Får vi lov om god handelsskikk?

Del : fbtw

Torsdag forrige uke diskuterte Stortinget regjeringens melding om handelsnæringen – Når kunden alltid har nett.

Stortingets flertall ønsker velkommen en lov om god handelsskikk, ifølge debatten. I Stortingsmeldingen kan vi lese deler av hva vi kan vente av den nye loven. Men for å få bedre innsikt, og muligheten til å bidra med erfaring fra Oslos handel og næringsliv, vil vi invitere næringsministeren tilbake til OHF senere i år.

Da håper vi å kunne diskutere nærmere hva som hører hjemme i en slik lov, og hva som bør unngås av bestemmelser. Oppgaven må som alltid være – mer konkurransedyktig, kompetent og lønnsom handelsnæring!

Næringsministeren har lagt frem et forslag om lov til god handelsskikk på høring. Den har frist for kommentarer 7. juni.

Norges 60 største kjøpesentre

Del : fbtw

Omsetningen i kjøpesentrene gikk ned med 0,8 prosent i mars 2019. Korrigert for arealendringer var nedgangen på 1,8 prosent. Nedgangen skyldes forskyvning av påsken som ga kraftig nedgang innen mat og drikke. Også i spesialbutikkene falt omsetningen, og en mild mars bidro til god vekst for serveringssteder og for kles-, sko- og veskebutikker

Kjøpesentrene på Østlandet økte omsetningen i mars, mens det var nedgang i de øvrige landsdelene. Omsetningen i kjøpesentrene i første kvartal økte med 0,3 prosent. Forskyvning av påsken trakk veksten ned. Størst vekst hittil i år har det vært på Vestlandet, mens vekstvinneren på Østlandet var Storo Storsenter med 11 prosents vekst fra samme periode i fjor.

Detaljhandelsomsetningen økte med 1,8 prosent i februar. Best utvikling hadde blomsterbutikker og hagesentre, mens sportsbutikker og bokhandlere hadde størst nedgang. Omsetningen i årets to første måneder er 2,2 prosent høyere enn i samme periode i fjor.
Med 6,7 prosent vekst har byggevarehusene hatt størst vekst hittil i år. Veksten i byggevarehusene er dobbelt så høy som i nettbutikkene.

Her Q1-2019 er listen over Norges 60 største kjøpsentre første kvartal 2019.
Under finner du tabellen for hele 2018 / 2017.

NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE 2018

Rangering Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1,0

2

Strømmen Storsenter  1) Strømmen

3177

3194

-0,5

3

Lagunen Storsenter 2) Bergen

2872

2823

1,7

4

AMFI Moa 3) Ålesund

2823

2840

-0,6

5

Sørlandssenteret  4) Kristiansand

2468

2507

-1,5

6

Storo Storsenter  5) Oslo

2460

2330

5,6

7

Kvadrat Sandnes

2292

2308

-0,7

8

Sartor Storsenter Straume

2246

2163

3,8

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5,0

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

11

City Lade  6) Trondheim

2011

1904

5,6

12

Jekta Storsenter Tromsø

1989

1941

2,5

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

14

City Nord Bodø

1969

1992

-1,2

15

Jessheim Storsenter 7) Jessheim

1940

1813

7,0

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

17

City Syd Trondheim

1860

1897

-2,0

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

19

Åsane Storsenter Bergen

1744

1660

5,1

20

Vestkanten Storsenter 8) Bergen

1560

1583

-1,4

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

22

Gulskogen Senter 9) Drammen

1498

1586

-5,5

23

AMFI Steinkjer 10) Steinkjer

1448

1438

0,7

24

Horisont Bergen

1429

1379

3,6

25

Herkules Skien

1403

1431

-1,9

26

Buskerud Storsenter Krokstadelva

1377

1347

2,2

27

AMFI Madla Hafrsfjord

1366

1329

2,8

28

CC Gjøvik Gjøvik

1361

1410

-3,4

29

Farmandstredet Tønsberg

1340

1387

-3,4

30

Amanda Storsenter Haugesund

1272

1325

-4,0

31

Strandtorget Lillehammer

1237

1282

-3,5

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

33

Lambertseter Senter 11) Oslo

1210

1198

1,0

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2,0

35

CC Hamar Hamar

1130

1060

6,6

36

Østfoldhallene Fredrikstad

1117

1080

3,4

37

Bergen Storsenter Bergen

1105

1103

0,2

38

Oasen Kjøpesenter Bergen

1088

1077

1,0

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

40

Solsiden Kjøpesenter Trondheim

1081

1070

0,9

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

42

AMFI Roseby Molde

1027

994

3,4

43

Tista Handelspark Halden

1020

1004

1,5

44

Trondheim Torg 12) Trondheim

1018

1037

-1,9

45

Torvbyen Fredrikstad

1005

1020

-1,5

46

M44 13) Bryne

1003

924

8,5

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

50

Magneten Levanger

907

886

2,4

51

Triaden Lørenskog Storsenter 14) Rasta

897

1015

-11,6

52

AMFI Alta Alta

893

873

2,3

53

Tvedtsenteret Stavanger

881

893

-1,3

54

Galleriet 15) Bergen

871

875

-0,4

55

Sirkus Shopping Trondheim

867

877

-1,1

56

Oasen Storsenter 16) Karmøy

800

797

0,3

57

AMFI Orkanger Orkanger

790

767

3,0

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

59

Sjøkanten Senter Harstad

779

792

-1,6

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

Norges 60 største kjøpesentre

88490

87571

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

20 STØRSTE KJØPESENTRE OSLO OG AKERSHUS 2018

Rangering Oslo og Akerhus Rangering Norge Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1

2

2

Strømmen Storsenter  1) Strømmen

3177

3194

-0,5

3

6

Storo Storsenter  5) Oslo

2460

2330

5,6

4

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5

5

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

6

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

7

15

Jessheim Storsenter  7) Jessheim

1940

1813

7

8

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

9

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

10

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

11

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

12

33

Lambertseter Senter  11) Oslo

1210

1198

1

13

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2

14

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

15

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

16

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

17

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

18

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

19

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

20

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

De 20 største kjøpesentrene i Oslo og Akershus

32646

31895

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

Vibeke Hoff Norbye ansatt som kommunikasjonssjef i OHF

Del : fbtw


OHF ansetter Vibeke Hoff Norbye (53) som kommunikasjonssjef i OHF.

– Jeg er veldig glad for å få med Vibeke på laget. Her får OHF en meget dyktig og erfaren kommunikasjonssjef som kjenner faget og næringen godt, sier Bjørn Næss», adm. direktør i OHF

Vibeke har foruten en mastergrad på BI studier i kommunikasjon fra University of Utah. Hun har jobbet med kommunikasjon og som kommunikasjonssjef i en rekke organisasjoner og bedrifter, blant andre Boots Norge, Virke, Huseiernes Landsforbund og Forbrukerrådet. Hun kommer nå fra Deloitte Norge.

Vi gleder oss til Vibeke begynner 1. august 2019.


Påskens favoritter

Del : fbtw

 


Vi er mange som unner oss litt ekstra i påsken. Her er noe fakta og trender rundt det vi konsumerer i løpet av uken, samt noen tips til aktiviteter:

EGG
I påskehøytiden dobles forbruket av egg i Norge. Da spiser vi nærmere 30 millioner egg i løpet av de fem påskedagene fra skjærtorsdag til 2. påskedag. Nortura leverte i 2015 ut 1 707 tonn med egg i uke 12 og 13. Dette er 10 tonn over salget i samme periode året før.

BACON
Vi spiser nesten 3 ganger så mye bacon i løpet av påskeuken enn ellers. Mens vi spiser omtrent 111 tonn bacon i uka til vanlig, anslås det at vi spiser 300 tonn bacon selve påskeuka.

GRILLPØLSER
Grillpølser skaper ekstra hygge på mange skiturer i påsken. Nortura mer enn tredobler produksjonen av grillpølser til påskeuka. Nordmenn fortærer da omtrent 1 200 tonn grillpølser, mot et gjennomsnitt på under 300 tonn i uka for øvrig. Målt i lengde tilsvarer det godt over 2 500 kilometer, eller lenger enn hele Norges kystlinje!

Du trenger ikke dra på fjellet for å spise pølse! Syverkiosken har de beste, mener en trofast skare stamkunder.

LAM
Klassisk lammestek (lammelår) med hvitløk og rosmarin står på mange menyer påskeaften. I løpet av påsken selges det ca. 900 tonn lammestek/lammelår i norsk dagligvare. Det er grunn til å tro at minst 500 tonn spises selve påskeuka. På årsbasis selges det 2 600 tonn lammestek/lammelår. I påskemåneden kjøper nordmenn nesten tre ganger så mye lammestek som i en normalmåned.

APPELSINER
Nordmenn spiser hele 20 millioner appelsiner i påskeuken, forteller Opplysningskontoret for frukt og grønt. Det blir omtrent fire appelsiner i snitt for hver nordmann og totalt 5 000 tonn. Rundt 80 prosent av dem kommer fra Spania.

KVIKK LUNSJ
Hvert år produseres 50 millioner Kvikk lunsj-plater. Det vil si at hver nordmann spiser ni stykker hvert år. Omtrent 40 prosent av dette fortæres i påsken. Mondelez, som eier Freia og merkevaren Kvikk Lunsj kan informere om at det i påskemåneden ble solgt nær 14 millioner Kvikk Lunsj i dagligvare, kiosk og bensinstasjoner.

PAPPVIN ELLER CAMPARI?
Vinmonopolets tre salgstopper er påske, sommer og jul. I påsken er det først og fremst rødvin på kartong som er nordmenns store favoritt. Nytt i 2017 var at at man kunne handle på polet midt i påskehøytiden. Dette gikk ikke ubemerket hen. Vinmonopolet økte omsetningsvolumet med nær 30 prosent sammenlignet med en normal lørdag. Men, åpent på påskeaften innebærer ikke så mye mer salg, folk handler det samme volumet, bare over flere dager, sa Vinmonopolet til DN etter påsken 2018. På en normal lørdag selger vi rundt 250 000 liter. I løpet av de fem timene Vinmonopolet var åpent påskeaften 2018, endte salget på 323 000 liter.

SOLO
I ukene før påske og i selve påsken øker normalt Solosalget med 25 prosent. Salget av sukkerholdig brus har gått kraftig ned i Norge i 2018, men salg av sukkerfri leskedrikk har gått tilsvarende opp.

SMÅGODT
Godterisalget hos Nidar øker med 30 prosent i påsken sammenlignet med en gjennomsnittsmåned. Det er bare i julen at godterisalget er like høyt. Den økte sukkeravgiften har gjort at mye av dette nå, dessverre for norsk dagligvare, handles hos søta bror over grensen eller via netthandel.

MARSIPAN
Nidar lager millioner av marsipanfigurer til påskehøytiden. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 4,5 marsipanfigurer hver i påsken.

KAKAO
Kakao smaker godt til en lang påskefrokost, i solveggen eller som et sunnere alternativ til brus. Visste du at en kopp kakao inneholder mer antioksidanter enn både rødvin og grønn te?

KRIM
Rett før påsken i 1923 kom boken Bergenstoget plyndret i natt ut i butikkene. Folk trodde annonsen i Aftenposten var en nyhetsartikkel. Misforståelsen førte til en norsk tradisjon med krimbøker i butikkene rundt påske.

SPØRRELEKER OG SPILL
NRKs påskenøtter, en spørrelek for hele familien, er en kjær tv-tradisjon. Første av i alt åtte episoder sendes fra og med 15. april. Påskelabyrinten, også en NRK tradisjon, er en geografisk skattejakt som første gang ble sendt i 1987, og er et av Norges desidert mest populære radioprogram. Viggo Valle har vært programleder siden starten og i 2010 hadde han nærmere én million lyttere hver dag de seks dagene det ble sendt.

VÆR
Alt er klart for drømmepåske melder yr.no, så det er bare å finne fram solkremen, også i byen!

Vintrene på Østlandet vært uvanlig milde de siste fem årene, og påsken er sen i år, så det er bare å finne frem solkremen også i byen! Generelt vil milde vintre bli normalen i årene fremover, ifølge klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

OG ELLERS I OSLOPÅSKEN…
Bondens Marked arrangerer påskemarked med kortreist påskemat på Vinkelplassen. Eller hva med å ta båten ut til Bygdøy for påskeaktiviteter på Norsk Maritimt Museum eller Påskemysterier på Bygdøynes eller hva med påsketradisjoner og familieaktiviteter hele uken på Norsk Folkemuseeum? På Naturhistorisk museum får du vite hva som egentlig kom først av høna og egget under Eggende dager.

Tradisjonen tro arrangeres Infernofestivalen denne uken og Operaen har mange fine påskearrangementer for hele familien!


Ellers anbefaler vi vår egen Oslokalender, Aktiv i Oslo, Det skjer i Oslo eller Visit Oslos utmerkede guider til påske i Oslo og Akershus!

Riktig god påske!

Kilder: Matprat, Nortura, Nidar, Ringnes, Melk, Yr, Vikres befolkningsundersøkelse 2017, Aftenposten og NRK

MER OM ÅPNINGSTIDER I PÅSKEN 2019 HER:

Åpningstider i påsken 2019

Del : fbtw

Den stille uken er tiden mellom palmesøndag og påskedag. Betegnelsen kommer av at man tradisjonelt ikke ringer med kirkeklokker denne uken, ikke som man skulle tro, fordi alle reiser på fjellet, og noen få heldige sjeler har byen for seg selv. Men blir det virkelig stille i Oslo og omegn påsken 2019?

Selv om 4 av 10 nordmenn har ferie hele påsken, og over halvparten av disse drar på privat hytte i Norge, er 30 prosent rett og slett hjemme i ferien. Når påsken er så sen som i år er det enda flere som velger å bli hjemme i byen fremfor å reise bort.

I tillegg kommer det mange tilreisende til byen denne perioden. Oslo Visitor Centre rapporterte om over 11 000 besøkende i løpet av påskeuken 2017, hele 25 prosent flere enn i påsken året før.

– Vi er veldig glade for at så mange velger å ha åpent i påsken, blant både museer, attraksjoner, spisesteder og aktivitetstilbydere. Slik får vi vist frem et bredt spekter av tilbud og opplevelser i den flotte byen vår, også til de som velger Oslo i høytiden, sa Synne Myhre, avdelingssjef for vertskapstjenester i VisitOSLO.

Hva sier loven om åpningstider?

Ifølge lov om helligdager og helligdagsfred må butikker holde stengt skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, samt at maksimal åpningstid påskeaften er fram til klokken 16:00. Når serveringssteder har lov å holde åpent finner du her.

Nytt i 2017 var at Vinmopolet hadde åpent på påskeaften. Mange vinmonopol har utvidet åpningstid 18. og 19. mars, men de stenger seinest kl. 15:00 lørdag 20. april. Alle vinmonopolbutikker er stengt på helligdagene i påsken.

Her er noen sentrale åpningstider onsdag før ferien, samt påskeaften:

  • Vinmonopolet: Stenger kl. 15 på onsdag og holder deretter stengt frem til tirsdag 23. april
  • Mathallen: Holder åpent til og med påskeaften.
  • Paleet, Karl Johan: Onsdag før skjærtorsdag: 10-18. Påskeaften: 10-15
  • Gunerius: Onsdag: 9-20. Påskeaften: 10-16
  • Glasmagasinet: Onsdag: 10-19. Påskeaften: 10-15
  • Arkaden: Onsdag 10-20. Påskeaften: 10-16
  • Grønland Basar: Onsdag 10-20. Påskeaften: 10-15
  • Byporten: Onsdag: 10-21. Påskeaften: 10-16
  • Aker Brygge: Onsdag: 10-20. Påskeaften: 10-15
  • Oslo City: Onsdag: 10-22. Påskeaften: 10-16
  • Eger: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-15
  • Steen & Strøm Magasin: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-15
  • Strømmen storsenter: Onsdag: 10-21. Påskeaften: 10-16
  • Jessheim storsenter: Onsdag: 10-21. Påskeaften: 10-16
  • Ski storsenter: Onsdag: 10-21. Påskeaften: 10-16
  • Vikaterrassen: Onsdag: 10-17. Påskeaften: 10-13
  • Sandvika storsenter: Onsdag: 10-21. Påskeaften: 10-16
  • Østbanehallen Ø
  • Oslo S Shopping

Utesteder, restauranter og frisører, også de som ligger i kjøpesentre, har egne åpningstider.
Påske og sol betyr ofte tid for den første utepilsen. Trenger du en oversikt over hvilke steder som tilbyr uteservering, kan du ta en titt på denne guiden. 

Kinopåske
Fordi mange tilbringer påsken i byen har det også blitt en tradisjon med kinopremierer i påsken.
På denne siden finner du oversikt over åpningstider og hva du kan se på en av Oslos mange kinoer i påsken.
Tips! 22. mars 2018 åpnet landets største kinosenter Odeon på Storo i Oslo. Her er det 14 saler, og den eneste IMAX salen i Norge!

Fjordsightseeing
Fergene til Bygdøy begynner å gå 15. mars, og dette er en ypperlig påskeaktivitet, da det er masse spennende som skjer på museene i påsken.
Fergene går fra Rådhusbrygge 3 og ut til de ulike museene på Bygdøy.

Oslo Vinterpark
Oslo Vinterpark har åpent hver dag kl 10:00-17:00 13. – 22. april. Wyller åpner som vanlig 09:00 i helgene.
Påskeaften påskekarneval i nybegynnerområdet. Ansiktsmaling 12:00-14:00 og en uhøytidelig parallellslalåm fra 11:00.

Regler for  salg og servering av alkohol finner du her:

Skjenkeregler for Oslo

Skjenkeregler for øvrige kommuner i Akershus

Salgstider for øl i dagligvarebutikker i Oslo

Skjenkeregler for øvrige kommuner i Akershus

God påske og ikke minst, god handel!
 

LES MER OM HVA DU KAN GJØRE I OSLO OG OMEGN I PÅSKEN HER:

Reforhandling av husleie

Del : fbtw

Av advokat Ole Per Solum, Advokatfirmaet SGB Storløkken AS

Advokat Ole Per Solum, Advokatfirmaet SGB Storløkken AS
Advokat Ole Per Solum

De fleste virksomheter som er tilknyttet Oslo Handelsstands Forening leier lokaler, men det er også virksomheter som driver utleie. Enten man er leietaker eller utleier oppstår det i langsiktige leieforhold spørsmål om husleien skal reguleres, og i så fall til hvilket nivå. I praksis er det alltid forhøyelse som er aktuelt. Dette er gjerne knyttet til ulike situasjoner; det kan være årlig indeksregulering eller justering til markedsleie som etter kontrakten skal foretas med visse mellomrom, f.eks. hvert 5. år. Dette gjelder løpende kontrakter og der regulering skal skje innenfor kontraktsperioden.

Indeksregulering er som regel ukomplisert ved at eksisterende leie skal tillegges en økning ut fra utviklingen i indekstallet siden siste regulering.

Markedsregulering er mer sammensatt, men det vil normalt fremgå av husleiekontrakten hvordan partene må gå frem formelt hvis de ikke klarer å bli enige. Mange parter finner selv frem til forhandlingsløsninger. Klarer ikke partene å løse saken selv vil husleiekontraktene som regel fastsette at sakkyndige skal trekkes inn for å fastsette ny husleie.

Reforhandling er aktuelt når kontraktsperioden går mot slutten og i tilknytning til at leieforholdet skal fornyes eller forlenges. I ulike kontrakter brukes forskjellige begreper, f.eks. ‘opsjon’ eller ‘fortrinnsrett’, og bare bruken av upresise begrep kan føre til uenighet. ‘Fornyelse’ og ‘forlengelse’ er mer presise begreper.

Hvis leiekontrakten inneholder vilkår om rett til fornyelse ‘på samme vilkår’, vil husleienivået og de andre vilkårene i kontrakten løpe uforandret videre i fornyelsesperioden. Dette er naturlig nok uvanlig ved langvarige leiekontrakter.  

De mest brukte kontraktene har bestemmelser om hvilke vilkår som skal gjelde etter fornyelse, f.eks. at fornyelse skal skje på ‘markedsmessige vilkår’. Da vil både husleienivået og andre vilkår i kontrakten kunne bli endret. Som eksempel kan gamle kontrakter ha utilstrekkelig regulering av spørsmål som gjelder merverdiavgift og som bør tilpasses markedsmessige betingelser.

Et annet alternativ er at fornyelse skal skje “til markedsleie”, og det vil da bare være leienivået som skal justeres. 

Her som ellers må partene gå i dialog der også forhandlingsstyrke kan komme inn som ett av flere elementer, f.eks. at utleier vil imøtekomme leietaker for å holde på en god leietaker i et marked med ledige, alternative lokaler. Eller det motsatte, at leietaker ønsker å imøtekomme utleier for å sikre fortatt leie i attraktive lokaler. Vanlige standardkontrakter inneholder bestemmelser om hvordan man skal komme frem til hva som skal være ny markedsleie, og at det skal benyttes sakkyndige for å finne nytt leienivå. Vær oppmerksom på at kontraktene gjerne fastsetter frister for leietaker til å kreve forlengelse eller fornyelse av leieforholdet. 

Man skal være kritisk når man oppretter forlengelseskontrakt og konkret angi om kontrakten er forlengelse av tidligere leieforhold eller et nytt leieforhold.  Det samme gjelder at man bør foreta en gjennomgang av lokalene for å konstatere tilstand med henblikk på lokalenes vedlikeholdsmessig tilstand. Dette kan få betydning når leieforholdet en gang i fremtiden tar slutt og om leietaker har oppfyllt sine forpliktelser til vedlikehold. Manglende eller mangelfullt vedlikehold kan utløse erstatningskrav krav mot leietaker.

Som det fremgår bør man ved reforhandling av husleiekontrakter være oppmerksom på gjeldende vilkår i kontraktene, og tilsvarende bør vilkårene vurderes nøye ved inngåelse av nye kontrakter.

image02
Vår skribent kommer fra www.storlokken.no

Fortsatt kjøpesentervekst i Oslo og Akershus

Del : fbtw

I årets to første måneder økte omsetningen for kjøpesentrene i Oslo og Akershus med rundt 1 prosent. Sterkest var veksten i Oslo med 1,2 prosent mens den i Akershus økte med 0,5 prosent. Kjøpesentrene i Oslo og Akershus hadde vekst i samtlige bransjer med unntak av i spesialbutikkene og kles-, sko- og veskebutikkene, der omsetningen gikk ned med 1,3 prosent i begge bransjer. Det er litt for tidlig å spå, men fortsetter denne trenden så kan vi håpe på at nedgangen innen denne kategorien er i ferd med å flate ut.

Rekordvekst i serveringsbransjen på kjøpesentre i januar og februar

Den sterke veksten i omsetning i servering på fjorårets 6,9 prosent fortsetter også inn i 2019. I januar og februar økte omsetningen i Oslo med hele 16,5 prosent. Noe som må sies å være formidabelt. Den store veksten har sammenheng med at det ble etablert en rekke spisesteder på kjøpesentrene i 2018, så mange av spisestedene har ikke sammenlignbare tall. For servering blant kjøpesentrene i Oslo sentrum var veksten på 3,5 prosent, noe som også må sies å være bra etter sterk vekst i 2018 på 7 prosent.

Kilde: Kvarud analyse.

LES MER…


Politikk for en konkurransedyktig og levende serveringsbransje

Del : fbtw

Oslo fikk i mars 2019 fikk en ny byråd for næring og eierskap. Marthe Scharning Lund (Ap) overtar posten fra Kjetil Lund. Byråden har blant annet ansvar for utøvelse av kommunens eierfunksjon i aksjeselskaper og overordnet ansvar for kommunale foretak og etater innen eiendomsforvaltning og næring.

OHF Serveringsgruppen gratulerte den nye byråden med utnevnelsen, og har samtidig fortalt hva vi anser som viktigst for en bærekraftig og konkurransedyktig serveringsbransje. Vi inviterte henne også til å møte oss for å diskutere aktuelle problemstillinger og bli bedre kjent. Scharning Lund takket ja til å diskuterte aktuelle problemstillinger for bransjen, og deltar på neste møte i OHFs serveringsgruppe 1.april. Har du innspill til denne dialogen med byråden, send gjerne en e-post til Jon Anders!

Serveringsgruppen i OHF fikk i 2018 utført en større bransjeundersøkelse. Vi spurte restauranter, caféer og andre i serveringsbransjen om hva som er nødvendig for å styrke bransjens konkurranseevne. I undersøkelsen ble et bredt spekter av saker omtalt, og bedriftene ble bedt om å prioritere blant disse. To hovedtemaer ble særlig fremhevet som viktig av serveringsbedriftene; forvaltningspraksis (samferdsel, gateleie, regelforming etc.), og konkurranse og vern mot useriøse aktører.

Grafen under viser tilfredshetsgraden med de to ulike temaene, først med forvaltning:

 

Bransjen uttrykte sterkt behov for en bedre medvirkning i prosesser rundt regelverk og politikk, og med trafikkregulering og leie av gategrunn.

Fra spørsmålet om konkurranse og vern mot useriøse aktører vil vi trekke frem spørsmålet om tilfredshet med de ulike tilsyns arbeid med å skape rettferdige konkurransevilkår m.v. der kommunens egne tilsyn scorer både høyest (Brannvesenet), og lavest (Næringsetaten):

 

 

OHFs Serveringsgruppe har satt funnene fra undersøkelsen inn i vårt hovedbudskap, som kan samles i fem punkter:

  1. Næringsutvikling og byutvikling skjer i et samspill. Regelverk – særlig knyttet til bevilgninger, gatebruk og transport – må legge til rette for serveringsbransjen.
  2. Bransjens omdømme må stadig forbedres. Oslo kommune må bidra til å fremskaffe mer kunnskap om bransjen, og dens virksomheter.
  3. Miljø og klima er felles utfordringer – vi ønsker tillit fra kommunen til at bransjen selv vil bidra med positive tiltak. 
  4. Skatt og avgift er nødvendig, men kan være krevende for bransjen hvis det innrettes feil. Lokal eiendomsskatt må lempes på.
  5. Næringen er arbeidsintensiv, og vi tar vårt ansvar som arbeidsgiver svært alvorlig. Våre største utfordringer knyttes til språkbarrierer, kompetansekrav og personalkostnader.

OHF mener disse punktene er avgjørende elementer i en fremtidsrettet politikk for en mer konkurransekraftig, lønnsom og attraktiv serveringsbransje. Politikk og tilhørende tiltak bør forankres i bransjen – men også gjennom byrådens aktive engasjement og oppfølging gjennom direkte dialog.

OHFs serveringsgruppe inviterer byråden til jevnlig dialog om utfordringer og politiske / forvaltningsmessige løsninger. Dialogen vil gå mer i detalj om forhold i bransjen som økonomi, arbeidsplassutvikling og mangt annet.

 

LES MER…

NRKs planforslag for Marienlystområdet

Del : fbtw

NRK har vedtatt å flytte fra lokalene på Marienlyst. Eiendommen på Marienlyst frigjøres for byutvikling, og det skal utarbeides en ny reguleringsplan for området. Kringkastingshuset med Store studio og parkarealer skal bevares i henhold til fredningsvedtak, mens Fjernsynshuset og øvrig bebyggelse.

Her finner du  NRKs forslag til planprogram.

«NRK ønsker å omregulere sin eiendom på Marienlyst og noen tilgrensende arealer som vist i kartet nedenfor, fra offentlige bygninger til bolig, næring og andre blandete offentlige og private formål.

Hensikten er å legge til rette for flerfunksjonell byutvikling med en ny bygate gjennom området, torg og plasser, parkdrag, boliger, næring og andre funksjoner relatert til universitetet, kultur og idrett, og lokal handel og service. Kringkastingshuset og Store studio med uteområder er fredet av Riksantikvaren og skal ivaretas gjennom bevaring og ny bruk. Det er laget to planalternativer som skal utredes, med ulike andeler bolig og næring.
Dersom planforslaget blir vedtatt, vil dette innebære en endring av kommuneplanens arealdel fra bebyggelse og anlegg (institusjonsområde) til bebyggelse og anlegg (utviklingsområde indre by).
Forslaget til omregulering skal konsekvensutredes. Program for planarbeidet legges nå ut til høring og offentlig ettersyn. Forslag til planprogram er lagt til gjennomsyn på www.nrk.no/flytte-info. Du kan også se saken på www.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn, saksnummer 201718902.

Som et ledd i medvirkningen i høringsperioden inviterer NRK til «Åpen dag»
25. februar mellom kl. 16 og kl. 20. Her kan naboer og andre interesserte møte opp for å få informasjon om planprogrammet for Marienlyst og prosessen videre. Representanter fra NRK, Plan- og bygningsetaten og andre fagpersoner vil være tilstede og tilgjengelig for dialog og spørsmål.
Sted: Studio 2 på Marienlyst, oppmøte ved Publikumsinngangen.

Hvis du har innspill til planarbeidet, kan du sende det på e-post til innspill@nrk.no eller postadresse Prosjekt Marienlyst, NRK, RBM5, 0340 Oslo.
Høringsfristen er 21. mars.
Har du spørsmål, kan du ta kontakt med NRK ved Jon Espen Lohne, prosjektdirektør, jon.espen.lohne@nrk.no, tlf. 415 65 554 eller Nils Bjarne Foss, prosjektleder, nils.bjarne.foss@nrk.no, tlf. 992 44 496.» heter det på nrk.no.

Skisse øverst basert på NRKs forslag til planprogram. FOTO: A-LAB

 

Nye regler for rapportering av bonuspoeng, gaver og personalrabatter

Del : fbtw

Fra 1. januar 2019 fikk vi endringer i skatteloven for naturalytelser som har ført til mye oppmerksomhet i media. Arbeidsgiver får plikt til å rapportere inn alle skattepliktige ytelser ansatte mottar fra tredjeparter som kunder, leverandører eller andre forretningsforbindelser.

I tillegg må arbeidsgiver rapportere inn privat bruk av bonuspoeng som de ansatte har tjent opp gjennom jobben. Det kan være hotellovernattinger, flyreiser eller andre typer bonusordninger. Arbeidsgiver må også rapportere inn tips som den ansatte har mottatt. Arbeidsgiver er helt avhengig av at de ansatte selv rapporterer inn slike ytelser. Det anbefales at arbeidsgiver innfører rutiner som krever at ansatte rapporterer om mottatte ytelser fra tredjeparter en gang i måneden. Det er flere måter å håndtere dette på:

  • Arbeidstaker rapporterer om ytelser til arbeidsgiver
  • Arbeidsgiver forutsetter at ytelser fra tredjeparter tilfaller arbeidsgiver
  • Arbeidsgiver forbyr å bruke slike rettigheter.

Uansett hva man velger innebærer det administrativt merarbeid, og arbeidsgiver bør vurdere det beste utifra virksomheten og de ansatte. Mange ansatte som reiser mye i jobben verdsetter muligheten til å bruke bonuspoeng, og det å frata de den muligheten kan måtte kompenseres lønnsmessig på annen måte.

I tillegg til nye regler om personalrabatter og ytelser fra tredjeparter og tips, er det egne regler for andre naturalytelser slik som gaver til ansatte, overtidsmat, julebord og goder som fri avis. For butikker er det særlig relevant at ansatte ofte får rabatt når de handler i butikkene de er ansatt i.

Gaver uten skatteplikt

Gaver som er unntatt fra skatteplikt er jubileums- og oppmerksomhetsgaver når gaven består av annet enn penger og innenfor gitte beløpsgrenser. Det kan også være skattefritak for såkalte “erkjentlighetsgaver” for enkeltstående arbeidsprestasjon til en som ikke er ansatt i bedriften, f.eks. en blomsteroppsats til en verdi inntil kr 500 som påskjønnelse for et foredrag o.l.

Personalrabatt

Dette defineres som en rabatt som medarbeidere får på kjøp av varer / tjenester fra arbeidsgiver. En personalrabatt er rabatt på varer og tjenester som omsettes i egen virksomhet. Skatteplikt vil inntreffe for rabatter over 50 prosent av omsetningsverdien og / eller totalt årlig rabatt for over kr 7 000.

Tredjemannsrabatt

Dette er når en ansatt mottar rabatt fra andre enn arbeidsgiveren (tredjeparter) kan det pålegges skatterapportering dersom rabatten gis på grunn av arbeidsforholdet. Skatteplikt inntreffer fra første krone.

Bonuspoeng

Bonuspoeng som for eksempel flybonus eller bonuser på hoteller er skattepliktige og fra 1. januar 2019 pålegges arbeidsgiver å innberette skatt. Skatteplikt fra første krone.

Arbeidsgivere bør ta frem personalhåndbøker for å se om det er nødvendig med endringer slik at regelverket oppfylles. Det er ingen tvil om at det kan bli vanskelige avveininger – foreksempel omkring hva som er markedsverdi eller omsetningsverdi på en ytelse? Ta gjerne kontakt med skatteekspert i SGB Storløkken om det er behov for hjelp ved slike vanskelige avveininger.

Advokat Per Steinar Dyb Ringstad  |  psdr@storlokken.no

 

 

 

 

Les mer: