Agent eller distributør?

Del : fbtw

Jeg får ofte spørsmål fra klienter om man burde operere som agent eller som distributør, typisk som eneforhandler. Man kan selvfølgelig også tenke seg andre distribusjonsformer, men jeg har begrenset artikkelen til å behandle de to nevnte.
Skrevet av : Advokat MNA Henrik Renner Fredriksen


Ofte er det nok slik at man ikke har noe valg med hensyn til måte å drive på, idet hovedmannen/leverandøren stiller krav til hvordan samarbeidet skal fungere. Videre er det umulig å konkludere generelt med om det lønner seg med det ene eller det andre fra agentens/forhandlerens ståsted. Det beror på hvilke betingelser man klarer å forhandle fram med hovedmannen/leverandøren. Man kan ha en god agenturavtale og en dårlig en, på samme måte som eneforhandleravtalen kan være god og dårlig. Som følge av dette, og siden mange norske agenter driver dels som agent, dels som forhandler i en eller annen form, er det for meg viktigere å understreke viktigheten av at man er klar over hva det innebærer å være agent kontra (ene)forhandler, og videre at det er viktig at man alltid er klar over når man er henholdsvis agent og (ene)forhandler.

Den helt sentrale forskjellen er om man driver i eget navn og for egen risiko eller ikke. Agenten er en mellommann som driver i hovedmannens navn og for hovedmannens regning og risiko. Agenten formidler altså ordre fra kunder i sitt distrikt til hovedmannen, og kjøpsavtalen inngås direkte mellom hovedmannen og kjøper. Den «rene» agenten har ikke varene i sin besittelse, men levering skjer direkte fra hovedmannen.
En eneforhandler, derimot, driver i eget navn og for egen regning og risiko.  Det betyr at forhandleren regelmessig kjøper varene fra leverandøren, får dem levert til sitt lager i Norge, og selger varene til kunder i sitt eget navn. Forhandleren bærer dermed risikoen for at han ikke får solgt varene han har kjøpt videre.

Denne sentrale forskjellen viser at (ene)forhandleren løper større risiko. Men i risikoen ligger også en mulighet i den forstand at eneforhandleren i utgangspunktet har mulighet til å fastsette egne videresalgspriser, dermed slik at det er mulig for (ene)forhandleren å operere med høyere marginer. Agenten er på sin side henvist til å få den avtalte provisjon av innhentede ordrer. Praksis viser nok allikevel at forhandlerens mulighet til å bedre sine marginer i mange tilfeller er relativt illusoriske. Dels setter markedet grenser for hvilket påslag som er mulig, og ofte kan det være slik at eneforhandleravtalen setter begrensninger med hensyn til hvilket påslag som tillates.En annen betydelig forskjell ligger i den beskyttelse som er gitt gjennom lovgivningen. Agenten opplever en betydelig beskyttelse gjennom agenturloven, som er basert på et EU-direktiv. Loven inneholder flere ufravikelige regler, for eksempel om oppsigelsestid og om retten til avgangsvederlag. For eneforhandleren finnes ingen slik beskyttelse, dog slik at rettspraksis viser at det for eneforhandlerens del kan være grunnlag for å hevde at det må gjelde en rimelig oppsigelsestid. Avgangsvederlag vil det ikke være snakk om med mindre man har avtalt dette. (Dette kan for øvrig stille seg annerledes i andre land, f.eks. Belgia).

Rammene for denne artikkelen gjør det ikke mulig å se nærmere på ytterligere forskjeller og eventuelle likheter, eller å forsøke og si noe videre om hva som lønner seg. For meg er det som nevnt viktigst at man er seg forskjellene bevisst. Helt avslutningsvis har jeg allikevel satt opp en enkel liste som – ut fra et leverandørperspektiv – angir noen momenter som leverandøren/hovedmannen bør tenke på når han skal bestemme seg for om distribusjon i Norge skal skje gjennom bruk av agent eller forhandler. Det er jo interessant også for den potensielle agenten eller eneforhandleren også:

AGENT

  • Kontroll av markedet
  • Kontroll av varemerker
  • Kontroll av priser
  • Eierskap til kundekrets
  • Styring av salgsvirksomhet
  • Ikke underlagt EUs konkurranseregler.

ENEFORHANDLER

  • Bare en kunde
  • Lavere administrasjons- og transportutgifter
  • Mindre utgifter til markedsføring (forhandleren håndterer lager, reklamasjoner mv.)
  • Ikke avgangsvederlag (med mindre avtalt).

Advokat MNA Henrik Renner Fredriksen

Stipend og legat

Del : fbtw

Oslo Handelsstands Forening forvalter ulike stipend og legat til utdanning for ungdom og sosial støtte

  • Oslohandelens Utdanningslegat

    Legatets formål er økonomisk støtte til unge kvinner og menn født og oppvokst i eller bosatt i Osloregionen til utdanning innen handel eller til formål som bidrar til økt kompetanse innen handelen.Studiene/kompetanseheving, herunder etter- og videreutdanning, kan foregå i Norge eller utlandet. Søknadsfrist 15. september.

    Last ned Søknadskjema Oslohandelens utdanningslegat 2020
    NB! Ved mangelfull utfylt søknad og manglende vedlegg, vil ikke søknaden behandles.

  • Beste elev

    OHF deler årlig ut et stipend på kr 10 000 til beste elev ved service og samferdsel på Oslo handelsgymnasium og kr 20 000 til beste student ved BI Varehandelsledelse. Utvelgelsen av eleven/studenten skjer i nært samarbeid med studiestedene, og pengene tas fra Oslohandelens Utdanningslegat.

  • OHFs understøttelseslegat

    I juli 2011 ble Steen & Strøms legat til understøttelse av trængende handelsfolk, Dagny og Moritz Hirschfelds legat for barn, Chr. Strøms legat for verdige trengende av handelsstanden i Oslo, Handelsnæringens legat til økonomisk vanskeligstilte i Oslo, direktør Jens Bjelke og hustru Gerd født Haslund Engelstads legat Oslo og Handelsstands Forenings understøttelsesfond slått sammen i et legat med navnet OHFs understøttelseslegat.

  • Samuelsons legat

    Deles ut til personer bosatt i Oslo eller Drøbak som har hatt overordnede stillinger i handelen, men fått økonomiske vanskeligheter.

En leder av sentrum

Del : fbtw

 

De fleste store byer har en sentrumsleder som har oversikt over markedsaktiviteter, kultur, gateløp, parader, salgsdager – ja alt som rører på seg i sentrum. Noen av aktivitetene er i privat regi mens andre er drevet av ulike etater i kommunen. Oslo har per dags dato ikke en slik offentlig skikkelse.

Folk i byen

Fra Markedsdag i Oslo Sentrum

Oslo Handelsstands Forening koordinerer og markededsfører derimot flere større aktiviteter, i samarbeid med de største aktørene i Oslo sentrum; Oslo City, Vikaterrassen, KLP, Thon eiendom, Aker Brygge, Gunerius, Ø, Byporten, GlasMagasinet, Steen& Strøm og Promenaden (området rundt S&S).

OHF har også et tett samarbeid med Bymiljøetaten og VisitOslo, slik at mye av en sentrumsleders arbeid utføres reellt sett i dag av OHF, men finansieres privat av nevnte samarbeidspartnere. Det er vårt håp at vi sammen med kommunene skal finne en varig løsning på dette behovet.

Aktiviteter der OHF er med og koordinerer er :

Markedsdag Oslo Sentrum 17. juni
Ulike gateløp vår og sommer
Kulturnatt
Markedsdag Oslo Sentrum 23. september
Black Friday
Julegateåpning
Nattåpent

Se også Oslokalenderen for datoer, eller VisitOslo for utfyllende informasjon.

IMG_5536

Fra Julegateåpning i Oslo Sentrum november 2016

Advokathjelp

Del : fbtw

Har du spørsmål knyttet til din handelsvirksomhet som krever juridisk kompetanse, kan vi hjelpe deg.

Henvendelser til OHF om juridiske problemstillinger, som administrasjonens ansatte ikke har faglig kunnskap til å svare på, formidles videre til juridisk ekspertise hos våre samarbeidspartnere.

Innledende konsultasjon hos våre advokatkontakter er gratis for bedriftsmedlemmer i OHF. Trengs det ytterligere behandling, er OHFs bedriftsmedlemmer sikret en gunstig timepris. Husk uansett at første vurdering av saken og eventuell henvisning til samarbeidende advokater, skal skje via OHFs servicekontor på tlf. 22 40 34 40. På mange spørsmål knyttet til handelsvirksomhet, sitter ofte OHF på svarene og deler gjerne kunnskap med deg.

 

Definisjoner innen handel

Del : fbtw

Detaljhandel omfatter butikkhandel, bil- og båtforhandlere, torg- og distansehandel.

Butikkhandel er bedrifter i næringer med handel fra fast utsalgssted og med forbrukere som hovedmålgruppe. I denne rapporten er butikkhandel inndelt i følgende grupper (I parentes de største butikktyper som inngår i gruppene):

  • Dagligvarebutikker og kiosker (mat- og drikkebutikker med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler)
  • Spesialbutikker mat og drikke (frukt- og grønnsakbutikker, kjøttforretninger, fiskebutikker, vinmonopolutsalg mv)
  • Bekledningsbutikker (kles- og skobutikker, reiseeffekter)
  • Helse- og velværebutikker (apotek, parfymerier, helsekostbutikker)
  • Gullsmeder, urmakere og optikere
  • Sport-og fritidsbutikker (sportsbutikker, lekebutikker, dyrebutikker, fotobutikker)
  • Bokhandlere
  • Interiørbutikker (møbelforretninger, butikker med salg av tekstiler og utstyrsvarer, butikker med salg av kjøkkenutstyr, glass og stentøy, belysning, tepper m.v.)
  • Multivarebutikker (butikkhandel med bredt vareutvalg og butikkhandel ikke nevnt annet sted)
  • Hus og hagebutikker (byggevarebutikker, fargehandlere, jernvareforretninger, blomsterbutikker m.v.)
  • Elektrobutikker (elektromarkeder, databutikker, butikker med salg av audio- og videoutstyr og lignende)

Bil- og båtforhandlere omfatter detaljhandelsbedrifter med omsetning av motorkjøretøyer, deler og utstyr til motorkjøretøyer samt omsetning gjennom bensinstasjoner og butikkhandel med fritidsbåter og utstyr.

Torg- og distansehandlereer samlebegrep for bedrifter med omsetning til forbruker gjennom internetthandel, postordrehandel (distansehandel) og torghandel.

Servicebedrifter omfatter frisører, treningssentre, kroppspleiesalonger og reparasjon av skotøy/lærvarer

Serveringsbedrifter omfatter restauranter og kaféer, gatekjøkken, puber og barer o.l.

Faghandelsbutikkerer definert som butikkhandel unntatt «dagligvarebutikker og kiosker» og «spesialbutikker mat og drikke».

Mat- og drikkebutikker er definert som «dagligvarebutikker og kiosker» og «spesialbutikker mat og drikke».