Vekst for kjøpesentrene – tøft i Oslo sentrum

Del : fbtw
Hele 46 av landets 60 største kjøpesentre opplevde vekst i 2020. Samtidig har bysentrene hatt et tøft år. Oslo er hardest rammet og omsetningen bærer preg av sosial nedstengning og hjemmekontor.

Dette kommer frem i Kvarud Analyse sin kjøpesenterindeks for 2020.

2020 forskjellenes år

Tallene viser at det var store forskjeller mellom sentertyper, måneder, bransjer, kjeder og butikker. For noen, som dagligvare og hus og hjem, var dette det beste salgsåret noensinne, mens det for aktører innen mote og servering var det et usedvanlig tøft år.

– I tråd med sosial nedstengning, reiserestriksjoner og hjemmekontor, er det mange som har lagt til seg nye vaner. Folk er blitt mer opptatt av å kose hjemme med god mat og drikke, mange har pusset opp og investert i nytt interiør, samtidig som anledningene for å stille i nye antrekk har vært langt fra det normale for de fleste, kommenterer Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening.

– Vi ser at koronapandemien har rammet ulikt avhengig av bransje, og en god miks av ulike bransjer har gjort at mange kjøpesentre endte med positivt resultat. Oslo sentrum som har en overrepresentasjon av mote, sko, vesker og serveringssteder, har hatt kraftig nedgang i antall kunder og omsetning.

Krise for sentrumshandelen

Oslo sentrum har til dels vært nesten folketom store deler av året, noe som særlig skyldes hjemmekontor og myndighetens oppfordring om ikke å benytte kollektivtransport. Tallene fra Kvarud Analyse bekrefter at det har gått hardt utover alle som driver handel og servering i Oslo, også kjøpesentrene.

Eksempelvis hadde Oslo City en nedgang i omsetningen på nesten 21 prosent sammenlignet med 2019, mens Aker Brygge hadde et fall i omsetningen på 27, 5 prosent.

I oversikten over landets største kjøpesentre har disse sentrene falt fra henholdsvis 16. til 23. plass på listen og fra 18. til 30. plass på listen.

Byporten lå i fjor på 33. plass over Norges 60 største kjøpesentre, med en omsetning på 1,2 milliarder kroner. Nå er de ute av listen, noe som indikerer en omsetningsnedgang på mer enn 25 prosent.

Størst i Bergen

Lagunen Storsenter i Bergen økte omsetningen med 10,6 prosent i fjor og har hoppet fra tredje til første plass blant Norges største kjøpesentre. Senteret ligger nå et hestehode foran Strømmen Storsenter og Sandvika Storsenter som hadde vekst på henholdsvis 8,1 og 1,4 prosent i fjor.

Sammen med Storo Storsenter, CC Vest og Alna Senter har Osloregionen nå fem av de 10 største kjøpesentrene i landet.

Færre kunder

Tallene viser at antall besøk i kjøpesentrene gikk kraftig ned, med hele 8,3 prosent. Samtidig økte snitthandelen med 14,3 prosent.  Totalt økte kjøpesentrene omsetningen med 4,0 prosent i 2020, noe som er den høyeste veksten siden 2015.

Landets 60 største kjøpesentre 2020

Se listen over landets 60 største kjøpesentre her

Oslo sentrum – ferdig som testpilot!

Del : fbtw

Dette innlegget, signert Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening, stod på trykk i Nettavisen og Avisa Oslo (10.01.21)

Det er dessverre et faktum. Det er krise i Oslo sentrum! Tomme gater, lite handel og en lovpålagt skjenkestopp som gjør det mest lønnsomt for mange serveringssteder å holde stengt. Folk jobber hjemmefra og myndighetene fraråder unødvendig kollektiv transport.

Kulturinstitusjonene holder stengt. Det er rett og slett ikke så mye som trekker oss til sentrum for tiden. Magien og er borte – men det er heldigvis midlertidig. Når koronaen er borte og sosial nedstengning opphevet, skal vi igjen møtes og svære sosiale. Men, hvordan skal vi klare å få mennesker tilbake til byen og ikke bare ønske det?

Bil i sentrum

Mange roper høyt om flere parkeringsplasser, enklere kjøremønster og lavere bompenger. Dette er viktig for en del mennesker, særlig for eldre, småbarnsfamilier og de som har fysiske funksjonshemninger. Byen må være tilgjengelig for alle og da må vi tilrettelegge for ulike transportformer. Heldigvis vet vi at mer enn 90 prosent bruker kollektiv transport når de besøker byens knutepunkt.

Byen må også være tilgjengelig for de som leverer varer og utfører tjenester i sentrum, og det er ingen hemmelighet at forholdene ikke holder mål når transportarbeidernes egen organisasjon LUKS, saksøker Oslo kommune for vanskelige og uforsvarlige arbeidsforhold i sentrum.

Det er også et tankekors at mange klager over at de ikke kan kjøre bil til byen, mens parkeringsselskapene klager over mangel på kunder. For tiden står byens nærmere 9000 parkeringsplasser i P-hus stort sett tomme! Bompenger, høye parkeringsavgifter og vanskelig kjøremønster må ta skylden for dette.

Nei til prøving og feiling

Vi etterlyser grundigere analyser før nye tiltak for bilbruk og trafikkmønster og mobilitet settes ut i praksis. Loven krever grundige undersøkelser og konsekvensanalyser før man kan vedta sykkelstier istedenfor kollektivtrafikk, innføring av enveiskjørte gater, gågater eller parkanlegg istedenfor parkeringsplasser. Hvilke følger får dette for miljøet, beboerne og næringsvirksomheten i området? Situasjonen vi nå opplever er i stor grad et resultat av prøving og feiling i form av pilotprosjekter som sakte, men sikkert går over i permanente løsninger. Dette kan gi solid politisk gjennomslagskraft, men det gir ikke nødvendigvis en bærekraftig og god byutvikling. Hvor ble det for eksempel av evalueringen av Bilfritt Byliv?

Tiden der Oslo sentrum er testpilot for ukyndig næringspolitikk bør være forbi. Nå etterlyser vi en tverrpolitisk løsning for hvordan vi igjen skal få liv i hovedstaden. Noe må gjøres – nå! Politikk tar tid og beslutninger som fattes nå får konsekvenser for byutviklingen i mange år fremover.

Sentrum som møteplass

Lokal handel blomstrer, men hva kan vi gjøre for å hindre butikkdød i Oslo sentrum og begrense handelslekkasjen til kjøpesentrene og bydelene? Kjøpesentre kan friste med gratis parkering og tørrskodd shopping i mange butikker under samme tak. Men, Oslo sentrum har så mye mer å by på enn dette.

Oslo sentrum har en fantastisk strandpromenade, parker, skulpturer, vakre bygninger, konsertarenaer, teater, kino, museer, Deichman, Spikersuppa, Karl Johan, uteservering, gågater, trikken, t-banen, gatemusikanter, spesialbutikker og mye mer. Oslo sentrum er rett og slett knutepunktet for bydelene og et senter for kultur og opplevelser.

Byutvikling tar tid

Koronaen er forbigående. For å gjenopplive sentrum er det mange tiltak som vil bidra. Rimelig husleie til nyetablert næringsvirksomhet, billig parkering, sømløs mobilitet mellom bil, trikk, bane, buss, bysykler, el-sparkesykler og nok holdeplasser. Sentrum må by på opplevelser gjennom arrangementer, aktiviteter og kultur: konserter, festivaler, idrettsarrangementer, lekeparker og markedsplasser.

En ting er sikkert: Mennesker er sosiale vesener og vi vil være der ting skjer. La oss sørge for at Oslo sentrum får tilbake tiltrekningskraften og igjen blir vår fremste møteplass.

For byen vår er det viktig at politikerne ikke bare tenker på egen posisjon og neste valg, men tar velfunderte beslutninger til det beste for nærings- og byutvikling og at Oslo sentrum blir vår viktigste møteplass i årene fremover.

Vekst i desemberhandelen

Del : fbtw
Tall fra Kvarud Analyse viser at omsetningen i dagene før jul tok seg kraftig opp og at totalomsetningen i perioden uke 49-52 økte med 3,4 prosent i forhold til i fjor.

Butikkhandelen i kjøpesentrene økte med 6,5 prosent, mens de øvrige virksomhetene i kjøpesentrene har hatt en omsetningsnedgang på 27,1 prosent i denne perioden. Ved utgangen av uke 52 var det fortsatt fire handledager igjen i 2020.

I uke 49-52 økte butikkene innen «mat og drikke» og «hus og hjem» omsetningen med 17,1 og 16,1 prosent, mens omsetningen i spesialbutikkene gikk opp med 2,7 prosent. I kles-, sko- og veskebutikkene gikk omsetningen i denne fireukersperioden ned med 16 prosent.

Omsetningen i de service- og tjenesteytende virksomhetene gikk ned med 25,4 prosent, mens omsetningen i serveringsstedene falt med 30,8 prosent.

– Det er skuffende at det er vanskelige tider for tjenesteyting og service på kjøpesentrene. At butikkhandel har hatt en vekst på 6,5 prosent er gledelig, uttaler sier Bjørn Næss. adm.dir. i OHF. Han legger til at OHFs prognoser for julehandelen som vi la frem i november forventet en vekst på seks prosent. Her traff vi bra!

Positiv utvikling for bysentrene i juleinnspurten

Innspurten av julehandelen var litt oppløftende for bysentrene. Veksten er fortsatt lavere enn ide øvrige sentertypene, men omsetningen falt mindre fra uke 51 til 52 i bysentrene enn i regionsentrene. Omsetningen i bydel- og lokalsentrene økte i uke 52 med 46,5 prosent, mens den i regionsentrene og bysentrene økte med 42,0 og 36,6 prosent.

I uke 49-52 økte omsetningen i bydel- og lokalsentrene og i regionsentrene med 10,0 og 2,6 prosent, mens den gikk ned med 6,2 prosent i bysentrene.

Utdanningsstipend til handelsstudenter

Del : fbtw
Handelens utdanningslegat gir i år 250 000 kroner til studenter som ønsker en karriere innen handel. Av totalt 30 innkomne søknader, har fem søkere blitt innvilget stipend.

Vi gratulerer stipendiatene for studieåret 2020/21, som alle vil motta et beløp på kr. 50 000 hver!

  • Kaja Andreassen, Retail Management | BI
  • Maren Østreng, Retail Management | BI
  • Erik Amandus Bråten Skjennald, Retail Design | Høyskolen Kristiania
  • Josephine Williams, Retail Design | Høyskolen Kristiania
  • Vanessa Andresen-Brøndbo, Butikkledelse | NKI

Karriere innen handel

Oslohandelens utdanningslegat har mål om å bidra til økt kompetanse innenfor norsk detaljhandel. Neste studieår ønsker vi derfor å rette søkelyset spesielt mot medarbeidere i bransjen som ønsker videreutdanning innen fag som er relevant innenfor vår bransje.

Det er ikke bare fulltidsstudenter som kan søke om midler. Oslohandelens utdanningslegat gir også gode muligheter for de som jobber i butikk, service eller serveringsbransjen til å søke om støtte til etter- og videreutdanning.

Masteroppgaver etterspørres!

Legatet etterspør også masteroppgaver som er faglig relevante for norsk detaljhandel. Her gis det også muligheten for praktisk veiledning og kontorarbeidsplass i Oslo Handelsstands Forenings lokaler.

Søknadsfristen for studieåret 2021/22 er først 15. september, så følg med på våre websider for mer informasjon.

Prestisjefulle priser

Utdanningslegatet delte også ut to priser i desember. Beste elev i Service og samferdsel VK2 ved Oslo Handelsgymnasium, Victor Diab, mottok kr. 10 000, mens beste student ved Retail Management studiet ved BI, Sarah Noe Brogaard, mottok kr. 20 000.

Om Oslohandelens utdanningslegat

Legatets formål er å gi økonomisk støtte til unge kvinner og mann født og oppvokst eller bosatt i Oslo-regionen til utdanning innen handel, eller til formål som bidrar til økt kompetanse innen handelen. Studiene/kompetansehevingen, herunder etter- og videreutdanning, kan foregå i Norge eller i utlandet.

Klare for sluttspurt i julehandelen

Del : fbtw
De to første av ukene av desember hadde en samlet vekst på 4,8 prosent fra i fjor. Kalenderforsyvning med lønns- og pensjonsutbetaling to dager senere enn i fjor, ga nedgang i uke 50, så det forventes en solid vekst i handelen frem mot julaften.

– Av erfaring vet vi at handelen øker uke for uke de siste ukene opp mot jul, så mye av innkjøpene gjenstår. Tall fra tidligere år tilsier at rundt 30 prosent av julehandelen kommer helt i innspurten siste uken, kommenterer Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening.

God start på desember

Tall fra Kvarud Analyse viser at omsetningen i kjøpesentrene i uke 50 i år var 17,7 prosent høyere enn i uke 49.  I fjor økte omsetningen fra uke 49 til 50 med 36,2 prosent. Lavere vekst fra uke 49 til 50 i år enn i fjor skyldes dels at vi var to dager nærmere julaften ved utgangen av uke 50 i 2019 enn i år, dels at julehandelen startet tidligere i år enn i fjor og at flere har handlet på nett i år enn i fjor.

Ser vi isolert på utviklingen i butikkhandelen i kjøpesentrene, gikk ukesomsetningen for første gang ned i uke 50 i perioden uke 45-50. Omsetningen i butikkene gikk ned med 2,3 prosent. I de to første ukene av desember har omsetningen økt med 4,6 prosent. Til sammenligning økte butikkene omsetningen med 8,3 prosent i perioden uke 45-48.

Mat, drikke, hus og hjem vinner

Omsetningen innen «mat og drikke» og «hus og hjem» har økt med 19,2 og 11,8 prosent, mens den i spesialbutikkene og i kles-, sko- og veskebutikkene har gått ned med 0,7 og 17,1 prosent. I virksomhetene innen service og tjenesteyting har omsetningen falt med 24,1 prosent, mens omsetningen i serveringsstedene har gått ned med 32,0 prosent. I de seks siste ukene (uke 46-50) har det vært vekst innen «mat og drikke», «hus og hjem» og i spesialbutikkene, mens omsetningen har gått ned i kles-, sko- og veskebutikker, serveringssteder og i de service- og tjenesteytende virksomhetene.

Det er ikke overraskende at er butikker innen hus og hjem og mat og drikke som fortsetter å være vinnere. Sosial nedstengning gjør at vi koser oss ekstra mye hjemme i år. Det er ikke til å unngå å se at mange også er ekstra tidlige ute med å pynte til jul. Med lavgir i serveringsbransjen, er hjemmet nå blir den absolutte hovedarena for kos med mat og drikke, konkluderer Næss.

Selv om det blir mindre og færre juleselskap i år, håper Næss at julen likevel vil bidra til at mange vil se behov for å fornye garderoben.

Handletallene for klær og sko er veldig svake, så vår oppfordring er å stille i nye kjoler og dresser til jul og så håper jeg at det er mange myke pakker under juletrærne i år, kommenterer Næss.

Håper på god innspurt

Ved utgangen av uke 50 er det to handledager mer igjen til julaften i år enn det var i fjor. De ekstra handledagene før julaften i uke 52 vil trekke opp veksttakten fram til jul, men hvor mye er vanskelig si da handlemønsteret i førjulstiden er mye mindre forutsigbart i år enn i tidligere år.

Mange har nok vært tidligere ute enn vanlig på grunn av smittevernhensyn. Det er også mye som tyder på at flere har gjort mer julehandel på nettet enn noen gang, forklarer Næss, men er både positiv og forventningsfull til årets siste handleuker.

Rekordstøtte til gode formål

Del : fbtw

Konkurransetilsynet på ville veier!

Del : fbtw
Det kom som et sjokk 15. desember. Konkurransetilsynet slo hardt ned på de store dagligvarekjedene og varslet gigantbøter på til sammen svimlende 21 milliarder kroner for prissamarbeid.

I 2007 innførte Konkurransetilsynet forbud mot ukentlige kjedespesifikke prisdata fra AC Nielsen. Fra 2010 ble det innført en bransjenorm for sammenlignende reklame i dialog med Forbrukertilsynet. Bransjenormen førte til at kjedene innførte prisjegere som kontinuerlig har sammenlignet prisene sine med konkurrentene, de har innenfor avtalte tidsintervaller tillat prisjegere ved hjelp av håndscannere å sjekke priser i hverandres butikker.

Mistanke om prissamarbeid

Våren 2018 gikk Konkurransetilsynet til razzia hos de store dagligvarekjedene for å kartlegge bruken av prisjegere. Mistanken fra Konkurransetilsynet er at denne virksomheten har bidratt til ulovlig prissamarbeid.

– Her er Konkurransetilsynet er på ville veier! Dagligvarebransjen konkurrerer beinhardt på pris hver eneste dag. Alle som driver næringsvirksomhet overvåker konkurrentenes priser, og dette presser prisene ned. Å drive butikk uten kunnskap om konkurrentenes pris, vil være som «å kjøre i blinde», tordner Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening.

– I en tid med som stadig blir mer transparent og nettbutikker legger ut prisene digitalt, er åpenheten rundt priser større enn noen gang, fortsetter Næss, og stiller seg spørrende til hvorfor kjedenes «prisjegere» nå blir ulovlig. Han er helt sikker på at konkurransen bidrar til å holde prisene nede, til glede for forbrukerne.

Bransjen reager sterkt

Dagligvareaktørene reagerer sterkt på måten Konkurransetilsynet slår ned på prisjegerne.

– Dette er helt absurd og en historisk grov avsporing fra en hardt presset konkurransedirektør. Det har i alle år vært full åpenhet knyttet til bransjenormen og bruken av prisjegere. Praksisen har fremmet konkurranse og bidratt til hyppige priskriger til glede for forbrukerne, uttalte Coop-sjef Geir Inge Stokke til Dagens Næringsliv.

NorgesGruppen avviser også at bransjenormen og bruk av prisjegere er et brudd på konkurranseloven.

– Vi mener prisjegervirksomheten har ført til lavere priser og vært bra for forbrukerne. Vi vil sette oss grundig inn i varselet og gå i dialog med Konkurransetilsynet, opplyste NorgesGruppens kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud til samme avis.

Monstergebyr

De tre dagligvare konsernene som dominerer markedet har en samlet omsetning på nærmere 200 milliarder kroner. Konkurransetilsynets gebyr utgjør nærmere ti prosent av omsetningen.

– Det varslede gebyret på 21 milliarder kroner blir neppe stående, spår Næss. – Om det mot formodning blir vedtatt, tør jeg ikke tenke på konsekvensene det vil få for konkurransesituasjonen i markedet og dagligvareprisene i Norge. Advokatbransjen er nok de eneste som kan glede seg, avslutter Næss.

Julen – ikke helt den samme uten Oslo sentrum

Del : fbtw
I en helt fersk undersøkelse kommer det frem at hele 65 prosent av Oslos innbyggere vil handle julegaver på nett. Blant de med høyest inntekt, er det så mange som åtte av 10 som gjør unna mye av julehandelen i nettbutikker.

Samtidig sier fem av 10 at de vil gjøre gaveinnkjøpene lokalt, mens tre av 10 også vil gjøre innkjøp på store kjøpesentre og i Oslo sentrum.

I henhold til Oslo Handelsstands prognoser skal hver nordmann i snitt bruke 12 000 kroner på mat, drikke og gaver i desember. Selv med en vekst på solide 4,8 prosent fra i fjor, er kampen tøff for å sikre seg størst mulig bit av førjulshandelen.

Savner julestemningen

Fire av 10 sier de vil savne julestemningen i Oslo sentrum i forbindelse med årets juleforberedelser. Blant husholdninger med normal husstandsinntekt, er tallet hele 55 prosent.

– Ikke uventet ser vi at det er en klar hovedvekt av kvinner i småbarnsfasen som savner førjulsopplevelsene og julestemningen i Oslo sentrum. For oss er dette en bekreftelse på at kvinnen er den viktigste beslutningstakeren i familien når det kommer til juleforberedelser med innkjøp og opplevelser, sier Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening.

Mange, særlig de unge, opplyser også at de savner sosiale tilstelninger, og fire av 10 savner både julebord på byen med venner og det tradisjonelle julebordet med kollegaer. Her kommer det frem at blant de med høyest inntekt, er det hele syv av 10 som savner julebord mest.

– Vi ser også at det er unge mennesker som savner sosiale opplevelser aller mest. Halvparten av de mellom 25 og 34 år opplyser at de savner både julebord og julestemningen i sentrum, utdyper Næss.

Han legger til at de med aller høyest inntekt peker seg ut ved å handle på nett og bruke byen for opplevelser, og særlig restaurantbesøk.

Vil ha gratis parkering

Den demografiske, mest pengesterke gruppen mellom 55 og 64 år, reiser ikke til sentrum. Hva skal til for at disse større grad skal bruke byen som førjulsarena? Undersøkelsen viser at gratis parkering er et viktig tiltak. Fire av 10 mellom 55 og 64 år, sier at gratis parkering vil gjøre at de i større grad vil velge Oslo sentrum når de skal ut å handle. I dag er det to av 10 i denne gruppen som handler i sentrum.

– Dette er en meget kjøpesterk gruppe og skal handle gaver til mange. Kanskje har de fortsatt foreldre, samtidig som de har barn og barnebarn. Vil vi ha de eldre og kjøpesterke tilbake til sentrum, er altså gratis parkering et viktig tiltak, konkluderer Næss og slår fast at de eldste kommer til byen for å handle, mens de yngre vil ha opplevelser og servering.

Romjulen

Torsdag kommer det nye retningslinjer for julefeiringen. Hva vil være avgjørende for at folk skal besøke serveringsstedene i Oslo sentrum i romjulen? Ikke overraskende er serveringsstedenes rett til å skjenke alkohol viktig, og 3 av 10 i gruppen med høy personlig inntekt vil i så fall gå ut og spise og drikke.

Tallene er basert på en webundersøkelse blant beboere i Oslo, gjennomført (i perioden 2. – 8. desember) av Respons Analyse på oppdrag for Oslo Handelsstands Forening.

Gratis parkering trekker kunder

Del : fbtw
Med myndighetenes formaning om å holde seg hjemme, unngå kollektivtransport om man kan og oppfordring om å jobbe hjemmefra, har det blitt et svært sviktende kundegrunnlag i Oslo sentrum. Samtidig gjør få kunder og smittevernklare ansatte i handelen og serveringen (de som ikke har stengt) i Oslo sentrum, at handel og servering er klare for å ta imot kunder og gjester.

Men, hvordan skal kundene komme seg til byen? Oslo Handelsstands Foreningen (OHF) har helt siden før sommeren bedt byrådet i Oslo om bistand til å opprettholde en kundetrafikk som vil holde liv i sentrumshandelen. Vi har foreslått gratis bom, gratis kollektivtrafikk og gratis parkering – uten synlig respons.

Når den pengesterke gruppen mellom 55 og 64 år sier at de vil handle i sentrum om de får gratis parkering, bør vi kunne gi dem dette. En helt fersk undersøkelse gjennomført av Respons analyse på vegne av OHF, viser at dette er et viktig tiltak. Fire av 10 mellom 55 og 64 år, sier at gratis parkering vil gjøre at de i større grad vil velge Oslo sentrum når de skal ut å handle. I dag er det kun to av 10 i denne gruppen som handler i sentrum.

– Dette er en kjøpesterk gruppe som skal handle gaver til mange. Kanskje har de fortsatt foreldre, samtidig som de har barn og barnebarn. Dette er kunder som vil være med på dugnaden som skjer i disse dager, da både unge og eldre ønsker å gjøre bruk av butikker og tjenestesteder i sentrum. Dette er en invitasjon til kommunen om å være med på dugnaden, konkluderer Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF.

Rekordtall for Black Week

Del : fbtw
Oppfordring til kundene om å spre handelen utover uken Black Week, har blitt fulgt opp.  Omsetningen i uke 48 økte med 5,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, mens omsetningen Black Friday gikk ned med 29,6 prosent. Omsetningen Black Friday utgjorde bare 21,9 prosent av omsetningen i uke 48 i år, mot 32,9 prosent i samme uke i fjor.

Tall fra Kvarud Analyses julehandelsindeks viser at oppfordringen om å spre handelen over uken og starte julehandelen tidlig har ikke bare flyttet handelen fra Black Friday til de andre dagene i Black Week, men har også flyttet handel fra uke 48 til uke 47.

– Sett ut ifra et smittevernhensyn er det godt å se at oppfordringene om å starte julehandelen tidlig samt kjøpesentrenes gode tilrettelegging har vært vellykket, kommenterer Bjørn Næss, adm.dir. i Oslos Handelsstands Forening.

Oppfordringen om tidlig start av julehandelen kombinert med tjuvstart av Black Week allerede fra midten av uke 47 ga et skikkelig løft i omsetningen også i uke 47, samtidig som besøket i kjøpesentrene gikk ned. I uke 48 var det et betydelig fall i omsetning og besøk i kjøpesentrene Black Friday, mens omsetningen i resten av uken økte med vel 20 prosent med om lag samme besøkstall som i fjor.

Fra Black Friday til Black Week

Black Friday har endret seg betydelig fra den kom til Norge i 2010 og fram til i dag. Skikkelig fart i omsetningen ble det i 2015 da omsetningen Black Friday økte med hele 54,8 prosent. Omsetningen Black Week økte med 12,4 prosent dette året. Siden har omsetningsveksten både Black Friday og Black Week falt og f.o.m 2018 har omsetningsutviklingen Black Week vært bedre enn omsetningsutviklingen Black Friday i kjøpesentrene.

Kvarud Analyse er basert på tall fra 190 kjøpesentre.