Historisk vekst for kjøpesentrene i juli

Del : fbtw

Stengte grenser og Norgesferie sørget for at omsetningen i kjøpesentrene i årets syvende måned økte med hele 20,3 prosent. Dette viser tall fra Kvarud Analyses kjøpesenterindeks for juli.

Totalt omsatte kjøpesentrene som inngår i kjøpesenterindeksen for over 15,5 milliarder kroner i juli, noe som er 2,9 milliarder kroner mer enn i juli i fjor.

11,9 prosent vekst på tre måneder

To påfølgende måneder med tosifret vekst har sørget for at omsetningen de tre siste månedene (mai-juli) har økt med hele 11,9 prosent. Siste 12 måneder (august 2019-juli 2020) har omsetningen økt med 1,6 prosent, mens veksten hittil i år er på 2,3 prosent. En nedgang på 4,0 prosent i årets tre første måneder er snudd til vel 2 prosent vekst ved utgangen av juli. Den svært høye veksttakten som vi hadde i juli vil neppe fortsette, men starten på august er såpass lovende at det kan gå mot tosifret vekst også i august.

I Oslo økte omsetningen med 11,8 prosent i juli. Kjøpesentrene i Oslo sentrum hadde svak nedgang, mens de øvrige kjøpesentrene i Oslo hadde en samlet vekst på vel 20 prosent.

Vekst i 10 av 11 fylker – Oslo sentrum trekker ned

Historisk sterk vekst i kjøpesentrene i juli bidro til at kjøpesentrene i ti av landets elleve fylker kan vise til omsetningsøkning hittil i år. Størst framgang har det vært i Agder og Viken med 5,8 og 5,5 prosent og i Nordland med 5,4 prosent. Omsetningen i Møre og Romsdal er 4,6 prosent høyere enn i de syv første månedene i fjor, mens omsetningen i Troms og Finnmark ligger 2,9 prosent over omsetningen ved utgangen av juli i fjor. I Vestland og Trøndelag har kjøpesentrene hittil i år økt omsetningen med 2,7 og 2,4 prosent, men omsetningen i kjøpesentrene i både Innlandet og Rogaland har gått opp med 1,1 prosent. I Vestfold og Telemark har omsetningen økt med 0,7 prosent, mens den i Oslo har gått ned med 3,7 prosent grunnet nedgang i Oslo sentrum.

Dagligvare – den store vinneren – særlig i grensestrøk

Norgesferie og stengte grenser sørget for at omsetningen i kjøpesentrenes butikker innen mat og drikke økte med 32,9 prosent fra juli i fjor til juli i år. Veksten var svært høy i alle fylker. Størst var økningen i Viken med 41,5 prosent. I dette fylket økte butikkene innen mat og drikke i kjøpesentrene i Østfold omsetningen med hele 70 prosent. Butikkene innen hus og hjem økte omsetningen med 25,3 prosent i juli, mens spesialbutikkene omsatte for 20,6 prosent mer enn i juli i fjor. I serveringsstedene økte omsetningen med 18,5 prosent, mens den gikk opp med 5,6 prosent i kles-, sko- og veskebutikkene. Virksomhetene innen service og tjenesteyting hadde en omsetningssvikt på 13,5 prosent i juli.

Mer servering i kjøpesentrene

Klart størst vekst i omsetningen fra juni til juli i år var det i kjøpesentrenes serveringssteder der omsetningen økte med 16,0 prosent. Butikkene innen mat og drikke omsatte for 4,0 prosent mer i juli enn i juni, mens den i spesialbutikkene gikk opp med 3,4 prosent. Innen service og tjenesteyting gikk omsetningen ned med 0,2 prosent fra juni til juli, mens omsetningen falt med 1,5 og 13,1 prosent fra juni til juli i butikkene innen hus og hjem og i kles-, sko- og veskebutikkene.

3 av 10 kroner til mat og drikke

Butikkene innen mat og drikke sto for 30,1 prosent av total kjøpesenteromsetning i juli. Dette er 2,8 prosent høyere enn i juli i fjor. Butikkene innen hus og hjem styrket også sin posisjon, mens kles-, sko- og veskebutikker samt service- og tjenesteytende virksomheter fikk en mindre andel av kjøpesenteromsetningen i juli i år enn i juli i fjor. For spesialbutikker og serveringssteder var omsetningsandelen omtrent den samme som i juli i fjor.

Utlysning: Oslohandelens utdanningslegat

Del : fbtw

Legatets formål er å gi økonomisk støtte til unge kvinner og menn født og oppvokst i eller bosatt i Osloregionen til utdanning innen handel, eller til formål som bidrar til økt kompetanse innen handelen. Studiene/kompetansehevingen, herunder etter- og videreutdanning, kan foregå i Norge eller utlandet.

Tar du en master eller bachelorgrad innenfor handel, servering eller relevante service-relaterte fag, er det også muligheter for å få et utvidet stipend med praktisk veiledning og kontorplass hos Oslo Handelsstands Forening. Dersom dette er relevant eller av interesse for deg, kommenter dette i søknaden.

Søknadsfristen er 1. oktober 2020.

Merk at søknader som mangler nødvendig vedlegg og eller er mangelfullt utfylt, ikke vil bli behandlet. Det vil heller ikke bli gitt begrunnelse for avslag på søknader

Her kan du laste ned søknadsskjema.

Utlysning: OHFs understøttelseslegat

Del : fbtw

Formålet bak legatet er å støtte (i Oslo og omegn):

  • Vanskeligstilte barn og unge direkte gjennom organisasjoner eller
  • Vanskeligstilte personer som har vært tilknyttet handelen.

De senere år har legatstyret besluttet å styre tildelinger gjennom organisasjoner som har særlig kompetanse på å bidra til vanskeligstilte som nevnt i våre vedtekter. Blant de som tidligere har mottatt midler er Kirkens Bymisjon, Natteravnene, Frelsesarmeen m.fl.

Legatstyret inviterer organisasjoner som mener de kan oppfylle vårt formål ved hjelp av tildelinger fra legatet, til å søke om midler. Legatet har satt av inntil NOK 1 750 000,- for tildelinger i 2020.

Søknader må inneholde informasjon om hva de omsøkte midler skal benyttes til. Legatstyret har uttrykt at barn og unges situasjon blir særlig vektlagt. Organisasjonens tiltak må være konkret, og kunne gi praktisk nytte for de som skal sikres bistand.

Søknader må følges av informasjon om organisasjonen som søker om midler, og opplysninger om organisasjonens økonomiske forhold – inkl. godkjente regnskaper for de to siste regnskapsår.

Søknadsfrist er 1. oktober 2020.

Tildelinger skjer etter samlet vurdering av legatstyret i desember 2020.

Søknader kan sendes til kontaktperson Jon Anders Henriksen i Oslo Handelsstands Forening. Klikk her for epost

Her kan du lese mer om tidligere tildelinger:

El-sparkesykler – mest til nytte!

Del : fbtw

Debattinnlegg av OHFs næringspolitisk direktør, Jon Anders Henriksen.
Publisert i Vårt Oslo, torsdag 6. august 2020

Årets sommerføljetong i Oslo? El-sparkesyklene ligger godt an til å vinne den prisen! De er elsket og hatet blant byens borgere og har definitivt ført til at det er enklere og raskere å bevege seg rundt i byen. Samtidig opplever vi flere skader og «forsøpling» av byens fortauer og parker. De negative sidene til tross, vi er mest positive!

El-sparkesyklene kan bidra til positiv utvikling av Oslo, men som føljetongen i sommer har vist – det er også noen utfordringer. Vi er spente på hvilke løsninger som kommer frem under samferdselsminister Knut Arild Hareides møter med ulike aktører denne uken. Vi ser behov for bedre og tydeligere regulering, og ikke minst strengere håndheving av eksisterende regler og bedre brukervett.

Parallelt med at politikerne har hatt søkelys på bilfritt byliv og Oslo som sykkelhovedstad, er det mange som har kjempet for å beholde bilen og parkeringsplassene. Næringsaktørene i byen – handel, servering, kulturinstitusjoner og arbeidsgivere – har stått på barrikadene og kjempet for økt mobilitet i byen. Reduseres sentrum som markedsplass, forsvinner miljøet og arbeidsplassene – og til slutt verdiskapningen som vårt samfunn er helt avhengig av.

God mobilitet

Så hva er god mobilitet? Det enkle svaret er hva som gjør det enkelt å flytte en person, en vare eller tjeneste. Enkelthet inkluderer mange egenskaper – men våre undersøkelser viser at kunden vil komme fort frem til rett sted, til en akseptabel pris og at det å bytte mellom transportformer ikke alltid er en ulempe så lenge det oppleves som smidig. Tilsvarende tilnærming gjelder for varetransport, for håndverkertjenester og så videre – rent bortsett fra at disse har ofte har færre transportformer å kunne velge mellom. Å tvinge frem (eller bort) en transportform vil skade markedsplassen, miljøet og arbeidsplassene. For å sikre verdiskapingen i Oslo, må derfor mobilitet styrkes på transportbrukerens betingelser.

Sentrum som markedsplass

Hvem er transportbrukerne i Oslo? Arbeidsreisende, handlende, brukere av service- og kulturtilbud. Førstnevnte reise, mens de andre gruppene kan reise. Det er de nettopp de om som kan reise som er den viktige gruppen for Oslo Handelsstands Forening. For å beholde Oslo som markedsplass er det kritisk viktig at innbyggerne våre velger å legge reisen til Oslo og ikke til Strømstad eller ut i cyberspace for å handle på nettet.

Snyltere på gategrunn

Folk, unge som eldre, bruker el-sparkesyklene og vi kommer ikke bort i fra det faktum at el-sparkesyklene bidrar til rask og enkel mobilitet. På den måten må vi si at el-sparkesyklene er en suksess og vi håper de er kommet for å bli. La oss alle bidra til at vi finner løsninger som er gode for alle.

Luften er for alle, men det er ingen eierløse gater i Oslo. Det er enten stat, kommune eller private som eier våre fortau, gater og torg. Bruk av disse gater betales av noen – enten av oss alle som skatteytere, eller av de som eier bakken og grunnen. Våre medlemmer betaler i tillegg dyrt for leie av nettopp fortau og torg, enten for å sette ut bord utenfor et serveringssted, eller når vi ønsker å arrangere noe spesielt i bygatene for handel og opplevelser. Denne leien går derfor enten til kommune eller gårdeier.

El-sparkesyklene i Oslo har levd godt med å ikke være med på denne verdiskapingen, simpelthen ved å slippe å betale for gatebruken. Dette kan ikke være riktig. I dag hviler mye av forretningsideen til el-sykkelaktørene på en gratis innsatsfaktor,  nemlig bygulvet. Så hvordan kan en smart næringspolitikk for økt mikromobilitet både sikre god mobilitet, kostnadsdekning, trygge gater og fremtidig verdiskaping?

Felles løsninger

I en undersøkelse tidligere i år (TØI), ble noen spørsmål trukket opp som vekket vår interesse. Kan el-sparkesykler og andre mobilitetsløsninger som for eksempel bysykler, drosjer og Vy-biler inngå i en mobilitetstjeneste gjennom offentlig anbud? Et anbud som gir privilegier ved at bysykler og el-sparkesykler kan få eksklusiv adgang til å parkere ved holdeplasser og knutepunkter? Kan et forenklingstiltak som leie av el-sparkesykler, og andre transporttjenester kanskje bli en del av Ruters tilbud? Hva med en felles mobilitets-app?

Det vi etterspør er rett og slett et omforent mobilitetsprogram for Oslo, der de ulike transporttilbud blir inkludert i en sømløs opplevelse. Det vil tjene både næringsliv, kommunen, miljøet og ikke minst kunder og reisende! Kanskje kan Oslos transportpolitikere, legge opp til en mobilitetspolitikk som er mindre preget av å forby biler eller el-sparkesykler og heller se på hvordan vi skal få økt positiv mobilitet for alle som og kan bruke byen!

Vi må ikke glemme at folk skaper by, og vi trenger alle de folkene vi kan få tak i til å komme til Oslos ulike torg og møteplasser.

Ta vår Osloquiz i sommer

Del : fbtw

Hvor godt kjenner du Oslo? Vi har samlet 31 spørsmål og svar som du kan teste på deg selv, venner og familie i sommer. Lykke til!

Svarene finner du lenger ned på siden.

1. Omtrent hvor mange mennesker bor det i Oslo?

2. Hvem grunnla Oslo og når?

3. Etter en tre dager lang bybrann i 1624 ble Oslo døpt om til Christiania, etter kong Christian IV. Når endret byen navn tilbake til Oslo?

4. Hva er motivet i Oslos byvåpen?

5. Hvor mange bydeler har vi i Oslo?

6. Hvilken bydel har flest innbyggere?

7. Hvilken bydel er størst i areal?

8. I hvilken bydel ligger Youngstorget?

9. Hvor mange mennesker bor det i Oslos bydel sentrum?

10. Hvem er ordfører i Oslo?

11. Hva er et kjent kallenavn for Oslo?

12. Hvor mange T-banestasjoner har vi i Oslos T-banenett?

13. Når åpnet operaen i Bjørvika?

14. Hvilket bygg er høyest i Oslo?

15. Når ble Akershus festning bygget?

16. I hvilket år var Slottet klar for innflytting?

17. Hva er Oslos høyeste punkt?

18. Hvor høyt over havet ligger Tryvannstårnet og hvor høyt er det?

19. Når ble Tryvannstårnet bygget?

20. Hva er Oslos lengste elv?

21. Hvor lang er Akerselva?

22. Omtrent hvor mange arbeidsplasser er det i Barcode?

23. Hvor ligger uteserveringen «Dasslokket»?

24. Hvorfor heter det Dasslokket?

25. Hvor ligger «Lompa» eller Olympen og hva er det?

26. Hva heter skulpturparken som ligger sentralt i Frognerparken?

27. Hvor mange statuer av Gustav Vigelands finnes i parken?

28. Det står en statue av en mann med sykkel, på Karl Johan – rett ved Nationaltheatret. Hvem er det?

29. Hvor kan du finne en statue av den avdøde skuespillerinnen Wenche Foss?

30. Hvilken kvinnelig friidrettsutøver har fått staute og en plass oppkalt etter seg utenfor Bislett stadion?

31. Hva heter den dyreste eiendommen i brettspillet Monopol?

Her får du svarene:

* 1. Ca. 680 000 (2019)  * 2. Harald Hårdråde – 1048  * 3. 1925 * 4. Skytsengelen St. Halvard * 5. 15 *  6. Grünerløkka (62 000) * 7. Søndre Nordstrand  * 8. St. Hanshaugen  * 9. 1471 * 10. Marianne Borgen (SV) * 11. Tigerstaden * 12. 101 * 13. 2008 * 14. Oslo Plaza – 37 etasjer og 117 meter høyt * 15. 1299  * 16. 1849 * 17. Kjerkeberget – nord i Nordmarka 631, meter over havet. * 18. Tårnet er bygget 529 meter over havet og er 118 meter høyt. * 19. 1962 * 20. Alnaelva (15 km) * 21. 9,8 kilometer * 22. Ca. 10 000 * 23. Stortings plass * 24. Navnet kommer av at det tidligere var et offentlig, underjordisk toalett under plassen. * 25. Lompa er en restaurant og øl-hall og ligger på Grønland * 26. Vigelandsparken * 27. 214 * 28. Motstandsmann under 2. verdenskrig Gunnar Sønsteby eller «Kjakan». Han ledet Oslogjengen og opererte blant annet sammen med Max Manus. * 29. Utenfor Nationaltheatret * 30. Grethe Waitz / Grethe Waitz’s plass * 31. Rådhusplassen

Ferie og feriepenger

Del : fbtw

Med sommeren for døren er det tid for å tenke ferie og feriepenger og friske opp hvilke regler som gjelder. I år er det flere som stiller spørsmål om hvilke konsekvenser permittering som følge av Covid-19-pandemien får for ferieavvikling og feriepenger.

Ole Per Solum, Advokat og Partner, Advokatfirmaet SGB Storløkken AS

Har du spørsmål om ferie og feriepenger som du ikke finner svar på nedenfor kan du ta kontakt med advokat Ole Per Solum på mobil 900 88 391.

I tillegg til de generelt praktisk viktigste bestemmelsene, tar vi tar opp permittering og hvilke konsekvenser fravær i permitteringsperioden får for avvikling av ferie; feriefravær og feriepenger.

Rett til ferie (feriefravær)

Ansatte har som utgangspunkt rett til 25 virkedager som ferie hvert år, det vil si 4 uker og 1 dag.  At man har rett til «fri» i ferien med et visst antall dager er uavhengig av retten til feriepenger. Dette innebærer at ansatte har rett til «fullt» feriefravær forutsatt at man har arbeidet hele foregående år. Dersom den ansatte bare har arbeidet deler av året før man skal ta ut ferie, vil retten til feriepenger bli tilsvarende redusert.

Plikt til å ta ferie

Som nevnt ovenfor har ansatte rett til ferie og feriepenger. Ved ansettelse i løpet av året før ferieåret kan arbeidstaker motsette seg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker feriefraværet. Dette gjelder likevel ikke hvis virksomheten innstiller driften. Da kan det gis pålegg om å avvikle ferie.

Rett til å ta ferie

Hvis den ansatte begynner i stillingen senest 30. september i ferieåret kan han kreve full ferie innen utløpet av samme ferieåret. Men han kan bare kreve at feriefraværet skal være sammenhengende i 3 uker dersom jobben ble tiltrådt før den 15. august. Hvis arbeidstaker har vært ansatt hos en annen arbeidsgiver og har holdt ferie der, skal feriedager hos denne arbeidsgiveren komme til fradrag.

Feriepenger

Feriepenger beregnes med en prosentsats av det arbeidstaker har opptjent hos arbeidsgiveren året før ferieåret. Ferielovens minimumsgrunnlag er 10,2 %. For arbeidstakere over 60 år er det en høyere sats med 12,5 %. For arbeidstakere med rett til en femte ferieuke er satsene hhv 12 % og 14,3 %.

Permittering – ferie og feriepenger

Mange har opplevd å bli permittert, helt eller delvis, som følge av Covid-19 pandemien. Selv om man er permittert har man krav på ferie iht. ferielovens bestemmelser, og ferie regnes ikke som permitteringstid. Avvikler man ferie mens man er permittert, har man rett på feriepenger opptjent foregående ferieår og som erstatter dagpenger fra NAV. Det opptjenes ikke feriepenger av permitteringslønn/dagpenger, noe som kan få stor innvirkning på hvor mye man mottar i feriepenger i 2021. Men i 2020 får det lite konsekvenser om man har vært permittert en periode, typisk noen uker i den første tiden etter at smitteverntiltakene ble iverksatt.

Ofte stilte spørsmål om ferie og feriepenger

•Hvor mye får jeg i feriepenger?

Feriepenger utgjør en prosentsats på minimum 10,2 % av det som er mottatt fra arbeidsgiver(e) i kalenderåret før ferieåret som berettiger til feriepengeopptjening. Satsen er 12 % hvis du er omfattet av tariffavtale som gir deg rett til 5 uker ferie. Har du rett til 5 uker som følge av avtale på jobben, vil prosentsatsen kunne avtales konkret, men ikke til en lavere sats enn 10,2 %.

Lønn, overtidsgodtgjørelser og tillegg som smusstillegg, skifttillegg, vakttillegg osv. skal være med i grunnlaget for beregning av feriepengene. Bonus som er vederlag for arbeid skal også med i grunnlaget. Dekning av kostnader eller betaling for kost og losji er imidlertid unntatt. Unntatt er også goder som ikke er penger, dvs. firmabilen, avis, betalt telefon og lignende. Det opptjenes heller ikke feriepenger av feriepengene.

•Jeg er deltidsansatt, har jeg rett til feriepenger? Har jeg rett til lønn under ferien?

Alle arbeidstakere har rett til feriepenger. Du har rett til feriepenger uansett om du har vært fast- eller midlertidig (uansett varighet) ansatt og det samme gjelder selvfølgelig for ansatte i full stilling, men også for ansatte i deltidsstillinger. De fleste ansettelseskontrakter bestemmer at du ikke har krav på lønn under ferien. I stedet har du krav på feriepenger hvis du har opptjent dette.

•Får jeg feriepenger hvis arbeidsgiver går konkurs? Har jeg rett til feriepenger av sykepenger?

Hvis arbeidsgiver ikke kan eller vil utbetale feriepengene har du mulighet til å få dekket forfalt krav på feriepenger via statens lønnsgarantiordning etter nærmere regler i lønnsgarantiloven. Reglene er kompliserte, og rett til dekning fra lønnsgarantiordningen kan gå tapt hvis du ikke overholder frister. Dersom du får dekket et krav gjennom lønnsgarantiordningen og du har brukt advokat for å inndrive kravet vil du også kunne få dekket omkostninger til advokaten.

Du opptjener rett til feriepenger av lønn arbeidsgiveren betaler til deg når du er syk. Hvis du er syk i lengere periode og NAV overtar utbetalingen, har du rett til feriepenger for inntil 48 dager hvert år. For nærmere detaljer om dette og hvordan feriepengene beregnes kan du kontakte NAV.

• Hvorfor har jeg trekk i feriepengene? Kan jeg få forskudd på feriepengene?

Når du får utbetalt feriepenger vil arbeidsgiver gjøre fradrag ut fra lengen av din rett til ferie. Hvor mange dager som det kan gjøres fratrekk for avhenger av om du har en femte ferieuke eller ikke.

Feriepengene vil normalt bli utbetalt samtidig uavhengig av når du avvikler ferien. Feriedagene utgjør mer enn det antall dager du normalt arbeider i en måned. For ikke å måtte trekke i lønnen for de resterende feriedagene i en annen måned trekker derfor din arbeidsgiver for disse dagene i feriepengene og så får du utbetalt din vanlige månedslønn når du holder de siste feriedagene. Dette betyr derfor at du bør ta ut full ferie. Hvis du bare tar ut 4 ukers ferie kan du komme til å betale for å arbeide for den den femte ferieuken – dersom du ikke «tar ut» den siste uken som ferie.

Feriepenger skal utbetales som siste lønning før ferien. Det vanlige er at feriepengene utbetales i juni eller juli. Skal du imidlertid ta ut en ukes ferie tidligere, har du rett til å få utbetalt feriepenger for denne ferieuken da. Noen arbeidsgivere aksepterer likevel utbetaling i forbindelse med betaling av ferie, men dette har du ikke krav på og lovens intensjon er som utgangspunkt at arbeidsgiver ikke skal gjøre dette. Ved avslutning av arbeidsforhold har du krav på å få feriepengene utbetalt sammen med siste lønnsutbetaling. Det vil da trukket skatt av feriepenger opptjent i året du slutter.

• Betaler jeg skatt av feriepengene? Har jeg rett til feriepenger av sluttpakke?

Feriepenger er ikke fritatt for skatt, men det trekkes ikke skatt av feriepengene som er opptjent året før ferieåret. Skattetrekk av feriepengene foretas av din ordinære lønn ellers i ferieåret. Slutter du i jobben vil du få utbetalt feriepenger opptjent i sluttåret som skal brukes til ferie året etter og disse blir det derfor trukket skatt av. Avtale om sluttpakke hvor arbeidsgiver betaler lønn også etter at du har sluttet må det avtales om utbetalingene som ligger etter sluttdatoen skal med i grunnlaget for feriepenger.

•Kan arbeidsgiveren min kreve at ferien min overføres til neste ferieår? Jeg ønsker å få overført feriedager til neste år, kan jeg det?

Nei, arbeidsgiveren din kan ikke kreve at din ferie overføres til neste ferieår (kalenderåret, året etter). Ferieloven gir deg ikke rett til å kreve ferie med mindre du ikke har hatt mulighet for å holde ferie før ferieårets utløp pga arbeidsuførhet. Da bør kreve inntil 12 virkedager (to ferieuker) overført til det påfølgende ferieåret. Husk å fremsette kravet innen ferieårets utløp.

•Kan jeg avtale overføring av ferie?

Ferieloven gir deg krav på 25 virkedagers ferie (fire uker og en dag) hvert ferieår. Du og arbeidsgiveren din kan inngå avtale om overføring av ferie. Avtalen må være skriftlig og du kan bare avtale overføring av 12 virkedager. Hvis du er omfattet av en tariffavtale eller din ansettelseskontrakt eller betingelser på arbeidsplassen som gir deg rett til ytterligere en ferieuke enn de 25 virkedagene som loven krever så kan du også inngå avtale om overføring av disse dagene, det vil si at du kan inngå avtale om overføring av totalt 16 virkedager.

Sterk vekst i netthandel med kort

Del : fbtw

Nordmenn handlet langt mer på nett med internasjonale betalingskort i første kvartal i år enn i tilsvarende periode året før.

I forbindelse med utbruddet av koronaviruset i Norge har SSB sett nærmere på hvordan internasjonale betalingskort har blitt brukt den siste tiden. Statistikken viser en betydelig økning i 1. kvartal 2020.

I 1. kvartal 2020 ble det utført 103 millioner betalingstransaksjoner over internett, medregnet Vipps-betalinger, for 44 milliarder kroner med internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge. Dette er 19 prosent flere slike betalingstransaksjoner og en verdiøkning på 17 prosent i forhold til 1. kvartal 2019. Samtidig gikk annen bruk av kortene ned med 7 prosent.

Tar vi med all bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge ble det registrert 205 millioner transaksjoner, noe som tilsvarte en verdi på 88 milliarder kroner i samme kvartal.

Reiser dominerer

Blant tjenestene dominerte reisevirksomhet, med i alt 11,3 milliarder kroner i omsetning. Det ble også brukt store beløp på kultur, underholdning og fritid, tilsvarende 4,7 milliarder kroner. Denne posten omfatter også “lotteri og totalisatorspill”, som utgjorde 2,8 milliarder kroner.

Digitalt utstyr på topp

Blant varene ble det brukt mest penger på digitalt utstyr (digitale bøker, filmer mm.), i alt 3,3 milliarder kroner. Hobby (sport, leker mv.) og dagligvarer (mat, forbruksvarer) utgjorde også store beløp, henholdsvis 1,9 milliarder kroner og 1,8 milliarder kroner. Helse- og apotekvarer utgjorde vel en prosent, det vil si 192 millioner kroner.

Les mer detalijer på SSB.no her

Stengte grenser – bra for Sol Cigar

Del : fbtw

Korona: Krisen ingen så komme!

Tekst og foto: Håvard Schei

Sol Cigar, tobakksbutikken og grossisten som startet i 1911, har overlevd to kriger, flere økonomiske internasjonale nedgangstider og tobakksforbud. Koronakrisen har gitt økt fokus på helse og smittevern, men butikken har holdt åpent og faktisk økt omsetning i perioden med korona.

Omsetningen har økt betydelig etter at grensehandelen ble stanset.

– Det har gått veldig bra med salg av sigarer. Folk har vært hjemme, hatt mer tid og kosa seg. Noen har pussa opp og noen har hatt barnehage og hjemmekontor i stua. Folk blir jo kanskje litt rare av å være hjemme, så hva annet kan du gjøre enn å unne deg litt kos? fleiper Bjørg Svenøe, daglig leder og eier.

-Vi selger jo nytelsesprodukter, fortsetter Svenøe og forteller at de ikke har hatt noen permitterte, men har kjent på tiltakene for å sørge for friske ansatte og drift i perioden.

– Vi har vært strenge. To av våre medarbeidere har vært i barselpermisjon, en hadde barn hjemme, en i karantene, så det var ikke mange ansatte å ta av i en periode. Har noen hostet litt, måtte de holde seg hjemme, sier Svenøe.

Bjørg som er eldst blant kollegaene i butikken med sine 75 år, og er den eneste som har jobbet fullt i hele perioden.

– Vi hadde nok måttet stengt hadde ikke jeg kunnet jobbet her hver dag, sier hun.

Nytelsesrøykere handler spesialprodukter

Det virker ikke som om kundene hos Sol Cigar ser på seg selv som en del av risikogruppen. Tvert imot, virker det som mange tenker motsatt.

 – De fleste kundene bruker nok de teoriene som passer dem selv, sier Svenøe.

– Det er flere som har hørt om han professoren i Frankrike som sier at nikotin holder koronaen vekke, sier Svenøe.

Professor Jean-François Delfraissy, som er den franske regjeringens sjefepidemiolog i koronakrisen, sa i et intervju den 10. april, at majoriteten av de alvorlige tilfellene ikke kan relateres til røyking. (Ref: Sud Ouest)

– Her selges det sigarer og piper som ikke inhaleres. Det er viktig å bemerke seg. Tunge røykere, som blant annet har fått utviklet kols pga. av sigaretter, er ofte opptatt av pris. De kjøper dette så billig som mulig og går dermed ikke til en spesialbutikk som oss. Vi har en helt annen type varer – nemlig hyggesegmentet – her hos oss, utdyper Svenøe.

Stengt grensehandel gir positiv effekt

Rett etter nedstengningen av Norge stengte også grensene, og med det grensehandelen og tax-free-handelen.

– Nå ser vi hva svenskehandelen gjør og tax-freebutikkene utgjør i omsetningstap for oss, sier Svenøe.

Kundene som dro over grensa eller kjøpte inn i store kvanta fra tax-free, har nå handlet lokalt. Det merkes godt hos den lille butikken ved Slottsparken hvor det har vært kunder i butikken jevnt og trutt.

– Kundene er mer spredt utover dagen. Ingen hamstring, men folk har kjøpt litt mer når de først tar turen innom, nevner Frederik Strømme Legernæs, som er en av medarbeiderne i butikken.

Bedriften importerer og distribuerer til kunder over hele landet.

– Jeg tror det er flere enn oss som har merka svenskehandelens fravær i denne perioden, sier Legernæs. Vi er jo en grossist og våre angro-kunder har også kjøpt inn mer.

– I Østfold, blant annet, har de plutselig begynt å røyke, fleiper han.

Tilgjengelighet viktigere enn pris

– Denne perioden har gitt oss gode erfaringer i forhold til prissensitivitet og hvordan andre selger tobakksvarer. Vi har opplevd at kundene ikke er så prissensitive som vi trodde. Det handler nok om at rimelige varere på f.eks. tax-free har vært svært tilgjengelig. Nå som de har stengt og muligheten ikke er der, så er ikke prisen så viktig allikevel, konkluderer Legernæs.

Korona – vekker for grensehandelen

Bjørg Svenøe har arbeidet mot grensehandel og urettferdige avgifter i over 40 år.

– I Norge er det grense-lekkasjer overalt. Det er ikke bare i Østfold, men langs hele grensen nordover. Vi er jo ett langt tynt langstrakt land som legger opp til handel over grensen. Det er satt opp ferger og tax-free handel på flyplassene ved både ankomst og avreise, som gjør det svært enkelt og tilgjengelig å handle ut fra våre grenser, sier Svenøe.

– Myndighetene jobber for monopolistene, noe som jeg synes er en svært gal tenkning. Vi trenger mangfoldet, fortsetter Svenøe.

Legernæs er også opptatt av at det er mye administrativt arbeid knyttet til tobakk-salget.

– Hver ny regulering og lov som kommer gjør det vanskeligere for oss små. Her har de store selskapene et helt annet apparat med lobbyister og advokater som kan jobbe med slike saker. Vi må få dette til selv, sier han. – Myndighetene har heldigvis vært litt lydhøre for vår sak. For eksempel i forhold til at all tobakk må ha disse grønne pakkene. Det fikk sigarer unntak for, men det er fortsatt en sak vi må kjempe for.

De siste ukene har kommentarene om hvor billig det er i Sverige eller Spania, blitt stadig mer sjelden.

– Normalt får vi slike kommentarer i ett sett og det har vi heldigvis merket mindre av i det siste. Kanskje kundene har snudd litt, sier Svenøe håpefullt.

-Det er alltid litt vanskelig å bryte folks vaner, så det blir veldig spennende å se om vi kan beholde de nye kundene vi har fått nå. Forhåpentligvis opplever de at det faktisk har vært ganske hyggelig å gå til Sol, avslutter Svenøe.

10 millioner til økt aktivitet i Oslo

Del : fbtw

Oslo kommune har satt av 10 millioner kroner i en pott for tildeling til personer, næringsdrivende og andre virksomheter som ønsker å gjøre markedsføring, aktiviteter eller profilering av Oslo. Søknadsfristen er allerede mandag 15.juni.

Vilkårene er publisert her.

Re:start 2020

OHF har i forslaget Re:start 2020 foreslått en pakke for å gjenåpne byen og markedsplassene i Oslo etter pandemien, og i vårt forslag var det økonomiske midler (20 mill.), endringer i regelverk og organisering av samarbeid mellom næring, kultur og kommune. OHF mener at kommunen med sitt tilbud om 10 mill. kommer Re:start litt i møte ved å fokusere på PR, men på ingen måte tilstrekkelig. Vi jobber derfor sammen med strøksforeninger i hele Oslo om hvordan vi kan samarbeide uten kommunens hjelp, men på en måte som kan gjøre litt nytte av disse 10 millionene.

Innspill?

Dersom du har forslag og innspill til hvordan byens markedsplasser – enten det er på Grünerløkka, Majorstuen eller et annet sted i Oslo – kan påny åpne seg igjen for alle bybrukere, så er vi svært lydhøre! Det kan være innspill som gjør at kunden eller bybrukeren får vite hvordan det er trygt å være i byen, hvordan transport kan gjøres, økonomiske fordelaktige tilbud, kommunisere med andre kunder eller bybrukere. Med andre ord; tiltak som hjelper kunden tilbake til sentrum og markedsplassene i sommer!

Har du innspill? Send en e-post til vår næringspolitiske direktør Jon Anders Henriksen på e-post.

Gratis gategrunn skaper byliv!

Del : fbtw

Debattinnlegg i Dagsavisen 8. juni 2020
Av Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstnands Forening

Igjen – vi tror ikke helt det vi leser!  I byrådets reviderte budsjett skal næringslivet i Oslo slippe å betale for «ingenting». Butikker og restauranter skal få slippe å betale for leie av gategrunn som de ikke har benyttet. Det skulle vel bare mangle!

I april var vi i dialog og i til tider i opphetet debatt med byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen om dette. Det vil bli mange skadeskutte virksomheter som resultat av viruskrisen, og de trenger hjelp til å komme i gang igjen. Dette dreier seg ikke bare om å dekke kostnader, men også om å få folk tilbake til byen!

I media har vi lest at byrådet, i likhet med folkevalgte i storbyer som Stavanger, Fredrikstad og Trondheim, ville gå inn for gratis gategrunn for næringsdrivende de neste månedene. Med disse signalene fikk vi påny tillit til at kommunen og byrådet ville bidra i dugnaden. Vi tok skammelig feil!

Når finansbyråd Einar Wilhelmsen beslutter tiltak om redusert gategrunnsleie og byrådet omtaler det som treffsikkert, er det ganske provoserende. Forslaget i revidert budsjett er nemlig en real skivebom. De eneste som tjener på midlene som er satt av til gategrunnsleie i revidert budsjett, er utleiere av areal som likevel ikke blir brukt. Det blir det ikke mye byliv av!

Tall fra ulike hold viser at korona-viruset har hatt størst konsekvenser for næring i bysentrum, og hovedstaden har vært hardest rammet. Våre siste undersøkelser viser at mat og drikke, og ting til hjemmet har hatt gode dager som følge av viruskrisen. Andre har derimot opplevd en katastrofal krise, med permitteringer, oppsigelser, ubrukelige varelagre. Nå trenger de positive virkemidler. Nå er det viktig å folk tilbake til byen!

Næringsdrivende som vil leie gategrunn og fortau for uteaktiviteter i 2020 og 2021 må få leie gratis. De trenger nå en utstrakt hånd og en dytt i ryggen for å komme i gang. Vi ber byrådet vurdere spørsmålet om gategrunnsleie på nytt før de vedtar revidert budsjett.

Vi snur appellen fra OL 94 – og oppfordrer Oslos byråd «Look to any other town in Norway»!