Ny byrådserklæring i Oslo

Del : fbtw

Mer handel og arbeidsplasser?

Denne uken har det skjedd mange viktige ting i Oslopolitikken. Det nyvalgte bystyret konstituerte seg, nytt byråd ble utpekt av byrådslederen og en ny byrådserklæring ble presentert av byrådsleder Raymond Johansen (AP).

Byrådserklæringen er viktig, den setter mål for hva vi kan vente ut av byens folkevalgte de neste fire årene, og i noe grad hvilke tiltak og handlinger som vil kunne skje. En byrådserklæring har som regel alltid noe som alle er enig i : Det er ikke vanskelig å være enig i at vi alle ønsker en trygg by, med gode gater og arbeidsplasser. Derfor er også OHF enig i mye av det som står i byrådserklæringen. Når det gjelder tiltak for å oppnå målene, er det ofte større grunn for reservasjon. Det kan være at det mangler tiltak for å oppnå målene, eller at tiltak ikke er riktige eller tilstrekkelige.

Har byrådet forstått handelsnæringens behov og utfordringer? Kan vi få øye på en holdning fra byrådspartiene der de vil styrke handelsnæringen, og sikre arbeidsplasser og omsetning i våre næringer? Underveis i forhandlingene fremmet vi forslag til politikk om dette gjennom å fokusere på transport, bylivstiltak og mer kunnskap om handelen inn i forvaltningen.

Mobilitet

OHF mener transportløsninger eller mobilitet for både kunder, ansatte, varer og tjenester er det viktigste som våre folkevalgte må ordne. Hva som blir retoriske øvelser innen transport, og hva som blir viktige innskjerpinger i fremkommelighet og fremkomstmidler, gjenstår å se. Det loves mer innsats og ressurser til kollektivtrafikken, og bilen er fortsatt et objekt som skal hindres eller fjernes. Det er samtidig ikke foreslått flere bilfrie sentrumsområder, noe som kan jo tyde på en erkjennelse om at ulike transportmidler må til for å få byen til å fungere.

Utslippsfrie biler

Et radikalt tiltak er at det ikke skal være lov å kjøre med annet enn utslippsfrie biler i Oslo sentrum fra 2020. Fra 2023 må alle lette varebiler være utslippsfrie. Det er også en rekke andre tiltak om omhandler bilbruk i Oslo, og mange av disse må vi se kritisk på. Den politiske ledelsen i Oslo ønsker en kraftig omlegging av byens transportbruk, men det må være både mulig å tilpasse, slik at handel og næringsliv kan beholde sin konkurransekraft.
Det er dessuten en gjennomgangstone at formålet er mer en «krig» mot bil, fremfor en politikk som skal hindre ulemper og fremme god mobilitet. Et eksempel er at «Det skal alltid lønne seg å velge utslippsfri bil, samtidig som elbiler også gradvis må betale for plassen de tar opp i byen.»

Oslopakkene

Vi advarer sterkt mot å løpe bort fra inngåtte avtaler i Oslopakke III. Oslopakkene mellom Oslo og Akershus/Viken er utrolig viktige for å få på plass god infrastruktur, og bygge Oslo byregion for alle menneskene som hører hjemme i denne storbyregionen. Samtidig er det flere saker vi kan støtte opp rundt, som bedre og billigere kollektivtilbud og å bruke Ruter-appen til sømløs transport med bysykler, bildeling og el-sparkesykler. Byrådet varsler flere konflikter mellom sykkelveier og annen gatebruk. Vi advarer regelmessig Oslo kommune mot å forsere sykkeltiltak til skade for lokal handel.

Vi vil ha sentrumskontor!

Til sist i denne runden: Forrige byrådserklæring fra de samme partier lovet å «etablere et sentrumssamarbeid (…) for å profilere Oslo sentrum bedre, koordinere aktiviteter og sikre bedre varelevering for handelen.» Dette ble ikke gjort. I denne erklæringen kan vi lese «Etablere en tjeneste for koordinering av byliv, handel og aktivitet».

Et organisert samarbeid vil gi muligheter, ideer og gode samarbeidsløsninger. Dette får vi ikke om alle jobber i silo med å arrangere markedsdager, julegateåpninger, sportsarrangementer, samle kunnskap om transport, uklare åpningstider og mye mer. Det er vanskelig å forstå hvorfor samarbeid skremmer byrådet fra å gjennomføre dette – les brev fra byråd for byutvikling.

Vi vet ikke om byrådserklæringen gir grunn til optimisme om at vi endelig skal få på plass et sentrumskontor med koordineringsfunksjon. I dette som med mangt annet får vi si: «The proof is in the pudding»!

PS: Vi gratulerer alle folkevalgte med de viktige verv som ordfører, varaordfører, byråder, utvalgsledere, bystyremedlemmer m.fl.! Det bør ikke være en overraskelse for noen av dere, at dere vil snart få besøk av OHF!

Fjern toll på tekstil – for alle!

Del : fbtw

Stortinget vedtok i fjor at 350-kronersgrensen skulle fjernes. Det er bra – det skaper like konkurransevilkår. Når regjeringen nå foreslår å innføre tollfritak for utenlandsk handel med klær under 3000 kroner fra 1. april neste år, er det et stort steg tilbake for alle som driver tekstilhandel i Norge.

Nå for utenlandske nettbutikker enda større konkurransefordeler mot norske kjøpmenn. Det kommer til å gå utover både arbeidsplasser og inntekter til staten.

Toll på sportsartikler, klær og andre tekstiler kan komme opp i 10,7 prosent. Dersom utenlandske aktører slipper unna et kronglete moms- og tollsystem og i tillegg kan selge varene mer enn 10 prosent rimeligere enn norske aktører, blir det ikke enkelt å drive klesbutikk i Norge. Konkurransesituasjonen på varer under 3000 kroner blir rett og slett knallhard. Kan politikerne våre leve med en slik konkurransevridning? Det tror vi ikke at handelen kan!

– Regnestykket er enkelt. På et plagg til 3000 kroner, vil en utenlandsk aktør slippe unna 321 kroner i toll og kunne tilby en utpris på 2 679 kroner, sier adm.dir. Bjørn Næss i Oslo Handelsstands Forening.

Handelen i Oslo sentrum er svært tekstiltung og en slik konkurransevridning vil ramme sentrumshandelen hardt, fortsetter Næss som også frykter at norske selskaper vil flytte arbeidsplasser ut av landet for å kunne konkurrere med utenlandske aktører.

Bjørn Næss, adm.dir. i OHF

Ferner Jacobsen tar grep

Vi har vært i dialog med daglig leder og eier av Ferner Jacobsen, Calle Ferner, som helst ser at regjeringen trekker tilbake forslaget om tollfri handel, slik at han kan selge varer på samme premisser som utenlandske nettaktører. Han ser at kunden kan spare rundt 10 prosent på enkelte varer, men har også tiltak som kan møte en slik konkurransevridning.

Vi håper selvsagt at også nettkjøperne velger å handle via våre kanaler. Hos oss har kundene mulighet til å opparbeide seg 15 prosent bonus på alle kjøp de gjør til ordinære priser, noe som betyr at de får en bedre pris hos oss enn via utenlandske nettbutikker.

Calle Ferner, eier og daglig leder av Ferner Jacobsen

Sykkelfelt blir hinder for næringen i Bygdøy allé

Del : fbtw

For første gang planlegger Oslo kommune å erstatte ett kollektivfelt med sykkelvei i begge retninger. Det betyr all stopp forbudt, umulig varelevering og kanskje enda mer forurensning fra biler og busser som stanger i kø i Bygdøy allé!

I slutten av september gikk det ut informasjon til beboere og næringsdrivende om at tiltak vil starte opp tidligst andre halvdel av oktober.

Vi frykter at all stans forbudt vil føre til både kundeflukt og vanskeligheter med varelevering for de som driver næring i Bygdøy allé.

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF

Dette er et midlertidig tiltak, men det er ikke god nok grunn nok til at det hele skjer som eksperiment. Bymiljøetaten i Oslo kommune ser ut til å tro at de bare kan teste nye idéer, uten å ta hensyn til de som driver næring eller bor i området. Vi er sjokkert over hvor lite kommunen velger å innhente av kunnskap om hvordan tiltaket vil påvirke næringsdrivende, før de fremmer sine løsninger, tordner Henriksen og har en klar oppfordring til Oslo kommune: Oslos samferdselspolitiske leder og øvrige politikere, må styre transportpolitikken med kunnskap om hvordan næringer, handel og byliv styrkes – og ikke hvorvidt vi kan få noen flere syklister i sentrum.

Etterlyser kunnskapsbaserte løsninger
OHF kan ikke se at Bymiljøetaten (BYM) har foretatt noen form for kunnskapsinnhenting om de enkelte virksomheters transportbehov for varer eller kunder og forslaget fremstår som at Bymiljøetaen antar at transportbehovet er likt for alle og at enkelte oppstillingsplasser vil være tilfredsstillende for et mangfoldig handels- og servicetilbud.

Vi utfordrer BYM om å undersøke hvilke vareleveringsbehov næringsdrivende i Bygdøy allé har før tiltaket gjennomføres. Vi er trygge på at BYM vil bli overrasket over transportbehovet for å frakte varer både inn og ut av forretningene, og at det kan være store forskjeller i behovet til for eksempel O. Fjelberg Fisk & Vilt, et advokatkontor og Martine Barneklær.

Vi forstår det slik at BYM oppfatter at oppstillingsplasser tilfeldig plassert langs Bygdøy Alle, eller i sidegater, vil tilfredsstille de ulike virksomhetene i gaten.
Samtidig kan det se ut til at BYM uttrykker et kunnskapsbehov, da dere søker kunnskap om hvordan dette tiltaket vil slå ut for den enkelte:

«Virksomheter som har hatt mulighet til å levere varer utenom rushtid fra østgående kjørefelt vil ikke lenger ha denne muligheten (varelevering) (forf. anf.)). (…) I prøveperioden ønsker Bymiljøetaten innspill og tilbakemeldinger fra næringsdrivende i Bygdøy allé om hvordan varelevering og -henting kan foregå på best mulig måte i en permanent situasjon med sykkelfelt. Vi ønsker også tilbakemeldinger for å kunne justere løsningen i prøveperioden.»

Det er på grensen til det skjødesløse at kommunen vil igangsette dramatiske tiltak som fjerner varelevering i en prøvetid, uten å ha gått grundig gjennom det faktiske behovet i forkant. OHF har i sin høringsuttalelse oppfordret kommunen på det sterkeste om ikke å igangsette dette tiltaket før nødvendige undersøkelser og fakta er innhentet, og tiltak fra kommunens side blir tilpasset de næringsdrivendes behov.

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF

Byliv, handel, arbeidsplasser og transport!

Del : fbtw

Kronikk

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHFpublisert i kortversjon i Dagsavisen 21.10.19

Handel og servering er næringene som skaper flest arbeidsplasser og store skatteinntekter i Osloregionen. Disse næringene trenger kunder, ansatte og varer, i tillegg til teknologisk utvikling, nye forretningsmodeller, stabil økonomisk politikk og godt regelverk og konkurransedyktige vilkår. Men, uten varer, kunder og ansatte blir det lite behov for alt det andre.

Derfor har OHFs medlemmer satt transport (mobilitet) som den aller viktigste politiske rammefaktoren for fortsatt konkurransedyktig og bærekraftig handelsnæring i vår region. Transportpolitikken blir truet på mange måter. Den teknologiske utviklingen og prisnivået på transport er markedsutvikling, og noe vi som næringsdrivende bare må tilpasse oss. At samferdselspolitikken ikke er god nok, er derimot noe våre politikere må ta på alvor.

Vi trenger å ta opp tre viktige saker:
1) Behovet for en næringsvennlig, helhetlig løsning for hele regionen.
2) Mobilitet i hele byen, for både kunder, ansatte og varer.
3) Kunnskapsbasert samferdselspolitikk.

Oslopakkene har vært en suksess for Oslos innbyggere og næringsliv, både i form av gjennomføringskraft og transporteffekt. En samlet løsning for veiutbygging, kollektivtilbud og stort geografisk nedslagsfelt har vært nødvendige og viktige faktorer i den gode utvikling Oslo har hatt de siste 30 årene. Men vi er ikke ferdige. Løsninger der behovene til både den som skal på jobb eller skole, den som skal handle eller på kulturopplevelse, den som skal frakte varer, og til den som skal levere en tjeneste, står i sentrum for samferdselspolitikken. Vi oppfordrer på det sterkeste at politikerne ikke gjør noe som skaper risiko for det gode samarbeidet som har vært mellom Oslo, Akershus og staten i vår region (av noen kalt et faglig og administrativt fellesskap). Den dagen Viken og Oslo ikke lengre står ved sine avtaler, og statens samferdselsmyndigheter kan velge å prioritere andre deler av landet fremfor vår byregion – da taper våre bedrifter, arbeidsplassene og alles byliv. Med andre ord – MDG, Høyre, AP og alle dere andre: Ikke bøll med Oslopakkene!

Mobilitet. De siste fire årene har transportpolitikk i Oslo vært preget av sentrumspolitikk, og et bilfritt sentrum. OHF har påpekt at det ikke er så mye privatbilisme som preger Oslo sentrum, men dette har vært en viktig symbolsak for politikerne. Om vi har åtte eller 12 prosent syklister i sentrum, eller syv eller 11 prosent bilister, betyr nok mindre for bylivet på lang sikt, sammenliknet med vår evne til å skape forutsigbare og langsiktige løsninger med knutepunkter (holdeplasser) for bedre persontransport, stabile kjøremønstre for vare- og servicelevering, og godt vedlikehold av gater. I sentrum har vi observert en ‘politisk krig’ om ulike transportformer, fremfor politikk om hvordan de ulike transportbehovene skal dekkes. Nå advarer vi mot å bruke den samme taktikken i resten av Oslo.

Oslo har mange viktige knutepunkter som over tid vil kunne styrkes som nye bysentra der mennesker kan møtes og skape byliv. Da MÅ politikken og reguleringen være egnet til å skape enkel mobilitet. Det holder ikke med en generell politisk erklæring om at «varelevering skal kunne finne sted» eller at «vi forventer at kundens transportbehov skal være sikret». Politikerne må dykke dypt inn i de enkelte saker, og se hvordan en parkeringsnorm kan være egnet til enten å drepe eller fremme handel på Tåsen, Karlsrud eller Røa. Utforming av T-banestasjoner og næringsbygg er avgjørende for hvorvidt kunder ønsker å komme, om det er mulig å få levert varer, eller hvorvidt sykkeltraseer gjør at estetiske verdier forringes.

Kunnskap om byens handel, næringsliv og transportbruk må komme i forkant av vedtak og midlertidige tiltak. I dag opplever OHF og våre medlemmer at byens politikere ikke søker kunnskap, men bare durer i vei med prosjekter, tiltak og midlertidige utprøvinger. Noen eksempler er piloter som byrådet har gjort gjennom utelivskontor og malte sirkler på asfalten. Vi har også opplevd eksperimenter i Thereses gate, Markveien m.m. der p-plasser skulle fjernes som et forsøk, uten tanke om hvordan dette påvirket de som skaper lys i første-etasjene i gaten.

Vi har nylig fått varsel om nok et kommunalt eksperiment. Kollektivfeltet i Bygdøy Allé skal fjernes, sykkelfelt skal males opp og varelevering skal hindres. Og det hele skjer som et forsøk. Bymiljøetaten i Oslo kommune ser ut til å tro at de bare kan teste nye idéer, uten å ta hensyn til de som driver næring eller bor i området. Vi er sjokkert over hvor lite kommunen velger å innhente av kunnskap om hvordan tiltaket vil påvirke næringsdrivende, før de fremmer sine løsninger. Vår oppfordring er derfor klar: Oslos samferdselspolitiske leder og øvrige politikere, må styre transportpolitikken på kunnskap om hvordan næringer, handel og byliv styrkes – og ikke hvorvidt vi kan få noen flere syklister i sentrum.

Byregnskap Oslo 2017: Utvikling for handel og næring

Del : fbtw

I desember 2016 la Oslo Handelsstands Forening frem forslaget om å etablere «Byregnskap» for Oslo. Dette ble positivt mottatt og nylig ferdigstilte kommunen, gjennom sin underleverandør Multiconsult, første versjon av Byregnskap Oslo.

Vårt ønske var å lage et verktøy som med offentlige -og repetitive tall, som vil være et verktøy for både kommunen og næringen, der vi kan se hvordan handelen i bygatene og i Oslos markedsplasser utvikler seg fortløpende.

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF.

Pilot

Multiconsult står ansvarlig for både innhold og metode, som baserer seg på én periode (2017). Denne versjonen har derfor ikke et evighets-perspektiv, slik OHF opprinnelig ønsket. Samtidig er tiltaket gjort som en pilot, og det blir opp til Oslo kommune å tilpasse verktøyet slik at det både blir et viktig og praktisk verktøy, og kanskje også et «eksportprodukt» fra Oslo til andre kommuner og myndighet.

Ros og ris

OHF vil gi både komplimenter og kritikk til byregnskapet slik det foreligger nå. Rosen går i første rekke på forslaget om å lage en tredeling: Byregnskap – bybarometer – bytelling, som er en meget interessant tilnærming til oppgaven med å bringe frem mer kunnskap om handel, førsteetasjer og arbeidsplasser, basert på ulike tidsperioder.

Kritikken retter seg i hovedsak mot metoden som ikke har klart å hente data om handel med korte tidsintervaller. Her bør det være mulig med en løsning med data fra f eks likningsvesenet, kemneren eller andre som kan vise tall for omsetning. OHF mener dette er en enkel oppfølging, og noe som bør skje allerede nå i 2019.

OHF ønsker å synliggjøre positive tiltak i Oslo kommune og har derfor lagt Byregnskapet ut på vår nettsider. Vi berømmer tiltaket og resultatet, og synes Oslo kommune fortjener stor heder for dette.

OHF har også fulgt dette opp i de pågående byrådsforhandlinger, se mer om det i saken under.

Dere har talt – OHF er klare!

Del : fbtw

Å prioritere samferdsel og transport er det soleklart viktigste næringspolitiske tema medlemmene ønsker at vi skal jobbe med de neste årene. Skatt, trygghet og smart offentlig forvaltningspraksis vil også være viktige fokusområder.

Hele 77 prosent blant medlemmene mener samferdselspolitikk bør prioriteres, mens 39 prosent ønsker fokus på skatt og avgift. Det er de eldste medlemmene som er særlig opptatt av samferdsel, mens de yngste medlemmene er mest opptatt av skatt og avgift. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelsen fra 2016 ser vi at medlemmene er opptatt av de samme sakene, men interessen for arealforvaltning er gått ned fra 45 prosent til 26 prosent.

– Medlemsundersøkelsen bekrefter at OHF har jobbet med de sakene som medlemmene våre er mest opptatt av. Dette skal vi fortsette med!

  – Vi ser at flertallet i Oslo bystyre prioriterer gågater, grøntområder og kollektivtransport. For oss blir det viktig å påvirke politikken slik at utviklingen støtter tiltak som vil oss et levende bybilde og konkurransedyktige betingelser for både handel- og serveringsnæringen.

Jon Anders Henriksen, Næringspolitisk direktør i OHF

Transport

Når det gjelder transportpolitikk mener mange at OHF må jobbe mest med skinnegående kollektivtrafikk (59 %), tett etterfulgt av bruken av personbil (55 %) og varelevering (inkludert hjemlevering til kunder (43 %)). Minst viktig oppleves nye mobilitetsstjenester (19 %) etterfulgt av bruk av sykkel (16 %). Disse funnene er også nokså uendret fra 2016. Det er familier med hjemmeboende barn som i størst grad mener OHF må jobbe mer med bruken av personbil, mens de yngste gruppene er opptatt av at OHF skal jobbe sykkelrelaterte spørsmål.

Trygghet

Trygghet er i stor grad knyttet opp mot synlig og tilgjengelig politi (64 %) og vedlikehold av gater og torg (59 %), som blir de de viktigste trygghetssakene for medlemmene. Muligheten for å anmelde forhold elektronisk og tigging (begge 40 %) er også prioriterte områder. Vi merker oss at oppmerksomheten rundt tigging har sunket fra 52 til 40 prosent, mens organisert kriminalitet har sunket fra 47 til 37 prosent fra 2016 til 2019.

Smart offentlig forvaltning

Når det kommer til offentlig forvaltning ønsker 57 prosent av medlemmene at det legges mer vekt på konsekvenser for handel og næring når planer og tiltak utformes. Vi oppfatter at budskapet fra medlemmene er at mer av politikken og forvaltningen må bli grundigere i vurderingen av vilkår for næringslivet. Dette er i god overenstemmelse med det OHF har oppnådd gjennom Byregnskap, medvirkningsprosesser og Næringsdialog.

Serveringspolitikk

Serveringspolitikk ble del av medlemsundersøkelsen for første gang. Det var et tydelig krav om at rettferdig, men markedsorientert konkurranse må sikres av myndighetene. Vi kjenner også godt til bransjens behov ettersom vi gjorde en mer bransjespesifikk undersøkelse i fjor (2018). Ser vi disse undersøkelsene i sammenheng, er samarbeid mellom bransjen og myndighetene, smart konkurransepolitikk med god håndheving av kontroll og ikke minst forutsigbarhet i leie av gategrunn, bevilgninger o.a. viktigst.

Satser på Karl Johan!

Del : fbtw

Gode kundeopplevelser og å følge med i tiden, har vært sentralt for en kjede som har vært en del av bybildet i Oslo sentrum i 95 år. Hos Follestad ønsker de å tilby noe man ikke kan få på nettet og i sitt eget hjem.

Follestad ble etablert i 1923 og har i dag ti butikker i Oslo-området. De har gått fra å være et sted som tilbød «ferdig herrekonfeksjon som passer uansett størrelse», til tidsmessig herre- og damemote.

Straks flytter de også inn i nyoppussede hjørneelokaler ved Egertorget.

Vi møter William Follestad i en av tre butikker i Oslo sentrum, flaggskipbutikken i Kongens gate 22. Lokalene er luftige og inntrykket er blanding av moderne mote og tradisjonell herreekvipering. Det er også noe internasjonalt hotellmaskulint og dannet over det avgrensede området i midten av det store lokalet. Sittegrupper med bord og et barområde, som også har en fin kaffemaskin, gir en et litt eksklusiv følelse, med målebånd pent henslengt på den okergule fløyelssofaen.

Og hvis alkoholpolitisk handlingsplan ikke begrenset skjenkeretten i tilknytning til butikker kunne vi fått et glass vin fra vinrommet ved baren mens vi snakket. Nå blir vi ikke engang tilbudt et ulovlig glass.

– Vi ønsker å tilby et område hvor kundene kan føle seg spesielt godt ivaretatt, eller hvor man kanskje bare kan komme inn å ta en pause på handleturen, alene eller med en gjeng, sier Follestad, som er fjerdegenerasjons driver av butikkene sammen sin far Bengt Follestad.

Forskjellsbehandling fra myndighetene

– Vi opplever dette som urettferdig, siden skillet mellom dem som kan servere og ikke, er såpass hårfint at det i praksis handler om hvordan man innretter seg ovenfor myndighetene. Vi gjorde dette «etter boka» og bygget et avgrenset område i butikken, men det var ikke avgrenset nok for bevilgende myndigheter. Vi skulle ønske vi kunne gi kundene våre denne lille opplevelsen som kunne gitt noe ekstra til handleturen. Dette er et konsept som har slått bra an i utlandet.

Foreløbig serveres det kaffe og økologisk juice her – men Follestad håper å kunne tilby vin og coctails etterhvert!

Å gi kundene gode opplevelser i de fysiske butikkene kan motvirke de negative konsekvensene av endret bilfremkommelighet. Follestad ønsker å tilby noe man ikke kan få på nettet og i sitt eget hjem.

– Om folk nipper til et glass vin, eller mer, når de handler på nett vil vel ingen myndighet, uten å strekke seg veldig langt, kunne begrense. Hvorfor skal vi pålegges regler tilpasset en annen tid, og et annet marked? spør William Follestad.

Langsiktig investering

Det er gått litt mer enn ett år siden dere åpnet butikk nummer ti her i Kongens gate. Hvordan har det gått?

– Etter et litt tøft første halvår, som hele bransjen merket, har vi hatt tidenes beste september og oktober. De tre butikkene i Oslo sentrum hadde en vekst på 27 prosent fra samme periode ifjor. For kjeden som helhet var veksten på 24 prosent, sier han.

Follestad ser på det å etablere seg og satse på butikker i sentrum som en langsiktig investering. De er innforstått med at blant annet omlegging til bilfritt byliv vil gi dem noen utfordringer, og krever at de tenker litt annerledes. Håpet er at bransjen skal få noe tilbake fra myndighetene som bestemmer i byen, i form at velvillighet slik at de kan gjennomføre tiltak de mener er viktige.

Hva er viktig for et levende handelssentrum?

– Parkeringshus finnes i grei gangavstand til hele sentrum. Riktignok er de ikke gratis, men jeg tror ikke folk er klar over hvor lett tilgjengelige de er. I sentrum parkeringshus som jeg bruker, er det jo alltid halvfullt. Mens inntrykket man får gjennom media og særlig i kommentarfelt, er jo at hele sentrum er stengt for biler, sier Follestad.
– Når det er sagt, om man besøker handlegater i for eksempel Firenze og London, er det ikke først og fremst at det er godt tilrettelagt for bilkjøring som slår en. Det er andre ting som gjør stedene attraktive for befolkning og besøkende, som gode opplevelser i kule og stilige butikker og et godt og bredt serveringstilbud. Det er ikke akkurat flust med gode lunsjsteder i Oslo sentrum.

William Follestad foran butikken på Karl Johan som skal åpne 22.. november 2018

Den nye butikken til Follestad på Karl Johan åpner 22. november, tvers overfor Stortinget. De flytter ut butikken sin fra Eger til en det attraktive hjørnelokalet i byens hovedgate. Får de lov å feire det med et lovlig glass vin i Kongensgate?

 

 

 

 

LES OGSÅ:

Storgata – gravetillatelse midlertidig spor

Del : fbtw

Det er opprettet en ny plan i KGrav i et område der Oslo Handelsstands Forening er interessent.

 

 

Kommune: Oslo
Plan ID: 15760
Versjon: 1
Tittel: Storgata – gravetillatelse midlertidig spor
Tidsrom: 01.11.2018 – 01.05.2019
Tilbakemeldingsfrist: 01.10.2018

 

 

Berørte adresser:

 

 

Arbeidets art:

Etablering av midlertidig spor starter november 2018, forventet ibruktatt sommer 2019.
Midlertidig spor fjernes 2021.
Henviser til orientering gitt til kabeletater 13.6.2018 samt til egen registrering for prosjekt Storgata.

Kontaktpersoner er Erik Bjørhovde (erik.bjorhovde@bym.oslo.kommune.no) og Jan Vidar Husby (janvidar.husby@bym.oslo.kommune.no)
Henvisning til Kgrav for Storgata, gateopprusting, plannr: 12027

 

 

Som berørt interessent har organisasjonen mulighet til å gi merknader til planen dersom brukere er etablert i KGrav.

https://www.gravekoordinering.no

Generelle spørsmål om KGrav kan rettes til support@geomatikk.no

 

 

Planlegger Firma: BYM Gate og kollektiv Oslo kommune
Planlegger: Ann-Elise Gustavsen
Plan opprettet dato: 10.09.2018
Kontakt tlf: 90 531 390
Kontakt e-post: aeg@bym.oslo.kommune.no

Storgata, gateopprusting

Del : fbtw

Det er opprettet en ny versjon av en plan i KGrav der Oslo Handelsstands Forening er interessent.

 

Kommune: Oslo
Plan ID: 12027
Versjon: 3
Tittel: Storgata, gateopprusting
Tidsrom: 15.11.2018 – 30.06.2021
Tilbakemeldingsfrist: 12.09.2018

 

Berørte adresser:

 

Arbeidets art:

Oppdaterte tegninger i forbindelse med anbud…
Storgata skal rustes opp som en del av trikkeprogrammet. Arbeidene omfatter trikkeinfrastrukturen, holdeplasser, VA-ledninger og
alle overflater, fra fasade til fasade, og tilpasninger til sidegatene.

Innenfor prosjektarealet vil enkelte områder kunne utgå avhengig av politisk vedtak

Kontaktpersoner er Erik Bjørhovde (erik.bjorhovde@bym.oslo.kommune.no) og Jan Vidar Husby (janvidar.husby@bym.oslo.kommune.no)

Henvisning til Kgrav for midlertidig spor plan nr: 13993

 

 

 

Som berørt interessent har organisasjonen mulighet til å gi merknader til planen dersom brukere er etablert i KGrav.

https://www.gravekoordinering.no

Generelle spørsmål om KGrav kan rettes til support@geomatikk.no

 

 

 

Planlegger Firma: BYM Gate og kollektiv Oslo kommune
Planlegger: Ida Øvren
Plan opprettet dato: 26.11.2015
Kontakt tlf: 951 31 051
Kontakt e-post: ida.ovren@bym.oslo.kommune.no

Urtegata 9

Del : fbtw

Det er opprettet en ny plan i KGrav i et område der Oslo Handelsstands Forening er interessent.

 

Kommune: Oslo
Plan ID: 15730
Versjon: 1
Tittel: Urtegata 9
Tidsrom: 03.06.2019 – 30.09.2019
Tilbakemeldingsfrist: 26.09.2018

 

Berørte adresser:

 

 

Arbeidets art:

Omlegging av eksisterende VA-anlegg (1200 OV, 200 SP, 200 VL) som kommer i konflikt med planlagt utbygging. Ledningsanlegg – ca. 50
meter med 1200mm overvannsledning, 200mm spillvannsledning og 200mm vannledning. Ca. 50 meter med 250mm spillvannsledning,
200mm overvannsledning og 300mm vannledning.

 

 

Som berørt interessent har organisasjonen mulighet til å gi merknader til planen dersom brukere er etablert i KGrav.

https://www.gravekoordinering.no

Generelle spørsmål om KGrav kan rettes til support@geomatikk.no

 

Planlegger Firma: Oslo kommune Vann Avløp
Planlegger: Kai Zander
Plan opprettet dato: 04.09.2018
Kontakt tlf: 234 40 640
Kontakt e-post: gravekoordinering@vav.oslo.kommune.no