Ta vår Osloquiz i sommer

Del : fbtw

Hvor godt kjenner du Oslo? Vi har samlet 31 spørsmål og svar som du kan teste på deg selv, venner og familie i sommer. Lykke til!

Svarene finner du lenger ned på siden.

1. Omtrent hvor mange mennesker bor det i Oslo?

2. Hvem grunnla Oslo og når?

3. Etter en tre dager lang bybrann i 1624 ble Oslo døpt om til Christiania, etter kong Christian IV. Når endret byen navn tilbake til Oslo?

4. Hva er motivet i Oslos byvåpen?

5. Hvor mange bydeler har vi i Oslo?

6. Hvilken bydel har flest innbyggere?

7. Hvilken bydel er størst i areal?

8. I hvilken bydel ligger Youngstorget?

9. Hvor mange mennesker bor det i Oslos bydel sentrum?

10. Hvem er ordfører i Oslo?

11. Hva er et kjent kallenavn for Oslo?

12. Hvor mange T-banestasjoner har vi i Oslos T-banenett?

13. Når åpnet operaen i Bjørvika?

14. Hvilket bygg er høyest i Oslo?

15. Når ble Akershus festning bygget?

16. I hvilket år var Slottet klar for innflytting?

17. Hva er Oslos høyeste punkt?

18. Hvor høyt over havet ligger Tryvannstårnet og hvor høyt er det?

19. Når ble Tryvannstårnet bygget?

20. Hva er Oslos lengste elv?

21. Hvor lang er Akerselva?

22. Omtrent hvor mange arbeidsplasser er det i Barcode?

23. Hvor ligger uteserveringen «Dasslokket»?

24. Hvorfor heter det Dasslokket?

25. Hvor ligger «Lompa» eller Olympen og hva er det?

26. Hva heter skulpturparken som ligger sentralt i Frognerparken?

27. Hvor mange statuer av Gustav Vigelands finnes i parken?

28. Det står en statue av en mann med sykkel, på Karl Johan – rett ved Nationaltheatret. Hvem er det?

29. Hvor kan du finne en statue av den avdøde skuespillerinnen Wenche Foss?

30. Hvilken kvinnelig friidrettsutøver har fått staute og en plass oppkalt etter seg utenfor Bislett stadion?

31. Hva heter den dyreste eiendommen i brettspillet Monopol?

Her får du svarene:

* 1. Ca. 680 000 (2019)  * 2. Harald Hårdråde – 1048  * 3. 1925 * 4. Skytsengelen St. Halvard * 5. 15 *  6. Grünerløkka (62 000) * 7. Søndre Nordstrand  * 8. St. Hanshaugen  * 9. 1471 * 10. Marianne Borgen (SV) * 11. Tigerstaden * 12. 101 * 13. 2008 * 14. Oslo Plaza – 37 etasjer og 117 meter høyt * 15. 1299  * 16. 1849 * 17. Kjerkeberget – nord i Nordmarka 631, meter over havet. * 18. Tårnet er bygget 529 meter over havet og er 118 meter høyt. * 19. 1962 * 20. Alnaelva (15 km) * 21. 9,8 kilometer * 22. Ca. 10 000 * 23. Stortings plass * 24. Navnet kommer av at det tidligere var et offentlig, underjordisk toalett under plassen. * 25. Lompa er en restaurant og øl-hall og ligger på Grønland * 26. Vigelandsparken * 27. 214 * 28. Motstandsmann under 2. verdenskrig Gunnar Sønsteby eller «Kjakan». Han ledet Oslogjengen og opererte blant annet sammen med Max Manus. * 29. Utenfor Nationaltheatret * 30. Grethe Waitz / Grethe Waitz’s plass * 31. Rådhusplassen

Ferie og feriepenger

Del : fbtw

Med sommeren for døren er det tid for å tenke ferie og feriepenger og friske opp hvilke regler som gjelder. I år er det flere som stiller spørsmål om hvilke konsekvenser permittering som følge av Covid-19-pandemien får for ferieavvikling og feriepenger.

Ole Per Solum, Advokat og Partner, Advokatfirmaet SGB Storløkken AS

Har du spørsmål om ferie og feriepenger som du ikke finner svar på nedenfor kan du ta kontakt med advokat Ole Per Solum på mobil 900 88 391.

I tillegg til de generelt praktisk viktigste bestemmelsene, tar vi tar opp permittering og hvilke konsekvenser fravær i permitteringsperioden får for avvikling av ferie; feriefravær og feriepenger.

Rett til ferie (feriefravær)

Ansatte har som utgangspunkt rett til 25 virkedager som ferie hvert år, det vil si 4 uker og 1 dag.  At man har rett til «fri» i ferien med et visst antall dager er uavhengig av retten til feriepenger. Dette innebærer at ansatte har rett til «fullt» feriefravær forutsatt at man har arbeidet hele foregående år. Dersom den ansatte bare har arbeidet deler av året før man skal ta ut ferie, vil retten til feriepenger bli tilsvarende redusert.

Plikt til å ta ferie

Som nevnt ovenfor har ansatte rett til ferie og feriepenger. Ved ansettelse i løpet av året før ferieåret kan arbeidstaker motsette seg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker feriefraværet. Dette gjelder likevel ikke hvis virksomheten innstiller driften. Da kan det gis pålegg om å avvikle ferie.

Rett til å ta ferie

Hvis den ansatte begynner i stillingen senest 30. september i ferieåret kan han kreve full ferie innen utløpet av samme ferieåret. Men han kan bare kreve at feriefraværet skal være sammenhengende i 3 uker dersom jobben ble tiltrådt før den 15. august. Hvis arbeidstaker har vært ansatt hos en annen arbeidsgiver og har holdt ferie der, skal feriedager hos denne arbeidsgiveren komme til fradrag.

Feriepenger

Feriepenger beregnes med en prosentsats av det arbeidstaker har opptjent hos arbeidsgiveren året før ferieåret. Ferielovens minimumsgrunnlag er 10,2 %. For arbeidstakere over 60 år er det en høyere sats med 12,5 %. For arbeidstakere med rett til en femte ferieuke er satsene hhv 12 % og 14,3 %.

Permittering – ferie og feriepenger

Mange har opplevd å bli permittert, helt eller delvis, som følge av Covid-19 pandemien. Selv om man er permittert har man krav på ferie iht. ferielovens bestemmelser, og ferie regnes ikke som permitteringstid. Avvikler man ferie mens man er permittert, har man rett på feriepenger opptjent foregående ferieår og som erstatter dagpenger fra NAV. Det opptjenes ikke feriepenger av permitteringslønn/dagpenger, noe som kan få stor innvirkning på hvor mye man mottar i feriepenger i 2021. Men i 2020 får det lite konsekvenser om man har vært permittert en periode, typisk noen uker i den første tiden etter at smitteverntiltakene ble iverksatt.

Ofte stilte spørsmål om ferie og feriepenger

•Hvor mye får jeg i feriepenger?

Feriepenger utgjør en prosentsats på minimum 10,2 % av det som er mottatt fra arbeidsgiver(e) i kalenderåret før ferieåret som berettiger til feriepengeopptjening. Satsen er 12 % hvis du er omfattet av tariffavtale som gir deg rett til 5 uker ferie. Har du rett til 5 uker som følge av avtale på jobben, vil prosentsatsen kunne avtales konkret, men ikke til en lavere sats enn 10,2 %.

Lønn, overtidsgodtgjørelser og tillegg som smusstillegg, skifttillegg, vakttillegg osv. skal være med i grunnlaget for beregning av feriepengene. Bonus som er vederlag for arbeid skal også med i grunnlaget. Dekning av kostnader eller betaling for kost og losji er imidlertid unntatt. Unntatt er også goder som ikke er penger, dvs. firmabilen, avis, betalt telefon og lignende. Det opptjenes heller ikke feriepenger av feriepengene.

•Jeg er deltidsansatt, har jeg rett til feriepenger? Har jeg rett til lønn under ferien?

Alle arbeidstakere har rett til feriepenger. Du har rett til feriepenger uansett om du har vært fast- eller midlertidig (uansett varighet) ansatt og det samme gjelder selvfølgelig for ansatte i full stilling, men også for ansatte i deltidsstillinger. De fleste ansettelseskontrakter bestemmer at du ikke har krav på lønn under ferien. I stedet har du krav på feriepenger hvis du har opptjent dette.

•Får jeg feriepenger hvis arbeidsgiver går konkurs? Har jeg rett til feriepenger av sykepenger?

Hvis arbeidsgiver ikke kan eller vil utbetale feriepengene har du mulighet til å få dekket forfalt krav på feriepenger via statens lønnsgarantiordning etter nærmere regler i lønnsgarantiloven. Reglene er kompliserte, og rett til dekning fra lønnsgarantiordningen kan gå tapt hvis du ikke overholder frister. Dersom du får dekket et krav gjennom lønnsgarantiordningen og du har brukt advokat for å inndrive kravet vil du også kunne få dekket omkostninger til advokaten.

Du opptjener rett til feriepenger av lønn arbeidsgiveren betaler til deg når du er syk. Hvis du er syk i lengere periode og NAV overtar utbetalingen, har du rett til feriepenger for inntil 48 dager hvert år. For nærmere detaljer om dette og hvordan feriepengene beregnes kan du kontakte NAV.

• Hvorfor har jeg trekk i feriepengene? Kan jeg få forskudd på feriepengene?

Når du får utbetalt feriepenger vil arbeidsgiver gjøre fradrag ut fra lengen av din rett til ferie. Hvor mange dager som det kan gjøres fratrekk for avhenger av om du har en femte ferieuke eller ikke.

Feriepengene vil normalt bli utbetalt samtidig uavhengig av når du avvikler ferien. Feriedagene utgjør mer enn det antall dager du normalt arbeider i en måned. For ikke å måtte trekke i lønnen for de resterende feriedagene i en annen måned trekker derfor din arbeidsgiver for disse dagene i feriepengene og så får du utbetalt din vanlige månedslønn når du holder de siste feriedagene. Dette betyr derfor at du bør ta ut full ferie. Hvis du bare tar ut 4 ukers ferie kan du komme til å betale for å arbeide for den den femte ferieuken – dersom du ikke «tar ut» den siste uken som ferie.

Feriepenger skal utbetales som siste lønning før ferien. Det vanlige er at feriepengene utbetales i juni eller juli. Skal du imidlertid ta ut en ukes ferie tidligere, har du rett til å få utbetalt feriepenger for denne ferieuken da. Noen arbeidsgivere aksepterer likevel utbetaling i forbindelse med betaling av ferie, men dette har du ikke krav på og lovens intensjon er som utgangspunkt at arbeidsgiver ikke skal gjøre dette. Ved avslutning av arbeidsforhold har du krav på å få feriepengene utbetalt sammen med siste lønnsutbetaling. Det vil da trukket skatt av feriepenger opptjent i året du slutter.

• Betaler jeg skatt av feriepengene? Har jeg rett til feriepenger av sluttpakke?

Feriepenger er ikke fritatt for skatt, men det trekkes ikke skatt av feriepengene som er opptjent året før ferieåret. Skattetrekk av feriepengene foretas av din ordinære lønn ellers i ferieåret. Slutter du i jobben vil du få utbetalt feriepenger opptjent i sluttåret som skal brukes til ferie året etter og disse blir det derfor trukket skatt av. Avtale om sluttpakke hvor arbeidsgiver betaler lønn også etter at du har sluttet må det avtales om utbetalingene som ligger etter sluttdatoen skal med i grunnlaget for feriepenger.

•Kan arbeidsgiveren min kreve at ferien min overføres til neste ferieår? Jeg ønsker å få overført feriedager til neste år, kan jeg det?

Nei, arbeidsgiveren din kan ikke kreve at din ferie overføres til neste ferieår (kalenderåret, året etter). Ferieloven gir deg ikke rett til å kreve ferie med mindre du ikke har hatt mulighet for å holde ferie før ferieårets utløp pga arbeidsuførhet. Da bør kreve inntil 12 virkedager (to ferieuker) overført til det påfølgende ferieåret. Husk å fremsette kravet innen ferieårets utløp.

•Kan jeg avtale overføring av ferie?

Ferieloven gir deg krav på 25 virkedagers ferie (fire uker og en dag) hvert ferieår. Du og arbeidsgiveren din kan inngå avtale om overføring av ferie. Avtalen må være skriftlig og du kan bare avtale overføring av 12 virkedager. Hvis du er omfattet av en tariffavtale eller din ansettelseskontrakt eller betingelser på arbeidsplassen som gir deg rett til ytterligere en ferieuke enn de 25 virkedagene som loven krever så kan du også inngå avtale om overføring av disse dagene, det vil si at du kan inngå avtale om overføring av totalt 16 virkedager.

Sterk vekst i netthandel med kort

Del : fbtw

Nordmenn handlet langt mer på nett med internasjonale betalingskort i første kvartal i år enn i tilsvarende periode året før.

I forbindelse med utbruddet av koronaviruset i Norge har SSB sett nærmere på hvordan internasjonale betalingskort har blitt brukt den siste tiden. Statistikken viser en betydelig økning i 1. kvartal 2020.

I 1. kvartal 2020 ble det utført 103 millioner betalingstransaksjoner over internett, medregnet Vipps-betalinger, for 44 milliarder kroner med internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge. Dette er 19 prosent flere slike betalingstransaksjoner og en verdiøkning på 17 prosent i forhold til 1. kvartal 2019. Samtidig gikk annen bruk av kortene ned med 7 prosent.

Tar vi med all bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge ble det registrert 205 millioner transaksjoner, noe som tilsvarte en verdi på 88 milliarder kroner i samme kvartal.

Reiser dominerer

Blant tjenestene dominerte reisevirksomhet, med i alt 11,3 milliarder kroner i omsetning. Det ble også brukt store beløp på kultur, underholdning og fritid, tilsvarende 4,7 milliarder kroner. Denne posten omfatter også “lotteri og totalisatorspill”, som utgjorde 2,8 milliarder kroner.

Digitalt utstyr på topp

Blant varene ble det brukt mest penger på digitalt utstyr (digitale bøker, filmer mm.), i alt 3,3 milliarder kroner. Hobby (sport, leker mv.) og dagligvarer (mat, forbruksvarer) utgjorde også store beløp, henholdsvis 1,9 milliarder kroner og 1,8 milliarder kroner. Helse- og apotekvarer utgjorde vel en prosent, det vil si 192 millioner kroner.

Les mer detalijer på SSB.no her

Stengte grenser – bra for Sol Cigar

Del : fbtw

Korona: Krisen ingen så komme!

Tekst og foto: Håvard Schei

Sol Cigar, tobakksbutikken og grossisten som startet i 1911, har overlevd to kriger, flere økonomiske internasjonale nedgangstider og tobakksforbud. Koronakrisen har gitt økt fokus på helse og smittevern, men butikken har holdt åpent og faktisk økt omsetning i perioden med korona.

Omsetningen har økt betydelig etter at grensehandelen ble stanset.

– Det har gått veldig bra med salg av sigarer. Folk har vært hjemme, hatt mer tid og kosa seg. Noen har pussa opp og noen har hatt barnehage og hjemmekontor i stua. Folk blir jo kanskje litt rare av å være hjemme, så hva annet kan du gjøre enn å unne deg litt kos? fleiper Bjørg Svenøe, daglig leder og eier.

-Vi selger jo nytelsesprodukter, fortsetter Svenøe og forteller at de ikke har hatt noen permitterte, men har kjent på tiltakene for å sørge for friske ansatte og drift i perioden.

– Vi har vært strenge. To av våre medarbeidere har vært i barselpermisjon, en hadde barn hjemme, en i karantene, så det var ikke mange ansatte å ta av i en periode. Har noen hostet litt, måtte de holde seg hjemme, sier Svenøe.

Bjørg som er eldst blant kollegaene i butikken med sine 75 år, og er den eneste som har jobbet fullt i hele perioden.

– Vi hadde nok måttet stengt hadde ikke jeg kunnet jobbet her hver dag, sier hun.

Nytelsesrøykere handler spesialprodukter

Det virker ikke som om kundene hos Sol Cigar ser på seg selv som en del av risikogruppen. Tvert imot, virker det som mange tenker motsatt.

 – De fleste kundene bruker nok de teoriene som passer dem selv, sier Svenøe.

– Det er flere som har hørt om han professoren i Frankrike som sier at nikotin holder koronaen vekke, sier Svenøe.

Professor Jean-François Delfraissy, som er den franske regjeringens sjefepidemiolog i koronakrisen, sa i et intervju den 10. april, at majoriteten av de alvorlige tilfellene ikke kan relateres til røyking. (Ref: Sud Ouest)

– Her selges det sigarer og piper som ikke inhaleres. Det er viktig å bemerke seg. Tunge røykere, som blant annet har fått utviklet kols pga. av sigaretter, er ofte opptatt av pris. De kjøper dette så billig som mulig og går dermed ikke til en spesialbutikk som oss. Vi har en helt annen type varer – nemlig hyggesegmentet – her hos oss, utdyper Svenøe.

Stengt grensehandel gir positiv effekt

Rett etter nedstengningen av Norge stengte også grensene, og med det grensehandelen og tax-free-handelen.

– Nå ser vi hva svenskehandelen gjør og tax-freebutikkene utgjør i omsetningstap for oss, sier Svenøe.

Kundene som dro over grensa eller kjøpte inn i store kvanta fra tax-free, har nå handlet lokalt. Det merkes godt hos den lille butikken ved Slottsparken hvor det har vært kunder i butikken jevnt og trutt.

– Kundene er mer spredt utover dagen. Ingen hamstring, men folk har kjøpt litt mer når de først tar turen innom, nevner Frederik Strømme Legernæs, som er en av medarbeiderne i butikken.

Bedriften importerer og distribuerer til kunder over hele landet.

– Jeg tror det er flere enn oss som har merka svenskehandelens fravær i denne perioden, sier Legernæs. Vi er jo en grossist og våre angro-kunder har også kjøpt inn mer.

– I Østfold, blant annet, har de plutselig begynt å røyke, fleiper han.

Tilgjengelighet viktigere enn pris

– Denne perioden har gitt oss gode erfaringer i forhold til prissensitivitet og hvordan andre selger tobakksvarer. Vi har opplevd at kundene ikke er så prissensitive som vi trodde. Det handler nok om at rimelige varere på f.eks. tax-free har vært svært tilgjengelig. Nå som de har stengt og muligheten ikke er der, så er ikke prisen så viktig allikevel, konkluderer Legernæs.

Korona – vekker for grensehandelen

Bjørg Svenøe har arbeidet mot grensehandel og urettferdige avgifter i over 40 år.

– I Norge er det grense-lekkasjer overalt. Det er ikke bare i Østfold, men langs hele grensen nordover. Vi er jo ett langt tynt langstrakt land som legger opp til handel over grensen. Det er satt opp ferger og tax-free handel på flyplassene ved både ankomst og avreise, som gjør det svært enkelt og tilgjengelig å handle ut fra våre grenser, sier Svenøe.

– Myndighetene jobber for monopolistene, noe som jeg synes er en svært gal tenkning. Vi trenger mangfoldet, fortsetter Svenøe.

Legernæs er også opptatt av at det er mye administrativt arbeid knyttet til tobakk-salget.

– Hver ny regulering og lov som kommer gjør det vanskeligere for oss små. Her har de store selskapene et helt annet apparat med lobbyister og advokater som kan jobbe med slike saker. Vi må få dette til selv, sier han. – Myndighetene har heldigvis vært litt lydhøre for vår sak. For eksempel i forhold til at all tobakk må ha disse grønne pakkene. Det fikk sigarer unntak for, men det er fortsatt en sak vi må kjempe for.

De siste ukene har kommentarene om hvor billig det er i Sverige eller Spania, blitt stadig mer sjelden.

– Normalt får vi slike kommentarer i ett sett og det har vi heldigvis merket mindre av i det siste. Kanskje kundene har snudd litt, sier Svenøe håpefullt.

-Det er alltid litt vanskelig å bryte folks vaner, så det blir veldig spennende å se om vi kan beholde de nye kundene vi har fått nå. Forhåpentligvis opplever de at det faktisk har vært ganske hyggelig å gå til Sol, avslutter Svenøe.

10 millioner til økt aktivitet i Oslo

Del : fbtw

Oslo kommune har satt av 10 millioner kroner i en pott for tildeling til personer, næringsdrivende og andre virksomheter som ønsker å gjøre markedsføring, aktiviteter eller profilering av Oslo. Søknadsfristen er allerede mandag 15.juni.

Vilkårene er publisert her.

Re:start 2020

OHF har i forslaget Re:start 2020 foreslått en pakke for å gjenåpne byen og markedsplassene i Oslo etter pandemien, og i vårt forslag var det økonomiske midler (20 mill.), endringer i regelverk og organisering av samarbeid mellom næring, kultur og kommune. OHF mener at kommunen med sitt tilbud om 10 mill. kommer Re:start litt i møte ved å fokusere på PR, men på ingen måte tilstrekkelig. Vi jobber derfor sammen med strøksforeninger i hele Oslo om hvordan vi kan samarbeide uten kommunens hjelp, men på en måte som kan gjøre litt nytte av disse 10 millionene.

Innspill?

Dersom du har forslag og innspill til hvordan byens markedsplasser – enten det er på Grünerløkka, Majorstuen eller et annet sted i Oslo – kan påny åpne seg igjen for alle bybrukere, så er vi svært lydhøre! Det kan være innspill som gjør at kunden eller bybrukeren får vite hvordan det er trygt å være i byen, hvordan transport kan gjøres, økonomiske fordelaktige tilbud, kommunisere med andre kunder eller bybrukere. Med andre ord; tiltak som hjelper kunden tilbake til sentrum og markedsplassene i sommer!

Har du innspill? Send en e-post til vår næringspolitiske direktør Jon Anders Henriksen på e-post.

Gratis gategrunn skaper byliv!

Del : fbtw

Debattinnlegg i Dagsavisen 8. juni 2020
Av Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstnands Forening

Igjen – vi tror ikke helt det vi leser!  I byrådets reviderte budsjett skal næringslivet i Oslo slippe å betale for «ingenting». Butikker og restauranter skal få slippe å betale for leie av gategrunn som de ikke har benyttet. Det skulle vel bare mangle!

I april var vi i dialog og i til tider i opphetet debatt med byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen om dette. Det vil bli mange skadeskutte virksomheter som resultat av viruskrisen, og de trenger hjelp til å komme i gang igjen. Dette dreier seg ikke bare om å dekke kostnader, men også om å få folk tilbake til byen!

I media har vi lest at byrådet, i likhet med folkevalgte i storbyer som Stavanger, Fredrikstad og Trondheim, ville gå inn for gratis gategrunn for næringsdrivende de neste månedene. Med disse signalene fikk vi påny tillit til at kommunen og byrådet ville bidra i dugnaden. Vi tok skammelig feil!

Når finansbyråd Einar Wilhelmsen beslutter tiltak om redusert gategrunnsleie og byrådet omtaler det som treffsikkert, er det ganske provoserende. Forslaget i revidert budsjett er nemlig en real skivebom. De eneste som tjener på midlene som er satt av til gategrunnsleie i revidert budsjett, er utleiere av areal som likevel ikke blir brukt. Det blir det ikke mye byliv av!

Tall fra ulike hold viser at korona-viruset har hatt størst konsekvenser for næring i bysentrum, og hovedstaden har vært hardest rammet. Våre siste undersøkelser viser at mat og drikke, og ting til hjemmet har hatt gode dager som følge av viruskrisen. Andre har derimot opplevd en katastrofal krise, med permitteringer, oppsigelser, ubrukelige varelagre. Nå trenger de positive virkemidler. Nå er det viktig å folk tilbake til byen!

Næringsdrivende som vil leie gategrunn og fortau for uteaktiviteter i 2020 og 2021 må få leie gratis. De trenger nå en utstrakt hånd og en dytt i ryggen for å komme i gang. Vi ber byrådet vurdere spørsmålet om gategrunnsleie på nytt før de vedtar revidert budsjett.

Vi snur appellen fra OL 94 – og oppfordrer Oslos byråd «Look to any other town in Norway»!

Osloanalysen 2019: Sentrumshandelen taper

Del : fbtw

Tall fra Osloanalysen for 2019 viser at omsetningen for butikker, service og servering falt med 1,1 prosent i Oslo sentrum i fjor. Dette er første året med nedgang i dette området.

Korona-krisen med smittevernhensyn, hjemmekontor og folketomme gater har forsterket utviklingen og gjort situasjonen enda vanskeligere.

Til sammenligning steg omsetningen for hele Oslo-området med 2,7 prosent, mens resten av landet hadde en vekst på 1,7 prosent. I Oslo er det områder som Bjerke, Grünerløkka, Gamle Oslo og som trekker opp, med en vekst på henholdsvis 15,4, 12, 7,5 og prosent. En grunn til den gode veksten er alle de nye butikkene og serveringsstedene på Sørenga og i Bjørvika.

– Når vi ser på tall fra 2019 og utviklingen som har skjedd under korona-krisen, så er det viktig å få folk tilbake til byen. På kort sikt blir det viktig å få folk tilbake fra hjemmekontorene slik at vi igjen får folk i gatene. Folk trekker folk, og nå trenger vi et sentrum som er attraktivt og enkelt å besøke. Vi ser frem til vi igjen kan fylle serveringsstedene og kulturtilbudene. Det vil også slå positivt ut for de som driver innen handel, sier Bjørn Næss, adm. dir. i Oslo Handelsstands Forening.

På lang sikt tror han det vil være nødvendig å etablere flere attraktive bo-områder i sentrum. Tallene fra bydelssentre som for eksempel Røa, Lambertseter og Sandaker, viser at folk i stor grad handler og bruker penger der hvor de bor.

– For å opprettholde et spennende og rikt byliv i sentrum, trenger vi folk som bor og ferdes her hver dag, fastslår Næss.

Viktige næringer

Blant de 12 000 bedriftene innen nedslagsfeltet til OHF, er ca. 8000 handelsbedrifter. Handel- og serveringsbransjen i Oslo omsatte i 2019 for 106 milliarder kroner. Detaljhandelen står for rundt 90 milliarder hvorav netthandel utgjør ca. 10 milliarder i årlig omsetning.

Betydelig arbeidsplass

Handel- og servering hadde rundt 90 000 sysselsatte og er en av hovedstadens viktigste arbeidsplasser og ikke minst inngangsbilletten til arbeidslivet for mange unge og ufaglærte. To av tre jobber innen detaljhandel, som er sektoren som sliter mest. Serveringsbransjen vokser og sysselsatte i 2019 ca. 19 000. Tallene viser videre at serveringsbransjen i Oslo er konsentrert og 87 prosent av all omsetningen skjer innenfor Ring 2.

Fjorårets tall viser at bransjene klær og sko, bredt vareutvalg og sport hadde dårligst utvikling. På topp ligger apotek, gull, ur, optikk og interiør.

– For å få fart på sentrum, må vi gjøre det enkelt og trygt å komme seg til og bruke byen. Vi har bedt Oslo-politikerne om en rekke tiltak som for eksempel gratis kollektivtransport i helgene og parkering, samt gratis gategrunnleie for de som driver næring, forteller Næss.

Lekker til Sverige

Beregninger viser at dagligvarebransjen i Oslo tapte ca. 1,8 milliarder kroner på handelslekkasje til nabokommuner og svenskehandel fjor. Etter at grensene ble stenge i forbindelse med korona-viruset, vi dagligvaresektoren fått et solid løft og en bekreftelse på hvor stor betydning grensehandelen har for utsatte grensehandelsprodukter.  

Om analysen

Osloanalysen er basert på rapporten «Handelen i Oslo og Akershus 2019» som er utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser (IBA) som et oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening (OHF).

Bestill rapporten

Rapporten kan bestilles ved å sende en e-post til admin@ohf.no Oppgi navn, bedrift og faktura-adresse. Pris er kr. 1500 for medlemmer og kr. 3000 for ikke-medlemmer.

Maria – Årets butikkmedarbeider!

Del : fbtw

Foto: Are Knudsen

I dag kåret OHFs dagligvaregruppe Årets medarbeider 2020 i Osloregionen; Maria Senhaji Andersen. Hun jobber ved Kiwi Hegdehaugsveien i Oslo der hun med sitt store smil, sin gode kontakt med kundene og ikke minst – sitt bidrag til det gode miljøet, tok en velfortjent seier.

Juryen påpekte dessuten at Maria er en effektiv dame som ikke er redd for å ta i et tak, samtidig som hun har fokus på resultater og kollegaers ve og vel.

Overveldet og glad

Det var en overrasket og overveldet Maria som ble overrasket mens hun betjente en kunde. Det ble mye oppstyr og hun mottok en fortjent applaus så vel fra juryen, representanter fra Kiwi og kundene som var tilstede i butikken.

– Da jeg fikk vite at jeg var nominert og til og med var kommet til finalen, ble jeg veldig nervøs. Jeg hadde så lyst til å vinne, forteller Maria med et stort smil.

Det var avtroppende butikksjef Ingebjørg Grande som nominerte Maria til prisen. I nominasjonen skrev hun blant annet at Maria er en solstråle som yter kundeservice hver eneste dag. Etter bare et halvt år i jobben ble hun forfremmet til teamleder, og hun streber hver eneste vakt etter å levere en strøken butikk for kundene – og kollegaene som kommer på neste skift. Hun strekker strikken langt for å stille opp for sine kollegaer, og hun bidrar ekstremt mye til fellesskapet; blant annet baker hun kake hver fredag for å samle kollegaer på arbeidsplassen.

– Hun er et forbilde uten like og fortjener virkelig å vinne årets butikkmedarbeider, uttalte Grande til Dagligvarehandelen.

Sterk konkurranse

De andre finalistene var Håkon Strand hos Obs Rygge og Elena Simeonova hos Mega Kolbotn.

– Vi har over 700 butikker i foreningen, og fikk inn veldig mange søknader. Så plukket vi ut etter en grundig vurdering tre finalister, som alle har fått besøk av jurymedlemmene som har vært «mystery shoppere», forteller kjøpmann Claus Eriksen som leder OHFs dagligvaregruppe.

I tillegg til blomster, heder og ære, mottok Maria kr. 5000 til seg selv og kr. 10 000 til sosiale aktiviteter for medarbeiderne ved Kiwi Hegdehaugsveien.

Matlaging hjemme redder Strøm-Larsen i krisetiden

Del : fbtw

Korona: Krisen ingen så komme!

Tekst og foto: Håvard Schei

Den 116 år gamle familiedrevne Pølsermakermesteren på Torshov holder det gående gjennom pandemien. Litt nedgang totalt, men glade, matfokuserte kunder i kjøttdisken, veier opp for en restaurantbransje som fortsatt er død.

Det er stor variasjon i disken til Strøm-Larsen på Torshov. Det bugner over av kjøtt i alle varianter. Store kjøttstykker, hjemmelagde pølser, pålegg, sauser, rett og slett noe for enhver kjøttelsker. I etasjen over butikken, på kontorpulten til daglig leder Jan Strøm-Larsen, ligger en gull-billett.

– Den var til et skoleprosjekt hvor de loddet ut en «forbi køen»-billett til julehandelen i desember. En slik billett vil ikke lenger være nødvendig, spøker Strøm-Larsen.

Populær kjøttdeig

Kundeflyten har endret seg i de siste månedene. Tidligere stod handelen mellom kl. 15 og kl. 18 for 50-75 prosent av omsetningen. Nå fordeler kundene seg over hele dagen.

– En mer behagelig og overkommelig hverdag, smiler Strøm Larsen.

Strøm Larsen er opptatt av at man må holde motet oppe og se det positive i hverdagen, men innrømmer at de har merket krisen godt hos Strøm-Larsen også.

– Til å begynne med var det ikke folk i gata. Det var færre kunder, men handelen var like bra i butikken. Vi så ingen hamstring her, selv om det jo hendte det var en eller annen som fikk for seg at kjøttdeig var noe en måtte kjøpe inn i store kvanta.

Flere spiser god middag

I butikken har iverksatt de nå vante smitteverntiltakene.

– Holde avstand og sprite henda. Folk er veldig flinke å stille seg i kø. I påske, 16 mai og andre merkedager, så har vi en kø-vakt i døra som slipper folk inn og ut og sørger for at køen holder seg, sier Strøm-Larsen.

De vanlige rutinene i behandling av kjøtt er omtrent som før. Bruk av hansker og god håndhygiene. Men, de har sett seg nødt til å dele opp i separate avdelinger. Staben i kjøkkenet og butikken, unngår hverandre for å hindre eventuell smitte å spre seg.

Etter at det ble vedtatt å stenge ned alle restauranter og svenskegrensa, har Strøm-Larsen merket en oppgang i salget i butikken.

– Folk gikk rett og slett ikke ut for å spise mer og det har vi merket. Ferdigmatsalget halverte seg fordi nå lager folk mat hjemme. Ofte bruker de mer tid og lager god mat. Det har gått mange gode biffer og kokekjøtt til gryter og liknende. Det er jo en positiv effekt av korona.

Stengte restauranter gir redusert omsetning

– I produksjonsavdelingen vår på Furuset har vi derimot hatt 10 medarbeidere i 100 prosent permisjon fra de stengte. Derfra leverer vi vanligvis til restauranter og kantiner. Det ble helt dødt fordi nærmest alle restauranter har vært stengt. Denne delen av virksomheten er den største, så omsetningen vår har gått merkbart ned.

– Vi eier heldigvis egne lokaler på Torshov. Avdelingen på Furuset derimot, som er stengt helt ned, leier vi. Foreløpig så veier butikkens inntekt opp for nedgangen der, selv om totalomsetningen er ned.

Fremtiden bekymrer

Totalt hadde Strøm-Larsen en nedgang på 40 prosent i april og 30 prosent i mars. De merker en liten bedring nå etter at barnehagene har åpnet igjen. Med flere bein å stå på klarer bedriften å holde kurs mot bedre tider. Men, de bemerker at det kan komme flere nedturer for bransjen.

 – Vi er nok mer bekymret for det som kommer. Når alle åpner igjen og alle skatter og avgifter som er utsatt fra det offentlige må betales, kan det bli tøft.  Å utsette er en ting, men når vi går lange perioder med liten inntekt, så er det ikke mye å betale med.

– Det hjelper ikke å nødvendigvis å låne mer penger når det går dårlig, fortsett han. Da ender man bare opp med å skylde masse penger, og man kan komme inn i en utfordrende spiral.

– Det er en liten overetablering av restauranter i Oslo, så vi er ganske sikre på at det kommer til å forsvinne noen. Det er også ganske mange små restauranter i Oslo, som ikke har plass til veldig mange bord hvis man må ha 1 meter mellom hvert bord, da blir det vanskelig å drive lønnsomt med gode marginer fremover, utdyper, han.

Naturlig skepsis blant folk

Strøm-Larsen bemerker videre, at det ikke er nok å bare åpne restaurantene igjen og så er bransjen i gang.

– En ting er jo avstand på bord osv., men i tillegg kommer den naturlige skepsisen hos folk. Den gjør at dette vil drøye lenge før vi kommer tilbake til en normal situasjon. Vi ser jo nå skepsisen ved å slippe barna tilbake til skole og barnehager blant foreldre. Den skepsisen er jo der hos folk som skal ut og spise også. Nettopp det vil nok spille inn på hvor lang tid det vil ta å få tilbake utelivet og restaurantbransjen igjen.