• Juristen svarer

    Advokater fra firmaene Rder og Frogner advokatkontor svarer p sprsml om handel, service og nringsliv. Svarene arkiveres p denne siden etter at de har sttt p trykk i Oslo Handel.

    De to frste timene ved konsultasjon hos Rder er gratis for bedriftsmedlemmer, s lenge henvendelsen skjer via oss. Ved ytterligere bruk av tjenesten fr OHFs medlemmer en gunstig timepris.

    Noe dere vil sprre juristen om? Send sprsml til oss og merk eposten med Spr juristen. Husk skrive med fullt navn. Advokatene har ikke lov til besvare sprsml fra andre advokaters klienter.

    Angrefrist ved kjp over disk

    Kan en forbruker angre og heve kjpet av en vare man har kjpt over disk?

    Hanne Heum Karlsen
    Rder DA
    402 33 662
    hhk@raeder.no

    Dersom du kjper en vare over disk i vanlig butikk, har du ikke rett til heve kjpet fordi du angrer deg. Forutsetningen for kunne heve et kjp er at det foreligger en vesentlig mangel eller feil ved varen.

    I de tilfeller salget ikke skjer over disk, men ved fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted (postordekjp, telefonsalg, netthandel, drsalg, bokklubber e.l.) vil du etter angrerettloven ha en angrefrist p 14 dager fra den dagen du har mottatt bde varen, angreskjema, opplysninger om angreretten samt vrige opplysninger som loven krever at selger gir. I visse tilfeller forlenges angrefristen til 3 mneder eller 1 r.

    Ved bruk av angreretten m det gis melding om dette til selger, og du m selv srge for returnere varen. nsker du returnere varen, m den vre i tilnrmet samme stand og mengde som da du mottok den. Returkostnadene bres normalt av selger.

    Arbeidskontrakt og -oppgaver

    Kan en arbeidsgiver bruke styringsretten til beordre en arbeidstaker til oppgaver ut over det som er formulert i arbeidskontrakten? Og er det legitimt for arbeidstakeren nekte pta seg arbeid ut over stillingsinstruks?

    Elizabeth Ege
    Rder DA
    917 49 992
    eeg@raeder.no

    Arbeidsgivers styringsrett defineres ofte som arbeidsgivers rett til ensidig ansette og si opp arbeidstakere, retten til lede, fordele og kontrollere det arbeid som skal utfres i virksomheten og til bestemme hvordan virksomheten organisatorisk og driftsmessig skal vre. Hva som faller innenfor styringsretten, beror p en konkret vurdering. 

    Som del av styringsretten har arbeidsgiver en til dels vid adgang til omplassere arbeidstakere, forandre arbeidssted, endre arbeidstid, arbeidsoppgaver og lnnsvilkr, uten mtte g veien om oppsigelse med tilbud om nyansettelse. 

    Arbeidsgivers rett til lede og organisere arbeidet i forhold til den enkelte arbeidstaker, m likevel skje innenfor rammen av den enkelte arbeidsavtale som er inngtt. Vesentlige endringer av arbeidsforholdet - slik dette er beskrevet i en arbeidskontrakt med tilhrende avtaler - ligger utenfor arbeidsgivers styringsrett. I tillegg innskrenkes styringsretten av ufravikelig lovgivning, allmenne saklighetsnormer, sedvane, og kollektive avtaler. Arbeidsgivers styringsrett er alts ikke ubegrenset. 

    I mange tilfeller vil arbeidsavtalens bestemmelser sledes sette grenser for hvilke endringer arbeidsgiver ensidig kan plegge arbeidstaker. Arbeidsgivers styringsrett begrenses ikke av enhver avtalebestemmelse, men hvis endringen avviker vesentlig fra arbeidsavtalen, eller dersom arbeidsgiver i realiteten omgjr arbeidstakers stilling til noe annet, vil dette kunne vre urettmessig. Hvis arbeidsgiver skal gjre en endring som gr ut over styringsrettens grenser, m arbeidsgiver innhente arbeidstakers samtykke. 

    I de fleste ansettelsesforhold, vil det ikke vre mulig for arbeidsgiver forutse virksomhetens fremtidige behov. Dette medfrer at arbeidsgiver har behov for fleksibilitet. Ved utformingen av arbeidsavtalen br arbeidsgiver derfor, s langt det lar seg gjre, srge for at formuleringene ikke innebrer en begrensning av styringsretten. Dette kan for eksempel gjres ved innta forbehold om endringer i arbeidsavtalen, herunder endringer av arbeidstiden, arbeidsstedet, og /eller arbeidets art. 

    Hvis arbeidet som ensidig plegges arbeidstaker ikke kan hjemles i arbeidsgivers styringsrett, kan arbeidstaker ha en legitim grunn til nekte pta seg arbeidet, fordi dette ikke er en del av det arbeid arbeidstaker plikter utfre etter arbeidsavtalen. En slik nektelse vil i s tilfelle ikke medfre et brudd p arbeidstakers arbeidsplikt, og dermed heller ikke gi grunnlag for sanksjoner overfor arbeidstaker. 

    Dersom arbeidsgivers plegg derimot faller innenfor det som kan hjemles av styringsretten, plikter arbeidstaker utfre arbeidet, fordi dette er en del av den ytelse arbeidstaker har forpliktet seg til utfre etter avtalen mellom partene. Dette er det sentrale i styringsretten, nemlig at arbeidsgiver - ogs der arbeidstaker nekter - ensidig kan bestemme at arbeidstaker skal utfre arbeidet.

    As is-salg

    Kan butikkene si at en vare ikke har bytterett ved mangel fordi den er solgt as is?

    Bernhard Halvorsen jr.
    Frogner advokatkontor
    926 14 415
    bernhard.halvorsen@
    frogneradvokat.no

    Hvis en ting er solgt som den er eller med liknede alminnelige forbehold, foreligger det mangel om tingen er i drligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til forvente p bakgrunn av 

    • forbeholdet,
    • kjpesummens strrelse og
    • forholdene ellers, jf. forbrukerkjpslovens 17 

    Det foreligger ogs mangel om selgeren har forsmt opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som selgeren burde kjenne til og som forbrukeren hadde grunn til regne med f, dersom unnlatelsen kan antas ha virket inn p kjpet.

    Mangel foreligger ogs om tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsfring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene fr kjpet er rettet p en tydelig mte eller ikke kan ha virket inn p kjpet.

    Det vises til forbrukerkjpslovens 16 frste ledd bokstav b og c, sml. kjpslovens 19.

    Forbrukeren eller kjperen str med andre ord ikke uten rettigheter ved skalte as is-salg. Forskjellen er bare at det skal noe mer til fr kjperen kan pberope seg mangel.

    Hvis mangel frst foreligger, kommer de ordinre mangelsbefyelser til anvendelse; tilbakehold av kjpesummen, retting og omlevering, prisavslag, heving og erstatning, jf. forbrukerkjpslovens 26, sml. kjpslovens 30 frste ledd.

    Forutsetningen er at mangelen ikke kan legges kjperen til last, og at kjperen har reklamert i tide.

    Avslutningsvis nevnes at det finnes muligheter for forbrukeren til angre seg og levere tingen tilbake uavhengig av om varen har mangel eller ikke, jf. lov om angrerett. Denne lov gjelder ved forbrukersalg utenfor fast utsalgssted og fjernsalg, typisk netthandel. Loven gir i utgangspunktet forbrukeren rett til returnere tingen, uten noen begrunnelse, i 14 dager etter at hele varen og de opplysninger som kreves er mottatt, jf. angrerettlovens 11, jf. 1. Det kan under ingen omstendighet avtales vilkr som er drligere for forbrukeren enn det som flger av angrerettloven, jf. 3.

    Avskjed og oppsigelse

    Nr arbeidsgiver forlanger avskjed eller oppsigelse, er dette to forhold som krever forskjellig behandling. Hva er forskjellen p avskjed og oppsigelse, og i hvilke tilfeller kan det vre grunnlag for arbeidsgiver g til avskjed?

    Hanne Heum Karlsen
    Rder DA
    402 33 662
    hhk@raeder.no

    Det flger av arbeidsmiljloven at en oppsigelse fra arbeidsgiver m vre saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. En oppsigelse uten saklig grunn, vil som hovedregel bli satt til side som ugyldig ved eventuell domstolsbehandling

    Hva som er saklig grunn vil bero p omstendighetene i den konkrete saken. Mangelfulle arbeidsprestasjoner og gjentatte forsenkomminger til tross for tidligere advarsler, er begge eksempler p forhold som kan gi saklig grunn for oppsigelse grunnet arbeidstakers forhold, hvis omstendighetene for vrig ikke tilsier noe annet. Nedbemanning og omorganisering er eksempler p situasjoner som kan gi arbeidsgiver saklig grunn for g til oppsigelse p grunn av virksomhetens forhold, men i slike situasjoner m ogs utvelgelsen av den som sies opp ogs vre basert p saklige kriterier og vre saklig. Arbeidstaker som er sagt opp p grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny stilling i virksomheten som blir ledig i lpet av det frste ret etter oppsigelsestidens utlp, forutsatt at vedkommende er skikket til stilling og har vrt ansatt i minst 12 mneder de to siste rene.

    Avskjed er den strengeste mten en arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet p. I motsetning til oppsigelsessituasjonen, der arbeidstaker fortsetter i stillingen og fr lnn i sin oppsigelsestid, m den avskjediget g p dagen fordi arbeidsforholdet opphrer umiddelbart. Avskjed forutsetter at arbeidstaker har begtt et grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Underslag, tyveri, langvarig ulovlig fravr, konkurrerende virksomhet med arbeidsgiver er eksempler p forhold som kan gi avskjedsgrunn, men ogs her m hver sak vurderes konkret fr man kan fastsl dette. En avskjediget har som hovedregel ikke krav p st i stillingen under sakens behandling, dersom han gr til sak fordi han mener at avskjeden er urettmessig. Avskjed rammer arbeidstaker hardt. Det skal derfor mye til for at en avskjed anses rettmessig.

    Bytterett av varer

    Mange nsker bytte varer nr julen er oversttt. Er dette en juridisk rettighet kunden har eller en del av kundeservicen?

    Hanne Heum Karlsen
    Rder DA
    402 33 662
    hhk@raeder.no

    Det finnes i dag ingen lover som gir deg som kunde rett til bytte en kjpt vare. Bytteretten anses i utgangspunktet som en service som butikken tilbyr kunden. Bytterett kan imidlertid avtales mellom deg og butikken, og i flere bransjer er bytteretten s vanlig at retten til bytte m anses som sedvanerett. Dette gjelder blant annet for typiske julegaver som klr, bker, gullsmedvarer o.l.

    I de tilfeller bytteretten m anses som sedvanerett, er det noe usikkert p hvilke nrmere betingelser bytteretten gjelder. Det er imidlertid en forutsetning for kunne bytte varen at denne er ubrukt og uten skader. Normalt vil selgeren dessuten kreve at du kan fremvise kvittering.

    Dersom du nsker vre helt sikker p kunne bytte varen du har kjpt, kan det vre lurt sprre om byttekort. I praksis ser det imidlertid ut til at de fleste butikker godtar at gaver byttes etter jul.

    Dersom det viser seg at du har kjpt en vare som har feil og mangler, vil du kunne bytte varen i en ny og mangelfri vare. I et slikt tilfelle vil du normalt ogs ha rett til kreve prisavslag eller reparasjon av varen. Dersom mangelen er vesentlig vil du dessuten kunne ha rett til heve kjpet.

    Forhndsbetalt kjp

    Hvilken foreldelsesfrist gjelder ved krav om tilbakebetaling av forhndsbetalt kjpesum?

    Hanne Heum Karlsen
    Rder DA
    402 33 662
    hhk@raeder.no

    Case: En kunde har forhndsbetalt deler av en vare, men ikke avhentet varen til avtalt tid. I vurderingen er det lagt til grunn at det ikke foreligger noe mislighold fra butikkens side. Det legges ogs til grunn at det ikke er inngtt avtale mellom butikken og kunden om rett til tilbakebetaling dersom varen ikke avhentes til avtalt tid.

    Rettslig utgangspunkt:

    2.1 Foreldelsesfristens lengde

    Nr det gjelder foreldelsesfristens lengde, vil det i dette tilfellet vre den alminnelige foreldelsesfrist p 3 r som gjelder.

    2.2 Foreldelsesfristens utgangspunkt

    Hovedregelen er at foreldelsesfristen regnes fra den dag da kunden tidligst har rett til kreve f oppfyllelse. Det vil alts si det tidspunkt kunden hadde rett til kreve tilbakebetaling. Foreldelsesloven pner for visse tilleggsfrister, men disse vil sjelden vre aktuelle i slike tilfeller som det vi str ovenfor i denne saken.

    2.3 Har kunden rett til kreve tilbakebetaling?

    I dette tilfellet er det inngtt en avtale mellom butikken og kunden om kjp av vare til en bestemt pris. Deler av varen ble betalt fr bestilling. Dersom butikken har fremskaffet varen og stilt denne til kundens disposisjon innen den avtalte tid, har butikken oppfylt sin del av avtalen. I dette tilfellet foreligger det salg fra butikk, kunden vil sledes ikke ha en slik angrerett som det kunden ville hatt ved salg over telefon eller ved netthandel i medhold av angrerettloven.

    Dersom kunden ikke kommer og henter varen, samt betaler resten av kjpesummen, er dette i utgangspunkt et avtalebrudd. Kunden vil sledes i det hele tatt ikke ha krav p f pengene tilbake, men m avhente varen mot betale resten av kjpesummen. Frst da vil begge parter ha oppfylt sin del av avtalen.

    2.4 Vanlig praksis og kutyme

    Som det fremgr ovenfor, ser det ut til at kunden i det hele tatt ikke har rett til kreve pengene tilbake. Til tross for dette, er vr vurdering at det likevel br vurderes hvorvidt kunden burde f tilbake forskuddet. Dette beror frst og fremst p rent kommersielle betraktninger. Viktige momenter vil blant annet vre vanlig praksis i slike tilfeller, bde i den aktuelle butikken og i tilsvarende butikker.

    2.5 Oppsummering og konklusjon

    Det synes ikke som om kunden har et krav p tilbakebetaling.

    Dersom kunden, av en grunn vi ikke kjenner til (f.eks. mislighold eller avtale), skulle ha rett til f pengen tilbake, vil kravet vre foreldet dersom det har gtt tre r siden det tidspunktet kunden hadde rett til kreve tilbakebetaling.

    Dersom det har gtt over tre r siden innbetalingen fant sted og butikken, for avskjre diskusjoner med kunden om hvorvidt kunden i det hele tatt har krav p tilbakebetaling, er det selvflgelig uansett en mulighet si at kravet p tilbakebetaling er foreldet.
     

    Franchise og forpliktelser

    Plikter en ny franchisetaker overta forpliktelser overfor ansatte i det gamle franchiseforetaket innenfor samme franchisekonsept? 

    Carl A. Christiansen
    Rder DA
    900 76 300
    cac@raeder.no

    Endring av eier og driftsforhold innenfor det samme franchisekonseptet vil i mange tilfeller betraktes som virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljlovens regler. Dette fr som konsekvens at den nye franchisetakeren overtar forpliktelsene overfor den gamle franchisetakerens ansatte.

    Det er viktig merke seg at "virksomhetsoverdragelse" omfatter mer enn de tilfeller hvor den "gamle franchisedriver" selger sin virksomhet til den nye franchisetakeren.

    Reglene kan ogs komme til anvendelse hvor en overfring finner sted i to omganger, for eksempel ved at virksomheten frst tilbakefres fra opprinnelig franchisetaker til franchisegiver, som deretter overfrer rettighetene til en ny franchisetaker. Der samme gjelder nr en franchisekontrakt opphrer og franchisegiver senere gir en tredjemann rettigheter i medhold av en ny franchiseavtale med franchisegiver.

    For forst reglene m man se hen til deres hensikt - nemlig beskytte arbeidstagere rett til sin arbeidsplass- uansett hvem som eier og driver denne. S lenge arbeidspassen beholder sin "identitet" er arbeidstager beskyttet.

    Det er ingen spesielle regler for virksomhetsoverdragelse av franchiseforhold. Slike overdragelser vurderes etter samme regler som overdragelse utenfor franchiseforhold

    Reglene finnes i Arbeidsmiljlovens kapittel 16 hvor "virksomhetsoverdragelse" er definert som overfring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overfringen.

    Ved overdragelse av en hel virksomhet er vilkret om selvstendig enhet oppfylt. Ved overfring av en del av en virksomhet kan det ofte vre uklart om den delen som overfres utgjr en selvstendig enhet. Selger en virksomhet en hel avdeling, vil vilkret ofte vre oppfylt. Mer usikkert blir det om det kun er en funksjon i en virksomhet som settes bort.

    For det andre kreves at den selvstendige enheten som viderefres, beholder sin identitet etter overfringen. Det innebrer at erververen fortsetter eller gjenopptar driften i form av de samme eller lignende aktiviteter.

    For det tredje kreves at den overfrte enheten m bevare sin identitet etter overdragelsen. Dette blir en samlet vurdering hvor elementer er om (noen) ansatte skal flge med, om utstyr og andre aktiva flger med videre, om oppgaver driftsmter og de ytre rammer for virksomheten endres mv.

    Hvert tilfelle m derfor vurderes for seg. Men de fleste tilfelle vil ikke vre vanskelig vurdere.

    Et rent salg av virksomheten vil omfattes. Videre. dersom en franchisegiver eier lokalene, og en franchisetaker senere sier opp eller avtalen opphrer, og franchisegiver overtar driften for en periode, for s overlate driften til en ny franchisetaker, er vil ogs dette mtte vurderes som en virksomhetsoverdragelse. Ogs hvor franchisegiver tilbyr den nye franchisegiver fortsette virksomheten i butikklokaler i umiddelbar nrhet vil man falle innenfor virksomhetsoverdragelsesreglene. Hvis derimot en butikk legges ned, og franchisegiver gir en ny franchise til en butikk et annet sted i byen, er vi utenfor regelverket.

    Dersom man str overfor en virksomhetsoverdragelse, vil konsekvensen vre at de ansattes lnns- og arbeidsvilkr overfres til den nye arbeidsgiveren.

    Den nye arbeidsgiveren blir ogs bundet av den tariffavtale som de ansatte var tilknyttet p det tidspunktet virksomheten ble overfrt. Den nye arbeidsgiveren kan imidlertid skriftlig reservere seg overfor fagforeningen senest innen tre uker etter tidspunktet for overdragelse, jf. 16-2. Dersom arbeidsgiveren reserverer seg, vil imidlertid fagforeningen kunne fremsette krav om at det inngs en tariffavtale, og eventuelt ta i bruk de virkemidler som arbeidstvistloven tillater.

    Nr en virksomhetsoverdragelse skjer, vil det i mange tilfeller oppst en overtalls situasjon, det vi si at den nye arbeidsgiveren har flere ansatte enn det de har bruk for. Det vil da etter overdragelsen finne sted en omorganisering og eventuelt nedbemanning. Disse prosessene m imidlertid flge arbeidsmiljlovens regler og de ansatte som er overfrt fra den gamle virksomheten vil nyte godt av den ansiennitet vedkommende opparbeidet seg hos sin tidligere arbeidsgiver.

    I forbindelse med en virksomhetsoverdragelse er det viktig merke seg at bde den tidligere og den nye arbeidsgiveren plikter informere og drfte overdragelsen med s vel de tillitsvalgte som de ansatte, jf. 16-5 og 16-6.Avslutningsvis minner vi om at en overdragelse ogs kan vre meldepliktig etter konkurranselovens regler (dersom omsetningen i den virksomhet som overdras er over 20mnok - og samlet omsetning overstiger 50mnok).

    Husleie

    Kan leietager holde igjen husleien dersom man er uenig med utleier om for eksempel tolkning av husleie p fellesareal?

    Hanne Heum Karlsen
    Rder DA
    402 33 662
    hhk@raeder.no

    Husleieloven 2-15 regulerer kun leietagers rett til holde tilbake s mye av leien at det sikrer de kravene leieren har mot utleieren som flge av mangel eller forsinkelse.

    Bestemmelsen pner alts ikke for holde tilbake leie grunnet uenighet om leiesummen. Er partene uenige om hvilken leie som skal betales, kan det lnne seg for leietager deponere den omtvistede delen av leien, jf husleieloven 3-8. Leietager er da beskyttet mot at leieavtalen sies opp eller heves p grunn av manglende leieinnbetaling.

    Deponering skjer ved at belpet settes inn p konto i banken. Belpet skal disponeres av leietager og utleier i fellesskap. Banken kan utbetale belpet i samsvar med rettskraftig dom. Leietager m s snart som mulig gi utleier varsel om deponeringen og begrunnelsen for den.

    Det er viktig vre klar over at husleielovens 2-15 og 3-8 er fraveket i en rekke nringsleiekontrakter.

    Husleiekontrakt

    Hvor uoppsigelig er uoppsigelige husleiekontrakter?

    Bernhard Halvorsen jr.
    Frogner advokatkontor
    926 14 415
    bernhard.halvorsen@
    frogneradvokat.no

    Kontraktsforhold i alminnelighet br vre velbalansert med gjensidige plikter og rettigheter.

    Utgangspunktet er at alle kontrakter som frivillig gjres om leie skal holdes i alle deres ord og punkter slik de er inngtt. Dette fremkommer i en av de eldste lovtekster vi har og som fortsatt gjelder som norsk lov, Kong Christian Den Femtis Norske Lov fra 1687.

    Nr det er sagt gjr moderne lovgivning en rekke unntak i form av kontraktsrevisjon og i verste fall heving av kontraktsforholdet.

    Det flger eksempelvis av avtalelovens 36 at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres for s vidt det ville virke urimelig eller vre i strid med god forretningsskikk gjre den gjeldende. Det skal her tas hensyn til bl.a. avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngelse - men ogs til senere inntrdte forhold. Det kan nemlig ha skjedd forhold i ettertid som rokker ved den balanse som opprinnelig var i avtalen, de gjensidige plikter og rettigheter partene har overfor hverandre.

    Husleieloven gir i alminnelighet full anledning til inng skalte tidsbestemte eller uoppsigelige kontrakter. Men dette forutsetter at utleieren skriftlig har opplyst at leieavtalen ikke kan sies opp i den avtalte leietid - og at ikke annet er avtalt. Videre er det normalt en forutsetning at begge parter oppfyller det de skal etter kontrakten, samt at kontrakten ikke kan revideres eller heves eksempelvis etter avtalelovens 36. Sistnevnte vil kreve en konkret vurdering, og partene anmodes om ta kontakt med advokaten.

    Husleiekning

    Har leietaker noen juridiske rettigheter overfor huseier ved husleiekning (gjelder ved leie av nringslokaler)?

    Bernhard Halvorsen jr.
    Frogner advokatkontor
    926 14 415
    bernhard.halvorsen@
    frogneradvokat.no

    Sprsmlet om husleiekning ved leie av nringslokaler vil i de fleste tilfeller vre regulert i leiekontrakten. Det vanlige er rlige kninger i trd med kning i konsumprisindeksen.

    Husleielovens 3-1 tar for vrig utgangspunkt i markedsleien. Har leieforholdet vart i 2 r og 6 mneder kan hver av partene dertil kreve husleien satt til gjengs leie, jf. 4-3. Ved uenighet om markedsleie eller gjengs leie kan hver av partene kreve tvisten avgjort av en takstnemnd, jf. 12-2. Derfra siteres:

    Kommer ikke partene til enighet om hva som er markedsleie etter 3-1 eller gjengs leie etter 4-3, kan hver av partene kreve tvisten avgjort av en takstnemnd. Takstnemnda skal best av tre medlemmer og oppnevnes av tingretten i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Hver av partene kan bringe saken inn for tingretten ved stevning. Stevningen m vre inngtt til retten innen én mned etter at takstnemndas skriftlige og begrunnede avgjrelse er mottatt. P samme mte kan saken bringes inn for tingretten dersom takstnemndas avgjrelse ikke foreligger to mneder etter oppnevningen. En avgjrelse som ikke er brakt inn for retten innen fristen har virkning som en rettskraftig dom. Utleieren skal bre kostnadene dersom takstnemnda fastsetter et lavere belp enn det utleieren har krevd i leie. Ellers skal leieren betale kostnadene. Rettens avgjrelse treffes ved kjennelse og skal begrunnes.

    Nekte personer adgang p kjpesentre

    I hvilken grad har et kjpesenter rett til nekte personer adgang til senteret? I hvilken grad kan en butikk nekte personer adgang til butikken?

    Carl A. Christiansen
    Rder DA
    900 76 300
    cac@raeder.no

    Handelsbedrifter og sentra nsker at kunder skal ha en positiv opplevelse i lokalene, samtidig skal ansatte og verdier sikres. Butikkene har rett til avvise enkeltpersoner som er til sjenanse. Tidligere var problemet med uvelkomne gjester mindre, for politiet hadde bde ressurser og vilje til bist ved problemer. Dette er ikke lenger situasjonen. 

    Ressurstilgangen i politiet har endret seg, og det samme har byrommet. Vi har ftt store grupper som benytter kjpesentra og tilgrensende omrder som oppholdsrom. Det tidligere forbudet mot tigging i lsgjengerloven ble opphevet 1. juli 2006.

    Utvidelsen av EU i 2007 har medfrt at nye grupper kommer til Norge, samtidig som nedbygging av psykiatritilbudet og mangelfull oppflgning av stoffmisbrukere, fr flere til trekke inn p kjpesentra og andre steder der folk samles. 

    De fleste strre sentra har avtale med ett eller flere vekterfirma som i praksis foretar bortvisning eller nekter personer adgang til senteret. Iflge oversikt fra NHO var det i 2010 mer enn 80 000 slike bortvisninger. En stor del av disse skjer i Oslo og Akershus. Hva er s det rettslige grunnlaget for foreta bortvisning - og hvilke grenser gjelder? 

    En grunneier har som et grovt utgangspunkt full frihet til disponere fritt over sin eiendom. Med grunneierrettighetene kan han nekte folk adgang til sin eiendom, og etter omstendighetene bortvise personer han ikke nsker. Tilsvarende rettigheter m det antas at butikkeiere i et senter ogs har, selv om de ikke er grunneiere.

    Det dreier seg om utvelse av det jurister kaller privat autonomi. Til dette kan eier leie inn vektere. Disse har ikke strre rett til bortvise personer enn hva eier har og gir dem rett til. Rettigheten til bortvise gjelder ogs bare p egen grunn. Senterets ansatte eller vektere kan sledes ikke bortvise eksempelvis tiggere fra annen manns grunn eller fra offentlige omrder (som veien utenfor senteret). 

    En vanlig misforstelse er at siden en butikk eller senter er pent for allmenheten, s er det automatisk et offentlig sted hvor alle har rett til opphold. Et slikt synspunkt er det ikke grunnlag for. Forvirringen kommer av at det for enkelte straffebud er en betingelse for straff at handlingen er foretatt p offentlig sted, og det er derfor ndvendig for straffeloven definere hva som ligger i begrepet offentlig sted. Men at omrdet faller inn under straffelovens definisjon av offentlig sted, setter ikke begrensning i eiers rett til fritt avgjre hvem som har adgang til senteret og hva publikum kan foreta seg der.

    Eiers rett til bortvise er frst og fremst begrenset ved diskrimineringslovens bestemmelser. Etter loven er det forbudt diskriminere noen, blant annet p grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse og avstamming. Loven forbyr videre trakassering av andre p samme grunnlag. 

    Fra media ser man at loven pberopes forholdsvis ofte. Men det skjer gjerne mer som et debatt-teknisk grep enn en juridisk refleksjon. Dette kan tilslre at loven er begrenset til hindre forskjellsbehandling p grunn av nrmere definerte kriterier. 

    La oss ta et eksempel. Nylig har det vrt en debatt om romfolk som tigger kan bortvises fra kjpesenter. Som nevnt over er tigging en lovlig aktivitet. Tigging kan likefullt vre unsket fra senterets side. Diskrimineringsloven setter ikke forbud mot bortvisning av tiggere. I lovens forbud ligger det ikke at romfolk som tigger ikke kan bortvises, men at det er tiggingen, og ikke det forhold at vedkommende er romfolk, det kan reageres mot. nekte romfolk adgang til senteret, uten at man egentlig vet om de har til hensikt tigge eller ikke, vil derfor lett vre brudd p diskrimineringsloven. Dermed er det viktig at eventuelle tiltak som senteret iverksetter, retter seg mot adferd - og ikke mot personer og grupper.

    Men helt uten unntak er ikke dette heller. Diskrimineringsloven forbyr ikke all forskjellsbehandling. Det er for eksempel ganske vanlig at dagligvarebutikker nekter skoleungdom adgang til butikken i skoletiden eller setter et maksantall som kan vre i butikken samtidig. Dette er ikke lovstridig fordi ungdom ikke er beskyttet av diskrimineringslovens bestemmelser. 

    Et praktisk sprsml er om egne ansatte eller ansatte vektere, kan gripe inn fysisk mot eksempelvis tiggere og flge disse ut. Svaret her er ikke helt klart ettersom det er klare begrensninger i hvor langt andre enn politiet kan g i anvende makt. Det foreligger oss bekjent ingen rettslige avgjrelser som bidrar til kaste lys over problemstillingen.

    Det synes imidlertid vre sedvane for at vektere har adgang til gripe inn fysisk mot unskede personer som nekter etterkomme en anmodning om fjerne seg. En forutsetning er da at vedkommende gjentatte ganger er anmodet om fjerne seg. Det er videre en forutsetning at det ikke anvendes mer makt enn det som er strengt ndvendig. Endelig er det nok en forutsetning at personen ikke flges lenger unna enn rett utenfor senterets eiendom.

    Permisjon

    Opparbeider arbeidstaker seg ferie under svangerskapspermisjon? Og kan arbeidstaker ta ut ferie etter at permisjonen er fullfrt?

    Hanne Heum Karlsen
    Rder DA
    402 33 662
    hhk@raeder.no

    Arbeidstakers rett til ferie reguleres av ferieloven, og gir enhver arbeidstaker rett til rlig ferie p 4 uker og 1 dag. En arbeidstaker som er i svangerskaps / foreldrepermisjon har rett til ferie p lik linje med andre arbeidstakere.

    Det m skilles mellom arbeidstakers rett til ferie og rett til feriepenger.
    Opptjening og retten til feriepenger under svangerskaps-/foreldrepermisjon reguleres av folketrygdloven og ferieloven. Den som utbetaler foreldrepengene ogs skal utbetale feriepengene. Dersom foreldrepengene utbetales av NAV, gir dette grunnlag for feriepenger i inntil 12 eller 15 uker, avhengig av foreldrepermisjonens lengde.

    Arbeidsgiver kan ikke uten arbeidstakers samtykke legge ferie til permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven 14-1 til 14-15. Faller permisjonstiden sammen med allerede fastsatt ferie, kan arbeidstaker kreve utsettelse av feriedagene som omfattes av permisjonstiden. Arbeidstakers rett til kreve ferien utsatt til etter permisjonstidens utlp, gjelder imidlertid bare utsettelse til annet tidsrom i samme ferier (kalenderr), og ikke til pflgende ferier. I praksis lses dette ofte ved at arbeidstaker tar ut ferie i permisjonstiden, slik at permisjonen forskyves tilsvarende. Dersom utsettelse av ferien medfrer at ferien helt eller delvis ikke kan avvikles innen ferierets utlp, og antall restferiedager overstiger det som kan avtales overfrt til neste r, skal arbeidstaker f utbetalt disse restferiedagene.

    Virksomhetsoverdragelse

    Hvilke rettigheter har arbeidstakere nr deres arbeidsgiver avvikles eller nedlegges, samtidig som virksomheten drives videre i et nytt selskap?

    Erik Rd Herlofsen
    Rder DA
    934 80 175
    erh@raeder.no
    Problemstillingen oppstr i de tilfeller det nye selskapet kun nsker det gamle selskapets eiendeler og ikke nsker ansette noen av de tidligere ansatte eller kanskje bare noen. Bakgrunnen for dette kan vre at det nye selskapet synes de tidligere ansatte har for gode betingelser eller at de er overtallige i den nye virksomheten.

    Regelverket
    Sprsmlet er regulert i arbeidsmiljloven og bygger stort sett p EUs direktiver om virksomhetsoverdragelse. Formlet med reglene er ivareta arbeidstakernes rettigheter i forbindelse med overfring av virksomhet og forhindre at omorganiseringer skjer p bekostning av de ansatte i de berrte virksomhetene.

    Den store hovedregelen ved overdragelse av virksomhet er at tidligere arbeidsgivers rettigheter og plikter overfres til den nye arbeidsgiver. Dette innebrer at de ansattes lnns- og arbeidsvilkr skal opprettholdes nr virksomheten skifter innehaver. Reglene gir videre den ansatte et vern mot oppsigelse p grunn av overfringen. Dette gjelder ogs kollektive pensjonsrettigheter.

    Det er imidlertid ikke all overfring av virksomhet som ansees for vre en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljlovens forstand. Tre hovedvilkr m vre oppfylt for at reglene i arbeidsmiljloven kommer til anvendelse:

    Tre vilkr som m vre oppfylt
    1) Overfringen m gjelde en selvstendig virksomhet eller del av virksomheten.
    2) Virksomheten m vre overfrt til ny arbeidsgiver p grunnlag av avtale eller ved fusjon.
    3) Virksomheten m ha bevart sin identitet etter overfringen. Dette betyr at virksomheten som blir overfrt til ny arbeidsgiver i det vesentlige m vre den samme som hos gammel virksomhet.

    Disse tre vilkrene m i utgangspunktet vurderes samlet. Relevante momenter kan vre antall ansatte som blir med over til den nye virksomheten, hvor store deler av produksjonsapparatet og infrastrukturen (maskinpark, eiendom mv.) som overtas, i hvilken grad den nye virksomheten retter seg mot samme kundekrets, om de samme oppgavene fortsatt skal utfres av den nye virksomheten osv.

    Rettspraksis
    Reglene om virksomhetsoverdragelse har vrt gjenstand for rettslig prving av Hyesterett ved flere anledninger. Som oftest er det de ansatte og deres fagforeninger som gr til sak mot ny arbeidsgiver, fordi de mener oppkjpet/fusjonen innebrer en virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljlovens regler. Den nye virksomhetens eier vil imidlertid ofte hevde at oppkjpet/fusjonen ikke innebrer en virksomhetsoverdragelse. Dette for unng overta tidligere ansatte og ikke minst; mtte forholde seg til tidligere ansattes lnns-, pensjons- og ansiennitetsrettigheter.

    Braathens - SAS (Rt 2006 s. 71)
    Etter at SAS hadde overtatt aksjene i Braathens 20. desember 2001 ble det startet et prosjekt for gjennomfre integrasjon og koordinering av aktivitetene i de to selskaper. Ogs bakketjenestene som i begge selskapene var organisert som selvstendige forretningsenheter, var en del av prosjektet. I mai 2002 besluttet Braathens nedlegge sine bakketjenester. Braathens skulle isteden kjpe disse fra SAS, og i den anledning ble det opprettet en rammeavtale. En senere rammeavtale omfattet ogs avisning (de-icing).

    Hyesterett la til grunn at avisningsavtalen mtte sees i sammenheng med de vrige bakketjenestene, idet disse bde saklig og tidsmessig str i nr sammenheng med hverandre. Videre mtte de bakketjenester som SAS-konsortiet hsten 2002 ptok seg overfor Braathens' fly, i det vesentlige... anses som den samme virksomhet som ble drevet av Braathens. Bakketjenestene p en flyplass kunne ikke karakteriseres ved noen enkelt faktor. Sprsmlet om virksomhetens identitet m da avgjres ut fra en samlet bedmmelse av alle de faktorer som etter EF-domstolens praksis er relevante. Identitetsvilkret vil i praksis oftere kunne vre oppfylt ved virksomhetsoverdragelser mellom selskaper som har et interessefellesskap.

    Tjenestenes art var fullt ut de samme, med bruk av samme infrastruktur som tidligere, betydelige verdier var overtatt, likedan en ikke ubetydelig andel av de ansatte, og kundekretsen var den samme. I domsslutningen er det fastsatt at arbeidstakernes rettigheter og plikter som fulgte av arbeidsavtalene med Braathens ASA, derved er overfrt til SAS.

    Kommentarer
    Reglene om virksomhetsoverdragelse er ment beskytte ansatte i situasjoner der virksomheten blir solgt/innfusjonert. Basert p rettspraksis og juridisk teori skal det svrt lite til fr en overdragelse vil bli ansett for vre en skalt virksomhetsoverdragelse.
  • Nytt fra Oslo kommune
    Mottatte planer, reguleringer, nabovarsel og lignende fra Oslo kommune som berrer vre medlemmer.
  • F invitasjoner fra OHF