Restart av Oslo eller bilfritt byliv?

Del : fbtw

Innlegg av næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen.

Ett år med korona. Krisen som i Oslo sentrum har ført til stengte restauranter, butikker og treningssentre. Lukkede kontorer, stengte muséer, samt mørke teaterscener og kinosaler. I sentrum bor det svært få og turistene holder seg hjemme, enten de bor i Berlin, Boston, Beijing eller i Bergen. Krisen for Oslos tjenestenæring med handel, servering, kultur og opplevelser har lenge vært et faktum.

Men, det er ikke koronakrisen alene som har skylden. Det er det viktig å huske på når vi begynner arbeidet med gjenåpning av byen. De siste seks årene har nemlig Oslo sentrum vært en prøveklut for både små og store eksperimenter under tittelen Bilfritt Byliv. Noen av grepene har vært synlige, som malte prikker på asfalten, nye utesittegrupper eller en trafikkstengt Fridtjof Nansens plass.

Andre grep har vært skjult for Hvermannsen, som for eksempel ny reguleringsplan for sentrum, nytt kjøremønster og ny organisering av Oslos byforvaltning i form av for eksempel pilottetater og samordningskontorer. Noen grep har også positivt potensial, som handlingsplan for bilfritt byliv gjennom enkeltsoner i sentrum.

50 millioner til Bilfritt Byliv

Denne uken beslutter Oslos byråd «Tiltaksplan 2021 for Bilfritt Byliv» og setter av 50 millioner kroner til tiltak i programmet «Bilfritt Byliv». Disse midlene er av interesse for Oslo Handelsstands Forening og alle våre medlemmer, for dette må da være ment å hjelpe Oslos tjenestenæring som lider?

Vi leser:

«Tiltakene for 2021 består av både fysiske tiltak, forprosjekter og planlegging, kunnskapsgrunnlag, pilotprosjekter, ulike former for aktivisering av byrom samt administrative ressurser.»

Av 20 tiltak er ett eneste tiltak knyttet til krisen vi nå står i: Byrådets egen oppfølging av Stortingets midler for å hjelpe handelen og restaurantene: 1,3 millioner kroner er satt av til restart av byen.

Kommunen anerkjenner altså at handel- og servicenæringen i sentrum behøver en redningspakke. Med 1,5 millioner kroner til administrasjon og 1,3 millioner til oppfølging av restart, er det 47 960 000 kroner igjen til andre tiltak som skal sikre bilfritt byliv.

Det blir kanskje bilfritt, men ikke byliv, uten handel, servering og service? For å få til begge deler må næringslivet i sentrum også få nyte godt av disse midlene. Det bør ikke være så vanskelig for byrådet å gjøre noen omprioriteringer.

Utredninger av konsept

Ta for eksempel Fridtjof Nansens plass, Märthas plass og Kjell Stubs gate. Her er det satt av knappe to millioner kroner for å utrede og beslutte fremtidig trafikkmønster og ny fysisk utforming av plass og sidegater. Den nokså øde plassen i Rådhusets borggård skal altså få et konsept, som skal si noe om fremtiden. Et konsept som er en halv million dyrere enn det byrådet setter av til i oppstart av byen etter koronakrisen. Vi mener det hadde vært mer fornuftig å la være å stenge torget for trafikk før de lagde et «konsept». Kanskje hadde vi da sluppet å bruke restart-penger der?

Sosiale byrom

Et annet eksempel er etablering av nye sosiale møteplasser i byrommene. Her er det satt av hele 12,18 millioner kroner. Eksempelvis er det satt av 2,34 millioner kroner til rehabilitering av vannfontenen på Christian Frederiks plass som ble tildelt 12,5 millioner kroner gjennom tiltaksplanen i 2020.

Når det gjelder etablering av nye sosiale møteplasser har vi et forslag. Vi kaller dem butikker, restauranter, kafeer, teatre, konsertscener og muséer. Du trenger ikke å ta med kjølebag eller kull til utegrillen, for vi byr faktisk på mat ved disse serveringsstedene.

Blomster og renhold

I programmet til bilfritt byliv er det satt av 3,8 millioner kroner som Bymiljøetaten skal bruke på blomster, renhold og vedlikehold i områdene Torggata, Grønland, Nedre Akerselva, Motzfeldtsgate og Teaterplassen. Renhold og vedlikehold er bra, så dette trenger vi kanskje ikke å være grinet for? Vi er glade for at Bymiljøetaten med sine rundt 800 medarbeidere og noen milliarder i budsjett holder byen vår fin. Men, hvorfor skal det tas midler fra restart/Bilfritt Byliv for å finansiere jobben Bymiljøetaten ellers skal gjøre? Vi kaller det fordekt bokføring!

Torsdag 15. april vedtar byrådet i Oslo denne tiltakspakka. Samtidig er det vedtatt fortsatt nedstengingen av handel- og serveringsnæringene i Oslo. Neste uke kommer kanskje friske penger til en restart av byen fra Stortinget. Spørsmålet er om pengene kommer der krisen er størst, nemlig hos handel og servering? Det vi vet, er at både statlig, økonomisk hjelp og lokal næringspolitikk må til for at vi skal få tilbake aktivitet og folkeliv i byen vår.

(Forfatterens anmerkning: Stortinget bevilget 23. februar 1,75 mrd kroner for å redde lokalt næringsliv i Norges byer. Oslo fikk en god slump av disse, og byrådet har delt ut til mange næringsdrivende. 20 millioner av Stortingets midler er besluttet å gå til restart. Så langt så bra – men vi er ikke i mål.)

Sentrene i Osloregionen taper terreng

Del : fbtw

Mens landets kjøpesentre samlet sett opplever vekst i første kvartal, lider kjøpesentrene i Oslo og Viken. Dette viser tall fra Kvarud Analyse som har samlet en oversikt over landets 60 største kjøpesentre i første kvartal.

Denne oversikten har alltid vært en viktig og representativ kilde for informasjon om utvikling i handel, servering og tjenester. Korona fører til store endringer i dette terrenget og sentrene i Oslo sentrum er nå helt ute av listen.

– Dette er ikke veldig overraskende, uttrykker adm.dir. i OHF Bjørn Næss, og minner om at Oslos kjøpesentre har holdt stengt siden 23. januar og at kjøpesentrene i mange av Viken-kommunene var stengt i mer enn syv uker i løpet av første kvartal.

– Mange av kjøpesentrene i Oslo, som Oslo City og Aker Brygge har forsvunnet helt ut av listen, kommenterer Næss videre og har tro på at disse kommer tilbake på listen når samfunnet åpner opp igjen.

Noen lyspunkter finnes likevel og sentre med apotek, vinmonopol og dagligvarebutikker har klart å holde omsetningen oppe. I Oslo er det kun ett senter som kan viser til vekst i perioden; AMFI Ullevål som har hatt god drahjelp fra dagligvare og Vinmonopolet.

Senterleder Unni Merethe Aasgaard ved Storo Storsenter opplyser til Finansavisen at de er sterkt påvirket og kun holder rundt 40 av 140 virksomheter åpne. Mange av disse er serveringssteder som nå kun kan tilby takeaway. I likhet med AMFI Ullevål bidrar dagligvare og vinmonopol til å trekke bra med kunder.

Oversikten viser at det er Lagunen Storsenter i Bergen var landets største kjøpesenter i første kvartal og økte omsetningen med hele 19,3 prosent til tross for at de måtte holde stengt i ukene 6 og 7.

Her kan du se oversikten over Norges 60 største kjøpesentre i først kvartal 2021

Tungt i serveringsbransjen

Del : fbtw

Byrådet ber om staten hastehjelp til restaurantbransjen i Oslo. Det er ikke en dag for sent! Selv kan de bidra med å gi tilbake skjenkeretten, for bransjen vil mye heller ha det strengt enn stengt!

Som Raymond sier; Oslos serveringsbransje, er i ferd med å knele og folk i bransjen bruker ord som mørkt, tungt, seigt og krum nakke for å beskrive situasjonen. Det verste er selvsagt at smittevernhensyn og skjenkestopp gjøre det mest lønnsomt å holde stengt.

Noen aktører holder så vidt hjulene i gang ved å tilby take-away, men mer for å kunne holde folk i arbeid enn at det er lønnsomt. Pengesekken er i ferd med å gå helt tom, gjelden har økt og tanken på et nærstående forfall av skatter og avgifter og ikke minst hvordan finansiering av feriepenger skal løses, er en tung bør å bære for mange.

Viktig arbeidsplass

I tillegg til å skape mangfold og byliv, er serveringsbransjen blant Oslos viktigste hjørnestenbransjer. Eiere og drivere har tatt en skikkelig støyt under koronaen, men det har også alle som er ansatt, enten det er som kjøkkensjefer, kokker, hovmestre eller servitører. Usikkerheten er stor. «Vil jeg fortsatt ha en arbeidsplass å gå til når denne pandemien er over?» Det er det nok mange som reflekterer over. Atskillige har også skiftet beite. Nå melder serveringsstedene om flukt fra det utrygge til nyetablerte jobber innen dagligvare, logistikk, transport og netthandel, for å nevne noen. Hvordan vil det bli å åpne når kjøkkensjefen har sluttet eller alle servitørene trenger opplæring? Det kan utvilsomt intensivere hodepinen for en eier som er tvunget til å holde stengt, og som derfor ikke har råd til å holde på medarbeiderne.

Koster å være snar

Det er ingen tvil om at det er dårlig likviditet i bransjen, men det er likevel mer enn nok å bruke pengenr på. De må hele tiden være «på» og kunne snu seg rundt når samfunnet åpner opp. For eksempel; åpner uteserveringen først, blir det viktig å ha nødvendige tillatelser i orden og ha planlagt innkjøp av utemøbler og varmelamper m.m. Det er også viktig å fylle opp lagrene. Når «alle» skal åpne samtidig – også i resten av Europa – kan det være lurt å ha sikret seg alt fra smittevernsutstyr og toalettpapir, til kritiske ingredienser på menyen. Når etterspørselen først kommer tilbake, er det ikke tiden for å gå tom for varer!

Trenger krisehjelp

Vi tenker at det nå er viktig å få i gang virksomhetene. Ny melding om fortsatt  nedstenging ut april, var nedslående. I likhet med byrådet mener vi bransjen nå må få ytterligere statlig støtte og ikke minst en ny utsettelse av innbetaling av skatter og avgifter. Forsinkelsesrente på åtte prosent er dessuten skammelig høyt og må ned.

Nå må vi se fremover mot mai. Håpe at den blir skjønn og mild og kan by på et yrende byliv i hovedstaden vår.

Fortsatt stengt i Oslo

Del : fbtw

Byrådet i Oslo holder fortsatt Oslos møteplasser i butikker, restauranter og kjøpesentre stengt. Dagens regler videreføres frem til og med torsdag 29. april.

Dette er tiltakene:

  • Holde to meters avstand
  • Forbudt med mer enn to gjester i private hjem
  • Forbud mot innendørs aktiviteter for barn og unge
  • Stengte serveringssteder og skjenkeforbud
  • Stengte butikker med noen unntak
  • Stengte treningssentre, teatre, kinoer
  • Forbud mot arrangementer.

Pandemien krever strenge og kraftige tiltak for å hindre smitte og at befolkningen vaksineres. Det er viktig at tiltakene støtter opp om målene landets myndigheter har satt – at de bremser mobilitet og sikrer god avstand mellom enkeltpersoner. Overdrevne tiltak i forhold til hovedmålet, må som et minimum ha direkte effekt på smittevern. Stengte butikker og serveringssteder ser ikke ut til å ha den effekten.

Det er snarere motsatt. Trygge næringer har både tiltak som hindrer smitte, samtidig som de skaper verdier og sikrer arbeidsplasser. Når disse må holde stengt, har vi erfart at folk samles både privat og i parker der både skjenking og møter blir holdt uten tilstrekkelig smittevern.

Når vi ser at smitteutviklingen blant ansatte i bransjer som holder stengt i Oslo er høy, reiser vi spørsmål om myndighetenes analyse av situasjonen er grundig nok. (FHI -oppdaterte tall for smitte). Hvordan kan for eksempel bartendere i Oslo fortsatt være blant de med mest smitte, når hele bransjen har vært stengt siden tidlig høst 2020?

OHF mener at vi må få på plass en raskest mulig gjenåpning. Dessuten savner vi en plan for hvordan vi skal restarte og gjenåpne byen raskest mulig. Da ville vi som skaper byliv og bygger møteplasser i Oslo, også kunne se et lys i tunnelen.

Detaljer i smittevernreglene kan leses her. Ta kontakt med OHFs administrasjon om du har spørsmål for din bedrift.

Vinn-vinn for både lærlinger og bedrifter

Del : fbtw

Opplæringskontoret for salg og reiseliv (OKSR), formidler søkere til bedrifter og iverksetter fagopplæring i bedrift. Til tross for at Covid-19 har gitt en uavklart situasjon for mange bedrifter, sporer kontoret nå optimisme blant bedriftseiere og butikksjefer som forbereder seg på at samfunnet kan åpne igjen.

– Til tross for et tidvis krevende og uforutsigbart 2020, kan vi se tilbake på et godt år og gode resultater. Vi har sikret rekruttering av lærlinger til nye og eksisterende medlemsbedrifter. Vi er også godt i gang med årets formidling til læreplassene hos medlemsbedriftene, og står som alltid klare med søkere til vg3- opplæring i bedrift. Formidlingen har vært særlig god innen dagligvare, forteller en optimistisk Marit E. Thomas som er daglig leder ved OKSR.

En av opplæringskontorets viktigste oppgaver er å heve kompetansen i handelen og gjøre det mulig for bedriftene å ta inn lærlinger. Vi deltar aktivt i formidling til læreplasser og har faste veiledningssamtaler og oppfølging under hele lærlingtiden, forklarer Thomas. Hun legger til at formålet til opplæringskontoret er å støtte bedrifter og lærlinger gjennom hele opplæringsløpet samt sikre og dokumentere lærlingens faglige progresjon.

Rachid Boukhansmar har gjennomført læretiden sin i salgsfaget hos Bunnpris Løren. Han var oppe til fagprøve og fikk resultatet “meget godt bestått”. 

Fornøyd kjøpmann

Leder for dagligvaregruppen i OHF og kjøpmann i Spar, Claus Eriksen, er veldig fornøyd med å samarbeide med OKSR og forteller at han kom i kontakt med opplæringskontoret for ett år siden og har allerede tatt inn to lærlinger i sin butikk på Tåsen.

– Vi trenger flere dyktige og skolerte medarbeidere i vår bransje og lærlinger er ofte personer som virkelig vil jobbe i butikk og er derfor ofte engasjert og lærevillige. Ved å ta inn en lærling har man en unik mulighet til å bli godt kjent med en ny medarbeider, som man eventuelt kan tilby jobb etter læretiden. Samtidig er det er det en fin mulighet for lærlingen å vise seg frem, forteller Eriksen.

Spar-kjøpmannen er så fornøyd med ordningen at han gladelig anbefaler andre å gå inn på en lærling-ordning.

– Er man usikkert på hvordan man skal komme i gang, er OKSR en fantastisk partner som hjelper deg med det meste. Det eneste vi skal stå for er den praktiske opplæringen i butikk. Alt av papirarbeid og kurs underveis, tar OKSR seg av, uttaler Eriksen fornøyd.

Alexander Groth Sæther er 1. års lærling hos Spar Tåsen. Han liker jobben som lærling i dagligvare da arbeidsoppgavene er varierte og han lærer mye.

Om OKSR

OKSR, er opplæringskontoret for salg, kontor og administrasjon samt reiselivsfaget. De har i en årrekke vært en bidragsyter i fagopplæringen. Kontoret ble etablert i 1991 i samarbeid med Oslo Handelsstands Forening og har bidratt til rekruttering og opplæring i bedrift til sine medlemsbedrifter.

Kontoret tilbyr i dag fagopplæring i fagene salg, kontor og administrasjonsfaget og reiselivsfaget. Les mer på OKSR.no

Ny app for deling av P-plasser

Del : fbtw

Parkeringsplass i Oslo sentrum er et knapphetsgode. Nå er det lansert en ny app som gjør at vi kan utnytte eksisterende plasser på best mulig måte. På den måten kan vi bidra til å gjøre det enklere for kunder og gjester å parkere i nærheten av virksomhetene de skal besøke.

Parkit Sharing Spaces er en delingstjeneste for parkeringsplasser. Du kan leie ut plassen din på permanent eller midlertidig basis, – korttidsparkering eller langtidsparkering. Du kan legge inn faste intervall for når du vil leie den ut eller aktivere den med en glidebryter i appen når den er tilgjengelig. Kontakt Parkit om du har parkeringsplass som står ledig timer av døgnet eller om du vet om plasser i nærheten av din butikk som kunne vært utleid via oss.

Parkit AS er ett selskap som ligger i Oslo sentrum. De har bygget en løsning som gjør det administrativt enkelt å dele parkeringsplasser og har også funksjonalitet for håndtering av gjesteparkering.

Parkit-appen kan lastes i Appstore eller google play Parkit- Sharing Spaces. Appen vil bli omtalt og lansert i media i uke 18.

Ta kontakt om du har spørsmål:

Åpningstider påsken 2021

Del : fbtw

Det blir korona-påske i år også – i år uten hytteforbud. Dessverre er det meste av handel og servering er stengt ned, men noen får fortsatt holde åpent. Her finner du en oversikt over åpningstidene. 

I år som i fjor kan det være lurt å være tidlig ute med å handle dagligvarer, slik at vi unngår trengsel. Husk at påsken har mange røde dager og mange har avvikende åpningstider. Når stenger egentlig polet før påske? Hvordan er kjøpesentrenes åpningstider når de fleste butikkene er stengt?

Dette sier loven om åpningstider

Ifølge lov om helligdager og helligdagsfred må butikker holde stengt skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, samt at maksimal åpningstid påskeaften er fram til klokken 16:00.

Under finner du planlagte åpningstider for onsdag 31. mars og Påskeaften 3. april. I disse tider skjer ting fort, så her kan det bli endringer. Skal du ut og handle, kan det derfor være lurt å dobbeltsjekke åpningstidene.

Vinmonopolet

Onsdag kl. 10 – senenst kl. 16 | Påskeaften kl. 10 – senest 15

Paleet

  • Etter pålegg fra myndighetene så holder Paleet stengt frem til fredag 9. april.

Gunerius

  • Sentret er åpnet, men det er kun noen butikker og virksomheter som er åpne. Kjernetid for butikken er  kl. 10-18, avvik kan forekomme.

Mathallen

  • Skjærtorsdag   1. april:  kl. 11-18
  • Langfredag      2. april:  kl. 11-18
  • Påskeaften       3. april:  kl. 10-16

Glasmagasinet

Oslo Foto, Adam og Eva, Ditt Apotek og Espresso House holder åpent. Flere av butikkene tilbyr klikk/ring og hent.  Gratis hjemkjøring i Oslo ved kjøp over kr. 500.

Arkaden

Senteret er åpent, men det er kun noen butikker og virksomheter som holder åpent. Kjernetid for butikken er kl. 10-18, og kl. 10-16 Påskeaften. Avvik kan forekomme.

Byporten

Etter pålegg fra myndigheten så holder Byporten stengt til fredag 9. april.

Aker Brygge

Onsdag kl. 10-20 | Påskeaften kl. 10-15

Grønland Basar

Onsdag kl. 10-20 | Påskeaften kl. 10-15

Oslo City

Onsdag kl. 09-21 | Påskeaften kl. 10-16

Eger

Onsdag kl. 10-18 | Påskeaften kl. 10-15

Steen&Strøm

Onsdag kl. 11-18 | Påskeaften kl. 10-15

Storo senter

Onsdag kl. 10-21 | Påskeaften kl. 10-16

Strømmen storsenter

Onsdag kl. 10-21 | Påskeaften kl. 10-16

Jessheim storsenter

Onsdag kl. 10-21 | Påskeaften kl. 10-16

Ski storsenter

Onsdag kl. 10-21 | Påskeaften kl. 10-16

Vika terrassen

Onsdag kl. 10-18/19 (noe varierende) | Påskeaften kl. 10-16

Østbanehallen

Selv om mange må holde stengt i Østbanehallen for tiden, er det fortsatt noen butikker som holder åpent. Hos Dropsen, Olivenlunden og Steam kaffebar får du tak i det lille ekstra i påsken.

Lars slutter i OHF

Del : fbtw

Etter 20 år i Oslo Handelsstands Forening slutter vår Utviklingssjef, Lars Fredriksen.

– Koronasitasjonen har fått meg til å reflektere over hva jeg ønsker å bruke de neste årene i arbeidslivet på. Jeg har flere prosjekter jeg ønsker å realisere og planlegger også å oppdatere min kompetanse med mer formell utdannelse, forteller Lars og fortsetter:

– Dagens enorme innovasjon innen handel, servering og servicenæringen har gjort at jeg ser mange fremtidige muligheter jeg har lyst til å prøve ut, særlig er jeg opptatt av kundereisen, fortsetter han. Jeg ønsker alle samarbeidspartnere, kollegaer, ledere og ansatte jeg har møtt lykke til videre!

Lars har satt spor etter seg i OHF. Han etablerte Young Retailers, var med på å etablere Strøksforeningen Karl Johan og har operativt hatt ansvar for markedsdager m.m. Lars har vært ansvarlig for Magasingruppen og har der hatt ansvaret for arrangementer med Julegateåpninger.

I OHF har Lars vært ansvarlig for arrangementer, analyse og jobbet med oppgaver innenfor kompetanseutvikling for våre bransjer. Han har også ledet arbeidet med Utdanningskomiteen og utdelinger fra Utdanningslegatet. Nylig var Lars ansvarlig for, i samarbeid med bl.a. Strøksforeningen Karl Johan, å etablere nettstedet «Oslo i Sentrum».

– På vegne av foreningen og kollegaene i OHF vil jeg takke Lars for samarbeidet og arbeidet han har lagt ned for foreningen over mange år. Her har han hele tiden vært opptatt av at varehandel skal lykkes kommersielt. Jeg ønsker Lars lykke til videre med nye oppgaver, uttaler adm.dir. i OHF Bjørn Næss.

2020 – Forskjellenes år!

Del : fbtw

2020 var annerledesåret. Men annerledes betød også store forskjeller. Tallene fra Norges største kjøpesentre beskriver forskjellenes år.

Ved første øyekast ser tallene til norsk handelsnæring bra ut. Stengte grenser bidro blant annet til at grensehandelen beregnet til 18 milliarder kroner, i stor grad havnet hos norske handelsaktører. Men, du trenger ikke dykke langt ned i omsetnings- og besøkstallene for å se at det er store forskjeller. Detaljhandelen totalt hadde en formidabel vekst på vel 15 prosent, mens veksten i landets kjøpesentre var på fire prosent. Der mange trodde at handelsnæringen samlet sett tjente penger i 2020, var situasjonen ganske annerledes for mange. Det var ulikheter avhengig av geografi, bransje og beliggenhet. Det var både styrte tiltak som nedstengning og smitteverntiltak, så vel som adferdsendring som førte til de store forskjellene.

Dagligvare er vinneren

Det er først og fremst dagligvare som er den store vinneren og stod i fjor for en av tre kroner som ble lagt igjen i landets kjøpesentre. Det var en vekst på fem prosent fra året før. Spesialbutikkene beholdt posisjonen sin med 23 prosent av omsetningen i sentrene, mens kategorien hus og hjem økte sin andel i kjøpesentrene fra 19 til 21 prosent. Klær og sko mistet omsetning fra 18 til 15 prosent. Det betyr at vi kun legger igjen en av syv handlekroner i denne kategorien som aldri har hatt så lav andel av kjøpesenteromsetningen.

Forskjell på bransjer

Det er ingen hemmelighet at siste mote ikke er like viktig på hjemmekontoret. Dessuten har det vært lite fest og moro, og dermed behov for nye selskapsklær. I 2020 skulle klærne være behagelige, noe sportsbransjen har hatt stor glede av. Turtøy, treningstøy og joggesko har «stjålet» mange salg fra de tradisjonelle klesbutikkene. Når samfunnet åpner opp igjen, er vi nok mange som ønsker å fornye garderoben. Det er bra. Likevel, det vil ta tid for klær og sko og få tilbake sin posisjon og omsetningsandel i landets kjøpesentre. Det kan bli tøft for bysentrene som er overrepresentert på nettopp denne kategorien.

Beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet

Tallene viser videre at det er bydelssentrene som har hatt størst vekst og sentrene i bysentra som har lidd mest. Mens en del store sentre opererer med tosifret positiv vekst, viser sentrene i Oslo sentrum en tilsvarende negativ utvikling. Det er rett og slett krise!

Hjemmekontor og nedstengning må ta det meste av skylden. Mange handlet på nett og færre besøkte butikkene i 2020. Besøket i norske kjøpesentre sank med åtte prosent, mens omsetningen totalt steg med fire prosent. Det betyr en handlekurv som i gjennomsnitt er 13 prosent større enn året før.

Fjoråret erfarte en eksplosiv vekst i netthandelen. I 2020 så vi derfor en enorm vekst i nye nettaktører. Det er likevel interessant at det også er her vi så flest konkurser. Skal du drive butikk, holder det ikke å være god på IT. Vareutvalg og gode kalkyler må også til for å lykkes.

Færre konkurser

Pussig nok fikk koronaåret 2020 færre konkurser og mindre naturlig avskalling enn normalt.  Støttepakker har bidratt til å holde mange kunstig i live. Når vi vet at det er kemneren som står bak de fleste konkurser, er vi engstelige for en skikkelig hekkbølge som kan bli dramatisk for enkelte bransjer.

Trenger mangfold

Vi er nå redde for å miste mange av de mindre aktørene og «krydderbutikkene» som gjøre det attraktivt å ta en tur til Oslo sentrum. Det er lite som tyder på at nyetableringer vil komme til like raskt som de gamle forsvinner. Det er trist. Kultur, handel og servering er avhengige av hverandre og vi er avhengige av et stort mangfold for å trekke mennesker og skape byliv.

Tallene i artikkelen er basert på Kvarud Analyses kjøpesenterindeks.

Spør først – beslutt etterpå!

Del : fbtw

Åpent brev til Byrådet i Oslo, signert næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen. 

Publisert i Avisa Oslo og Nettavisen.

Byrådet har de siste fire årene etablert egne kontaktforum for servering og handel. Forventningene er åpenbare – dette vil sikre at alle viktige policyer, regler og veiledninger vil ha en forankring som gjør at vi konsulteres før viktige beslutninger fattes av byrådet.

Når byrådet gjennomfører sosial nedstenging og forventer dugnadsinnsats fra handelsnæringen, forsterket dette vår forventning om å bli tatt med på råd. Mer demokrati og mer åpenhet, har også vært begreper som har blitt brukt.

Siden har butikker, kjøpesentre og serveringssteder blitt stengt ned – hyppig og med store kostnader for de næringsdrivende. Noen ganger er tiltakene godt begrunnet, ofte har vi stilt oss måpende til hva slags grunnlag byrådet i Oslo har anvendt.

Det er særlig to forhold som behøver kritisk gjennomgang:

  • Bruk av pressemeldinger og nettoppslag som hjemmelsgrunnlag for tiltak og inngrep i næringsvilkårene
  • Hvordan forankres tiltak og inngrep slik at de er praktisk gjennomførbare med næringen?

Koronakrisen har forståelig nok utløst et behov for raske beslutninger, både fra byråd og regjering. Dette har bred støtte. Samtidig trenger næringsdrivende en stor grad av forutsigbarhet, og vi har derfor, etter hvert pressemøte i Rådhuset, søkt skriftlige kilder som presiser hva som er lov og ulovlig, hva som er smart og dumt og hvor vi kan få løst tvilstilfeller.

Et nylig eksempel er at butikker ble pålagt å holde stengt i Oslo. Dette ble varslet under en pressekonferanse 28. februar. Formålet var å følge nasjonale retningslinjer, der utvalgte bransjer (særlig næringsmiddel) kunne holde åpent mens alle andre må holde stengt. Et par dager etter pressekonferansen, fulgte forskriften i Lovdata. Disse to-tre dagene som skiller informasjon om og utforming av selve forskriften, er av betydning for våre næringsdrivende. Må jeg permittere ansatte, kan jeg fortsette med netthandel, trenger jeg påfyll av varer, hva må endres i vår kommunikasjon?  Disse og mange flere spørsmål må løses og besvarer, men og det finnes ofte ikke svar i forskriften. Da må den enkelte næringsdrivende selv tolke regelen og det formål som ligger bak. Det sier seg selv at vi kan ende opp med mange ulike versjoner.

Ett spørsmål vi måtte søke et svar på sammen med våre medlemmer, er om det er tillatt å holde individuelle og isolerte kundebesøk i forretningen.

Hverken pressemeldingen eller forskriften løste dette, så vi fant gode løsninger for de enkelte butikker som ønsket å tilby dette. Vår løsning fulgte denne planen:

«(Virksomheten) må dessverre stenge butikken i (XX) frem til 15.mars, etter pålegg av Oslo kommune.  Vi beklager den ulempen dette medfører for våre kunder.

Vi forsøker å gjøre nedstengingen så smidig som mulig, og i samråd med Oslo Handelsstands Forening gjør vi disse tiltakene inntil videre:

    • I tråd med forskriftens § 2, kan vi ta imot varer til reparasjon og utlevere varer som er kjøpt. Da må dette avtales pr. telefon eller e-post, slik at overlevering kan skje trygt og i tråd med godt smittevern. (Fyll her på detaljer hvordan dette kan gjøres utenfor butikken).
    • Vi kan også tilby faste kunder lukket møte etter nærmere avtale utenom butikkens åpningstid, og da under strenge smittevernstiltak. Booking må skje minimum 48 timer i forkant, og en slik avtale kan vare i maksimum 1 time.»

Tilbudet ville ikke utløse store strømmer av kunder, det ville knapt nok svare seg økonomisk – men det var en måte å sikre en viss form for kundepleie, samt beholde noen ansatte på jobb.

Derfor var overraskelsen stor, da vi sent fredag kveld 12. mars, fant informasjon om at slike løsninger ikke er tillatt – godt gjemt på en nettside hos Oslo kommune under tittelen «Ofte stilte spørsmål».  Vi mener dette er helt uforsvarlig myndighetsutøvelse.

Som nevnt er dette kritikkverdig når det gjelder å skape forutsigbare og kvalitetssikrede regler for våre medlemmer og næringer. Men i tillegg er utformingen av «reglene» kritikkverdig, da det mangler kvalitet ved planleggingen og utformingen.

Forbud mot en-til-en-besøk i forretningen – er noe vi mener er åpenbart trygt å gjennomføre i Oslo, all den tid det er et lavt antall mennesker som til enhver tid kan gjøre nytte av tilbudet, og den faktiske smittekontrollen blir fulgt. Dersom byrådet hadde valgt å konsultere sitt eget forum for handelsnæring i Oslo, ville dette raskt blitt avklart. Vi kunne til og med utformet en mer presis regel som ville sikret de ulike behov.

Et annet eksempel vi påpekte, er at å stenge ned butikker med varer som har lav holdbarhet, som f.eks. blomster, er til unødig skade for virksomheten. Disse kan fint holde åpent på samme vilkår som dagligvare og kiosker. Dette poenget traff åpenbart hos byrådet, for i forrige uke fikk blomsterhandlere i Oslo kommune lov å holde åpent likevel.  Fint for blomsterforretningene, men det etterlater på nytt inntrykk av at planlegging og utforming av reglene er neppe gjort særlig grundig.

Vi kan også nevne et tredje eksempel. Tidligere i vinter foreslo vi at serveringsbransjen burde kunne få tilby skjenking utendørs. Det vil neppe gi folkestrømmer til sentrum, men servering og skjenking kunne gjøres i trygge og smittevernsgunstige rammer. Det ville sikret et minimum av omsetning, redusert hjemmefester og beholdt et minimum av byliv. Forslaget er ennå ikke besvart, selv om også Aftenposten fulgte opp med et spørsmål til næringsbyråden.

For å avslutte med en anbefaling: Byrådet etablerte i 2016 et kontaktforum for serveringsbransjen, og i 2021 tilsvarende for handelsnæringen. Nå er tiden inne for å bruke disse foraene på en mer konstruktiv og smart måte, herunder konsultere fortløpende hva som kan gjøres, og hvordan tiltak bør utformes.

Brev sendt til Byrådet i Oslo, 17. mars 2021