2020 – Forskjellenes år!

Del : fbtw

2020 var annerledesåret. Men annerledes betød også store forskjeller. Tallene fra Norges største kjøpesentre beskriver forskjellenes år.

Ved første øyekast ser tallene til norsk handelsnæring bra ut. Stengte grenser bidro blant annet til at grensehandelen beregnet til 18 milliarder kroner, i stor grad havnet hos norske handelsaktører. Men, du trenger ikke dykke langt ned i omsetnings- og besøkstallene for å se at det er store forskjeller. Detaljhandelen totalt hadde en formidabel vekst på vel 15 prosent, mens veksten i landets kjøpesentre var på fire prosent. Der mange trodde at handelsnæringen samlet sett tjente penger i 2020, var situasjonen ganske annerledes for mange. Det var ulikheter avhengig av geografi, bransje og beliggenhet. Det var både styrte tiltak som nedstengning og smitteverntiltak, så vel som adferdsendring som førte til de store forskjellene.

Dagligvare er vinneren

Det er først og fremst dagligvare som er den store vinneren og stod i fjor for en av tre kroner som ble lagt igjen i landets kjøpesentre. Det var en vekst på fem prosent fra året før. Spesialbutikkene beholdt posisjonen sin med 23 prosent av omsetningen i sentrene, mens kategorien hus og hjem økte sin andel i kjøpesentrene fra 19 til 21 prosent. Klær og sko mistet omsetning fra 18 til 15 prosent. Det betyr at vi kun legger igjen en av syv handlekroner i denne kategorien som aldri har hatt så lav andel av kjøpesenteromsetningen.

Forskjell på bransjer

Det er ingen hemmelighet at siste mote ikke er like viktig på hjemmekontoret. Dessuten har det vært lite fest og moro, og dermed behov for nye selskapsklær. I 2020 skulle klærne være behagelige, noe sportsbransjen har hatt stor glede av. Turtøy, treningstøy og joggesko har «stjålet» mange salg fra de tradisjonelle klesbutikkene. Når samfunnet åpner opp igjen, er vi nok mange som ønsker å fornye garderoben. Det er bra. Likevel, det vil ta tid for klær og sko og få tilbake sin posisjon og omsetningsandel i landets kjøpesentre. Det kan bli tøft for bysentrene som er overrepresentert på nettopp denne kategorien.

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet

Tallene viser videre at det er bydelssentrene som har hatt størst vekst og sentrene i bysentra som har lidd mest. Mens en del store sentre opererer med tosifret positiv vekst, viser sentrene i Oslo sentrum en tilsvarende negativ utvikling. Det er rett og slett krise!

Hjemmekontor og nedstengning må ta det meste av skylden. Mange handlet på nett og færre besøkte butikkene i 2020. Besøket i norske kjøpesentre sank med åtte prosent, mens omsetningen totalt steg med fire prosent. Det betyr en handlekurv som i gjennomsnitt er 13 prosent større enn året før.

Fjoråret erfarte en eksplosiv vekst i netthandelen. I 2020 så vi derfor en enorm vekst i nye nettaktører. Det er likevel interessant at det også er her vi så flest konkurser. Skal du drive butikk, holder det ikke å være god på IT. Vareutvalg og gode kalkyler må også til for å lykkes.

Færre konkurser

Pussig nok fikk koronaåret 2020 færre konkurser og mindre naturlig avskalling enn normalt.  Støttepakker har bidratt til å holde mange kunstig i live. Når vi vet at det er kemneren som står bak de fleste konkurser, er vi engstelige for en skikkelig hekkbølge som kan bli dramatisk for enkelte bransjer.

Trenger mangfold

Vi er nå redde for å miste mange av de mindre aktørene og «krydderbutikkene» som gjøre det attraktivt å ta en tur til Oslo sentrum. Det er lite som tyder på at nyetableringer vil komme til like raskt som de gamle forsvinner. Det er trist. Kultur, handel og servering er avhengige av hverandre og vi er avhengige av et stort mangfold for å trekke mennesker og skape byliv.

Tallene i artikkelen er basert på Kvarud Analyses kjøpesenterindeks.