Klikk og hent – gjelder angreretten?

Del : fbtw

Vi handler stadig oftere varer og tjenester på nett, også i jula.
I min familie er det flere som lager ønskelister med linker til nettbutikker, og da er det enkelt å gjennomføre julegavekjøpet på nett.
Det er en utfordring for fysiske butikker at mer av handelen skjer på nett, og det imøtegås gjerne med at butikkene etablerer nettbutikker. Utfordringen at nettsalg alene  som regel ikke gir samme omsetning som tradisjonell handel. Man ønsker å få kundene inn i de fysiske butikkene, for å utnytte mersalgseffekten.

Det er her klikk og hent kommer inn. Det innebærer at forbruker kan bestille eller kjøpe varen på nett, for så å hente varen i en fysisk butikk eller et tilknyttet hentested. Nettsalg regnes som fjernsalg i angrerettlovens forstand, og det innebærer at forbrukere er vernet av angrerettlovens bestemmelser der selger er næringsdrivende. Spørsmålet er om klikk og hent er et nettsalg underlagt angrerettlovens regler, eller om det regnes som et butikksalg som ikke rammes.

Et søk på nett viser at praksis varierer. Noen aktører legger til grunn at angreretten gjelder ved klikk og hent, mens andre legger det motsatte til grunn. For eksempel legger Lefdal til grunn at angreretten ikke gjelder for sin “Collect@Store”, mens Toys R Us innrømmer angrerett ved sin klikk og hent-løsning. Det understrekes at eksemplene er helt tilfeldig valgt.
Er det slik at en av dem tar feil?

Svaret er nei. Verken Lefdal eller Toys R Us tar feil. Som vi skal se i det følgende, skyldes det at de nevnte aktørene operer med helt ulike løsninger. Fjernsalg er i angrerettloven definert som følger: “avtale inngått ved organisert ordning for salg eller tjenesteyting uten at den næringsdrivende og forbrukeren er fysisk til stede samtidig, og der inngåelse av avtale skjer utelukkende ved bruk av fjernkommunikasjonsmidler”.

Det sentrale er om avtalen utelukkende skjer ved bruk av fjernkommunikasjonsmidler og uten at partene er fysisk til stede samtidig. Hvorvidt angrerettloven gjelder beror dermed helt på hvordan klikk og hent ordningen er utformet. I Lefdals nettbutikk kan man velge mellom tradisjonell netthandel og nevnte Collect@Store. Sistnevnte er utformet som en ren reservasjon av ønsket vare, der man angir i hvilken butikk man ønsker å hente varen i. Det skjer ingen betaling på nett. Det gjøres ved henting. En slik reservasjonsløsning innebærer ingen forpliktende avtale. Avtalen inngås først ved at forbruker velger å hente og betale reservert vare i den fysiske butikken. Dermed foreligger det ikke et fjernsalg etter ovennevnte definisjon, og angrerettloven kommer ikke til anvendelse.

På hjemmesiden til Toys R Us beskrives en helt annen løsning. Her fremgår det at man ved klikk og hent foretar en i utgangspunktet forpliktende avtale om kjøp og betaler varen i nettbutikken. Her inngås således avtalen fullt ut på nett, og møtet mellom kjøper og selger i den fysiske butikken er en ren avhenting av et allerede bestilt og betalt produkt. Avtalen er med andre ord allerede inngått når partene møtes, og avtalen rammes av fjernsalg-definisjonen. Angrerettloven kommer da til anvendelse.

Dette innebærer at man må foreta en grundig vurdering av egen løsning når man tar stilling til om angrerettloven kommer til anvendelse eller ikke. Det sentrale er som vi har sett om avtalen faktisk er inngått eller ikke før forbrukeren henter varen i butikken. Merk at det er avtaleordningen som avgjør om det er fjernsalg, ikke ordninger for oppfyllelse eller betaling. Det betyr at forutsetningen for at Lefdals løsning ikke omfattes av angreretten nettopp er at det bare er snakk om en uforpliktende reservasjon, der man sikrer at aktuell vare er tilgjengelig i fysisk butikk på et bestemt tidspunkt/i en bestemt periode. Dersom man i stedet hadde operert med bindende bestillinger, ville angreretten kommet til anvendelse selv om betalingen først skjedde ved henting, og også selv om forbruker skulle stå fritt til å gå fra kjøpet.

Dersom man feilaktig har lagt til grunn at angreretten ikke gjelder, vil man som en konsekvens av den uriktige vurderingen ikke ha gitt forbruker alle opplysninger de har krav på etter angrerettloven, og man ender opp i en situasjon der forbrukeren blant annet kan påberope seg angreretten i ett år og der man ikke kan kreve at forbrukeren dekker returkostnader. Og mens det tidligere var slik at angreretten bortfalt der varen – f.eks. et par sko – var brukt utover vanlig testing, kan forbruker etter angrerettloven fra 2014 også påberope seg angreretten der varen er brukt. Selger vil da være henvist til å kreve erstatning for verdireduksjonen, med den usikkerhet og tvistepotensial som ligger i dette.

Med vennlig hilsen

Advokat Henrik Renner Fredriksen
Advokatfirma SGB Storløkken AS