Intervju med Arbeiderpartiet

Del : fbtw

Hør her hva Inger Helene Vaaten,  8. kandidat på Oslo Arbeiderpartis liste, svarer på våre spørsmål om handelens vilkår. Hennes bakgrunn er fra fagbevegelsen, fra LO-forbundet Handel og Kontor. Der har hun jobbet i 10 år. Varehandel er derfor noe hun kjenner ganske godt og sier hun er opptatt av som politiker.


 IMG_0800

1) Du er allmektig statsminister i Norge: Hva gjør du for å sikre verdens beste næringsliv i Osloregionen?

Som statsminister i Norge vil jeg være opptatt av at den tredje største næringen i Norge, får forutsigbare rammevilkår og ikke møtes med politikk etter innfallsmetoden. Høyre og FrP regjeringens poseavgift, momsfri utenlandsk netthandel og frislipp av søndagsåpne butikker er alle eksempler på dårlig politisk håndverk som kunne satt flere tusen arbeidsplasser i fare. Heldigvis ble dette stoppet gjennom massiv motstand. Hverken bransjen, de ansatte eller et flertall i folket ville ha det. Og heller ikke Arbeiderpartiet. Det vi trenger for næringen, er en helhetlig og forutsigbar politikk for å sikre gode investeringer, verdiskapning og arbeidsplasser i Osloregionen, men også i hele landet. Derfor går Arbeiderpartiet inn for en stortingsmelding for varehandelen.

2) Hvor mye bør en halvliter mikrobrygget øl koste på et utested i Oslo?

Det spørs hvor mye det koster å produsere ølet og hvor høy prisen må være for å sikre de ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår.

3) Bør det være kantiner i det nye Regjeringskvartalet?

Folk må ha påfyll av drivstoff for å fungere i en arbeidssituasjon, dessuten er kantina en viktig sosial, kulturell og uformell møteplass for de ansatte. Klart det skal være kantine i Regjeringskvartalet.

4) Hva er best – trikk eller sykkel?

Spørs hvor jeg skal, hva slags vær det er og hva som er målet mitt med turen. Skal jeg trene, velger jeg åpenbart sykkelen. Skal jeg fort fram, blir det trikk. Uansett er begge deler grønne valg, og det liker jeg.

5) Bør all varehandel under 350 kr. være momsfri, eller bare det du handler på nettet fra utlandet?

Arbeiderpartiet har alltid hatt arbeid til alle som jobb nummer 1. Skal vi innføre momsfritak, må det være like vilkår for alle. Momsfritak kun for utenlandsk netthandel vil virke konkurransevridende og kan bety kroken på døra for flere tusen norske arbeidsplasser.

6) Hvorfor bør 110 000 medarbeidere i handelen stemme på deg til høsten?

Jeg kommer selv fra bransjen, jobber i Handel og Kontor og kjenner varehandelen godt. Det har vært jobben min i over 10 år og jeg har møtt og snakket med mange tillitsvalgte og butikkansatte. Og er det noe jeg er opptatt av, så er det hvordan ansatte i varehandelen har det. Jeg har lyttet til hva de er opptatt av, hva de trenger av tiltak og hvilke endringer som må til. Jeg vet hvor skoen trykker, hva som er utfordringene og også hva som er styrkene. Dette er viktig når en stortingsmelding for varehandelen skal gis liv og innhold.

7) Hva er ditt partis viktigste forslag til gode rammevilkår for god byutvikling?

Forutsigbare prosesser, helhetlig tenkning og god medvirkning er noen av de viktigste elementene i god og bærekraftig byutvikling. Samtidig er det viktig å bygge by, og ikke bare boliger. Det betyr gode, grønne møteplasser, funksjonsblanding, næring og arbeidsplasser, boligvariasjon og fortetting ved kollektivknutepunkter.

8) Handel og tjenestenæring skaper store verdier med lave marginer og konkurransen er tøff mellom aktørene. Hvordan kan ditt parti bidra til større konkurransekraft og innovasjon i næringen?

  • Vi skal sikre rettferdige og forutsigbare konkurransevilkår gjennom blant annet å innføre en lov om god handelsskikk.
  • Vi vil styrke tilsynsmyndighetene og det tverrfaglige samarbeidet mellom politi, skatteetaten og NAV for å luke ut useriøse aktører.
  • Vi har satt av egne midler til innovasjon og skal være med på å løfte fram suksesshistorier fra inkubatormiljøer i Oslo. VisitOslo får stabile rammer, det kommer varehandelen til gode.IMG_0794

9) Vil du bidra til at handel får større fokus av norske politikere?

Ja, åpenbart!

10) Trygghet er et viktig politisk tema for OHF. Med trygghet mener vi trygg handel for kunder (lovlig handel, vern mot uønsket adferd eller kriminalitet), trygg handel for ansatte (det skal være 100 % trygt å jobbe i vår næring) og trygg handel for våre bedrifter (trygge betalingsløsninger, fravær av organisert kriminalitet, trygge gater utenfor våre butikker). Hva er det viktigste tiltaket du som politiker kan få gjennomført for å bidra til trygg handel?

  • Styrke tilsynsmyndighetene og det tverrfaglige samarbeidet mellom politiet, skatteetaten, NAV og næringsliv for å luke ut useriøse aktører.
  •  Styrke arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet gjennom trepartssamarbeid og en egen bransjeavtale for varehandelen.
  • Stille krav til arbeidsgiverne om økt sikkerhet og vern for de ansatte, gjennom egen eller styrket forskrift rundt ansattes vern. Dette for å forebygge vold og trusler om vold. Flere ansatte på jobb samtidig kan også ha en avskrekkende effekt på kriminelle handlinger.

11) Våre medlemmer krever byen skal være enkel å ferdes i, både for kunder og varer. Hvis ditt parti har samferdselsministeren før jul 2017, hvordan vil dere bruke denne posisjonen til å gjøre forflytning i storbyen lettere, mer bærekraftig og lønnsom?

Fortsette den grønne linjen med bilfritt sentrum, færre parkeringer og opptrapping av satsingen på kollektivtrafikk og sykkelveier. Samtidig vil vi legge til rette for adkomst for de som driver næringsvirksomhet. I sum betyr dette vinn-vinn-vinn situasjon. Mindre trafikk, lettere forflytning for varelevering, renovasjon og sikkerhet og renere luft for de som bor og ferdes i storbyen.

12) Skatt er viktig. Hvordan vil næringen merke skattetrykket etter valget 2017, om ditt parti får bestemme?

Vi vil ha en ansvarlig skattepolitikk som gir økt sysselsetting, mer rettferdig fordeling og bedre langsiktig bærekraft for velferdsstaten. Skattesystemet skal være enkelt og forutsigbart for både folk og bedrifter og det skal bidra til mer effektiv ressursbruk. De som har høyere inntekter og store formuer skal betale mer og de som har lite, skal betale mindre. Vi øker altså formueskatten til de som har mest, men senker samtidig selskapsskatten fordi det er den som har betydning for bedriftenes bunnlinje.