending fra presentasjonen av Handelens 4 bud

 

I rapporten Handelens 4 bud finner du viktig forbrukerdata om blant annet:

• Handleadferd
• Hva som vektlegges ved valg av handelsted
• Forbrukerpreferanser
• Hva slags transportmidler bruker de ulike målgruppene
• Handelens 4 bud
• Lojalitet ovenfor merkevarer
• Hvem er de fem shoppetypene
• Kundeopplevelse
• Psykografiske data (personlig adferd og geografisk beliggenhet)

Pris:
Osloanalysen 3 999,- for medlemmer 5 999,- for ikke medlemmer eks. mva
Handelens 4 bud: 1 999 for medlemmer 3 999 for ikke medlemmer eks. mva

Kontakt


lars_farger_web_e3c0cc18b5da813b

Lars Fredriksen

Utviklingssjef
Oslo Handelsstands Forening
Telefon 911 25 206

Varelevering i sentrum – angår det deg? // Frist 28. mai

Del : fbtw

Bystyret vil stenge Fridtjof Nansens plass og Christiania torv for biltrafikk. Hvilke konsekvenser får dette for deg og din bedrift?

• Christiania torv stenges med skilt for gjennomkjøring for motorisert ferdsel, med unntak for kollektivtrafikk.

• Fridtjof Nansens plass stenges med skilt, med unntak for varelevering og kjøring til eiendommene.

Les hele forslaget her: Endring av kjøremønster – nye skiltforskrifter med vedlegg

Fortell oss om deres situasjon – vi trenger sitater og innspill fra våre medlemmer og berørte parter!

Høringsfristen er 28. mai.

jona_farge_web_e3c0cc18a6b6f2c0

Send dine innspill til vår næringspolitiske direktør:

Telefon 907 00 726

 

 

 

 

 

Ferie og feriepenger

Del : fbtw

Selv om en kikk ut av vinduet ikke gir sommerfølelsen ennå, nærmer den seg, og med sommeren kommer ofte usikkerhet rundt regler for ferieavvikling og feriepenger. Her får du svar på de mest vanlige spørsmålene.


Monica Malm, Advokat og Partner, Advokatfirmaet SGB Storløkken AS

Har du spørsmål om ferie og feriepenger som du ikke finner svar på nedenfor, ring advokat Monica Malm på tlf 94 85 21 22. Enkle spørsmål besvarer vi gratis!

Din rett til ferie

Som ansatt har du i utgangspunktet rett til 25 virkedager feriedager hvert år, det vil si 4 uker og 1 dag. Retten til å holde ferie og retten til å motta feriepenger er prinsipielt uavhengig forhold. Dette betyr at du kan ha rett til ferie, men ikke opptjent rett til feriepenger for hele eller deler av året.

Plikt til å ta ferie

Som arbeidstaker har du som utgangspunkt plikt til å ta 25 dager ferie i løpet av ferieåret. Hvis du ble ansatt i løpet av året før ferieåret eller du har fått lønnspålegg som gjør at feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet kan du motsette deg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker feriefraværet. Dette gjelder likevel ikke hvis virksomheten innstiller driften. Da kan du pålegges å avvikle ferie.

Rett til å ta ferie

Hvis du blir ansatt senest 30. september i ferieåret kan du kreve full ferie innen utløpet av samme ferieåret. Men du kan kun kreve at den skal være sammenhengende i 3 uker hvis du tiltrådte innen 15. august. Hvis du har vært ansatt hos en annen arbeidsgiver og har holdt ferie der, skal feriedager hos denne arbeidsgiveren komme til fradrag.

Feriepenger

Feriepenger beregnes med en prosentsats av det du har opptjent hos arbeidsgiveren året før ferieåret. Ferielovens minimumsgrunnlag er 10,2 %. For arbeidstakere over 60 år er det en høyere sats med 12,5 %. For arbeidstakere med rett på en femte ferieuke er satsene hhv 12 % og 14,3 %.

Ofte stilte spørsmål om ferie og feriepenger

  • Hvor mye får jeg i feriepenger?
    Feriepenger utbetalt i 2013 utgjør en prosentsats på minimum 10,2 % av det du har mottatt fra arbeidsgiver(e) i kalenderåret før ferieåret som berettiger til feriepengeopptjening. Satsen er 12 % hvis du er omfattet av tariffavtale som gir deg rett til 5 uker ferie. Har du rett til 5 uker som følge av avtale på jobben, vil satsen avhenge av avtalen, men minimum være 10,2 %. Lønn, overtidsgodtgjørelser og tillegg som smusstillegg, skifttillegg, vakttillegg osv. skal være med i grunnlaget for beregning av feriepengene. Bonus som er vederlag for arbeid skal også med i grunnlaget. Kostnadsrefusjon eller ytelser til kost og losji er imidlertid unntatt. Unntatt er også goder som ikke er penger, dvs. firmabilen, avis, betalt telefon og lignende. Du opptjener ikke feriepenger av feriepengene!
  • Jeg er deltidsansatt, har jeg rett til feriepenger? Har jeg rett til lønn under ferien?
    Alle som har vært ansatt i et arbeidsforhold, har rett til feriepenger. Du har rett til feriepenger uansett om du har vært fastansatt, midlertidig ansatt eller deltidsansatt og uansett varigheten. .De fleste ansettelseskontrakter bestemmer at du ikke har krav på lønn under ferien. I stedet har du krav på feriepenger hvis du har opptjent dette.
  • Får jeg feriepenger hvis arbeidsgiver går konkurs? Har jeg rett til feriepenger av sykepenger?
    Hvis arbeidsgiver ikke kan eller vil utbetale feriepengene har du mulighet til å få dekket forfalt krav på feriepenger via statens lønnsgarantiordning etter nærmere regler i lønnsgarantiloven. Reglene er kompliserte og din rett kan gå tapt hvis du ikke overholder frister. Du kan finne mer info her. Dersom du får dekket et krav gjennom lønnsgarantiordningen og du har brukt advokat for å inndrive kravet vil du også kunne få dekket omkostninger til advokaten.Du opptjener rett til feriepenger av lønn arbeidsgiveren betaler til deg når du er syk. Hvis du er syk i lengere periode og NAV overtar utbetalingen, har du rett til feriepenger for inntil 48 dager hvert år. For nærmere detaljer om dette og hvordan feriepengene beregnes kan du kontakte NAV eller lese mer om dette her.
  • Hvorfor har jeg trekk i feriepengene?Kan jeg få forskudd på feriepengene?
    Når du får utbetalt feriepenger arbeidsgiver har trukket for arbeidsdager i din fastlønn. Hvor mange dager som et trukket avhenger av om du har en femte ferieuke eller ikke. Alle feriepengene vil normalt bli utbetalt samtidig uavhengig av når du holder ferien. Feriedagene utgjør mer enn det antall dager du normalt arbeider i en måned. For ikke å måtte trekke i lønnen for de resterende feriedagene i en annen måned trekker derfor din arbeidsgiver for disse dagene i feriepengene og så får du utbetalt din vanlige månedslønn når du holder de siste feriedagene. Dette betyr derfor at du bør passe på å ta ut full ferie. Hvis du bare tar ut 4 ukers ferie betaler du for å jobbe den femte ferieuken!Feriepenger skal utbetales som siste lønning før ferien. Det vanlige er at feriepengene utbetales i juni eller juli. Skal du imidlertid holde en ukes ferie i februar har du rett til å få utbetalt feriepenger for denne ferieuken da. Noen arbeidsgivere aksepterer likevel utbetaling i forbindelse med betaling av ferie, men dette har du ikke krav på og lovens intensjon er som utgangspunkt at arbeidsgiver ikke skal gjøre dette. Ved avslutning av arbeidsforhold har du krav på å få feriepengene utbetalt sammen med siste lønnsutbetaling. Det vil da trukket skatt av feriepenger opptjent i året du slutter.
  • Betaler jeg skatt av feriepengene? Har jeg rett til feriepenger av sluttpakke?
    Feriepenger er ikke fritatt for skatt, men det trekkes ikke skatt av feriepengene som er opptjent året før ferieåret. Skattetrekk av feriepengene foretas av din ordinære lønn ellers i ferieåret. Slutter du i jobben vil du få utbetalt feriepenger opptjent i sluttåret som skal brukes til ferie året etter og disse blir det derfor trukket skatt av. Avtale om sluttpakke hvor arbeidsgiver betaler lønn også etter at du har sluttet må det avtales om utbetalingene som ligger etter sluttdatoen skal med i grunnlaget for feriepenger.
  • Kan arbeidsgiveren min kreve at ferien min overføres til neste ferieår?Jeg ønsker å få overført feriedager til neste år, kan jeg det?
    Nei, arbeidsgiveren din kan ikke kreve at din ferie overføres til neste ferieår (kalenderåret, året etter). Ferieloven gir deg ikke rett til å kreve ferie med mindre du ikke har hatt mulighet for å holde ferie før ferieårets utløp pga arbeidsuførhet. Da kan du kreve inntil 12 virkedager (to ferieuker) overført til det påfølgende ferieåret. Husk å fremsette kravet innen ferieårets utløp.
  • Kan jeg avtale overføring av ferie?
    Ferieloven gir deg krav på 25 virkedagers ferie (fire uker og en dag) hvert ferieår. Du og arbeidsgiveren din kan en avtale overføring av ferie. Avtalen må være skriftlig og du kan kun avtale overføring av 12 virkedager. Hvis du er omfattet av en tariffavtale eller din ansettelseskontrakt eller betingelser på arbeidsplassen som gir deg rett til ytterligere en ferieuke en de 25 virkedagene som loven krever så kan du også inngå avtale om overføring av disse dagene, det vil si at du kan inngå avtale om overføring av totalt 17 virkedager.

Noe helt annet du lurer på? Finn flere artikler her:

 

Bli med å skape OHF for fremtiden!

Del : fbtw
30. april 2018

I mai sender vi ut en undersøkelse til alle hovedkontakter blant våre medlemmer. Vi håper dere vil benytte anledningen til å formidle deres ønsker for Oslo Handelsstands Forening skal være, og hva vi bør gjøre for dere, fremover!


OHF har i sine 177 år hatt en viktig rolle som pådriver i politiske prosesser, som en møteplass og nettverksbygger, og et sted for utvikling og inspirasjon i handelsfaget. I denne rollen ligger det at man kontinuerlig må være våken for nye faktorer som driver samfunnsutviklingen. Hvilke oppgaver som fyller dagene våre er i stadig endring, men formålet er det samme – vi skal jobbe for best mulige rammevilkår for handel og servering i Osloregionen!

Nå skal vi gjennom en prosess der vi ser på oss selv med et kritisk blikk, og vurderer hva vi skal ta vare på og om det er noe vi skal kvitte oss med eller tilegne oss. Hvordan kan organisasjonen vår best fylle sin rolle, eller enda mer grunnleggende, hva skal vår rolle være? Hva kan vi gjøre mer eller mindre av? Det er mange spørsmål, men en ting er vi sikre på, og det er at det er våre medlemmer vi skal lytte til!
Fortell oss hva vi kan gjøre for dere idag, hva er det dere ikke har tid eller ressurser eller nettverk eller tilgang til å holde på med? Hvilke tjenester skulle dere ønske vi kunne tilby?

Undersøkelsen blir fullstendig anonym, og gjennomføres av et tredjepartsbyrå.

En reise til fremtidens kjøpesenter?

Del : fbtw

– Vi besøkte kjøpesentre som fremstår som fremtidens handelsdestinasjoner, og møtte også en rekke representanter for handelsnæringen i Wien, sier Lars Fredriksen, utviklingssjef i OHF, som deltok på en studietur til Østerrike og Slovakia i regi av Nordic Council of Shopping Centers (NSCS).


– Alle senterne vi besøkte bar preg av satsingen på familier, klatretårn, barnesklier og lekeparker var fremtredende i sentrenes arkitektur. Videre la man vekt på at senterne skulle ha store vandreområder med mye «luft» for å skape følelsen av at man befant seg i en handlegate i en by. Typisk for sentrene var også bruk av installasjoner, alt fra store vannspeil, kunstige fosser og trær var fremtredende i sentrene. Det var satset og ble brukt mye penger på arkitektur med lyse flater og god belysning. Sentrene fremsto som rene og trygge, serveringstedene var integrert på en god måte og med god kvalitet.

– Personlig fikk jeg opplevelsen av at flere av sentrene var designet for at man ikke bare skulle handle der, men også at dette var en sosial arena hvor folk kunne møtes og oppholde seg over tid. Design, behagelig belysning og godt renhold kjennetegnet alle sentrene vi besøkte. Et av sentrene hadde også et IKEA-varehus integrert som en del av senteret med inngang ved hovedinngangen til senteret. Dette er en spennende og kontroversiell satsing som gir gode synergieffekter, og den eneste IKEA-varehuset med en slik plassering, følge ledelsen ved senteret vi besøkte.

Donau Zentrum / Donauplex

Østerrike Brutto nasjonalprodukt i Østerrike i 2015 var 360 354 kr per innbygger, i Norge er tilsvarende tall 614 867 kr per innbygger. Den norske kjøpekraften er altså betydelig høyere enn den østerrikske. Østerrike og spesielt Wien har en stor grad av turisme og kjøpesterke tilreisende fra nabolandene. Østerrike ligger sentralt i Europa og har en lang og sterk historisk arv både politisk og kulturelt. Inflasjonen i 2017 var på 2,1 prosent, arbeidsledigheten på 5,3 prosent.

Østerrike har syv kjøpesentre som er større enn 50 000 m2 GLA, 6 mill i «footfall» og har mer enn 0,5 mill innbyggere innen sitt tilfangsområde.

Fischapark Senter er et middelstort senter med 115 butikker. Senteret mottok i 2017 pris for  «Best renoverte Senter». Senteret har stor fokus på aktiviteter, og har blant annet installert et eget barneparkerings rom kalt Lollipop med store installasjoner og egne rom med mulighet til å feire barnebursdager. En rutsjebane er integrert i senterets tre plan. Det som slår oss her, i tillegg til det ovvenevnte, er en bra butikkmiks, fine fasader og rent og ryddig senter

HUMA Eleven ligger i Wiens Distrikt 11 og er et helt nytt kjøpesenter, ferdigstilt i september 2017. Senteret preges av de store lyse fellesområdene, og den luftige takhøyden. Arkitekturen i senteret er inspirert av Donau, det er brukt  store ressurser på beplantning og et 200 m2 sort basseng som skal gi assosiasjoner til elveleiet i området. Lollipop som vi først så på Fischapark, er også etablert ved HUMA Eleven. En uavhengig virksomhet, som leier plass ved senteret. Konseptet er godt mottatt også her, og oppleves som en nyhet ved senterne. Prisen for å plassere et barn her mens en handler ligger på 2.5 euro pr time.

Wien er Østerrikes hovedstad og største by, og ligger ved elven Donau. Av Østerrikes totalt 8,7 millioner innbyggere bor 1,8 millioner i Wien, altså en befolkning på nivå med Stockholm. Byen er inndelt i 23 distrikter. Wien er også en østerriksk delstat, som er fullstendig omsluttet av delstaten Niederösterreich.

Shopping City Süd

Shopping City Süd ligger 15 km syd for Wien sentrum og er det fjerde største shoppingsenteret i Europa, og eid av Unibail-Radamco. Det første som møter oss ved ankomst til senteret, er inngangen til IKEA, som er integrert i senteret. Det samme er en del hus og hytter som først ser ut som et boligområde, men som viser seg å være visningsleiligheter og boenheter som er etablert i tilknytning til senteret. Head of Shopping Center Management for Unibail-Radamco, Anton Cech fortalte oss om Østerrike og handel, samt transformasjon av Shopping City Süd fra et lokalt kjøpesenter til et av Østerrikes største og mest profesjonelle kjøpesentre.

  • Åpnet sin første del i 1976
  • 199 000 m2 GLA
  • 24,7 millioner besøkende hvert år
  • Geografisk kundegrunnlag 2,1 millioner
  • 20 prosent av kundene ankommer med med metro/tog
  • 32 prosent av kundene kommer med buss
  • 74 prosent av kundene kommer med bil
  • 10 000 parkeringsplasser
  • Senteret består av Shopping City Süd Park, Main Mall, IKEA og Multiplex

Vår guidede rundtur er mer enn tre kilometer lang, her er 340 ulike butikker og senteret har fokus på opplevelser. Det er tilrettelagt for en behagelig kundeopplevelse. Det er også organisert «barneparkering» og underholdning for store og små. Et imponerende senter, er reisefølget enige om!

Donau Zentrum / Donauplex er et bysenter som strekker seg over 3 kvartaler i sentrum. Dette er det største kjøpesenteret og underholdningsområdet i Wien. Donau Zentrum er et urbant senter, med direkteforbindelse til metroen i Wien. Også dette senteret har fokus på opplevelser, convenient handel for kundene, det er barneparkering og underholdning for store og små.

  • Åpnet i 1975
  • 123 900 m2 GLA
  • 18,8 millioner besøkende pr år
  • 260 butikker
  • 3 000 parkeringsplasser
  • Geografisk kundegrunnlag 1,7 millioner

Eurovea i Bratislava

Til slutt gikk turen til Slovakia, og kjøpesenteret Eurovea som er Bratislavas største. Eurovea har mer enn 13 millioner besøkende årlig. Senteret er tildelt fem stjerner av ICSC og ligger ved Donaus bredde.

Kontrasten mellom gamlebyen i Bratislava og dette senteret er stor, og det er ingen tvil om at senteret fyller mange funksjoner i tillegg til å tilfredsstille behovet for shopping, for alle dets kunder. Den største forskjellen mellom senterne vi nettopp har besøkt i Wien og dette er nok butikkmiksen og utformingen av fellesområdene. Fellesområdene her er mindre, og benyttes mer til pop-upbutikker, -cafèer og serveringssteder. Det er et yrende liv på senteret, og de mest populære områdene er uten tvil de mange serveringsstedene. Vår guide Jana kunne fortelle oss at de mange kundene som frekventerer senteret har mer fokus på å bli sett på de rette stedene enn å shoppe, som følge av relativt begrenset økonomisk handlefrihet i området.

Shopping City Süd

Flere store magasiner / handelshus integrert i senteret

– Fremtredende i flere av sentrene var at butikkene var store og det var flere inhousemagasiner, over flere etasjer inne i sentrene. Videre så vi at de store internasjonale merkene hadde egne brandstores.

– Når det gjelder å transformere kjøpesentrene til rene opplevelsessenter synes jeg man hadde kommet en del lenger i Østerrike enn i Norge. Vi så at de store lekeinstallasjonene ble brukt av barna og hadde behagelige sitteplasser for de voksne. Ladestasjoner til mobil og data var integrert i møblene. Kjøpesenteret vi besøkte i Bratislava fremsto mer som et integrert byutviklingsprosjekt med boliger, kjøpesenter, teater og kino. Selv om det var litt mindre «luft» i dette senteret var bruken av kunstinstallasjonene fremtredende og et fint gjennomgangstema i hele senteret. Dette var Bratislavas «Tjuvholmen» dette var området for å «se og bli sett», fortsetter Fredriksen.

– Reisedeltakerne som representerte kjøpesentre i Norge kommenterte at hjemme «får vi ikke lov til» å bygge med så mye «luft» fordi det blir for kostbart. Kan det være slik at slike satsinger som vi så på Shopping City Süd er en RIO (return of investment) er nødvendig for at fremtidens kjøpesenter i Norge skal bli betraktet et opplevelsessenter hvor man kan shoppe, spise, nyte god kultur og nyte det gode liv sammen med familie, venner og bekjente. Var studieturen til Wien en reise inn i fremtidens kjøpesenter i Norge? filosoferer Lars Fredriksen.

 

 

 

 

Politiet advarer om svindelforsøk

Del : fbtw

Politiet i Oslo varsler om økt kortsvindel og ber handelsnæringen holde øynene oppe. I april ble en gruppe svindlere ble tatt etter at de hadde handlet varer for enorme summer med falske kredittkort. Politiet kaller denne typen svindlere «one-day shoppers», de er i Norge kun i kort tid og får med seg så mye de kan, før de stikker av.


To menn som i løpet av et par dager svindlet butikker i Oslo sentrum for mer enn 400 000 kr, ble pågrepet i en butikk like ved Karl Johan. Varene ble funnet på et hotellrom og returnert til butikkene de stammet fra.

– Observante butikkansatte bidro til at denne saken ble løst raskt og effektivt, fastslår politioverbetjent Roar Kvassheim. Det er svært viktig at handelsnæringen er oppmerksomme, og varsler oss i politiet når de mistenker svindelforsøk!

One-day shoppers i Oslo sentrum

One-day shoppers er begrepet politiet bruker om svindlere som kommer til byen er her en dag eller to for å svindle til seg så mye som mulig, for så å reise ut av landet. Denne typen svindel har de siste årene med jevne mellomrom dukket opp i butikker i Oslo.

Roar Kvassheim leder avsnitt for spesiell etterforskningsinnsats, Oslo politidistrikt, enhet sentrum. Han forteller om pågripelsen og sier:

– Denne gangen ble det brukt en metode politiet omtaler som «manuell inntasting». Flere av de mest vanlige betalingsterminalene har en svakhet som gjør det mulig å bedra butikken, dersom ansatte ikke følger godt med under betalingsprosessen.

Politiet tror det vil kunne komme flere slike tilfeller i tiden fremover og gjennom sommeren.

– One-day shoppers dukker gjerne opp i travle perioder, når antallet utenlandske kunder er høyt, for eksempel i sommerferie eller i førjulstiden, sier Kvassheim.

Politiet ber om å bli varslet dersom butikkansatte har mistanke om at de har blitt forsøkt utsatt for one-day shoppers. Det er viktig å melde fra til politiet umiddelbart, da svindlerne ofte kun er i landet i én eller to dager.

Hva skal man se opp for ved «manuell inntasting» metoden og one-day shopping?

  • Kunden snakker som oftest ikke norsk. Flertallet som benytter denne metoden har så langt snakket engelsk med britisk uttale.
  • Kunden bestemmer seg unormalt raskt for svært dyre varer, og kan velge ut varene nesten ukritisk. Ofte virker de å ha merkverdig lite kunnskap om produktene de skal kjøpe, til tross for summene det handles for.
  • Kundens bankkort fungerer ikke og kunden tar terminalen i egne hender for fikse problemet. Kunden taster unormalt mye på terminalen, og til slutt kommer en kvittering som viser at salget gikk gjennom.
  • På kvitteringen vil det ofte stå manuell inntasting, en metode som ikke skal gjøres av kunden, samt at selger bør sjekke at de 4 siste sifrene på kvitteringen stemmer med kundens bankkort.

Vær oppmerksom

Det kan være ubehagelig å mistenke kunden for svindel, og politiet viser til noen sjekkpunkter som bør øke oppmerksomheten til ekspeditørene:

  • Kunden bruker magnetstripen i stedet for chip ved betaling
  • Kunden har flere bankkort som blir forsøkt før det er dekning
  • Kunden er utenlandsk statsborger som kjøper dyre merkevarer

Bruk UV-lys

Bankkort er som regel laget i navnet til kunden, så det går an å sjekke om dette samstemmer med annen legitimasjon. Politiet oppfordrer spesielt utsatte butikker til å skaffe seg UV-lys, som gjør det langt enklere å se om kortet er falskt.

– Ved mistanke om bruk av falske kort, må butikkene varsle vektere som oppretter kontakt med politiet. Vi har høy kompetanse på skimmingsrelatert kriminalitet, og gjør det vi kan for å ta dem. Hvis de ikke blir tatt på stedet, men får gjennomført kjøpet og drar videre, etterforsker vi slike saker på tradisjonell måte i samarbeid med kortselskap og ved hjelp av sikkerhetsutstyr som kameraovervåkning.

Trygg handel – trygg by

Oslopolitiet understreker at kriminaliteten må bekjempes i tett samarbeid med Oslo Handelsstands Forening og andre aktører i byen.

– Butikkene må gjøre sikringstiltak. Det er kjempebra at OHF jobber aktivt for en tryggere by, blant annet ved å sikkerhetssertifisere butikker med eget trygghetsoblat, sier Roar Kvassheim.