Handelsstanden er glad i mennesker og byliv!

Del : fbtw

Da byrådet i oktober 2015 la frem sin byrådserklæring om et bilfritt Oslo sentrum, kom det reaksjoner fra mange hold. Oslo Handelsstands Forening var godt kjent med konseptet slik byrådspartiene diskuterte det, men innholdet ble ikke kjent før byrådet holdt denne pressekonferansen.

Oslo Handelsstands Forening (OHF) hadde da lenge arbeidet med temaet bilfrie gater, og med hvordan kjøpesenterfunksjonene kunne implementeres i Oslo. Med kjøpesenterfunksjonene mener vi kundevennlige markedsplasser tilrettelagt for tilreisende med forskjellige transportmåter, med gode gåmiljøer. Noen av sakene OHF har fremmet er mer bruk av glasstak i handlegater (2014) og en problemstudie om innføring av bilfritt sentrum (TØI, 2007).

Vårt perspektiv på byrådets politikk om bilfritt sentrum, har vært stabilt og kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Bygg en politikk for mobilitet, ikke politikk som angriper kun én transportform.
  • Bygg kunnskap om kunder, økonomi, transport og klima og miljø – og la dette være fundamentet for politikken.
  • Skap forutsigbarhet og stabilitet for alle som skaper handel, opplevelser og arbeidsplasser i byen – husk at næringsdrivende skal leve gjennom hele året og ikke bare i sesonger eller enkeltdager.

OHF ønsker å være konstruktive og målrettede i vårt arbeid, og i vår omgivelsesanalyse i 2016 viste også et betydelig flertall av svarene fra politikk, media og organisasjoner at vi var troverdige, om enn litt tradisjonelle, og fremmet fornuftige forslag. Det har nok skjedd at vi i opphetede debatter har vært forenklende i vår argumentasjon, og det beklager vi. Men vi vil hevde at OHF har vært solide og fremtidsrettet i vårt krav om at politikken må sikre de overnevnte verdier – altså en bærekraftig, kundevennlig og lønnsom handel.

God dialog mellom handel og lokale myndigheter viktig

Vi har sjelden hatt så mye oppmerksomhet rettet mot handel og næringsliv i sentrum, som etter at byrådet i oktober 2015 lanserte ideen om et bilfritt sentrum. Det er ingen hemmelighet at OHF gjerne ønsket noe mer og noe annet av Oslos sentrumspolitikk enn det vi har sett materialisert gjennom prosjektet. I mange sammenhenger har våre medlemmer styrket sentrum på tross av byrådets politikk, og ikke som en følge av byrådets politikk. Flere forretninger har fremmet gode forslag som kan beder konkurransesituasjonen, uten at kommunens program for Bilfritt byliv blir korrumpert. Å la være å lytte til disse initiativene er etter vår mening hverken en bærekraftig sentrumspolitikk eller -forvaltning.

Gårsdagens måleverktøy

Oslo kommune har nå utarbeidet en midtveisvurdering av Bilfritt Byliv, som vi har følgende kommentarer til:

I rapporten står det:

«I midtveisevalueringen er det gjort undersøkelser i form av stikkprøver (fotgjengertellinger på 22 steder i sentrum og oppholdsregistreringer på 18 plasser) og spørreundersøkelser (blant befolkningen, næringslivet og folk på gata). Disse er sammenliknet med referansesituasjonen fra 2017 og (der mulig) med data fra Bylivsundersøkelsen 2014. Økt aktivitetsnivå i Program Bilfritt byliv, innføring av nytt kjøremønster i sentrum (inkl. endringer for næringsparkering, varelevering, handicapparkering), byggeaktiviteter i sentrum, tørrere og varmere vær og fotball VM er forhold som påvirker situasjonsbildet i 2018.»

Manuelle målinger og meningsmålinger er veletablerte metoder for å undersøke publikums holdning til en sak eller en utvikling. Men metoden er vesentlig svakere å bygge næringspolitikk på, i en tid der vi har blant annet infrarøde kamera, passasjertellinger på kollektivtrafikken, merverdiavgiftrapporter fra alle butikker, elektroniske dataregistreringer på kortbruk og vipps, som gir vesentlig mer og bedre informasjon. Det er bakgrunnen for at OHF har fått gjennomslag hos Oslo kommune (ved Plan- og bygningsetaten, som er ansvarlig for alt som har med bilfritt byliv å gjøre) for å etablere Byregnskap og Bybarometer. To verktøy som fortløpende skal vurdere hvordan handel, arbeidsplasser, eiendomsverdi m.v. vokser i Oslo. Vi jobber sammen med kommunen i dette, og i felleskap med gårdeiere (Byfolk) og industri (NHO).

Det betyr ikke at vi mener kommunens rapport ikke er nyttig, men vi krever at våre politikere må benytte på de solide, moderne og fremtidsrettete måleverktøyene som finnes – ikke gårsdagens metode med å «høre med folket». Når byråder og bystyrerepresentanter derfor bruker kommunens rapport som bevis på at «nu går alt så meget bedre i denne byen vår» – løfter vi en advarende pekefinger om at dette materialet ikke må ses på som en fasit.

Kunders adferd og preferanser må undersøkes mye grundigere før konklusjoner trekkes. Som nevnt er kommunens undersøkelse basert på intervjuer gjort på gata og per telefon og på nett. Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig, informasjonsinnhenting. Derfor bygde OHF opp en større undersøkelse i 2018, der vi identifiserte kundegrupper og individuelle preferanser i handleøyemed knyttet til andre gjøremål eller preferanser. Når en slik undersøkelse knyttes sammen med tung datainnsamling om omsetning og arbeidsplasser (i nevnte byregnskap) får vi grundigere kunnskap om hva som driver byens utvikling fremover. På bakgrunn av slik dyp kunnskap bør vi skal bygge byen, gjennom politikk som styrker markeds- og møteplassene, trafikk, boliger og alt det vi forbinder med det gode liv i byen!

Hvor ønsker folk å handle?

Kommunens rapport viser også til folks tanke om å bruke penger i sin bytur. Det er ulike interessante forhold her, men vi legger særlig merke til én ubehagelig observasjon, og én positiv. Den positive først – kjøpesentre i sentrum går stadig bedre. 17 prosent av respondentene i 2018 foretrekker å handle på disse magasinene, mot 14 prosent i 2017. Dette er i tråd med våre observasjoner om utviklingen av magasinene som selvstendige destinasjoner for både handel, servering og opplevelser. Våre omsetningsanalyser bekrefter til dels denne utviklingen.

Det som bekymrer oss, og som bør bekymre alle som er opptatt av mangfold i sentrum, er nedgangen i folks ønske om å handle i frittstående butikker. Tidligere 63 prosent i 2017, mot nå 55 prosent i 2018. Om vi ser på korrelasjonen mellom de tidligere nevnte kundegrupper, sammenholdt med kundeundersøkelsen Handleposens verdi (også nevnt tidligere) og omsetningsdata fra enkelte butikker – vil vi rope et stort varsko om konkurransesituasjonen til mindre, frittstående butikker.

Handelen vil ha folk til fots

Vi må rette særlig oppmerksomhet mot spørsmålet om fotgjengere i sentrum.

I kommunens oppsummering hevdes det at:

«Fotgjengertrafikken har økt med cirka 10 % fra 2017 til 2018, og er basert på alle fotgjengertellinger samlet.»

For handel og næring er fotgjengere aller viktigst. Det er når man går til fots man ser butikker og serveringssteder, ikke fra en t-banevogn, en bil eller på sykkel på en av de nye sykkelveiene. OHF argumenterer utfra at vi ønsker at folk skal gå til fots så snart som mulig, og slik at kundens transport frem til fotgjengerområdet er enklest og best mulig tilpasset den enkeltes behov.

Det hefter svakheter med fotgjengertellingsmetoden (korte tellinger på begrensete tidspunkter) sammenliknet med varmeregistreringer eller elektroniske passeringsmålinger. I tillegg er det viktig å tolke 10 prosent vekst i fotgjengerantallet riktig. For samtlige år ble det registrert flest opphold i byrommet Karl Johans gate. Byrommet med nest flest oppholdsregistreringer varierer fra år til år. Andelen opphold i Karl Johans gate økte med 19 prosent i 2018, sammenliknet med 2017. Samtidig går andelen Karl Johans gate utgjør av totalen for sentrum ned fra 18 prosent i 2017 til 15 prosent i 2018. Dette indikerer mer spredning av fotgjengere i området.

Karl Johans gate er Norges paradegate. Veksttallet forteller at det er flere som oppholder seg i Karl Johansgate – men sier den egentlig noe om hvor mange flere eller færre som kommer?

Resultatene fra oppholdsregistreringene gir et øyeblikksbilde av bylivet i sentrum under registreringsdagen, men har stor usikkerhet knyttet til tilfeldig variasjon. Resultatene påvirkes av blant annet spesielle begivenheter vær og andre tilfeldige variasjoner. Det kan derfor ikke uten videre trekkes konklusjoner basert på disse dataene. For å redusere denne usikkerheten må det gjøres registreringer i lengre perioder (flere dager) per sted.

Medlemmer av OHF har fortalt om nedgang i antall personer som passerer i Karl Johansgate og færre mennesker innom i butikkene deres. Flere av disse bruker telleapparater som gir et vesentlig sikrere informasjon om faktiske passeringer / tellinger, over tid. Det er med andre ord ingen grunn til å slå seg til ro – tvert om!

Byregnskap blir et viktig verktøy

Vi kan fastslå at kommunens rapport har noen interessante observasjoner, og gitt oss materiale som vi kan bygge videre sentrumspolitikk på. Men observasjonene er ikke tilfredsstillende i forhold til det viktigste målet, nemlig hva er fakta innen handel, verdiskaping og arbeidsplasser? Det får vi først på det rene når vi får byregnskapet – og sammenholder dette med bybarometre, Osloanalysen og andre viktige kilder.