Byregnskap Oslo 2017: Utvikling for handel og næring

Del : fbtw

I desember 2016 la Oslo Handelsstands Forening frem forslaget om å etablere «Byregnskap» for Oslo. Dette ble positivt mottatt og nylig ferdigstilte kommunen, gjennom sin underleverandør Multiconsult, første versjon av Byregnskap Oslo.

Vårt ønske var å lage et verktøy som med offentlige -og repetitive tall, som vil være et verktøy for både kommunen og næringen, der vi kan se hvordan handelen i bygatene og i Oslos markedsplasser utvikler seg fortløpende.

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF.

Pilot

Multiconsult står ansvarlig for både innhold og metode, som baserer seg på én periode (2017). Denne versjonen har derfor ikke et evighets-perspektiv, slik OHF opprinnelig ønsket. Samtidig er tiltaket gjort som en pilot, og det blir opp til Oslo kommune å tilpasse verktøyet slik at det både blir et viktig og praktisk verktøy, og kanskje også et «eksportprodukt» fra Oslo til andre kommuner og myndighet.

Ros og ris

OHF vil gi både komplimenter og kritikk til byregnskapet slik det foreligger nå. Rosen går i første rekke på forslaget om å lage en tredeling: Byregnskap – bybarometer – bytelling, som er en meget interessant tilnærming til oppgaven med å bringe frem mer kunnskap om handel, førsteetasjer og arbeidsplasser, basert på ulike tidsperioder.

Kritikken retter seg i hovedsak mot metoden som ikke har klart å hente data om handel med korte tidsintervaller. Her bør det være mulig med en løsning med data fra f eks likningsvesenet, kemneren eller andre som kan vise tall for omsetning. OHF mener dette er en enkel oppfølging, og noe som bør skje allerede nå i 2019.

OHF ønsker å synliggjøre positive tiltak i Oslo kommune og har derfor lagt Byregnskapet ut på vår nettsider. Vi berømmer tiltaket og resultatet, og synes Oslo kommune fortjener stor heder for dette.

OHF har også fulgt dette opp i de pågående byrådsforhandlinger, se mer om det i saken under.

Slipper vi søke ny skjenkjebevilling hvert fjerde år?

Del : fbtw

I byrådets forslag til alkoholpolitisk handlingsplan ønsker man blant annet at serveringssteder som har skjenkebevilling skal slippe å fornye den hvert fjerde år. De vil i stedet bruke pengene på å ta «bandittene» i bransjen.

Alle kommuner har plikt til å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, og innenfor alkoholloven rammer er kommunene tillagt betydelig ansvar og stor frihet til å utforme egen alkoholpolitikk.

I Oslos tilfelle har denne planen vist seg å være både konkret og ha stor betydning for butikker og restauranter i byen. Før sommeren 2019 la byrådet frem et forslag til revidering, og den inneholder både gode nyheter for våre medlemmer, og noen deler som trenger vesentlig forbedring. Blant de beste nyhetene er forslaget om å fjerne prosessen med ny søknad om skjenkebevilling hvert fjerde år, noe som har gitt serveringsstedene unødig mye usikkerhet og økonomisk tap.

På OHFs frokostmøte i forkant av valget i september uttalte byråd for næring og eierskap, Marthe Scharning Lund (Ap), seg svært tydelig om saken. Hun ønsker ikke lenger å tvinge absolutt alle de 1600 som får skjenke øl i Oslo til å kjempe for sin eksistens hvert fjerde år.

– Jeg vil i stedet bruke de ressursene til å gå etter de useriøse. Dette er en bransje der vi vet det finnes økonomisk kriminalitet, arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og skatteunndragelser. Vi øker antall kontroller, går etter vandel og går etter de vi vil ha fjernet, sier næringsbyråden til Dagsavisen.

Støtte til de seriøse i bransjen

I OHFs store bransjeundersøkelse i 2018 og i vår ferske medlemsundersøkelse, fikk vi bekreftet behovet for et effektivt, rettferdig og forutsigbart kontrollapparat som fjerner dem som ødelegger konkurransen i markedet. Vi håper planens setning: Salg og skjenking av alkohol skal skje på like konkurransevilkår og med seriøse drivere, varsler en ny forståelse for hvor viktig serveringsbransjen er i utvikling av en levende by.

– Dette er svært godt nytt, vi får en forenkling som kommer bevillingshaver til fordel, og i tillegg økes arbeidet mot de som opererer ulovlig i bransjen, sier næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen, og uttrykker sterk støtte til forslaget.

– Samtidig er det avgjørende at de seriøse aktørene i bransjen blir grundig involvert i utforming av regler og vilkår som myndighetene setter for bransjen. Kontaktforumer og høringsprosesser er bra, men det kreves også at bransjens meninger finner sitt fotavtrykk i de konkrete regler og veiledninger som blir vedtatt, sier han.

Ønsker strengere reaksjoner på regelbrudd

Runar Eggesvik er utelivsgründer i Oslo, og medeier i Youngs, Kulturhuset, Prindsen Hage, Oslo Camping og Brygg. Han er helt enig i at en større innsats inn å fjerne de useriøse i utelivsbransjen vil være bra for konkurransen i bransjen. Vi møter ham på nyåpnede Youngs, i Kulturhusets første lokaler, som nå er pusset opp til å bli «Oslo Sentrum Øst sin nye storstue på byens mest sentrale hjørne.»

I kjelleren på Youngs legges siste hånd på verket med å skape enda en fantastisk møteplass på Youngstorget.

– Vi er fornøyd med forslaget om at man slipper å fornye skjenkebevilling etter fire år, men kommunen kan godt være strengere mot dem som ikke overholder reglene, sier han.

– Med fokuset på arbeidslivskriminalitet vi opplever idag, og nye teknologiske løsninger for kontroll med arbeidstid og økonomi finnes det ikke noen unnskyldning for ikke å drive seriøst og profesjonelt lenger.

Eggesvik er opptatt av serveringsbransjens skaper en tryggere by, hvor man har kontroll med skjenking og mindre narkotika, med vakter og profesjonelt personale som bidrar til god stemning.

– Vi ser på våre steder som en del av det offentlige rom og tar ansvar for at det skal være hyggelig å oppholde seg der. Utelivet er ikke bare fest, men en del av et døgntilbud i byen. Vi tjener ikke bare penger på øl, men med spill og andre aktiviteter skaper vi sosiale møteplasser. Prindsens Hage i Storgata i Oslo ligger i et ganske «belastet» område, men vi har klart  å skape en svært populær og trivelig plass på tross av og på lag med utfordringene her, sier han

– Youngtorget har blitt et langt hyggeligere sted – takket være serverings og utelivsbransjen!

RUNAR EGGESVIK, TRØBBELSKYTER

– Sånn som det er nå må serveringsstedene kjempe om de beste ansatte, noe som skaper en sunn konkurranse i bransjen. Serveringsbransjen har også en viktig rolle som stor sysselsetter i byen, og mange har nettopp denne bransjen som inngang til arbeidslivet. Fokus på seriøs drift som arbeidsgiver i handlingsplanen er veldig viktig for næringen, sier han og legger til at bransjen også er en inkluderingsarena og svært multietnisk – på Kulturhuset har 70 prosent av de ansatte utenlandsk opprinnelse.

Avslappet atmosfære og smarte møbler på Youngs.

Fra rusbegrensning til næringsutvikling?

Den nye handlingsplanen har også andre forslag OHF ønsker velkommen. Vi forstår det slik at man ønsker et skifte fra at handlingsplanen kun brukes til begrensning av rus og vold, til å være et viktig næringspolitisk verktøy. Det sies blant annet at: «Planens navn bør gjenspeile at den også er en næringspolitisk handlingsplan, som ser bransjen som et viktig element i en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.»

– Særlig en sak mangler, og det er at butikker som ønsker å tilby servering av lavalkoholholdig drikk til sine kunder, skal få en enklere og mer forutsigbar fremtid. OHF har tidligere omtalt vårt medlem Follestads kamp for å kunne bidra til mer byliv, mer solid butikkdrift og etablering av et innovativt konsept for et voksent publikum – men som fortsatt får avslått sin søknad om serveringsbevilgning med henvising til handlingsplanen, sier Jon Anders Henriksen.

OHF mener derfor at handlingsplanen må endre punktet: «Skjenkebevilling skal som hovedregel ikke gis til virksomheter som ikke er rene serverings- og skjenkesteder.»

– Hovedregelen kan bli stående, men der hvor det er et voksent, gjerne internasjonalt, kundegrunnlag og virksomheten som søker har investert i både personell og utstyr, bør kommunen være fleksible med tildeling av bevilgning. De samme krav om etterlevelse av lover og regler og kontroll med dette gjelder jo uansett, avslutter Henriksen.

Prindsen Hage – en «hemmelig» oase av byutvikling i Storgata. Foto: Didrick Stenersen

Les mer om Follestads kamp for å få bruke vinbaren sin…

Leie møtelokaler hos OHF?

Del : fbtw

Visste du at du som medlem i OHF kan leie møtelokaler midt på Karl Johan?

Foreningen har flotte lokaler i Karl Johans gate 37 A som egner seg både for større samlinger og mindre møter. Når vi ikke har egne arrangementer, ønsker vi å gi medlemmene tilbud om å benytte møterommene. For mange har dette kanskje vært en godt bevart hemmelighet?

For oss er dette et perfekt sted å samle våre butikkledere. Med denne beliggenheten midt på Karl Johan, er det enkelt å komme hit, samtidig som det gir oss gode muligheter for en spennende dag. Det blir jo ikke mer sentralt enn dette.

Alexander Arnesen , daglig leder i Sprell

Alexander og Sprell benyttet nylig tilbudet for første gang. I løpet av dagen var de ute på «mystery shopping», diskutere kundereisen, besøkte Sprell sin butikk i Olav Vs gate og avslutte dagen med pizza og teater.

En fornøyd gjeng fra Sprell.

Vi har fortsatt en del ledig kapasitet i høst. Vi serverer frukt, kaffe/te og bistår med catering av lunsj.

Ta kontakt for oversikt over priser og tilgjengelighet:
• e-post: admin@ohf.no
• telefon: 22 40 34 40

Velkommen til oss!

Du som leier lokaler!

Del : fbtw

Det hender at vi ønsker å flytte butikken eller restauranten vår, eller i verste fall må legge ned virksomheten i det lokalet vi har drevet i. Hvordan skal egentlig lokalene se ut når et leieforhold er over? Skal de se ut som da vi overtok? Kan noe slitasje aksepteres? Hvilke intervaller gjelder for vedlikehold? Dette er forhold som ofte er gjenstand for tvister mellom leietaker og utleier.


Tilbakelevering av lokaler og husleieloven

Etter husleieloven § 10-2 annet ledd skal lokalet være «i samme stand» som ved overtakelsen når det leveres tilbake etter endt leieperiode. Et spørsmål som ofte dukker opp ved avvikling av leieforhold er om det leide lokalet er tilstrekkelig vedlikeholdt. Om utleier finner at lokalet er i dårligere stand enn det som er avtalt, kan utleier kreve nødvendig kostnader til utbedring, jf husleieloven § 10-3, annet ledd. Tilbakelevering av lokaler er ofte gjenstand for tvister i domstolsapparatet. Et spørsmål som har vært uavklart inntil Høyesteretts avgjørelse i april i år er om en leietaker som ikke har gjennomført avtalt vedlikehold kan belastes for oppussing når lokalene likevel skal totalrenoveres?

Hanne Heum Karlsen,
Partner i Storløkken.

Vedlikehold og utbedring

Husleieloven kan ikke fravikes til ugunst for leier av bolig. I næringsforhold står partene fritt til å avtale hvorledes lokalet skal se ut ved opphør av leieforholdet, og hvem som skal dekke kostnadene til utbedring som følge av manglende vedlikehold eller at lokalet leveres tilbake i en annen stand enn det som var avtalt. Bestemmelsen er begrunnet i at leietaker har en plikt til å overholde anbefalte vedlikeholdsintervaller, og holde lokalet i god hevd. Dersom lokalet leveres tilbake i dårligere stand enn det som er avtalt, vil leietaker ha misligholdt sin omsorgsplikt, og må kompensere utleier for tapet. Bestemmelsen har i enkelte saker vært forstått slik at utleier har krav på dekning av utgifter til å sette lokalene i avtalt stand, også der utleier ikke er påført et økonomisk tap. Utleier vil da kunne hevdes å få en uberettiget berikelse. Samtidig vil noen hevde at leietaker tjener på eget mislighold.

Leietaker vant frem i Høyesterett

Spørsmålet kom på spissen i sak som ble behandlet i Høyesterett i april i år. Opprinnelig leietaker leverte tjenester og utstyr til kinobransjen. Ved opphør av leieavtalen rekvirerte utleier takst på de arbeider som krevdes utført for at lokalet skulle leveres tilbake i kontraktsmessig stand. Taksten var på ca. kr 300 000. Ny leietaker skulle drive hotell i lokalene, noe som krevde at de ble fullstendig omgjort. Vedlikeholdsarbeidet ble dermed aldri utført.

Høyesterett kom da (under dissens) til at husleieloven § 10-3 annet ledd må forstås slik at bestemmelsen oppstiller et vilkår om at utleier må ha hatt et økonomisk tap. Det hadde han ikke her idet han slapp å sette lokalene i stand. Utleier kunne dermed ikke kreve erstattet utgifter til utbedring.

Viktig med god avtale

Regulering av situasjonen ved tilbakelevering er i praksis viktig for partene idet dette kan ha stor økonomisk betydning. Utgangspunktet for vurderingen er leieobjektets tilstand ved overtagelsen. Det er derfor viktig å avklare lokalenes tilstand ved innflytting og fraflytting. Husk også overtagelsesbefaring og utarbeidelse av dokumentasjon på lokalenes tilstand på overtagelsestidspunktet. Endelig må vi minne om varslingsregelen i husleieloven § 10-3 (2).

Kravet må være framsatt innen rimelig tid etter at utleieren burde ha oppdaget mangelen.

Dere har talt – OHF er klare!

Del : fbtw

Å prioritere samferdsel og transport er det soleklart viktigste næringspolitiske tema medlemmene ønsker at vi skal jobbe med de neste årene. Skatt, trygghet og smart offentlig forvaltningspraksis vil også være viktige fokusområder.

Hele 77 prosent blant medlemmene mener samferdselspolitikk bør prioriteres, mens 39 prosent ønsker fokus på skatt og avgift. Det er de eldste medlemmene som er særlig opptatt av samferdsel, mens de yngste medlemmene er mest opptatt av skatt og avgift. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelsen fra 2016 ser vi at medlemmene er opptatt av de samme sakene, men interessen for arealforvaltning er gått ned fra 45 prosent til 26 prosent.

– Medlemsundersøkelsen bekrefter at OHF har jobbet med de sakene som medlemmene våre er mest opptatt av. Dette skal vi fortsette med!

  – Vi ser at flertallet i Oslo bystyre prioriterer gågater, grøntområder og kollektivtransport. For oss blir det viktig å påvirke politikken slik at utviklingen støtter tiltak som vil oss et levende bybilde og konkurransedyktige betingelser for både handel- og serveringsnæringen.

Jon Anders Henriksen, Næringspolitisk direktør i OHF

Transport

Når det gjelder transportpolitikk mener mange at OHF må jobbe mest med skinnegående kollektivtrafikk (59 %), tett etterfulgt av bruken av personbil (55 %) og varelevering (inkludert hjemlevering til kunder (43 %)). Minst viktig oppleves nye mobilitetsstjenester (19 %) etterfulgt av bruk av sykkel (16 %). Disse funnene er også nokså uendret fra 2016. Det er familier med hjemmeboende barn som i størst grad mener OHF må jobbe mer med bruken av personbil, mens de yngste gruppene er opptatt av at OHF skal jobbe sykkelrelaterte spørsmål.

Trygghet

Trygghet er i stor grad knyttet opp mot synlig og tilgjengelig politi (64 %) og vedlikehold av gater og torg (59 %), som blir de de viktigste trygghetssakene for medlemmene. Muligheten for å anmelde forhold elektronisk og tigging (begge 40 %) er også prioriterte områder. Vi merker oss at oppmerksomheten rundt tigging har sunket fra 52 til 40 prosent, mens organisert kriminalitet har sunket fra 47 til 37 prosent fra 2016 til 2019.

Smart offentlig forvaltning

Når det kommer til offentlig forvaltning ønsker 57 prosent av medlemmene at det legges mer vekt på konsekvenser for handel og næring når planer og tiltak utformes. Vi oppfatter at budskapet fra medlemmene er at mer av politikken og forvaltningen må bli grundigere i vurderingen av vilkår for næringslivet. Dette er i god overenstemmelse med det OHF har oppnådd gjennom Byregnskap, medvirkningsprosesser og Næringsdialog.

Serveringspolitikk

Serveringspolitikk ble del av medlemsundersøkelsen for første gang. Det var et tydelig krav om at rettferdig, men markedsorientert konkurranse må sikres av myndighetene. Vi kjenner også godt til bransjens behov ettersom vi gjorde en mer bransjespesifikk undersøkelse i fjor (2018). Ser vi disse undersøkelsene i sammenheng, er samarbeid mellom bransjen og myndighetene, smart konkurransepolitikk med god håndheving av kontroll og ikke minst forutsigbarhet i leie av gategrunn, bevilgninger o.a. viktigst.

Valget 2019

Del : fbtw

Sist uke bestemte vi hvem som skal være våre folkevalgte i Oslo bystyre. Innbyggerne i nye Viken bestemte samtidig hvem som skal sitte i det nye fylkestinget. Disse er viktige politiske beslutningstakere for utviklingen av handels- og serveringsnæringen i Osloregionen.

OHF har fulgt valgkampen og valget nøye, og grunnen er åpenbar: Våre folkevalgte vil de neste fire årene bestemme viktige rammevilkår for hvordan vi skal lykkes med konkurransekraftige, lønnsomme butikker og serveringssteder. Vi trenger folkevalgte som forstår våre næringer, og som i størst mulig grad lager kloke regler og unngår bestemmelser som skader våre næringer!

OHF gjennomførte i sommer en bred undersøkelse om hvilke saker som er viktigst for våre medlemmer. Transport/mobilitet havnet øverst på listen. Politikk og reguleringer som sikrer byliv og godt med mennesker i ulike bysentrum, er avgjørende for våre næringer. Dette vil vi også følge opp i denne perioden. I tillegg er en stadig mer næringsvennlig offentlig saksbehandling avgjørende for oss. OHF har derfor fremmet noen forslag vi håper å få gjennomført de neste fire årene.

Transport

Viktigst for vår næring er kunder. Derfor trenger vi en transportpolitikk som gjør reisen både bærekraftig, kundeorientert, lett å kombinere med andre reiseformål, og som kunden oppfatter økonomisk forsvarlig. Vi behøver kjøremønsterpolitikk og parkeringsløsninger som sikrer god varelevering og servicetransport. Og viktigst: Transportpolitikken må bygge på kunnskap og fakta slik at endringer ikke skader handel, servering og arbeidsplasser.

Bylivspolitikk

Alle ønsker byliv, også OHF. Det er mange små elementer som hører hjemme i smart sentrums- og bylivspolitikk og flere saker politikerne raskt kan behandle, som for eksempel serveringspolitikk, markedskoordinatorer, leie av gategrunn, renhold og vedlikehold av gategrunnen, lys og skilting.

Kunnskap inn i saksbehandlingen

OHF er opptatt av at det er fakta og opparbeidet kunnskap som styrer byutviklingen, og næringspolitikken. Gode metoder for å fremskaffe slik kunnskap er ikke alltid enkelt, men det er lurt å lære av andres erfaringer.

OHF vil etablere samarbeidsorganisasjoner mellom kommune, gårdeiere og handelsnæringen. Erfaringer fra andre byers innsats i inn- og utland, gir grunn til å tro at dette er en god løsning. New York City, London, Bergen, Fredrikstad og Frankfurt – er gode eksempler på dette. Osloregionen må gjøre det samme, både i Oslo, Lillestrøm og på Ski.

I 2016 fremmet OHF forslaget om byregnskap. Oslo kommune har nå utarbeidet første versjon, og samtidig bedt om en oppdatert versjon i 2019. Vi jubler – men med et lite forbehold – dette byregnskapet er ikke så bra som det kunne ha blitt. Derfor vil vi jobbe for at Oslo forbedrer sitt byregnskap, slik at det kan bli et godt verktøy for å sikre at handelen forblir en del av byutviklingspolitikken.

OHF vil også følge opp forslaget vi fremmet sammen med LO, Oslo Håndverker- og Industriforening og NHO Oslo og Viken i våres: Etablering av Næringsdialogen. Dette er et verktøy som vil sikre at kommunen får bedre kunnskap om fremtidig handel, servering, arbeidsplasser, transport, digitalisering, økonomi, mm. når kommunen lager kommuneplaner for hele Oslo, særlig utenfor sentrum.

Nytt bystyre i Oslo

Oslo bystyre består av 59 representanter. I perioden 2019-2023 vil disse representantene komme fra ni ulike partier. De vil komme fra alle bydeler, med ulik bakgrunn og ulike referanser og preferanser. I disse dager avklares også hvem som skal sitte i hvilke komiteer, og ikke minst hvilke partier som vil utgjøre flertallet for et nytt byråd i Oslo.
At politikk er det muliges kunst, er godt illustrert i en mengde presseoppslag der alle mulige flertallskonstellasjoner i Oslos parlamentariske system er blitt beskrevet. Det er spennende å følge, fordi det er i denne prosessen det blir avgjort hvilke saker eller temaer som blir prioritert i neste bystyreperiode.

Oslo Handelsstands Forening ønsker alle bystyrerepresentanter lykke til, og vil forsøke å etablere en god dialog. Vi mener god næringspolitikk for handel, servering og service må fanges opp i alle politiske sammenhenger – om det er finans, samferdsel, skole, helse eller kultur. Derfor ønsker vi at våre bystyrerepresentanter er nysgjerrig på hvordan Oslo kan styrke sin plass som landets ledende handelssentrum, der du får den beste handelen, den beste serveringen og den beste servicen!

Folkevalgte i Viken

Viken fylke er nå en realitet, og omfatter tidligere Østfold, Akershus, Buskerud samt noen enkeltkommuner. OHF har de siste årene hatt dialog med Akershus Fylkeskommune, særlig i forhold til areal- og transportplaner. Bakgrunnen er at det er store felles interesser mellom Oslo kommune og omkringliggende kommuner for å utvikle hele Osloregionen. Viktige områder er arealplanlegging, transport, næringsvilkår, handel og reguleringer. Vi ser derfor frem mot et godt samarbeid med det nye fylkets politiske ledelse!

Les mer om vår ferske medlems- og befolkningsundersøkelse fra august 2019:

VALG 2019

Del : fbtw

Til Byrådsleder Raymond Johansen (AP)

Oslo Rådhus

Oslo, 10. september 2019

Oslo Handelsstands Forening (OHF) gratulerer med gjennomført valg i Oslo, og fornyet tillit til sittende byråd. Valg er en viktig og høytidelig del av demokratiet vårt.

Oslo står foran store utfordringer og muligheter. Vi er enige i at en mer miljø- og klimavennlig tilværelse er av stor betydning for innbyggere, velgere og næringsliv. Temaet bærekraft og miljø er ikke noe nytt for handel og næringsliv. OHF vil derfor fremme behov, ideer og forslag slik at utvikling av byen fremmer verdiskapning, miljø og byliv. Vi håper å bidra konstruktivt i Oslos utvikling, og har forventinger til at nytt byråd sikrer følgende viktige saker:

  • Transport og mobilitetsløsninger som sikrer både kunder, ansatte, varer og tjenester effektiv og bærekraftig fremkommelighet
  • En økonomisk politikk som sikrer gode offentlige tjenester, men som samtidig ikke belaster næringslivet med avgifter som skader nyetableringer eller konkurranseevne
  • Etablering av et sentrumskontor som løfter fellesskapsløsninger, handel og næringsliv i Oslo sentrum i et tett og forpliktende samarbeid mellom kommune og handelsnæringen.
  • En fremtidsrettet og forutsigbar serveringspolitikk som sikrer byliv
  • En kommuneplan som styrker markedsplasser, knutepunkter og lokalsentra i hele Oslo
    • Gjennomføringen av Næringsdialogen som samler arbeidslivets og næringslivets parter sammen med kommunen i utviklingen av tettsteder, knutepunkter og annet i hele Oslo

OHF verdsetter et bystyre som engasjerer næringslivet og innbyggerne i den politiske utviklingen, og vi vil bidra så godt vi kan med å sørge for konstruktive og meningsfulle politiske ordskifter i bystyret. Vi mener bystyret er en viktig arena for å sikre at Oslos innbyggere blir engasjert i både grønn og lønnsom utvikling, med ønske om en positiv arbeidsplass- og næringslivsutvikling i årene fremover.

Når byrådet starter forhandlinger om ny byrådserklæring, vil OHF gjerne bidra med råd og meninger om handels- og serveringsnæringens syn i både enkeltsaker og mer langsiktig planlegging av byen vår.

Vi ønsker byrådet lykke til, og ser frem til et godt samarbeid!  

Hilsen Oslo Handelsstands Forening,
Bjørn Næss
adm.dir.

Vekst for kjøpesentrene i juli

Del : fbtw

Med en ekstra handledag og mer handlevennlige temperaturer enn i fjor, tok handelen seg litt opp i juli. I henhold til Kvaruds kjøpesenterindeks økte omsetningen i juli med 4,9 prosent i forhold til i fjor, med en omsetning på vel 12,6 milliarder kroner. Målt per handledag økte omsetningen i juli med 1,0 prosent.

  • En ekstra handledag og bedre handlevær ga 4,9 prosent omsetningsvekst i juli. Utviklingen de siste tre månedene viser at veksttakten beveger seg svakt oppover.
  • Butikkhandelen i kjøpesentrene økte i juli omsetningen med 4,5 prosent. I de øvrige virksomhetene økte omsetningen med 8,2 prosent.
  • Omsetningen i kjøpesentrene økte i alle landsdeler i juli. Størst vekst var det på Vestlandet.
  • På landsbasis har omsetningen i kjøpesentrene økt med 1,2 prosent hittil i år. De tjenesteytende virksomhetene har stått for 58 prosent av omsetningsøkningen.
  • Kjøpesentrene i Oslo og Akershus hadde i juli en omsetningsøkning på henholdsvis 4,3 og 5,4 prosent i forhold til juli i fjor.

Best i vest
Det er kjøpesentrene på Vestlandet som økte mest i juli, med en vekst på 6,7 prosent i forhold til i fjor. Rogaland var vinnerfylket med en vekst på hele 10,6 prosent. Kjøpesentrene på Sørlandet hadde også en god måned, men en vekst på 6,3 prosent i forhold til juli i fjor.

Kjøpesentrene som inngår i kjøpesenterindeksen omsatte i årets første syv måneder for nærmere 84,5 milliarder kroner. Dette er ca. 1 milliard kroner eller 1,2 prosent mer enn i samme periode i fjor. Veksten har kommet i hele landet, men aller størst på Vestlandet med 2,8 prosent.

Flere besøk
Besøket i landets kjøpesentre økt med 7,3 prosent i forhold til i fjor. Korrigert for handledager var økningen på 3,3 prosent. Økningen varierer fra 9,4 prosent i de største sentrene til 3,0 prosent i de minste sentre i Kvaruds kjøpesenterindeks. I løpet av årets syv første måneder økete besøket med 1,4 prosent, og det er kun de minste sentrene som har hatt nedgang i antall besøk. Omsetningen per besøk var i juli 342 kroner, noe som er syv kroner mindre enn i juli fjor.

Servering, service og tjenester øker mest
Serveringssteder, service- og tjenesteytende virksomheter tar en stadig større bit av kjøpesentrenes totale omsetning. Til tross for at deres andel av kjøpesentrenes totale omsetning «bare» står for 11,7 prosent i årets syv første måneder, har disse virksomhetene stått for en samlet omsetningsøkning på hele 58 prosent av omsetningsøkningen i kjøpesentrene hittil i år.

Les mer:

Hegdehaugens Jernvarehandel kjenner sine kunder

Del : fbtw

En av Oslo Handelsstands Forenings viktigste oppgaver er å fremme næringens interesser overfor byens politikere. Derfor inviterer vi jevnlig folkevalgte med på bedriftsbesøk hos våre medlemmer. Formålet med besøkene er å gi politikerne et bilde av hvordan det er å drive butikk idag, og skape forståelse for utfordringene våre medlemmer møter i den daglige driften.


Torsdag tok vi turen til Bogstadveien og Hegdehaugens Jernvarehandel. Her møter vi Nina Reinung og Pål Reinung, søsken og tredje generasjons drivere av den tradisjonsrike forretningen etablert i 1916. Mens vi står utenfor forteller Pål og Nina om hvordan de har endret seg i takt med utviklingen og samtidig stått fast på prinsippet og forretningsideen – de skal tilby personlig service, fagkunnskap og et bredt vareutvalg. De importerer selv mye varer, og ønsker å tilby det man ikke får tak i andre steder. De har 20 000 varelinjer og benytter ca 150 ulike leverandører.

Vi hadde med oss Øystein Sundelin, nestleder i Finanskomiteen og nestleder for Høyres bystyregruppe, Pia Farstad von Hall, fraksjonsleder i Byutviklingskomiteen i bystyret og leder av Oslo Høyres Kvinneforum og Suzanne Nedrum, politisk rådgiver for Høyres bystyregruppe.

Søskenparet Nina og Pål Reinung er tredje generasjon som driver Hegdehaugens Jernvarehandel.

– Vi har ansatte som har spesialkunnskap og innkjøpsansvar innen sine vareområder. Uten flinke og engasjerte medarbeidere hadde det ikke fungert å tilby så mange ulike varetyper.

Trillebager er en bestselger hos Hegdehaugens Jernvarehandel – både til bestemødre og hipstere. Nina og Pål demonstrerer begeistret og velvillig alle finessene.

Fra kremmer til problemløser

Vi får høre om historien til butikken, fra etableringen for 102 år siden, da det ikke var lett å få tak i varer, til i dag når markedet flommer over av varer, og det som skiller en ut er personlig service og fagkunnskap.

– Vi er problemløsere. Kundene kommer til oss med sine utfordringer og vi gjør alt vi kan for å hjelpe.

KRIMSKRAMS Denne ble laget av en tidligere ansatt, som satte sammen diverse jernvare til et smykke av et gjerde, forteller Nina og Pål Reinung.

Følger med i tiden

– Vi startet med nettbutikk allerede for tretten år siden, sier Nina, og der går utviklingen fort, derfor pusset vi nettopp opp og lanserte ny nettbutikk. Både for å vise fram noe av det vi har og for å selge det folk ikke får tak i andre steder, og nevner bestselgerne syltevoks og Gloria pussemiddel.

– Folk er ofte inne og orienterer seg på nettet før de kommer til oss i butikken, skyter Pål inn, så vi er helt nødt til å ha en tilstedeværelse der, selv om det meste av omsetningen foregår her i butikken.

Faktabaserte avgjørelser

En av grunnene til at søskenparet sitter inne med så mye kunnskap om kundekretsen sin, er at de jevnlig gjennomfører en egen kundeundersøkelse der de stiller de samme spørsmålene om transport og demografi, og slik skaffer seg verdifull innsikt i handlemønstre.

– Vi spør ikke bare en kunde her og der, vi spør alle kundene over en gitt periode, så vi får rundt 1 500 svar hver gang, sier Pål.

Pål Reinung demonstrerer fagkunnskap og problemløsningsevne for Øystein Sundelin (H).

Transport en essensiell del av butikkdrift

– Hvordan er det med varelevering her i området, lurer Pia på, et stadig tilbakevendende tema i Oslo.

– Vi får varene inn via bakgården, det har vi faktisk fått helt siden sekstitallet og det er livsviktig for oss. Varene blir tatt imot av våre ansatte og registrert, og ut kommer hyllekantlapper som blir satt sammen med varene. Å få alle varene inn hovedinngangen, som mange andre er avhengige av, hadde vært veldig problematisk, svarer Nina og viser den praktiske inngangen fra lageret og inn til butikken.

Kundemobilitet er et annet tema som engasjerer. Kundene til Hegdehaugens Jernvarehandel kommer fra et større nærområde, mer enn ti prosent kommer fra utenfor Oslo. Denne gruppen er butikkdriverne spesielt opptatt av.

Sykkel er også Nina Reinungs foretrukne transportmiddel til og fra jobb, men ikke når hun handler tørkestativ og jernpanner.

– Disse kommer ikke gående, med offentlig kommunikasjon eller på sykkel, som mange av våre andre kunder. De kommer med bil, og bilkundene legger igjen mest penger. Du kan si det utgjør en liten del av totalen men det kan være den delen som er avgjørende for oss, som enkeltstående forretning driver vi med små marginer.

– Vi er nødt til å tilby noen parkeringsplasser om vi skal beholde dem som handler større, og flere, varer. 22 prosent av kundene våre oppgir at de kommer med bil, og disse står for 30 prosent av omsetningen. Til sammenligning kommer fire prosent med sykkel, og står for tre prosent av omsetningen.

– Det hjelper ikke å si at det er parkeringshus noen kvartaler unna, og vi har kjempet for å beholde de parkeringsplassene vi har rett utenfor, forteller NIna.

Hegdehaugsveiens Jernvare har parkeringsplasser rett utenfor forretningen – og det er de glade for!

Medvirkning i byutvikling

Da Bogstadveien ble rustet opp, et arbeide som varte i tre år, deltok Hegdehaugens Jernvarehandel deltok av og til på byggemøter sammen med sammen med representanter fra Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening. – Vi opplevde å bli hørt, og at med en forening i ryggen sto vi sterkere, sier Pål. Vi opplevde stenging av Bogstadveien i tre faser, noe vi selvsagt merket på omsetningen, men så lenge næringsdrivende blir tatt med på råd i byutviklingssaker går ting seg til.

– I møte med Ruters pågående utbygging ved Majorstuen og Valkyrie Plass føler vi at vi blir fullstendig oversett.

– Lokal- og fagkunnskap er svært verdifullt i slike saker, sier Pia, og forteller om et eksempel der man bygget en flott løsning for varelevering til en serveringsbedrift, hvorpå det viste seg at standardslangene til bilene som leverte øl var førti meter, mens strekningen inn til tanken var femti meter…

Handelsnæringen påvirkes av svært mange faktorer i by- og samfunnsutviklingen, og for mindre enkeltstående virksomheter er det utfordrende å følge opp alt selv. Pål og Nina Reinung oppfordrer politkerene til å ikke glemme de kommersielle aktørene i byen, og det skal ikke være noe negativt i å ha sitt levebrød i handelen!

– Man skal ikke undervurdere transport og tilgjengelighet for handelsnæringen, sier Nina. Selve grunnlaget for byen er jo handel med varer og tjenester, og det fordrer en effektiv logistikk. Hvordan blir byen om vi bare tilbyr restauranter, kultur og barer? Vi trenger politisk vilje til å snakke handelens sak, og vilkårene vi driver under, understreker hun.

– Vi vil jo ikke stoppe utviklingen, vi vil bare bli hørt og informert, slik at vi kan innrette oss og gi råd der det trengs, sier Pål.

– Og hva skjer om faghandel i byen bukker under – da må man jo ta bil ut av byen for å handle, noe som ihvertfall forurenser. Handel må opp på den politiske agendaen, sier Nina 

I tredje etasje i den familieeide bygården ligger butikkens kontorer og møterom.

– Hvilke råd vil du gi oss som behandler slike saker da, spør Pia?

– Ta avgjørelser basert på undersøkelser, ikke prinsipper. Still krav til undersøkelsene og etterspør datagrunnlaget, sier Nina.

Pia er enig, – Vi trenger å få samarbeidet mellom politikk, næring og gårdeier til å fungere godt, sier hun og nevner Hovedstadsaksjonen som et vellykket eksempel. Da investerte kommune, stat og flere gårdeiere i 2005 sammen i å ruste opp Karl Johans gate.

– Høyre har lansert ideen om et Sentrumskontor for det sittende bystyret, og dette er noe vi vil fortsette å jobbe med, selvsagt med større tyngde til høsten om vi blir valgt, avslutter hun.

– Det er utrolig inspirerende å møte en lokal handelsbedrift som Hegdehaugens Jernvarehandel, sier Øystein Sundelin.

Øystein Sundelin (H) planlegger neste julegavehandel blant fjonge søppelbøtter og kule trillebager.

– Vi politikerne må legge til rette for handelen og gi dem stabile og forutsigbare rammer. Det høres selvsagt ut, men det etterleves ikke alltid. Hver gang jeg møter bedrifter minnes jeg på hvor mange hardtarbeidende eiere og ansatte som sørger for at Oslo er rik på både service, kultur og handel.