Går handelen baklengs inn i fremtiden?

Del : fbtw

Etter Aftenpostens fremstilling av byrådets «midtveisrapport» om Bilfritt byliv sist mandag, fulgte Aftenpostens Andreas Slettholm opp med en kronikk i Aftenposten 20.11.2018. Han tegnet med ganske bred pensel et bilde om forhold knyttet til handel, sentrum, transport og utvikling – og med et tydelig aktørbilde – Oslo Handelsstands Forening som en bakstreversk ringrev midt i det hele.

Hans grunnlag var den ovennevnte rapporten, samt en oppsamling av uttalelser fra forskjellige representanter fra handel i Oslo gjennom flere år – og noen av dem fra OHF. Slettholm påstår at handelen i Oslo overvurderer sin avhengighet av bil og at områdets næringsdrivende angivelige er motstandere mot framskrittet, her representert ved Bilfritt byliv.

Vi vil understreke at Oslo Handelsstands Forening ikke er for bilkjøring, men for tilgjengelighet i og til sentrum, for alle. Slettholm har flere gode og gyldige poenger i sin artikkel. Det er derimot nødvendig å pirke litt i dem – særlig der han er for rask i sin konklusjon.

«Det er færre kunder som kommer med bil enn handelsstanden vanligvis tror.»

Enkelte butikker har flertall av kunder med bil, mange andre nær ingen – og noen er midt i mellom. Noen vil utvikle seg til å være biluavhengige, andre vil fortsatt kreve et minimum av tilgjengelighet med forskjellige transportformer. Vår rapport «BestPlacetoShop» fra 2014 viser ulikhetene i kundegrupper. Om vi mister enkelte av disse kundegruppene mister vi også et mangfold. Dette er også sentrumspolitikk.

Bilkunder handler mer

Det er et faktum (fra flere undersøkelser, også den Slettholm refererer til) at mindre tilgjengelighet med bil betyr mindre omsetning. En av OHFs mange undersøkelser er «Handleposens verdi» fra 2016. Den viste at 7 prosent av kundene i sentrum kommer med bil, og disse utgjør 12 prosent av omsetningen. 12 prosent av omsetningen er betydelige verdier for butikker, ansatte og for skatteinnkreveren. Byrådet bør være varsomme med å ta for lett på denne omsetningen, for dette er verdier skapt i det private næringsliv som skal være med på å finansiere kommunens viktige gjøremål i skole, helse, samferdsel m.v. De som rammes her er ofte mindre, tradisjonsrike virksomheter, med små driftsmarginer.

Tilgjengelighet viktigst – ikke transportmetode

«Og de fleste sentrumsbrukere er mer opptatt av gode gåmiljøer enn parkeringsmuligheter.»

Tja, her ville jeg nesten driste meg til å si at alle sentrumsbrukere er mest opptatt av gåmiljøer. Det er derfor kjøpesentre – når alle andre faktorer er på plass – byr på gode gåmiljøer. Du setter fra deg bil, sykkel eller går av trikken eller bussen (som f.eks. tilfellet er på Aker Brygge eller Oslo City), også spaserer du inne i rene, tørre og opplyste gater. Det er da ingen som kjører bil fra Hennes og Mauritz på Aker Brygge og bort til Vinmonopolet!

«Derfor er det underlig at varehandelens talsmenn er like sikre på at å fjerne biler gir butikkdød i dag som de var for 30 år siden. Slik de den gang trodde kundene var mer interessert i å parkere enn de faktisk var, virker de fremdeles i utakt med sine kunder.»

Det er vanskelig å fremme nyanser gjennom overskrifter og maks 4000 tegn i en artikkel. Men vi prøver så godt vi kan, og gjentar; OHF er ikke krigerske på vegne av en transportform. Vi er opptatt av å få frem forståelse for at kundens preferanser for enkelhet, pris, beliggenhet og kjapp mobilitet er det som styrer oss. I mange sammenhenger når vi dette med gode trikkeholdeplasser og rene gater, med parkeringshus, med kunder med god kjøpekraft og med godt samarbeid mellom gårdeier, kommune og handelsnæring. Og; vi har forretninger som sliter på kort og mellomlang sikt med ustabil transportpolitikk, kunder som synes sentrum er blitt vanskelig tilgjengelig, og mangel på god sentrumsforvaltning i form av felles markedsaktiviteter, åpningstider, renhold, serveringsregler og mangt annet.

Handel presses ut av sentrum

«Sentrumshandelen er under press og taper mange steder markedsandeler. Men det skyldes neppe fraværet av parkeringsmuligheter. De viktigste konkurrentene er bilbaserte kjøpesentre og netthandelen.»

Vi liker å bygge våre oppfatninger på etterprøvbare tall, og derfor er OHF ambisiøse på vegne av prosjektet med byregnskap og bybarometer som Oslo kommune nå gjennomfører. Vi tror dette – sammen med vår Osloanalyse – blir et godt verktøy for å forutsi utviklingen og konkurranseevnen. Men i påvente av dette, ser vi til publikumssvarene som kommunen har fremskaffet i sin midtveisrapport, og som er basis for Slettholms artikkel:

«Totalt var det 32 prosent som foretrakk å handle i butikker i Oslo sentrum og 31 prosent i kjøpesentre utenfor sentrum. 18 prosent foretrakk butikker utenfor sentrum. Det er små endringer mellom 2017 og 2018, der den største endringen er for kjøpesentre i Oslo sentrum (fra 7 prosent til 10 prosent).»

Den eneste sektoren som hadde vekst i følge denne spørreundersøkelsen er da kjøpesentre i sentrum. Dét er forståelig, for Paleet, Oslo City, Byporten, Aker Brygge og alle de andre magasinene er flotte destinasjoner for handel, servering og opplevelse. Men sentrum består også av andre forretninger og tjenesteytere – som kan vise til at endring i kjøremønster, bortfall av parkeringsplasser sammenfaller i tid med fall i omsetning. Som nevnt rammer dette hardest de mindre enkeltstående forretningene, dem med små driftsmarginer, og det går ut over mangfoldet og særpreget i sentrum av byen vår.

Vi håper at ikke folkevalgte, journalister, eller folk flest, trekker på skuldrene, og mener at «shit happens»?

Hva vil vi oppleve?

Men nå har jeg ikke nevnt noen av Slettholms gode poenger; og de er det flere av! Kanskje et av de beste er dette:

«Forbruket vris fra varer til opplevelser.»

Både varehandel og opplevelser er en del av hva vi omtaler som tjenesteøkonomi. Byøkonomi er særlig tjenesteøkonomi, og OHFs medlemmer og andre aktører må utvikle opplevelsene for kundene. En anonym, kjedelig handleopplevelse som i tillegg er dyrere enn det en kinesisk nettbutikk kan levere hjem til deg i stua, har ikke fremtiden for seg!

OHF jobber for å fremme god byutvikling og sentrumsutvikling – og dette hviler på at handel, servering og tjenestebedrifter får best mulig vilkår for å styrke sin konkurransekraft. Noe av dette har vi samlet opp i vårt innspillsnotat til de politiske partier, og som du kan se mer av her. Samtidig er det viktig å huske at det er detaljene som avgjør, enten det er å fjerne en parkeringsplass her, legge ned et trikkestopp der eller endre reglene for servering overalt!

Les våre kommentarer til kommunens  midtveisvurdering av Bilfritt Byliv fra november 2018:

www.ohf.no/handelsstanden-er-glad-i-mennesker-og-byliv/