Tøffe tak i faghandelen

Del : fbtw

Handelen og forbrukeren er i omstilling. Mens de ulike bransjene flyter over av tilbud og varer, er det mange som forbruker mindre. Det blir også for enkelt å legge all forklaringen på utenlandske nettbutikker.

Bjørn Næss, adm. dir. i Oslo Handelsstands Forening forklarer at det er flere faktorer som for tiden er i utakt med mange som driver innen faghandel.

  • Vær og vind har stor betydning for folks handlevaner. På samme måte som sportsbransjen, rammes også særlig kles- og skobransjen av at sesongene i større grad enn tidligere flyter over i hverandre. Det er dyrt og kjedelig å bli sittende igjen med et stort lager med høstjakker når vi plutselig går fra sommertemperaturer til minusgrader.
  • Fysiske butikker mer kostnadskrevende enn nettbutikker. Husleie og arbeidskraft representerer store, faste kostnader og er utgifter man kjenner ekstra godt i tøffe tider. Det blir altså vanskelig å konkurrere på pris med de som selger samme produkt i rene nettbutikker.
  • Sist uke var den norske kronen rekordsvak mot euro og dollar, og dette er noe som rammer alle som driver innen faghandel. De aller fleste varene importeres og innkjøpene blir dyrere og dyrere.  I tillegg fører den svake valutakursen til at også underleverandører må skru opp prisene, noe som igjen fører til lavere salg.
  • Mange bransjer har opplevd overetablering de siste årene og marginene er skvist, og det er vanskelig å sette opp prisene.
  • Mange bransjer er veldig kampanjedrevet og selger mye i julesesongen og under kampanjer som Black Friday. De «gir bort» såpass mye under disse kampanjene at det er vanskelig å hente seg inn igjen med høyere priser resten av året.

Alkoholpolitikk i Oslo 2020-24

Del : fbtw

Salg og skjenking av alkohol er en viktig del av næringen til mange av våre medlemmer. At det nå ser ut til at vi får automatisk fornyelse av skjenkebevilling er et av høydepunktene i næringsbyrådens forslag til handlingsplan. 

Næringsbyrådens utkast til ny alkoholpolitisk handlingsplan har vært ute på høring, og OHF har gitt innspill både fra dagligvare og servering.  

– Vi selvsagt veldig glad for Næringsbyrådens forslag om automatisk fornyelse av skjenkebevilling. Det vil spare våre medlemmer for mye unødvendig papirarbeid og usikkerhet, uttaler Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF.  

Han mener det er avgjørende at myndighetene og næringen samarbeider rundt politikk og regelverk. – Prosessen med revidert alkoholpolitisk handlingsplan har gitt mange gode opplevelser, med tidlig fase-diskusjoner rundt hovedspørsmål og særlige utfordringer. OHF er derfor godt fornøyd med prosessen, forteller Henriksen.

At det nå ser ut til at vi får automatisk fornyelse av skjenkebevilling er et av høydepunktene i næringsbyrådens forslag til handlingsplan. 

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør OHF

Kontrollvirksomhet 

Særlig for serveringsbransjen er det viktig at kontrollvirksomhet bidrar til at de useriøse blir luket ut og at kontroll skjer på en profesjonell og relevant måte. Vi mener det bør settes krav vil kontrollørenes personlige og faglige kompetanse, og krav om varsling til stedets ansvarshavende om observasjoner gjort av kontrollør.  

– Våre medlemmer opplever fortsatt at det skjer kontroll som skader mer enn nødvendig fordi det skjer på tider som er kritiske i produksjonen eller når gjestene krever mest av serveringen, sier Henriksen. Han nevner også at seriøse aktører ofte har egen-kontroll som er mer krevende for virksomheten enn tilsynsmyndighetene. Blant OHFs medlemmer er for eksempel bruk av «mystery guest» mye brukt. Slike tiltak er blant annet viktige for å ha innsikt og kontroll med gjestens opplevelse, trygghet, hygiene, skjenking og økonomi. Kanskje kan et samarbeid mellom tilsynsmyndigheter og OHFs medlemmer gi mer effektive og fordelaktige kontroller?

Kompetanse 

OHF er også opptatt av at kommunen i handlingsplanen legger mer vekt på identifisering og synliggjøring av den kompetansen som er i virksomhetene. Gjennom politikk og tiltak kan denne kompetansen styrkes og utvikles.  

– Gode eksempler på dette er utdanning av baristaer og øl-sommelier, eksemplifiserer Henriksen som også etterlyser at lærlingbedrifter får tiltak som sikrer at det er en fordel å være lærlingbedrift.  

Det bør lov å servere et glass vin i kombinasjon med at man er ute for å kjøpe seg f.eks. nye klær i en motebutikk eller kunst fra et galleri.

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF

Kombinert bevilling 

Når det gjelder salgsbevilling ønsker OHF at det skal lempes på regelverket slik at skjenkesteder også kan selge, som f.eks. i mathaller der det omsette både smaksprøver og produkter av lokalproduserte varer.  

Og motsatt: Oslo, og særlig sentrum, har opplevde fire år med utprøving av Bilfritt byliv. Blant mange forslag som OHF har fremmet, er skjenking i f.eks. butikker som retter seg mot et voksent publikum.

– Vi mener det bør lov å servere et glass vin i kombinasjon med at man er ute for å kjøpe seg f.eks. nye klær i en motebutikk eller kunst fra et galleri. Dette er ikke tillatt i dag, og OHF fremmer forslag om å endre regelverket.  

Les OHFs høringsuttalelse her: 

Les mer om hva OHF mente i 2018:

Et grønt bysentrum med mangfold

Del : fbtw

Et yrende byliv bygger på markedsplassen. En markedsplass med mindre biltrafikk, innbydende fasader, grønne lunger og gågater – det ønsker vi! Samtidig skal sentrum ha mangfold og være tilgjengelig for alle, et sted du kan møte venner, oppleve kultur eller handle. 

De siste årene er Oslo blitt en grønnere by. Men, er den blitt mer levende?  Begge deler er nemlig målet til byrådets program Bilfritt byliv. Et av virkemidlene har vært å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser og redusere gjennomgangstrafikk. Dette skal gi mer plass til benker, sykkelveier, lekeplasser, arrangementer og aktiviteter, uteservering, handel og kunst- og kulturtiltak. Men har det brakt kunder og gjester til markedsplassen? Og hvis noen kundetyper forsvinner, hva skjer da med mangfoldet?

Et av virkemidlene har vært å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser og redusere gjennomgangstrafikk. Dette skal gi mer plass til benker, sykkelveier, lekeplasser, arrangementer og aktiviteter, uteservering, handel og kunst- og kulturtiltak. Men har det brakt kunder og gjester til markedsplassen? Og hvis noen kundetyper forsvinner, hva skjer da med mangfoldet?

–  I arbeidet med Bilfritt byliv har vi regelmessig opplevd at myndighetene overser kunden. Det lille som gjøres av å forstå kundens ønsker og adferd, er å søke bekreftelse på enkle forhold gjennom spørreundersøkelser. OHF er derimot mer kravstore i det å lære hva våre kunder trenger. I 2018 lagde vi «Handelens 4. bud» – som bør være referansedokumentet innen kunnskap om kunder og gjester. Dette forventer vi mye mer av fra kommunen i tiden fremover. (“Handelens 4 bud” kan du få tilsendt ved å kontakte admin@ohf.no

Mennesker skaper byliv

Oslo Handelsstands Forening (OHF) er enig i at byen skal planlegges for menneskene og ikke for bilene. OHF og våre medlemmer er ikke for bilkjøring, men for tilgjengelighet i sentrum, og noen ganger er det bilen som er svaret. Vi mener det er plass til alle!

–  I arbeidet med Bilfritt byliv har vi tidvis opplevd at kunden har vært oversett, uttaler Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF.

Målet om mindre biler og mer folkeliv, er bra, for det er jo ingen som ønsker seg en by med forurensning og støy fra biler i sentrumsgatene. Men, det er viktig at endringene blir gjennomført på en måte som fortsatt bringer folk til byen. Bilfrie gater fylt med mennesker og liv, er en drøm, men et folketomt sentrum vil være et mareritt, sier Henriksen.

Hva hadde Oslo sentrum vært uten handelen?

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF

Mangfold i tilbudet

–  Det er ikke bare kundene som har blitt oversett. Vi har også hatt inntrykk av at kommunen har tatt handelsnæringen i sentrum for gitt, fortsetter Henriksen og spør: Hva hadde Oslo sentrum vært uten handelen? Enkelte butikker har et flertall av kunder med bil, mens andre har nærmest ingen. Noen vil utvikle seg til å være biluavhengige, mens andre fortsatt vil kreve et minimum av tilgjengelighet av ulike transportformer. Mister vi enkelte av kundegruppene, mister vi næringer og spesialbutikker, og dermed mangfoldet. Dette er en del av sentrumspolitikken som Bilfritt byliv må ha med seg i regnstykket.

760 p-plasser er borte

Siden 2016 har programmet fjernet 760 gateparkeringsplasser, samtidig har elbil-parken blant beboere i Osloregionen økt betraktelig. – Det store flertallet av kunder i Oslo sentrum har i en årrekke kommet med bane, trikk og buss. Handelen tilpasser seg disse kundene, og det preger byen. Men kan vi også legge litt til rette for de som bruker annen transportform (sykkel og bil), slik at også disse kan være et stabilt kundegrunnlag? Da trenger vi løsninger som er mer sammensatte enn det vi har opplevde så langt, blant annet bedre og rimeligere løsninger i parkeringshus og underjordiske garasjer. Samtidig bør det settes opp bysykler og trikkeholdeplass rett utenfor p-huset. En elbil slipper for eksempel ikke ut miljøgasser og vil bidra til at enda flere velger sentrum. Da begynner transportpolitikken å bli virkelig kundevennlig!   

Omstridt program

Henriksen legger ikke skjul på at prosjekt Bilfritt byliv har vært omstridt og at endringene i mange tilfeller har skjedd for raskt. Han understreker likevel at programmet har bidratt til mye bra, som for eksempel byregnskap, medvirkning i forbindelse med områderegulering av sentrum og vilje til å styrke handelen. For, vi har alle et felles mål: Økt byliv i Oslo sentrum!

Bilfritt byliv har samlet en oversikt over gjennomførte tiltak fra 2017 til 2019 med kommentarer fra samarbeidende aktører. Du kan lese mer her https://bit.ly/2S6UiyD

Svak krone gir dyrere varer!

Del : fbtw

Coronavirus, brexit og internasjonale handelsavtaler har ført til store svingninger på verdens børser, i oljeprisen og valutaer – ikke minst den norske kronen.

Mens eksportbedriftene jubler over svak krone, er det samme til besvær for store deler av handelsnæringen som baserer vareutvalget på import av varer. Når kronen svekker seg blir det dyrere å handle med utlandet, og svingninger i kronekursen gjør hverdagen mindre forutsigbar.

Svingninger skaper usikkerhet

 – Faghandelsbedrifter med stor importandel må gjøre sine innkjøp veldig tidlig, gjerne en sesong i forveien, og da kan en svekket kronekurs gjøre stor forskjell i prisen, forklarer leder i OHF, Bjørn Næss.

Han får jevnlig tilbakemeldinger fra medlemmer om dette og legger til at det er spesielt faghandel og de som driver innen klær, sko og blomster som sliter med svak kroner.

Men, er det ikke slik at de bare kan legge økte kostnader over på forbrukeren?

– Nei, det er nok ikke så enkelt, sier Næss. Konkurransen i retail-markedet er så tøff at det nok er mange som tenker seg godt om før de legger den svake kronen rett på prisen. Ingen vil være først ute med høyere priser. Med fortsatt svak krone, må nok forbrukerne på sikt venne seg til økte priser.

Men, hva med maten vår – blir den også dyrere når kronen er svak?

– Det er klart at en del varer vil bli dyrere, men dagligvarebransjen produserer mange av produktene i Norge og er ikke berørt på samme måte som faghandelen.

Mester Grønn lever av import

– For oss er det problematiske at kronen svinger og går opp og ned.

Erling Ølstad i Mester Grønn

Medlem i OHF, Mester Grønn-eier Erling Ølstad, er både berørt og opptatt av kronekursen.

Det siste året har kronen svekket seg rundt 50 øre mot euroen, noe som utgjør stor forskjell for en bedrift som Mester Grønn som har 129 butikker og en omsetning på over en milliard kroner.

Erling Ølstad i Mester Grønn.

– For oss er det problematiske at kronen svinger og går opp og ned. Som medlem av Initiativ Etisk Handel, plasserer vi ordrer i Kina og Afrika ett år i forveien, men gjør ikke opp før ett år senere, forklarer Ølstad. 

– Blomster er dessuten ferskvare, og når kronen blir svak, har vi en utfordring, fortsetter Ølstad og bekrefter Næss sin antakelse om at de ikke belaster kundene for dette – i alle fall ikke på kort sikt.

– Kronesmellen har vi tatt på våre marginer som allerede er nokså presset, sier han og legger til at de til tross for dette ikke har planer om prisøkning, med mindre kronen svekker seg ytterligere.

Valutasikring kan virke som en måte å løse usikkerheten på, men selv for en stor kjede som Mester Grønn er ikke dette lønnsomt. Valutasikring er veldig dyrt, sier Ølstad og legger til at de hadde en tapsavsetning på 9,8 millioner knyttet til svekket krone i 2018.

På vegne av Mester Grønn og alle vårer medlemmer som lever av import, krysser vi fingre for en fremtidig sterk og stabil kronekurs!

Kraftig vekst i netthandelen

Del : fbtw

I 2018 handlet nordmenn for hele 60 milliarder kroner i utenlandske nettbutikker. Samtidig la vi igjen 68 milliarder kroner i norske nettbutikker. Når det gjelder utenlandshandelen, fordeler denne seg med 23 milliarder kroner på varer og 37 milliarder kroner på tjenester.

Tallene kommer frem i en ny rapport fra SSB «På nett med betalingskort over landegrensene», der de har sett på utviklingen i nordmenns netthandel i utlandet fra 2010 til 2018. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet.

– Vi ser at tallene er basert på kjøp gjort med betalingskort, men ikke kjøp ved bruk av for eksempel PayPal eller Klarna, noe som betyr at vi nok legger igjen enda mer penger på netthandel generelt, også i utlandet, kommenterer leder i OHF, Bjørn Næss.

Viktig avvikling av 350-grensen

Siden 2014 har antall kjøp av varer over nett i utlandet økt mer enn kjøp av tjenester, men verdien på gjennomsnittskjøpet er blitt lavere. I 2018 var gjennomsnittet henholdsvis 274 kroner og 653 kroner for varer og tjenester, mot 556 kroner og 646 kroner i 2010.

– Det er ikke særlig overraskende at gjennomsnittskjøp for varer krøp under 350 kroner etter at vi i 2015 fikk tollfritak innen 350-grensen, sier Næss og hevder at man ikke trenger å være rakettforsker for å spå at avvikling av 350-grensen nå vil føre til stagnasjon i utenlandshandelen.

På vegne av alle som driver innen handel er han veldig glad for at denne tollfrie 350-grensen er borte, men er redd for hvordan den tollfrie 3000-kroners grensen på tekstil vil slå ut. Næss etterlyser konkurransedyktige rammebetingelser også fordi som driver innen klær og tekstil!

– Det er ikke særlig overraskende at gjennomsnittskjøp for varer krøp under 350 kroner etter at vi i 2015 fikk tollfritak innen 350-grensen, sier Næss og hevder at man ikke trenger å være rakettforsker for å spå at avvikling av 350-grensen nå vil føre til stagnasjon i utenlandshandelen.

Bjørn Næss, adm.dir. OHF

Betaler reiser med kort

Tallene fra SSB viser videre at vi i perioden 2010-2018 brukte mest penger på kjøp av tjenester i utlandet. Det er spesielt tjenester knyttet til reisevirksomhet som skiller seg ut, og i 2018 kjøpte vi flyreiser og annen transport over landegrensene for totalt 17 milliarder kroner.

Populære strømmetjenester

Etterspørselen etter digitale varer og tjenester har økt betydelig, spesielt siden 2014. Det ble tilsammen registrert 44 millioner kjøp for til sammen 5,7 milliarder kroner av digitale varer og tjenester på nettsteder som iTunes, Spotify, Netflix med flere i 2018.

Les mer på ssb.no, hvor du også kan laste ned hele rapporten: https://bit.ly/2Orjpdt

Utsikter for norsk økonomi

Del : fbtw

– Vi må være smartere, grønnere og mer innovative for å skape vekst og gode arbeidsplasser over hele landet. For å skape et bærekraftig velferdssamfunn, sa finansminister Siv Jensen i sitt innlegg under OHFs årlige frokostseminar «Rikets tilstand» 17. januar.

Til tross for store utfordringer i regjeringen og intens mediejakt på finansministeren sist fredag, tok Siv Jensen seg tid til å møte OHFs medlemmer og gi oss sine prognoser for norsk økonomi. Hun innledet med å si at hun vet litt om hvor skoen trykker for handelen og dro paralleller til familien som har drevet skoforretning på Majorstuen.

OHFs leder Bjørn Næss, var ordstyrer og utfordret finansministeren på grensehandel og rammebetingelser som innføring av avgiftsfri import av tekstiler under 3000 kroner. Valuta ble også et viktig tema. En svak krone er selvsagt viktig for våre eksportindustrier, mens den slår direkte inn på marginene for en importtung handelsnæring.

Fortsatt vekst

– Vi tror den gode utviklingen vil fortsette. I Nasjonalbudsjettet 2020 anslår vi at veksten her hjemme vil være høy også i år, men litt lavere enn i fjor.

– Samtidig er det skyer på himmelen, fortsatte Siv. Veksten har gått ned i USA og hos flere viktige handelspartnere i Asia og Europa, samtidig som usikkerhet om internasjonale handelskonflikter og striden rundt brexit har bidratt til nedgangen.

Hun snakket videre om sysselsettingen som stiger over hele landet og i de fleste næringer, noe som har bidratt til at arbeidsledigheten har gått markert ned de siste årene.

Fokus på rammebetingelser

Som finansminister er Jensen opptatt av at handelsnæringen skal ha gode rammebetingelser og var glad for at regjeringen har vedtatt å avvikle 350-kronersgrensen for import av varer. Hun snakket videre om bompenger og kollektivtransport, boligpriser og boliglånsforskriften og at hver enkelt av oss har ansvar for våre låneopptak. Videre var hun innom oljenæringen og utenlandshandelen.

Å opprettholde velferdssamfunnet er også viktig med en stadig eldre befolkning og minnet om at gapet mellom utgiftene i statsbudsjettet og midlene vi har til å finansiere disse, vil øke. En måte å tette gapet på, er å øke arbeidsinnsatsen. Få flere i jobb og flere som jobber lenger.

Viktig internasjonalt samarbeid

Handelen er viktig i seg selv, men like viktig er det at åpne grenser og samhandel gir oss tilgang til nye ideer og ny teknologi. Vi vet jo alle at det aller meste av nyskaping og innovasjon skjer utenfor Norges grenser. Vi er avhengig av å ta i bruk teknologi og metoder andre har utviklet.

Jensen avsluttet med at det viktigste med handel er ikke det vi kan måle i kroner å høre, men at handel knytter oss tettere sammen og gir en fredeligere verden. Lærdommene fra mellomkrigstiden var at proteksjonisme og handelsbarrierer skaper konflikt, og ikke fred. Det er derfor riktig å være bekymret når vi ser tegn til økende handelsspenninger internasjonalt.

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Den kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid, uttrykte Jensen og la til at den sikreste måten å bidra til et grønt skifte, er å gjøre det attraktivt å velge miljøvennlig. At de grønne valgene er de lønnsomme valgene.

Les hele innlegget til Siv Jensen her

Forbrukertrender 2020

Del : fbtw

– Norge er en oase i en urolig verden, sa Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank1, under OHFs frokostseminar «Rikets tilstand», og ga oss et makroperspektiv på hvordan forbrukstrendene vil utvikle seg.

Med brexit samt ny nærings- og handelspolitikk i USA, mener hun at globaliseringen er i ferd med å reversere. Historien viser at økonomien beveger seg i sykluser og spørsmålet er om vi er over toppen for denne gang? Lave renter kan gi fortsatt vekst, men Holvik mener denne vil bli svakere fremover. Dette skyldes, blant annet, en stadig høyere alder i befolkningen.

Forbruk og alder

Demografiske faktorer er nemlig viktig når makroøkonomen skal se fremover. Det er ingen hemmelighet at konsum endrer seg med alderen. Mange kjøper sin første bolig når de er i slutten av 20 årene og går deretter inn i en 15-20 års periode der de oppgraderer boligen, pusser opp, kjøper nye møbler også videre. Når barna er ute av rede, går naturlig nok forbruket ned, samtidig med at forbruket dreier seg mot helse og reise.

Lave fødselstall

Med en stadig eldre befolkning, dalende fødselsrater og eldre førstegangsfødende, får dette naturlige konsekvenser for det samlede forbruket vårt. Med færre barn trenger vi mindre hus og færre ting som sportsutstyr og klær. Ikke rart Erna oppfordret oss til å føde flere barn i nyttårstalen for vel ett år siden!

Hus og hjem

Vi elsker å bruke penger på bolig. I henhold til en forbrukerundersøkelse gjennomført av Sparebank1 Østlandet, vil 60 prosent av de spurte gjøre større investeringer i 2020. Tretti prosent sier de vil kjøpe bolig, mens 28 prosent sier de vil pusse opp. Mange ønsker også å kjøpe ny bil, og det er særlig el-/hybridbil som står høyt på listen.

Så – hva kan vi vente oss av 2020? Holvik oppsummerer det slik:

• Litt svakere, men fortsatt vekst i Norge de neste årene.
• Lav arbeidsledighet og økende lønnsvekst.
• Lave renter lenge.
• Urbaniseringen fortsetter, svak befolkningsvekst.
• Norge er et populært ferieland.

Norges 60 største kjøpesentre

Del : fbtw

Sandvika Storsenter er Norges største kjøpesenter målt i omsetning.

Senteret har hatt en svak nedgang fra 2018, mens Strømmen Storsenter har hatt svak vekst og følger hakk i hæl på andre plass. Dette kommer frem i en oversikt over Norges 60 største kjøpesenter, utarbeidet av Kvarud Analyse. Storo Storsenter, CC Vest og Ski Storsenter er alle på topp 10 listen med henholdsvis femte, åttende og 10. plass. Storo Storsenter er blant kjøpesentrene som øker mest i omsetning fra i fjor, med en vekst på 8,5 prosent. 

Bygdøy allé kun for myke trafikanter?

Del : fbtw

For å gjøre Bygdøy allé mer attraktiv for syklende, byttet Oslo kommune i november ut kollektivfeltet i vestgående retning mot sykkelfelt i hver retning mellom Solli plass og Olav Kyrres plass. Samtidig ble det all stans forbudt i Bygdøy allé og lagt opp til at varelevering skal skje i sidegatene.

Tiltaket betyr all stopp forbudt, umulig varelevering og kanskje enda mer forurensning fra biler og busser som stanger i kø i Bygdøy allé. Nå vurderer Bymiljøetaten også gjennomkjøringsforbud i rushtiden for å redusere biltrafikken betydelig. Dette betyr enda større utfordringer for varetransporten og at tilstøtende boligområder vil få økt trafikk.

Full stopp forbudt hele døgnet har gjort varelevering vanskelig.

Anne Charlotte Fjelberg

Vanskeligere for næringsdrivende

– Ah! Dette kjenner jeg ikke til. Nå blir det enda vanskeligere for kundene våre å hente varer hos oss, sier en overrasket og oppgitt Anne Charlotte Fjelberg som eier og driver delikatesseforretningen Fjelberg Fisk & Vilt i Bygdøy allé, når vi legger frem planene for henne.

– Full stopp forbudt hele døgnet har gjort varelevering vanskelig. All varelevering må skje via inngangen i Bygdøy allé. At man tar bort parkeringsplasser for kunder i sidegatene for å få plass til vareleveringsplasser, gjør det enda mer krevende for oss, fortsetter hun og legger til:

– Vi har store catering-oppdrag og det er i rushtiden at vi har aller mest kunder i butikken. Med det nye trafikkmønsteret, og trafikk som står bom stille utenfor butikkvinduene hele ettermiddagen, er vi nødt til å legge om driften og kjøre ut mer varer selv.

På spørsmål om syklistene og om det ikke er blitt mange flere av dem, svarer Anne Charlotte at det er veldig få som sykler i Bygdøy allé og at de ikke har registrert noen økning av syklister etter at sykkelfeltet ble etablert.

Det er veldig få syklister i Bygdøy allé…

Anne Charlotte Fjelberg

Varelevering utenom rushen?

Oslo Handelsstands Forening (OHF) foreslo i sitt høringsutkast i høst at det skulle tillates stans for varelevering utenom rushtid, men fikk ikke gjennomslag for dette.

– Vi mener det er viktig å gjøre grundige konsekvensutredninger før ytterligere restriksjoner på biltrafikken i området gjennomføres. Har etablering av sykkelfelt ført til flere syklister og færre bilister? spør næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen og etterlyser harde fakta og tall.

Videre er OHF opptatt av at kommunen ser på konsekvensene endringer i trafikksituasjonen vil ha på næringsdrivende i området.

– Bygdøy allé er en viktig handlegate, med mange butikker og tjenestetilbydere. Kommunen må slutte å være lemfeldig med alle våre medlemmer som tilbyr byliv, arbeidsplasser og skatteinntekter. Vi krever at kommunen og Bymiljøetaten nå vurderer butikkenes situasjon før ytterligere tiltak gjøres, avslutter Henriksen.

Bygdøy allé er en viktig handlegate, med mange butikker og tjenestetilbydere.

Jon Anders Henriksen

God avslutningen på julehandelen

Del : fbtw

Foreløpige tall fra Kvarud Analyses julehandelsindeks viser at omsetningen i uke 52 økte med 18 prosent. Omsetningen i desember gikk likevel ned med 2,5 prosent sammenlignet med desember 2018.

Ser vi på hele julehandelen, med start i uke 46, viser tallene at vi fikk en vekst i omsetningen på 1,2 prosent i forhold til 2018.

Best utvikling i desember hadde service- og tjenesteytende virksomheter med rundt 3,5 prosent. Kjøpesentrenes serveringssteder og butikker innen hus og hjem økte omsetningen med 1,0 og 0,5 prosent, mens omsetningen i butikkene innen hus og hjem gikk svakt ned (-0,5%).  Det var spesialbutikkene og i kles-, sko- og veskebutikkene som hadde størst nedgang i desember, med henholdsvis 4,5 og 8 prosent.

Analysen i julehandelsindeksen er utarbeidet med bakgrunn i omsetningen på 190 kjøpesentre rundt omkring i landet.

Kilde: Kvarud Analyse