Husleiekontrakt

Del : fbtw

Kontraktsforhold i alminnelighet bør være velbalansert med gjensidige plikter og rettigheter.

Utgangspunktet er at «alle kontrakter som frivillig gjøres om leie skal holdes i alle deres ord og punkter slik de er inngått». Dette fremkommer i en av de eldste lovtekster vi har og som fortsatt gjelder som norsk lov, Kong Christian Den Femtis Norske Lov fra 1687.

Kontraktsforhold i alminnelighet bør være velbalansert med gjensidige plikter og rettigheter. Når det er sagt gjør moderne lovgivning en rekke unntak i form av kontraktsrevisjon og i verste fall heving av kontraktsforholdet.

Det følger eksempelvis av avtalelovens § 36 at en avtale «helt eller delvis kan settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende». Det skal her tas hensyn til bl.a. avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse – men også til senere inntrådte forhold. Det kan nemlig ha skjedd forhold i ettertid som rokker ved den balanse som opprinnelig var i avtalen, de gjensidige plikter og rettigheter partene har overfor hverandre.

Husleieloven gir i alminnelighet full anledning til å inngå såkalte «tidsbestemte» eller uoppsigelige kontrakter. Men dette forutsetter at utleieren skriftlig har opplyst at leieavtalen ikke kan sies opp i den avtalte leietid – og at ikke annet er avtalt.

Videre er det normalt en forutsetning at begge parter oppfyller det de skal etter kontrakten, samt at kontrakten ikke kan revideres eller heves eksempelvis etter avtalelovens § 36. Sistnevnte vil kreve en konkret vurdering, og partene anmodes om å ta kontakt med advokaten.