NRKs planforslag for Marienlystområdet

Del : fbtw

NRK har vedtatt å flytte fra lokalene på Marienlyst. Eiendommen på Marienlyst frigjøres for byutvikling, og det skal utarbeides en ny reguleringsplan for området. Kringkastingshuset med Store studio og parkarealer skal bevares i henhold til fredningsvedtak, mens Fjernsynshuset og øvrig bebyggelse.

Her finner du  NRKs forslag til planprogram.

«NRK ønsker å omregulere sin eiendom på Marienlyst og noen tilgrensende arealer som vist i kartet nedenfor, fra offentlige bygninger til bolig, næring og andre blandete offentlige og private formål.

Hensikten er å legge til rette for flerfunksjonell byutvikling med en ny bygate gjennom området, torg og plasser, parkdrag, boliger, næring og andre funksjoner relatert til universitetet, kultur og idrett, og lokal handel og service. Kringkastingshuset og Store studio med uteområder er fredet av Riksantikvaren og skal ivaretas gjennom bevaring og ny bruk. Det er laget to planalternativer som skal utredes, med ulike andeler bolig og næring.
Dersom planforslaget blir vedtatt, vil dette innebære en endring av kommuneplanens arealdel fra bebyggelse og anlegg (institusjonsområde) til bebyggelse og anlegg (utviklingsområde indre by).
Forslaget til omregulering skal konsekvensutredes. Program for planarbeidet legges nå ut til høring og offentlig ettersyn. Forslag til planprogram er lagt til gjennomsyn på www.nrk.no/flytte-info. Du kan også se saken på www.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn, saksnummer 201718902.

Som et ledd i medvirkningen i høringsperioden inviterer NRK til «Åpen dag»
25. februar mellom kl. 16 og kl. 20. Her kan naboer og andre interesserte møte opp for å få informasjon om planprogrammet for Marienlyst og prosessen videre. Representanter fra NRK, Plan- og bygningsetaten og andre fagpersoner vil være tilstede og tilgjengelig for dialog og spørsmål.
Sted: Studio 2 på Marienlyst, oppmøte ved Publikumsinngangen.

Hvis du har innspill til planarbeidet, kan du sende det på e-post til innspill@nrk.no eller postadresse Prosjekt Marienlyst, NRK, RBM5, 0340 Oslo.
Høringsfristen er 21. mars.
Har du spørsmål, kan du ta kontakt med NRK ved Jon Espen Lohne, prosjektdirektør, jon.espen.lohne@nrk.no, tlf. 415 65 554 eller Nils Bjarne Foss, prosjektleder, nils.bjarne.foss@nrk.no, tlf. 992 44 496.» heter det på nrk.no.

Skisse øverst basert på NRKs forslag til planprogram. FOTO: A-LAB

 

Nye regler for rapportering av bonuspoeng, gaver og personalrabatter

Del : fbtw

Fra 1. januar 2019 fikk vi endringer i skatteloven for naturalytelser som har ført til mye oppmerksomhet i media. Arbeidsgiver får plikt til å rapportere inn alle skattepliktige ytelser ansatte mottar fra tredjeparter som kunder, leverandører eller andre forretningsforbindelser.

I tillegg må arbeidsgiver rapportere inn privat bruk av bonuspoeng som de ansatte har tjent opp gjennom jobben. Det kan være hotellovernattinger, flyreiser eller andre typer bonusordninger. Arbeidsgiver må også rapportere inn tips som den ansatte har mottatt. Arbeidsgiver er helt avhengig av at de ansatte selv rapporterer inn slike ytelser. Det anbefales at arbeidsgiver innfører rutiner som krever at ansatte rapporterer om mottatte ytelser fra tredjeparter en gang i måneden. Det er flere måter å håndtere dette på:

  • Arbeidstaker rapporterer om ytelser til arbeidsgiver
  • Arbeidsgiver forutsetter at ytelser fra tredjeparter tilfaller arbeidsgiver
  • Arbeidsgiver forbyr å bruke slike rettigheter.

Uansett hva man velger innebærer det administrativt merarbeid, og arbeidsgiver bør vurdere det beste utifra virksomheten og de ansatte. Mange ansatte som reiser mye i jobben verdsetter muligheten til å bruke bonuspoeng, og det å frata de den muligheten kan måtte kompenseres lønnsmessig på annen måte.

I tillegg til nye regler om personalrabatter og ytelser fra tredjeparter og tips, er det egne regler for andre naturalytelser slik som gaver til ansatte, overtidsmat, julebord og goder som fri avis. For butikker er det særlig relevant at ansatte ofte får rabatt når de handler i butikkene de er ansatt i.

Gaver uten skatteplikt

Gaver som er unntatt fra skatteplikt er jubileums- og oppmerksomhetsgaver når gaven består av annet enn penger og innenfor gitte beløpsgrenser. Det kan også være skattefritak for såkalte “erkjentlighetsgaver” for enkeltstående arbeidsprestasjon til en som ikke er ansatt i bedriften, f.eks. en blomsteroppsats til en verdi inntil kr 500 som påskjønnelse for et foredrag o.l.

Personalrabatt

Dette defineres som en rabatt som medarbeidere får på kjøp av varer / tjenester fra arbeidsgiver. En personalrabatt er rabatt på varer og tjenester som omsettes i egen virksomhet. Skatteplikt vil inntreffe for rabatter over 50 prosent av omsetningsverdien og / eller totalt årlig rabatt for over kr 7 000.

Tredjemannsrabatt

Dette er når en ansatt mottar rabatt fra andre enn arbeidsgiveren (tredjeparter) kan det pålegges skatterapportering dersom rabatten gis på grunn av arbeidsforholdet. Skatteplikt inntreffer fra første krone.

Bonuspoeng

Bonuspoeng som for eksempel flybonus eller bonuser på hoteller er skattepliktige og fra 1. januar 2019 pålegges arbeidsgiver å innberette skatt. Skatteplikt fra første krone.

Arbeidsgivere bør ta frem personalhåndbøker for å se om det er nødvendig med endringer slik at regelverket oppfylles. Det er ingen tvil om at det kan bli vanskelige avveininger – foreksempel omkring hva som er markedsverdi eller omsetningsverdi på en ytelse? Ta gjerne kontakt med skatteekspert i SGB Storløkken om det er behov for hjelp ved slike vanskelige avveininger.

Advokat Per Steinar Dyb Ringstad  |  psdr@storlokken.no

 

 

 

 

Les mer:

 

Bli et fyrtårn for miljøet

Del : fbtw

Har du lurt på om dere skulle gjøre noen «grønne tiltak» i bedriften, men vet ikke helt hvor dere skal starte? Vi hjelper deg å gjøre bærekraft konkret og lønnsomt med tilskudd til Miljøfyrtårnsertifisering!

Oslo Handelsstands Forening gir alle medlemmer halv pris på kursavgiften Miljøfytårns sertifiseringskurs* i 2019, i anledning Miljøhovedstadsåret. Kurset er det første viktige steget i prosessen med sertifisering som tar to-tre måneder. Med denne sertifiseringen får dere hjelp til rutiner og grønn bevissthet både innad og utad. Det har aldri vært lønnsomt å kaste bort ressurser! Om det er mange nok av våre medlemmer som er interessert kommer vi til å sette opp egne kurs med kun disse.

Enkel og effektiv prosess med kurs

Gjennom å delta på Bli Miljøfyrtårn-kurs enten på nett eller på Oslo Kongressenter følger du et fastsatt sertifiseringsløp, der en erfaren miljøfyrtårnkonsulent guider deg gjennom prosessen steg for steg. Dette vil være en effektiv vei til sertifisering, med et planlagt program som sikrer god fremdrift. Her får du får en en unik mulighet til å utveksle erfaringer og bygge relasjoner med andre miljøbevisste virksomheter. Med smarte og digitale verktøy kan du enkelt og effektivt iverksette bærekraftstiltak innen områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

Nysgjerrig og har lyst å finne ut mer? Kom på vårt frokostmøte 27. februar da vel! Påmelding her…

• Miljøfyrtårn er Norges største miljøsertifisering
• 5800 sertifiserte virksomheter fra 79 bransjer
• Sertifiseringskriteriene handler om: avfall, arbeidsmiljø (HMS), energi, innkjøp, transport, plast og matsvinn
• Egne bransjekriterier for blant annet butikk, restaurant og kafé, dagligvare, engroshandel, hotell, bakeri, catering, kjøpesenter, enkle overnattingssteder, apotek, frisør ++. Vi tar også hensyn til om du er leietaker eller byggherre.
Miljøfyrtårn godkjent som miljødokumentasjon i anbud/innkjøp.

Flere argumenter for å bli Miljøfyrtårn finner du her

 

 

Kontakt:

jona_farge_web_e3c0cc18a6b6f2c0

Jon Anders Henriksen
Næringspolitisk direktør i OHF

907 00 726

Eller Stiftelsen Miljøfyrtårn ved
Stine Vintervoll
Prosjektkoordinator
482 448 20

 

*Kursavgiften inkluderer konsulentoppfølging og rådgiving (epost/telefon).
I tillegg kommer etableringsgebyr, årlig serviceavgift og bruk av sertifisør.

 

Størst vekst i Oslo og Akershus

Del : fbtw

De totale kjøpesentertallene for 2018 viser at Oslo og Akershus kan være godt fornøyd i et litt vanskelig år. Regionen klarer seg bedre en store deler av landet, og står for en tredjedel av omsetningen i kjøpesentre i Norge.

Scroll ned for listen over Norges 60 største kjøpesentre.

Black Friday øker fortsatt i Norge

Mange i retailbransjen forventet et tilbakeslag for Black Friday konseptet. Men for det som har utviklet seg til Black Week, viser tallene «all time high» dette året i Norge. Omsetningen fredag 23. november 2018 økte med 3,1 prosent fra året før. Tall fra USA tyder på at Black Friday konseptet ikke lenger er lønnsomt for bransjen der, og at flere store kjeder ble sittende inne med varer de ikke fikk solgt. Det gjenstår å se om dette er en utvikling vi vil se også her  neste år, eller om Black Friday fortsatt har et potensiale i Norge. Mange eksperter uttaler at dette konseptet er som å «tisse i buksa for å holde varmen» og ikke er bærekraftig over tid.

– «I en tid med lav prisvekst, samt lavere marginer på grunn av lavere omsetning kan det kanskje være noe i dette. Men fortsatt er det nok en del som tjener penger på Black Friday, spesielt vil dette gjelde kjeder som har egne merkevarer og som fortsatt har god avanse på en del produkter selv om de setter ned prisen, sier OHFs utviklingssjef Lars Fredriksen.

Liten vekst for  julehandelen

Tall fra Kvarud Analyses julehandelsindeks viser at omsetningen i uke 47 (19.-25. november) 2018 økte med 3,7 prosent sammenlignet med samme uke i 2017. Omsetningen Black Friday økte med 3,1 prosent sammenlignet med Black Friday i fjor, men omsetningen i ukens øvrige dager økte med 4,1 prosent. Omsetningen Black Friday sto for 35,2 prosent av ukesomsetningen mot 35,4 prosent i fjor. Samlet økte omsetningen de to siste ukene 0,3 prosent. Omsetningen fra og med Black Week (uke 47) til og med nyttårsaften økte med 3,0 prosent. I desember økte omsetningen i de 190 kjøpesentrene vi har tall fra med 0,2 prosent. Den beskjedne veksten i desember skyldes at Black Friday i 2018 ble tidenes beste. Mange kjøpesentre og enkeltstående butikker arrangerte Black Week.

Veksten høyest blant kjøpesentrene i Oslo og Akershus

Veksten blant Norges 60 største kjøpesenter var i 2018 på 1 prosent. Ser man kun på de 20 kjøpesentrene i Oslo og Akershus på denne listen var den samlende omsetningsveksten her på 2,4 prosent. I 2018 hadde vi en veldig lang sommer med høye temperaturer og mye nedbør i form av regn i vinter, samt fortsatt sterk vekst i netthandelen. Dette har hatt negativ påvirkning, spesielt på kles- og sportsbransjen. Om dette været blir den nye normalen må disse bransjene tenke tenke helt nytt når det gjelder sesong.

Stor vekst i serveringsbransjen

Det har vært et godt år for mange i serveringsbransjen, og det er denne kategorien som er blant vekstvinnerne i år på kjøpesentrene med en vekst på hele 5,9 prosent.

Vekstvinner ble Fornebu senter

Det var god vekst på topp 60 listen, vekstvinner var Fornebu S som hadde en vekst på hele 10 prosent, noe som ga en 58 plass på topp 60 listen. På tross av stor skepsis blant mange i fagmiljøet kan det se ut som senteret er inne i et positivt spor som gir bærekraftig avkastning.

Oslo og Akershus står for mer enn en tredjedel av kjøpesenteromsetningen i Norge

Av ca 88 milliarder kroner i total omsetning er nesten 33 milliarder fra Oslo og Akershus. Det betyr at kjøpesentrene i Oslo og Akershus står for mer enn en tredjedel av landets omsetning, og viser med dette vårt områdets betydning for kjøpesenterhandelen i Norge. Nederst her finner du listen over de 20 største kjøpesentrene (målt i omsetning) i Oslo og Akershus i 2018.

 

NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE 2018

Rangering Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1,0

2

Strømmen Storsenter
Strømmen

3177

3194

-0,5

3

Lagunen Storsenter Bergen

2872

2823

1,7

4

AMFI Moa
Ålesund

2823

2840

-0,6

5

Sørlandssenteret
Kristiansand

2468

2507

-1,5

6

Storo Storsenter
Oslo

2460

2330

5,6

7

Kvadrat Sandnes

2292

2308

-0,7

8

Sartor Storsenter Straume

2246

2163

3,8

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5,0

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

11

City Lade
Trondheim

2011

1904

5,6

12

Jekta Storsenter Tromsø

1989

1941

2,5

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

14

City Nord Bodø

1969

1992

-1,2

15

Jessheim Storsenter Jessheim

1940

1813

7,0

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

17

City Syd Trondheim

1860

1897

-2,0

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

19

Åsane Storsenter Bergen

1744

1660

5,1

20

Vestkanten Storsenter Bergen

1560

1583

-1,4

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

22

Gulskogen Senter Drammen

1498

1586

-5,5

23

AMFI Steinkjer
Steinkjer

1448

1438

0,7

24

Horisont Bergen

1429

1379

3,6

25

Herkules Skien

1403

1431

-1,9

26

Buskerud Storsenter Krokstadelva

1377

1347

2,2

27

AMFI Madla Hafrsfjord

1366

1329

2,8

28

CC Gjøvik Gjøvik

1361

1410

-3,4

29

Farmandstredet Tønsberg

1340

1387

-3,4

30

Amanda Storsenter Haugesund

1272

1325

-4,0

31

Strandtorget Lillehammer

1237

1282

-3,5

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

33

Lambertseter Senter Oslo

1210

1198

1,0

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2,0

35

CC Hamar Hamar

1130

1060

6,6

36

Østfoldhallene Fredrikstad

1117

1080

3,4

37

Bergen Storsenter Bergen

1105

1103

0,2

38

Oasen Kjøpesenter Bergen

1088

1077

1,0

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

40

Solsiden Kjøpesenter Trondheim

1081

1070

0,9

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

42

AMFI Roseby Molde

1027

994

3,4

43

Tista Handelspark Halden

1020

1004

1,5

44

Trondheim Torg
Trondheim

1018

1037

-1,9

45

Torvbyen Fredrikstad

1005

1020

-1,5

46

M44  Bryne

1003

924

8,5

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

50

Magneten Levanger

907

886

2,4

51

Triaden Lørenskog Storsenter Rasta

897

1015

-11,6

52

AMFI Alta Alta

893

873

2,3

53

Tvedtsenteret Stavanger

881

893

-1,3

54

Galleriet Bergen

871

875

-0,4

55

Sirkus Shopping Trondheim

867

877

-1,1

56

Oasen Storsenter  Karmøy

800

797

0,3

57

AMFI Orkanger Orkanger

790

767

3,0

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

59

Sjøkanten Senter Harstad

779

792

-1,6

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

Norges 60 største kjøpesentre

88490

87571

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

 

20 STØRSTE KJØPESENTRE OSLO OG AKERSHUS 2018

Rangering Oslo og Akerhus Rangering Norge Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1

2

2

Strømmen Storsenter
Strømmen

3177

3194

-0,5

3

6

Storo Storsenter
Oslo

2460

2330

5,6

4

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5

5

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

6

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

7

15

Jessheim Storsenter
Jessheim

1940

1813

7

8

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

9

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

10

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

11

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

12

33

Lambertseter Senter  Oslo

1210

1198

1

13

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2

14

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

15

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

16

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

17

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

18

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

19

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

20

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

De 20 største kjøpesentrene i Oslo og Akershus

32646

31895

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

 

 

 

Utdeling av legatmidler 2018

Del : fbtw

Som medlem av Oslo Handelsstands Forening, er du med å dele ut midler hvert år fra blant annet OHFs understøttelseslegat. I år ble Kirkens Bymisjons tilgodesett med henholdsvis 250 000 kroner til arbeidsrettede tiltak og 100 000 via TV-aksjonen. Frelsesarmeens aktivitetskort til barn og unge i lavinntektsfamilier fikk 150 000 kroner.

Vi møtte Johannes Heggland, assisterende generalsekretær i Kirkens Bymisjon utenfor Domkirken på Stortorget, tre dager før julaften. Her er vi midt i en av rutene som blir ryddet av I jobb, Kirkens Bymisjons arbeidstiltak. Ruten går fra Europarådets plass, opp Karl Johans gate til Stortorvet og så gjennom Torggata til Youngstorget.

– Jeg vil først si tusen takk for årets gave fra OHF, sier Heggland når han møter oss. OHF støtter jo i år særlig de arbeidsrettede tiltakene våre, som er viktig for mange i denne byen.

Fra rus til ros

Vi går gjennom en julepyntet Torggata mens vi snakker om de ulike tiltakene Kirkens Bymisjon driver som dreier seg om å få folk i arbeid.

– En ting er at det er selvfølgelig viktig å være i jobb fordi alle trenger inntekt og noe å leve av. Men i tillegg til det er det ekstremt viktig at folk kjenner at de har en tilhørighet, at de er del av et større samfunn der de får lov å delta og yte, fortsetter han.

– Disse tiltakene gjør og noe med hvilke bilder folk har av mennesker i rus, en god del av dem vi sysselsetter har jo rusproblemer. Men plutselig så kan man bli sett som en ressursperson, få en klapp på skulderen og høre at man gjør en god jobb. Å være i jobb kan redusere rusinntak, og noen ganger også kriminalitet. Mer struktur i dagen og uka, fører ofte til bedre hverdager, sier han.

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF spiller inn;

– Det er viktig at handelsnæringen sammen med ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon har et ansvar for samfunnet vi lever i, og sørger for at vi kan få et bra byliv. Tilnærmingen Kirkens Bymisjon har, med tiltak knyttet til deltagelse i arbeidslivet, er så god og riktig. Partnerskapet vi har hatt over lang tid er noe vi har stor glede av, og som er viktig for oss også. Det hjelper dere, det hjelper oss og det hjelper definitivt alle som bruker byen til hverdags.

– Vi har som nevnt en lang tradisjon for samarbeid, ønsker å være en deltagende støttespiller for Kirkens Bymisjon. Ikke på den måten av vi deler ut almisser, men er en strategisk partner over tid, fortsetter Henriksen.

Langvarige forhold viktig

Heggland er enig i at langsiktig samarbeid med næringsliv og kommune er fruktbart.
– Vi opplever en økende bevissthet i næringslivet om å være deltagere i et inkluderende byliv. I Bjørvika som nå er under utvikling, er det et uttalt mål i næringslivet at de vil være med å skape en bydel der alle kjenner at de har plass og respektert, sier han.

– Kirkens Bymisjon har mange tiltak som bidrar til at folk kommer i jobb. Der det er mulig, arbeider vi for at man kommer ut i ordinært arbeidsliv. Andre arbeidstakere har behov for alternative varianter av arbeid. Vi har mange partnere i næringslivet, og prøver stadig ut forskjellige måter å få dette til på, fortsetter han.

– Det er jo egentlig ikke noe nytt at handelen tar et samfunnsansvar, og disse legatene vi forvalter er gamle, sier Henriksen. Men de siste tyve årene har vi har fått et språk og arenaer for diskutere både sosialt ansvar, og bærekraft.

Samfunnsansvar i handelen

Vi har stoppet utenfor REMA 1000 i Torggata. Heggland påpeker at butikkeieren der, David Adampour, kun ansetter folk som av en eller annen grunn faller utenfor. Butikken går strålende, de ansatte blomstrer og Heggland sier at han gjerne velger å handle der på grunn av engasjementet til butikkdriveren.

– Ja, og Adampour er vel også nominert til Årets osloborger, sier Henriksen. Vår næring er jo en av de få som er igjen hvor man kan få jobb og gjøre karriere uten å ha høyrere utdannelse, eller med hull i CVen av ulike årsaker.

– Veldig mange har sin inngang til yrkeslivet i handelen, om det er for en videre karriere innen handel eller andre steder eller mer utdanning. Vi ser at det er mange butikkeiere som bryr seg om de som ellers faller utenfor i lokalmiljøet og i arbeidslivet, og som ansetter dem med utfordringer, fortsetter Henriksen.

Viktig med åpne førsteetasjer

– En annen måte handelen er viktig for byen på er at butikker i førsteetasjene skaper et levende byliv. Uten dem ville det vært ganske annerledes her, skyter Heggland inn. De skaper et rom for menneskemøter med lav terskel, og noen ganger kan et smil eller et hei være nok til at noen føler seg sett, sier Heggland, med henvisning til videoene OHF laget i tilknytning til TV-aksjonen i høst.

– Vi ser en økende forståelse for at at alle aktører i byen virker sammen, og for at vi skal få et godt byliv må vi ta hensyn til hverandre, og det er gledelig, sier Henriksen.

Tilbake på Stortorget etter vår lille rusletur i sentrum sier vi farvel for nå.  Vi tar med oss de kloke ordene fra årets mange samtaler med Johannes, og de andre i Kirkens Bymisjon til ettertanke inn i julen, og gleder oss til videre samarbeid i året som kommer.

OSLO HANDELSSTANDS FORENINGS UNDERSTØTTELSESLEGAT

I 2012 ble Steen & Strøms legat til understøttelse av trængende handelsfolk, Dagny og Moritz Hirschfelds legat for barn, Chr. Strøms legat for verdige trengende av handelsstanden i Oslo, Handelsnæringens legat til økonomisk vanskeligstilte i Oslo, direktør Jens Bjelke og hustru Gerd født Haslund Engelstads legat og Oslo Handelsstands Forenings understøttelsesfond, slått sammen i et legat med navnet OHFs understøttelseslegat.

Les mer:

Julehandelen tok seg opp i uke 50

Del : fbtw

Etter en treg start på julehandelen ser vi endelig i uke 50 en positiv vekst sammenlignet med fjoråret, viser tall fra Kvarud Analyse. Ser man på uke 49 isolert sett var nedgangen fra i fjor på 3,2 prosent. Dette skyldes primært at det frem til og med uke 49 var en søndagsåpen dag mindre enn i fjor. Kategorien klær, vesker og sko har slitt i hele år, men klarte i uke 50 seg så vidt over på plussiden.

Fra og med uke 46 til og med 49 var nedgangen på beskjedne 1,8 prosent, viser tall fra kjøpesentrene. Selv om omsetningen i uke 49 i år var mindre enn i uke 49 i fjor, tok julehandelen seg opp i uke 50. Riktignok en svak vekst, 1,1 prosent totalt, som var størst på Vestlandet og i Trøndelag. Men vi hadde en rekordsterk Black Friday, som dro mye omsetning hele uke 47. Tall fra Kvarud Analyses julehandelsindeks viser at omsetningen for uke 47 økte med 3,7 prosent.

Mulig å hente inn omsetningen i de siste ukedagene før julaften!

Sist gang julaften var på en mandag var i 2012, og tallene fra Kvarud viser at veksten sammenlignet med 2012 er omtrent den samme. Fra uke 48 til 49 var veksten på hele 14,9 prosent. Dette kan tyde på at julehandelen er i ferd med å ta seg opp, og med søndagsåpent i uke 51 er det fullt mulig at handelen i kan hente seg inn igjen slik vi så i 2012. Søndagsåpent 23. desember gjør at vi forventer høy vekst når uke 51 gjøres opp.

Økende omsetning i servering også på kjøpesentrene

Servering fortsetter å vokse og hadde en sammenlignet vekst på imponerende 8,6 prosent. I uke 49 hadde serveringsnæringen en vekst på 6,1 prosent. Det er gledelig å observere veksten i serveringsbranjen fortsetter også på kjøpesentrene i år.

 

Les mer…

Bruk av bilder du finner på nett – ikke alltid så smart

Del : fbtw

Mange næringsdrivende markedsfører sin virksomhet på ulike måter, også på egne hjemmesider og på Facebook. Det er smart. Ved slik markedsføring ønsker man gjerne å bruke noen fine bilder. Flere bruker da noen de finner på nett. Det er ikke alltid så smart.
Tekst: Henrik Renner Fredriksen Foto: Werner Juvik

 

Opphavsrett

Grunnen til det er at bildene som ligger på nett er tatt av noen andre. Den som har tatt bildet, har opphavsretten til bildet. Bildet er et åndsverk. Bruk av bildet i næringsvirksomhet vil da være i strid med fotografens opphavsrett. Det gjelder uansett om det er en kjent fotograf som har tatt bildet man bruker, eller det er en hobbyfotograf som har lastet opp et fint bilde han lyst til å dele med omverdenen på internett.

Henrik hos Storlokken

Henrik Renner Fredriksen hos www.storlokken.no

Hva er så konsekvensen av å bruke bilder du finner på nett?

Hvis du har brukt et bilde i næringsvirksomhet, vil det være en krenkelse av fotografens opphavsrett. Konsekvensene av dette fremgår av åndsverkloven. Den viktigste konsekvensen er at rettighetshaveren (dvs. fotografen) kan kreve erstatning av den som urettmessig har brukt bildet. Jeg har som advokat fått en rekke henvendelser fra virksomheter som har mottatt sure henvendelser med tilhørende krav om erstatning. Noen ganger kommer kravet direkte fra rettighetshaveren. Andre ganger kommer kravet fra advokat. Dersom man er ekstra uheldig, kommer kravet fra en amerikansk advokat (det er utrolig hva rettighetshavere og deres advokat fanger opp av bruk på nett). Sistnevnte skjer gjerne der fotografen er amerikansk, og da spares det ikke på kruttet (og da er det amerikanske regler som gjelder).

Det betyr også at erstatningskravet gjerne vil variere fra noen tusen til flere hundre tusen. Hvis vi holder oss til de norske reglene, følger det av åndsverkloven § 55 at man vil være erstatningsansvarlig etter de alminnelige erstatningsreglene. Det forutsettes da at man har handlet uaktsomt eller forsettlig. Men det vil fort måtte konstateres uaktsomhet når man bruker et bilde man finner på rett som man ikke har avklart rettighetene til. Det at man ikke visste at dette ikke var lovlig, hjelper neppe. Det er verdt å merke seg at det å bruke bilder i god tro også kan ha konsekvenser, idet fotografen da kan kreve brukerens nettofortjenesten utbetalt, dvs. hva man sparte på å ikke betale for bruken.

Det å gå nærmere inn på utmålingen er det ikke rom for i denne artikkelen. Det viktigste er uansett å vite at urettmessig bruk har konsekvenser uansett om man er i god tro eller ikke. Får man et krav, bør man ta kontakt med advokat for bistand, og ellers uten videre godta å måtte betale små beløp der det kreves, siden advokatregningen fort vil bli større enn kravet. Normalt vil det være rom for å forhandle ganske mye på kravets størrelse.

 

Hvordan unngå trøbbel?

Det å unngå trøbbel er lett. Det handler om ikke å bruke andres bilder med mindre slik bruk er avklart på forhånd. Det greieste er da å bruke egne bilder. Alternativet er å avklare bruken med rettighetshaver før bruk. Den tredje muligheten er å bruke bilder fra tilgjengelige bildedatabaser der bruken er avklart og gratis. Blant de mest kjente er kanskje Shutterstock og Gettyimage, men et søk på nett gir en mengde treff. Det trenger derfor ikke å koste noe å bruke et supert bilde som illustrasjon til nettsiden eller Facebook-siden. Som vi har sett, er det den bevisstløse saksingen av bilder fra nett som kan koste dyrt.

image02

Vår skribent kommer fra www.storlokken.no

 

 

 

Ingen har råd til å leke butikk i Oslo sentrum

Del : fbtw

Vi har med oss Høyres bystyregruppe ved Eirik Lae Solberg, Pia Farstad von Hall og Saida Begum på besøk til Sprell Riktige Leker. Leketøysforretningen i Oslo Sentrum er et av mange eksempler på næringsliv som føler seg oversett i utrullingen av Bilfritt byliv prosjektet.

Flere parkeringsplasser er ikke en kampsak for Sprell Riktige Leker. De ønsker et levende sentrum hvor alle aldersgrupper trives. Hege og Alexander Arnesen overtok den tradisjonsrike butikken i sommer, og har følgende oppfordring til byens politikere:

– Når dere nå vil gjøre Oslo sentrum til et sted innbyggere ønsker å reise til for å handle, spise og leve i, så er det senterlederne rundt omkring som er deres konkurrenter, det er dem dere må måle krefter mot!

Kommunen mangler nødvendig kunnskap

I 2019 igangsettes et stort byggeprosjekt rett utenfor butikken. Olav Vs gate og området rundt skal oppgraderes.

– Det kommer til å bli kjempefint, ingen tvil om det! Jeg håper bare ikke vår butikk går dukken i løpet av byggeperioden, sier Alexander Arnesen.

Han er opptatt av at de næringsdrivendes behov må med i anbudsforespørselen.
– Det må stilles krav om minimal byggeaktivitet i julen 2019. Fortauene i området må ikke sperres før jul, det vil endre kundestrømmen. Det må heller ikke sperres for vinduer og innganger til butikken. Dette er ting som er mulig å ta hensyn til, uten større ulemper for entrepenøren. Men de som bestiller må ha kunnskap om hvilke faktorer som er viktig for handelen, og akkurat dét mangler kommunen idag. De må hente inn kompetanse på forretningsdrift, når de ikke besitter det selv.

Alexander Arnesen viser Pia von Hall (H) og Saida Begum (H) hvordan situasjonen er utenfor butikken idag, og hvordan det er planlagt.

– Idag går hovedstrømmen av fotgjengere på motsatt side av gaten. Det er planlagt sykkelstativer, ti meter brede fortau på begge sider og HC-parkering og taxier på «vår» side av gaten, noe som vil forsterke denne tendensen. Plasseringen av disse installasjonene bør man se på en gang til, og om det ikke er mulig å endre planen må man i det minste få malt et fotgjengerfelt over gaten, for økt tilgjengelighet.
Hadde vi hatt en «senterledelse» her, som ivaretok trafikken til handels og serveringsstedene, ville de tatt tak i dette med én gang, legger Arnesen til.


SPRELL RIKTIGE LEKER

  • Startet av Arbeiderpartiet i samarbeid med barnehagepedagoger i 1946.
  • Formålet var å tilby en motvekt til alle krigslekene som kom på markedet etter andre verdenskrig.
  • Selvstendig frittstående butikk fram til mars 2018. Sviktende lønnsomhet siste 2 år.
  • Overtatt av Sprellkjeden i mars 2018.
  • Sprell og gårdeier har sammen investert i å renovere butikken fullstendig, for å bevare den tradisjonsrike driften i lokalene.
  • Eneste leketøysbutikk igjen i Oslo Sentrum, og flere har lagt ned bare de siste to årene.

Et levende sentrum er avhengig av handel og servering

Sprell er en såkalt «flerkanalsbutikk», men det er de fysiske butikkene som er «navet» i driften.

– Vil de overleve konkurransen fra nettbutikker? spør Eirik Lae Solberg
– Kundens kjøp starter ikke her i butikken, men på nettsiden vår. Over halvparten av de som besøker nettsiden vår gjennomfører ikke kjøpet der, de er der nemlig for å planlegge et kjøp i en av våre fysiske butikker. Derfor er det så viktig å være tilstede på nett, man kan ikke sitte her med kun en fysisk butikk og klage på fjerning av parkeringsplasser og tro at man skal overleve. Vi må trekke den digitale verdenen inn i butikken.

– Det handler om å gjøre det å handel i butikk til en god opplevelse, at du tilbyr noe man ikke får på nett. Her har vi muligheten til, gjennom bilfritt byliv, å skape en destinasjon for barnefamilier i Oslo Sentrum. Disse gruppene trenger god tilgjengelighet og insentiver for å komme til sentrum, sier Arnesen.

Fortryllende – og riktige – leker som er enda mer spennede på ordentlig, enn via en skjerm.

Ønsker seg gjennomtenkte og forutsigbare attraksjoner

Sprell ønsker å være en pådriver og bidra til aktiviteter og tilbud i området, som vil gjøre det attraktivt for disse gruppene å ta turen til sentrum.
– Vi ønsker oss et åpent moderne aktivitetsområde som henvender seg til flere aldersgrupper, ikke bare en haug med lekeapparater, sier Arnesen.

– Det virker kanskje som vi maser om detaljer, men det er akkurat disse detaljene som er avgjør om vår virksomhet overlever, rett og slett! Om et gjerde er litt før høyt, en hekk tre meter for lang avgjør om folk kommer innom butikken vår eller ikke, og altså om vi kan fortsette å drive butikk her, avslutter Alexander Arnesen.

 

LES MER:

Oslo må være en moderne storby med tilsvarende byliv

Del : fbtw

OHF krever ny politikk for skjenking, slik at butikker og næringsdrivende kan skape mer byliv. Oslo sentrum utfordres av mange forhold som gir krevende konkurranseforhold for lokale handelsvirksomheter. Både mobilitet, skatt, klima, miljø, internasjonalisering, digitalisering og lokal politikk påvirker konkurranseevnen og lønnsomheten til OHFs medlemmer.

Derfor må vi støtte næringsdrivende som tenker nytt, og som ønsker å gjøre byen enda mer attraktiv.

Vi ber Oslo kommune om å endre dagens regel i Alkoholpolitisk handlingsplan (pkt. 5.4.2) og dermed sikre at seriøse forretninger som kan servere lav-alkoholholdig drikke (vin) til sine kunder. Virksomheter som Follestad, som retter seg mot et voksent publikum, og som ønsker å bidra til at Oslo blir stadig mer internasjonal i sitt uttrykk, må støttes i sin utvikling.

Idag erfarer de det motsatte, nemlig at kommunen hindrer dem i å skape et kundevennlig tilbud.

Oslo kommune vil endre Oslo sentrum i retning en bilfri by, en grønn by og en attraktiv by. Da må også Oslo kommune støtte opp om det næringsliv som ønsker å satse. Follestads søknad med en vinbar – K22 Vinbar AS – må få innvilget skjenkebevilgning.

OSLO HANDELSSTANDS FORENING

Kontakt:

Jon Anders Henriksen, tlf 90 700 726

Pressemelding OHF Desember 2018: Skjenkeregler for butikker må endres

Fra Oslo kommunes alkoholpolitiske handlingsplan:

5.4.2 Tiltak: Skjenkebevilling til ordinære serverings- og skjenkesteder

Skjenkebevilling skal som hovedregel ikke gis til virksomheter som ikke er rene serverings- og skjenkesteder.

Det kan imidlertid innvilges skjenkebevilling i enkelte tilfeller, for eksempel til teatre, museer, konsertsteder og lokaler hvor det er kombinert butikk og serveringssted. For eksempel vil innvilgelse av skjenkebevilling til et kombinert serverings- og butikklokale forutsette at butikkens matvarer har en nær og naturlig sammenheng med skjenkevirksomheten.

Kommunens avgjørelse av slike søknader vil bli tatt på bakgrunn av en konkret og helhetlig vurdering av opplysninger om virksomheten gitt av søker, innhentet fra andre offentlige instanser i forbindelse med søknadsbehandling eller som fremkommer av for eksempel virksomhetens markedsføring. Opplysninger om virksomhetens konsept vil særlig være av interesse.

Fra Follestads intervju i Aftenposten om skjenkebevilgning til K22 Vinbar (også gjengitt i pressemelding):

Siden 1923 har Follestad vært et kjent trekk i bybildet. Butikken markerte seg ved å ha klær til menn i alle størrelser og fasonger. Men det var før. Nå er den tidligere elitt satte kjeden, som har ti butikker i Oslo-området, blitt yngre og mer trendy. Den er opptatt av å følge med på internasjonale trender. Ikke minst skal det manifesteres i kjedens nye flaggskip i Kongens gate. Midt i lokalet troner en stor bardisk. Og den er der ikke til pynt.

Shoppingopplevelse

– På sikt er målet at kundene skal kunne nyte en cocktail eller et glass vin mens de handler. Vi jobber rett og slett mot å åpne en egen vin- og cocktailbar midt i lokalet for å kunne differensiere oss fra den allerede eksisterende shoppingopplevelsen Oslo har å by på. Dette er et konsept som har hatt stor suksess i utlandet, men som enda ikke har satt sin fot i Norge. Det er på tide, synes butikksjef Robin Dall i en pressemelding.

Internasjonalt

– Vår søknad bunner i et ønske om å utvide butikkonseptet. Det er en trend i alle store byer. Å ha en liten bar midt i butikken er ikke noe vi har funnet opp, det er en idé som har slått an mange steder og som vi ønsker å hente h jem. Kunder som kanskje bruker et par timer på å finne nye klær, setter pris på mulighetene til å sette seg ned med en forfriskning, sier Dall, som innser at søknaden kanskje er grensesprengende.

– Bortsett fra én butikk, som begynte som skjenkested og flyttet inn klærne etterpå, tror jeg ikke det er mange butikker med skjenkebevilling. Jeg håper vi blir én, og at vi kan bidra til å skape mer liv i et sentrum som det ser ut som om politikerne prøver å legge øde, sier Dall. 

Går handelen baklengs inn i fremtiden?

Del : fbtw

Etter Aftenpostens fremstilling av byrådets «midtveisrapport» om Bilfritt byliv sist mandag, fulgte Aftenpostens Andreas Slettholm opp med en kronikk i Aftenposten 20.11.2018. Han tegnet med ganske bred pensel et bilde om forhold knyttet til handel, sentrum, transport og utvikling – og med et tydelig aktørbilde – Oslo Handelsstands Forening som en bakstreversk ringrev midt i det hele.

Hans grunnlag var den ovennevnte rapporten, samt en oppsamling av uttalelser fra forskjellige representanter fra handel i Oslo gjennom flere år – og noen av dem fra OHF. Slettholm påstår at handelen i Oslo overvurderer sin avhengighet av bil og at områdets næringsdrivende angivelige er motstandere mot framskrittet, her representert ved Bilfritt byliv.

Vi vil understreke at Oslo Handelsstands Forening ikke er for bilkjøring, men for tilgjengelighet i og til sentrum, for alle. Slettholm har flere gode og gyldige poenger i sin artikkel. Det er derimot nødvendig å pirke litt i dem – særlig der han er for rask i sin konklusjon.

«Det er færre kunder som kommer med bil enn handelsstanden vanligvis tror.»

Enkelte butikker har flertall av kunder med bil, mange andre nær ingen – og noen er midt i mellom. Noen vil utvikle seg til å være biluavhengige, andre vil fortsatt kreve et minimum av tilgjengelighet med forskjellige transportformer. Vår rapport «BestPlacetoShop» fra 2014 viser ulikhetene i kundegrupper. Om vi mister enkelte av disse kundegruppene mister vi også et mangfold. Dette er også sentrumspolitikk.

Bilkunder handler mer

Det er et faktum (fra flere undersøkelser, også den Slettholm refererer til) at mindre tilgjengelighet med bil betyr mindre omsetning. En av OHFs mange undersøkelser er «Handleposens verdi» fra 2016. Den viste at 7 prosent av kundene i sentrum kommer med bil, og disse utgjør 12 prosent av omsetningen. 12 prosent av omsetningen er betydelige verdier for butikker, ansatte og for skatteinnkreveren. Byrådet bør være varsomme med å ta for lett på denne omsetningen, for dette er verdier skapt i det private næringsliv som skal være med på å finansiere kommunens viktige gjøremål i skole, helse, samferdsel m.v. De som rammes her er ofte mindre, tradisjonsrike virksomheter, med små driftsmarginer.

Tilgjengelighet viktigst – ikke transportmetode

«Og de fleste sentrumsbrukere er mer opptatt av gode gåmiljøer enn parkeringsmuligheter.»

Tja, her ville jeg nesten driste meg til å si at alle sentrumsbrukere er mest opptatt av gåmiljøer. Det er derfor kjøpesentre – når alle andre faktorer er på plass – byr på gode gåmiljøer. Du setter fra deg bil, sykkel eller går av trikken eller bussen (som f.eks. tilfellet er på Aker Brygge eller Oslo City), også spaserer du inne i rene, tørre og opplyste gater. Det er da ingen som kjører bil fra Hennes og Mauritz på Aker Brygge og bort til Vinmonopolet!

«Derfor er det underlig at varehandelens talsmenn er like sikre på at å fjerne biler gir butikkdød i dag som de var for 30 år siden. Slik de den gang trodde kundene var mer interessert i å parkere enn de faktisk var, virker de fremdeles i utakt med sine kunder.»

Det er vanskelig å fremme nyanser gjennom overskrifter og maks 4000 tegn i en artikkel. Men vi prøver så godt vi kan, og gjentar; OHF er ikke krigerske på vegne av en transportform. Vi er opptatt av å få frem forståelse for at kundens preferanser for enkelhet, pris, beliggenhet og kjapp mobilitet er det som styrer oss. I mange sammenhenger når vi dette med gode trikkeholdeplasser og rene gater, med parkeringshus, med kunder med god kjøpekraft og med godt samarbeid mellom gårdeier, kommune og handelsnæring. Og; vi har forretninger som sliter på kort og mellomlang sikt med ustabil transportpolitikk, kunder som synes sentrum er blitt vanskelig tilgjengelig, og mangel på god sentrumsforvaltning i form av felles markedsaktiviteter, åpningstider, renhold, serveringsregler og mangt annet.

Handel presses ut av sentrum

«Sentrumshandelen er under press og taper mange steder markedsandeler. Men det skyldes neppe fraværet av parkeringsmuligheter. De viktigste konkurrentene er bilbaserte kjøpesentre og netthandelen.»

Vi liker å bygge våre oppfatninger på etterprøvbare tall, og derfor er OHF ambisiøse på vegne av prosjektet med byregnskap og bybarometer som Oslo kommune nå gjennomfører. Vi tror dette – sammen med vår Osloanalyse – blir et godt verktøy for å forutsi utviklingen og konkurranseevnen. Men i påvente av dette, ser vi til publikumssvarene som kommunen har fremskaffet i sin midtveisrapport, og som er basis for Slettholms artikkel:

«Totalt var det 32 prosent som foretrakk å handle i butikker i Oslo sentrum og 31 prosent i kjøpesentre utenfor sentrum. 18 prosent foretrakk butikker utenfor sentrum. Det er små endringer mellom 2017 og 2018, der den største endringen er for kjøpesentre i Oslo sentrum (fra 7 prosent til 10 prosent).»

Den eneste sektoren som hadde vekst i følge denne spørreundersøkelsen er da kjøpesentre i sentrum. Dét er forståelig, for Paleet, Oslo City, Byporten, Aker Brygge og alle de andre magasinene er flotte destinasjoner for handel, servering og opplevelse. Men sentrum består også av andre forretninger og tjenesteytere – som kan vise til at endring i kjøremønster, bortfall av parkeringsplasser sammenfaller i tid med fall i omsetning. Som nevnt rammer dette hardest de mindre enkeltstående forretningene, dem med små driftsmarginer, og det går ut over mangfoldet og særpreget i sentrum av byen vår.

Vi håper at ikke folkevalgte, journalister, eller folk flest, trekker på skuldrene, og mener at «shit happens»?

Hva vil vi oppleve?

Men nå har jeg ikke nevnt noen av Slettholms gode poenger; og de er det flere av! Kanskje et av de beste er dette:

«Forbruket vris fra varer til opplevelser.»

Både varehandel og opplevelser er en del av hva vi omtaler som tjenesteøkonomi. Byøkonomi er særlig tjenesteøkonomi, og OHFs medlemmer og andre aktører må utvikle opplevelsene for kundene. En anonym, kjedelig handleopplevelse som i tillegg er dyrere enn det en kinesisk nettbutikk kan levere hjem til deg i stua, har ikke fremtiden for seg!

OHF jobber for å fremme god byutvikling og sentrumsutvikling – og dette hviler på at handel, servering og tjenestebedrifter får best mulig vilkår for å styrke sin konkurransekraft. Noe av dette har vi samlet opp i vårt innspillsnotat til de politiske partier, og som du kan se mer av her. Samtidig er det viktig å huske at det er detaljene som avgjør, enten det er å fjerne en parkeringsplass her, legge ned et trikkestopp der eller endre reglene for servering overalt!

Les våre kommentarer til kommunens  midtveisvurdering av Bilfritt Byliv fra november 2018:

www.ohf.no/handelsstanden-er-glad-i-mennesker-og-byliv/