As is-salg

Del : fbtw

Har kjøperen rettigheter når varen er kjøpt «som den er»?

Hvis en ting er solgt «som den er» eller med lignede alminnelige forbehold, foreligger det mangel om tingen er i dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av:

  • forbeholdet
  • kjøpesummens størrelse og
  • forholdene ellers, jf. forbrukerkjøpslovens § 17

Det foreligger også mangel om selgeren har forsømt å opplyse om forhold ved tingen eller dens bruk som selgeren burde kjenne til og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet.

Mangel foreligger også om tingen ikke svarer til opplysninger som selgeren i sin markedsføring eller ellers har gitt om tingen eller dens bruk, dersom selgeren ikke viser at opplysningene før kjøpet er rettet på en tydelig måte eller ikke kan ha virket inn på kjøpet.

Det vises til forbrukerkjøpslovens § 16 første ledd bokstav b og c, sml. kjøpslovens § 19.

Forbrukeren eller kjøperen står med andre ord ikke uten rettigheter ved såkalte as is-salg. Forskjellen er bare at det skal noe mer til før kjøperen kan påberope seg mangel.

Hvis mangel først foreligger, kommer de ordinære mangelsbeføyelser til anvendelse; tilbakehold av kjøpesummen, retting og omlevering, prisavslag, heving og erstatning, jf. forbrukerkjøpslovens § 26, sml. kjøpslovens § 30 første ledd.

Forutsetningen er at mangelen ikke kan legges kjøperen til last, og at kjøperen har reklamert i tide.

Det finnes muligheter for forbrukeren til å angre seg og levere tingen tilbake uavhengig av om varen har mangel eller ikke, jf. lov om angrerett. Denne lov gjelder ved forbrukersalg utenfor fast utsalgssted og fjernsalg, typisk netthandel.

Loven gir i utgangspunktet forbrukeren rett til å returnere tingen, uten noen begrunnelse, i 14 dager etter at hele varen og de opplysninger som kreves er mottatt, jf. angrerettlovens § 11, jf. 1. Det kan under ingen omstendighet avtales vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det som følger av angrerettloven, jf. § 3.

Reklamasjonsrett av varer

Del : fbtw

Reklamasjonsretten, som kjøper har igjennom forbrukerkjøpsloven, gjelder uansett varekjøp.

Retten gjør at kjøper kan klage på feil og mangler i minimum to år etter kjøpsdato. Defekte tv-er og mobiltelefoner har hele fem års reklamasjonsrett.

Det gir en fantastisk holbarhetsforsikring til forbrukeren, ofte langt bedre enn produsentene klarer å love i sine egen garantier.

Mens reklamasjonsretten hører innunder loven, er garanti i stedet et løfte fra en produsent, importør eller selger som gir kjøper rettigheter utover forbrukerkjøpsloven.
Har selgeren gitt kjøper en garanti, er dette rettslig bindende. Garantien gir kjøper som regel rett til kostnadsfri utbedring av feil og mangler innenfor garantitiden.

Salg fortau og gate

Del : fbtw

Butikker og kjøpesentre kan søke om å bruke fortau eller gågate utenfor egen virksomhet.

Handelen kan søke om brukstillatelsen dersom det ikke er til hinder for fremkommelighet, trivsel og trygghet.

Det er ulovlig å bruke kommunal grunn til vareutstilling/-salg eller uteservering uten at det er inngått kontrakt med kommunen. Ulovlig bruk bortvises og kan bli anmeldt til politiet.

På privat grunn er det gårdeier som regulerer bruken. På «offentlige» plasser foran bygninger og lignende, er det virksomheten selv som råder grunnen. Det er for eksempel Rådhusforvalteren som disponerer Rådhusplassen.

I Oslo er det bymiljøetaten som driver utleie av areal tilknyttet kommunale torg, fortau og gågater i sentrum. Annet areal forvaltes av den enkelte bydel.

Leie torg, gater og fortau i Oslo

Vaktmesterregister

Del : fbtw

Bymiljøetaten i Oslo kommune oppfordrer gårdeierne til å registrere hvem som har ansvar for renhold og måking.

Den registrerte – vaktmesteren – har ansvaret for å holde gården ren og fremkommelig, og er den som mottar eventuelle gebyr fra kommunen.

Ordningen er ment som en bistand til gårdeierne, slik at etaten kan varsle den ansvarlige vaktmester og gi en sjanse til umiddelbar opprydding før gebyr forekommer.

Bymiljøetaten understreker at dersom problemet oppstår gjentatte ganger, sendes gebyr ut uansett.

Salgsbevilling – salg av alkohol

Del : fbtw

Ønsker du å selge alkoholholdig drikke i butikken din, må du søke om salgsbevilling fra den kommunen butikken ligger i.

Bevillingen gis bevillingshaver, det vil si til personen eller selskapet som har det økonomiske ansvaret for driften av butikken. I franchiseforhold vil dette være franchisetaker.

Bestå kunnskapsprøven

Uansett om det er ny bevillingshaver eller skjedd et eierskifte, må styrer eller stedfortreder som skal søke om salgsbevilling, bestå kunnskapsprøven før de kan søke om bevilling.

Bevillingen kan gis for inntil fire år av gangen. En bevilling kan også gis for en bestemt del av året og for en enkelt bestemt anledning. Bevillingen gjelder kun for det bestemte lokalet den er gitt for.

Alkoholholdig drikk gruppe 1

Det er opp til kommunen å vurdere om en søknad om bevilling skal innvilges, men et avslag skal begrunnes. Det gis ikke salgsbevilling for alkoholholdig drikke til bensinstasjoner eller kiosker.

En kommunal salgsbevilling gir kun rett til salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol.

Søker til næringsetaten i Oslo

– Komplette søknader med fullstendige opplysninger og alle dokumentasjonskrav tar to til tre måneder å behandle. Mangelfulle søknader må sendes tilbake til søker med ny frist for fullstendiggjøring. Da kan det fort ha gått en måned til, opplyser direktør Gunnhild Haugen i næringsetaten i Oslo kommune.

Ved eierskifter er det viktig å huske på at overdragelsen skal finne sted mellom den som har bevilling og ny driver. Dette må dokumenteres dersom ny eier skal kunne drive videre på tidligere eiers bevilling etter alkoholloven.

For å drive videre på tidligere eiers bevilling, må det også sendes søknad om eierskifte til Næringsetaten senest innen 30 dager etter at eierskiftet fant sted. Fristen er absolutt og helgedager forlenger ikke fristen.

Dokumentasjonskrav

Det er viktig å lese dokumentasjonskravene nøye og sende inn søknaden med samtlige dokument. Husk å legge ved:

  • Firmaattest
  • Aksjeeierbok med revisors bekreftelse på eierforholdene. Det er kun aksjeselskap som skal levere revisorbekreftet aksjeeierbok.
  • Dokumentasjon på bakenforliggende eierforhold. Dett er nødvendig for eksempel der et aksjeselskap er eid av flere aksjeselskaper og det må dokumenteres hvem eierne bak disse selskapene er.
  • Adkomstdokumenter i form av leiekontrakt og fremleiekontrakt, eventuelt franchiseavtale.I forholdtil franchisetakere krever Næringsetaten hovedleieavtalen mellom gårdeier og franchisegiver, samt en bekreftelse fra franchisegiver om at de godkjenner bevillingssøkende selskap som franchisetaker og at de har tilgang til lokalet det søkes bevilling for.
  • Bekreftelse på at styrer og stedfortreder har bestått kunnskapsprøven, med mindre prøven er avlagt i Oslo
  • Eventuell kjøpekontrakt

Hva skjer med søknaden?

Alle som sender inn søknad vil motta foreløpig svar innen to uker. Dersom det er mangler ved søknaden vil dette bli opplyst i det foreløpige svaret, og det vil bli gitt en frist for å ettersende den manglende informasjonen. Det er viktig at denne fristen overholdes. I motsatt fall vil saksbehandlingstiden bli lengre.

Alkoholloven krever at alle søknader om bevilling skal sendes til politiet og bydelen til uttalelse. Bydelen skal uttale seg som helse- og sosialtjeneste. I henhold til alkoholloven har ikke næringsetaten anledning til å fatte vedtak før politiet og bydelen har uttalt seg om søknaden. Det er kun en bydel som har delegert til administrasjonen å avgi uttalelser etter alkoholloven. De 14 andre bydelene sender saken til bydelsutvalget som har møte ca. hver fjerde uke. Denne høringsprosessen tar dermed noen uker. I henhold til bystyrets vedtak skal samtlige søknader etter alkoholloven, også eierskifter, sendes til Skatteetaten og Kemneren for uttalelse.

Når begynner endelig saksbehandling?

Søknaden kan først underlegges endelig behandling når samtlige dokumenter som kreves er mottatt og når samtlige høringsinstanser har uttalt seg. I noen tilfeller kreves det også kommentarer fra søker på informasjon Næringsetaten har mottatt fra høringsinstansene.

Regelverk for salgs- og skjenkesteder i Oslo

Søndagsåpent

Del : fbtw

Helligdagsfredloven forteller at faste utsalgssteder skal holde stengt på helligdager.

Søndag er en helligdag, men det blir gjort unntak for alle de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14-20.
Ellers er det listet opp 12 unntak i lov om helligdager og helligdagsfred §5 som gjør at noen kan ha søndagsåpent hele året:

1.     Utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvadratmeter.

2.     Bensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvadratmeter.

3.     Utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen.

4.     Utsalgssteder på områder som etter vedtak av fylkesmannen regnes som typiske turiststeder (se sjette ledd).

5.     Salg fra serveringssted.

6.     Salg ved auksjon.

7.     Salg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignende.

8.     Salg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhet.

9.     Utsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartikler.

10. Utsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarer.

11. Utsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salg.

12. Salg av varer i tilknytning til produksjonssteder med videre som er tilrettelagt for turisme.

Husleie

Del : fbtw

Husleieloven § 2-15 regulerer kun leietagers rett til å holde tilbake så mye av leien at det sikrer de kravene leieren har mot utleieren som følge av mangel eller forsinkelse.

Bestemmelsen åpner altså ikke for å holde tilbake leie grunnet uenighet om leiesummen. Er partene uenige om hvilken leie som skal betales, kan det lønne seg for leietager å deponere den omtvistede delen av leien, jf husleieloven § 3-8. Leietager er da beskyttet mot at leieavtalen sies opp eller heves på grunn av manglende leieinnbetaling.

Deponering skjer ved at beløpet settes inn på konto i banken. Beløpet skal disponeres av leietager og utleier i fellesskap. Banken kan utbetale beløpet i samsvar med rettskraftig dom. Leietager må så snart som mulig gi utleier varsel om deponeringen og begrunnelsen for den.

Det er viktig å være klar over at husleielovens § 2-15 og § 3-8 er fraveket i en rekke næringsleiekontrakter.

Kontroll av ølsalg

Del : fbtw

Butikkens hjemkommune kontrollerer at lov og forskrifter for omsetning av øl blir fulgt.

Dagligvarebutikker har en godkjennelse for omsetning av alkoholholdig drikke, og bevillingshaver plikter å omsette disse varene etter de lover og regler som gjelder.

Kommunens ansvar for kontrollen med alkoholomsetning er lovfestet. I Oslo kommune er bevillings- og kontrollmyndighet lagt til Næringsetaten.

Når stenger ølsalget?

Næringsetaten opplyser at rent juridisk så gjelder tidspunktet for når kunden har forsynt seg med øl i butikken. Det er butikkens ansvar å sørge for at øl ikke er tilgjengelig når ølsalgstiden er over.

Dersom en kunde i en dagligvarebutikk i Oslo har forsynt seg med øl før kl. 20 en hverdag, kan kunden i teorien betale og passere kassapunktet etter kl. 20, men butikken plikter da å bevise at kunden har tilegnet seg ølet før kl. 20 ved kontroll.

Dekker til alkoholholdig drikk

Av praktiske årsaker dekker de fleste butikker til ølet i stedet for å fjerne det fysisk, noe som betyr at kunder kan klare å tilegne seg øl at ølsalgstiden er over.

For å unngå diskusjoner med kunden, om de har forsynt seg med øl før eller etter ølet ble tildekket, praktiserer mange butikker at kunden må ha passert kassa innen sluttidspunktet for ølsalget.

Overtredelse av alkoholloven

Salg av alkohol til mindreårige, berusede eller «håndlangere» er en overtredelse av alkoholloven, og butikken har ansvar for at dette ikke skjer. Vær bevisst ansvaret angående:

  • Falsk eller stjålet legitimasjon
  • Salg av alkohol til synlig berusede personer
  • Når andre kjøper alkohol til mindreårige

OHF Dagligvaregruppen

Vi vet det kan oppstå en del vanskelige situasjoner i forbindelse med dette. Det er ikke alltid lett å bedømme om personen på legitimasjonsbildet ligner på personen i virkeligheten, så lær hva du skal se og spørre etter.
Ofte kommer påvirkede personer inn i butikken og skal kjøpe alkohol. Mange av dem opptrer svært truende ovenfor betjeningen, noe som kan være vanskelig.

Det finnes mange eksempler på at ungdommer står utenfor butikker og spør om noen kan kjøpe alkohol for dem. Slike situasjoner er nesten umulige for betjeningen å oppdage, likevel må butikken ta konsekvensen hvis det blir oppdaget.

Husleiekontrakt

Del : fbtw

Kontraktsforhold i alminnelighet bør være velbalansert med gjensidige plikter og rettigheter.

Utgangspunktet er at «alle kontrakter som frivillig gjøres om leie skal holdes i alle deres ord og punkter slik de er inngått». Dette fremkommer i en av de eldste lovtekster vi har og som fortsatt gjelder som norsk lov, Kong Christian Den Femtis Norske Lov fra 1687.

Kontraktsforhold i alminnelighet bør være velbalansert med gjensidige plikter og rettigheter. Når det er sagt gjør moderne lovgivning en rekke unntak i form av kontraktsrevisjon og i verste fall heving av kontraktsforholdet.

Det følger eksempelvis av avtalelovens § 36 at en avtale «helt eller delvis kan settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende». Det skal her tas hensyn til bl.a. avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse – men også til senere inntrådte forhold. Det kan nemlig ha skjedd forhold i ettertid som rokker ved den balanse som opprinnelig var i avtalen, de gjensidige plikter og rettigheter partene har overfor hverandre.

Husleieloven gir i alminnelighet full anledning til å inngå såkalte «tidsbestemte» eller uoppsigelige kontrakter. Men dette forutsetter at utleieren skriftlig har opplyst at leieavtalen ikke kan sies opp i den avtalte leietid – og at ikke annet er avtalt.

Videre er det normalt en forutsetning at begge parter oppfyller det de skal etter kontrakten, samt at kontrakten ikke kan revideres eller heves eksempelvis etter avtalelovens § 36. Sistnevnte vil kreve en konkret vurdering, og partene anmodes om å ta kontakt med advokaten.