Vibeke Hoff Norbye ansatt som kommunikasjonssjef i OHF

Del : fbtw


OHF ansetter Vibeke Hoff Norbye (53) som kommunikasjonssjef i OHF.

– Jeg er veldig glad for å få med Vibeke på laget. Her får OHF en meget dyktig og erfaren kommunikasjonssjef som kjenner faget og næringen godt, sier Bjørn Næss», adm. direktør i OHF

Vibeke har foruten en mastergrad på BI studier i kommunikasjon fra University of Utah. Hun har jobbet med kommunikasjon og som kommunikasjonssjef i en rekke organisasjoner og bedrifter, blant andre Boots Norge, Virke, Huseiernes Landsforbund og Forbrukerrådet. Hun kommer nå fra Deloitte Norge.

Vi gleder oss til Vibeke begynner 1. august 2019.


Påskens favoritter

Del : fbtw

 


Vi er mange som unner oss litt ekstra i påsken. Her er noe fakta og trender rundt det vi konsumerer i løpet av uken, samt noen tips til aktiviteter:

EGG
I påskehøytiden dobles forbruket av egg i Norge. Da spiser vi nærmere 30 millioner egg i løpet av de fem påskedagene fra skjærtorsdag til 2. påskedag. Nortura leverte i 2015 ut 1 707 tonn med egg i uke 12 og 13. Dette er 10 tonn over salget i samme periode året før.

BACON
Vi spiser nesten 3 ganger så mye bacon i løpet av påskeuken enn ellers. Mens vi spiser omtrent 111 tonn bacon i uka til vanlig, anslås det at vi spiser 300 tonn bacon selve påskeuka.

GRILLPØLSER
Grillpølser skaper ekstra hygge på mange skiturer i påsken. Nortura mer enn tredobler produksjonen av grillpølser til påskeuka. Nordmenn fortærer da omtrent 1 200 tonn grillpølser, mot et gjennomsnitt på under 300 tonn i uka for øvrig. Målt i lengde tilsvarer det godt over 2 500 kilometer, eller lenger enn hele Norges kystlinje!

Du trenger ikke dra på fjellet for å spise pølse! Syverkiosken har de beste, mener en trofast skare stamkunder.

LAM
Klassisk lammestek (lammelår) med hvitløk og rosmarin står på mange menyer påskeaften. I løpet av påsken selges det ca. 900 tonn lammestek/lammelår i norsk dagligvare. Det er grunn til å tro at minst 500 tonn spises selve påskeuka. På årsbasis selges det 2 600 tonn lammestek/lammelår. I påskemåneden kjøper nordmenn nesten tre ganger så mye lammestek som i en normalmåned.

APPELSINER
Nordmenn spiser hele 20 millioner appelsiner i påskeuken, forteller Opplysningskontoret for frukt og grønt. Det blir omtrent fire appelsiner i snitt for hver nordmann og totalt 5 000 tonn. Rundt 80 prosent av dem kommer fra Spania.

KVIKK LUNSJ
Hvert år produseres 50 millioner Kvikk lunsj-plater. Det vil si at hver nordmann spiser ni stykker hvert år. Omtrent 40 prosent av dette fortæres i påsken. Mondelez, som eier Freia og merkevaren Kvikk Lunsj kan informere om at det i påskemåneden ble solgt nær 14 millioner Kvikk Lunsj i dagligvare, kiosk og bensinstasjoner.

PAPPVIN ELLER CAMPARI?
Vinmonopolets tre salgstopper er påske, sommer og jul. I påsken er det først og fremst rødvin på kartong som er nordmenns store favoritt. Nytt i 2017 var at at man kunne handle på polet midt i påskehøytiden. Dette gikk ikke ubemerket hen. Vinmonopolet økte omsetningsvolumet med nær 30 prosent sammenlignet med en normal lørdag. Men, åpent på påskeaften innebærer ikke så mye mer salg, folk handler det samme volumet, bare over flere dager, sa Vinmonopolet til DN etter påsken 2018. På en normal lørdag selger vi rundt 250 000 liter. I løpet av de fem timene Vinmonopolet var åpent påskeaften 2018, endte salget på 323 000 liter.

SOLO
I ukene før påske og i selve påsken øker normalt Solosalget med 25 prosent. Salget av sukkerholdig brus har gått kraftig ned i Norge i 2018, men salg av sukkerfri leskedrikk har gått tilsvarende opp.

SMÅGODT
Godterisalget hos Nidar øker med 30 prosent i påsken sammenlignet med en gjennomsnittsmåned. Det er bare i julen at godterisalget er like høyt. Den økte sukkeravgiften har gjort at mye av dette nå, dessverre for norsk dagligvare, handles hos søta bror over grensen eller via netthandel.

MARSIPAN
Nidar lager millioner av marsipanfigurer til påskehøytiden. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 4,5 marsipanfigurer hver i påsken.

KAKAO
Kakao smaker godt til en lang påskefrokost, i solveggen eller som et sunnere alternativ til brus. Visste du at en kopp kakao inneholder mer antioksidanter enn både rødvin og grønn te?

KRIM
Rett før påsken i 1923 kom boken Bergenstoget plyndret i natt ut i butikkene. Folk trodde annonsen i Aftenposten var en nyhetsartikkel. Misforståelsen førte til en norsk tradisjon med krimbøker i butikkene rundt påske.

SPØRRELEKER OG SPILL
NRKs påskenøtter, en spørrelek for hele familien, er en kjær tv-tradisjon. Første av i alt åtte episoder sendes fra og med 15. april. Påskelabyrinten, også en NRK tradisjon, er en geografisk skattejakt som første gang ble sendt i 1987, og er et av Norges desidert mest populære radioprogram. Viggo Valle har vært programleder siden starten og i 2010 hadde han nærmere én million lyttere hver dag de seks dagene det ble sendt.

VÆR
Alt er klart for drømmepåske melder yr.no, så det er bare å finne fram solkremen, også i byen!

Vintrene på Østlandet vært uvanlig milde de siste fem årene, og påsken er sen i år, så det er bare å finne frem solkremen også i byen! Generelt vil milde vintre bli normalen i årene fremover, ifølge klimaforsker Jostein Mamen ved Meteorologisk institutt.

OG ELLERS I OSLOPÅSKEN…
Bondens Marked arrangerer påskemarked med kortreist påskemat på Vinkelplassen. Eller hva med å ta båten ut til Bygdøy for påskeaktiviteter på Norsk Maritimt Museum eller Påskemysterier på Bygdøynes eller hva med påsketradisjoner og familieaktiviteter hele uken på Norsk Folkemuseeum? På Naturhistorisk museum får du vite hva som egentlig kom først av høna og egget under Eggende dager.

Tradisjonen tro arrangeres Infernofestivalen denne uken og Operaen har mange fine påskearrangementer for hele familien!


Ellers anbefaler vi vår egen Oslokalender, Aktiv i Oslo, Det skjer i Oslo eller Visit Oslos utmerkede guider til påske i Oslo og Akershus!

Riktig god påske!

Kilder: Matprat, Nortura, Nidar, Ringnes, Melk, Yr, Vikres befolkningsundersøkelse 2017, Aftenposten og NRK

MER OM ÅPNINGSTIDER I PÅSKEN 2019 HER:

Åpningstider i påsken 2019

Del : fbtw

Den stille uken er tiden mellom palmesøndag og påskedag. Betegnelsen kommer av at man tradisjonelt ikke ringer med kirkeklokker denne uken, ikke som man skulle tro, fordi alle reiser på fjellet, og noen få heldige sjeler har byen for seg selv. Men blir det virkelig stille i Oslo og omegn påsken 2019?

Selv om 4 av 10 nordmenn har ferie hele påsken, og over halvparten av disse drar på privat hytte i Norge, er 30 prosent rett og slett hjemme i ferien. Når påsken er så sen som i år er det enda flere som velger å bli hjemme i byen fremfor å reise bort.

I tillegg kommer det mange tilreisende til byen denne perioden. Oslo Visitor Centre rapporterte om over 11 000 besøkende i løpet av påskeuken 2017, hele 25 prosent flere enn i påsken året før.

– Vi er veldig glade for at så mange velger å ha åpent i påsken, blant både museer, attraksjoner, spisesteder og aktivitetstilbydere. Slik får vi vist frem et bredt spekter av tilbud og opplevelser i den flotte byen vår, også til de som velger Oslo i høytiden, sa Synne Myhre, avdelingssjef for vertskapstjenester i VisitOSLO.

Hva sier loven om åpningstider?

Ifølge lov om helligdager og helligdagsfred må butikker holde stengt skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, samt at maksimal åpningstid påskeaften er fram til klokken 16:00. Når serveringssteder har lov å holde åpent finner du her.

Nytt i 2017 var at Vinmopolet hadde åpent på påskeaften. Mange vinmonopol har utvidet åpningstid 18. og 19. mars, men de stenger seinest kl. 15:00 lørdag 20. april. Alle vinmonopolbutikker er stengt på helligdagene i påsken.

Her er noen sentrale åpningstider onsdag før ferien, samt påskeaften:

  • Vinmonopolet: Stenger kl. 15 på onsdag og holder deretter stengt frem til tirsdag 23. april
  • Mathallen: Holder åpent til og med påskeaften.
  • Paleet, Karl Johan: Onsdag før skjærtorsdag: 10-18. Påskeaften: 10-15
  • Gunerius: Onsdag: 9-20. Påskeaften: 10-16
  • Glasmagasinet: Onsdag: 10-19. Påskeaften: 10-15
  • Arkaden: Onsdag 10-20. Påskeaften: 10-16
  • Grønland Basar: Onsdag 10-20. Påskeaften: 10-15
  • Byporten: Onsdag: 10-21. Påskeaften: 10-16
  • Aker Brygge: Onsdag: 10-20. Påskeaften: 10-15
  • Oslo City: Onsdag: 10-22. Påskeaften: 10-16
  • Eger: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-15
  • Steen & Strøm Magasin: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-15
  • Strømmen storsenter: Onsdag: 10-21. Påskeaften: 10-16
  • Jessheim storsenter: Onsdag: 10-21. Påskeaften: 10-16
  • Ski storsenter: Onsdag: 10-21. Påskeaften: 10-16
  • Vikaterrassen: Onsdag: 10-17. Påskeaften: 10-13
  • Sandvika storsenter: Onsdag: 10-21. Påskeaften: 10-16
  • Østbanehallen Ø
  • Oslo S Shopping

Utesteder, restauranter og frisører, også de som ligger i kjøpesentre, har egne åpningstider.
Påske og sol betyr ofte tid for den første utepilsen. Trenger du en oversikt over hvilke steder som tilbyr uteservering, kan du ta en titt på denne guiden. 

Kinopåske
Fordi mange tilbringer påsken i byen har det også blitt en tradisjon med kinopremierer i påsken.
På denne siden finner du oversikt over åpningstider og hva du kan se på en av Oslos mange kinoer i påsken.
Tips! 22. mars 2018 åpnet landets største kinosenter Odeon på Storo i Oslo. Her er det 14 saler, og den eneste IMAX salen i Norge!

Fjordsightseeing
Fergene til Bygdøy begynner å gå 15. mars, og dette er en ypperlig påskeaktivitet, da det er masse spennende som skjer på museene i påsken.
Fergene går fra Rådhusbrygge 3 og ut til de ulike museene på Bygdøy.

Oslo Vinterpark
Oslo Vinterpark har åpent hver dag kl 10:00-17:00 13. – 22. april. Wyller åpner som vanlig 09:00 i helgene.
Påskeaften påskekarneval i nybegynnerområdet. Ansiktsmaling 12:00-14:00 og en uhøytidelig parallellslalåm fra 11:00.

Regler for  salg og servering av alkohol finner du her:

Skjenkeregler for Oslo

Skjenkeregler for øvrige kommuner i Akershus

Salgstider for øl i dagligvarebutikker i Oslo

Skjenkeregler for øvrige kommuner i Akershus

God påske og ikke minst, god handel!
 

LES MER OM HVA DU KAN GJØRE I OSLO OG OMEGN I PÅSKEN HER:

Reforhandling av husleie

Del : fbtw

Av advokat Ole Per Solum, Advokatfirmaet SGB Storløkken AS

Advokat Ole Per Solum, Advokatfirmaet SGB Storløkken AS
Advokat Ole Per Solum

De fleste virksomheter som er tilknyttet Oslo Handelsstands Forening leier lokaler, men det er også virksomheter som driver utleie. Enten man er leietaker eller utleier oppstår det i langsiktige leieforhold spørsmål om husleien skal reguleres, og i så fall til hvilket nivå. I praksis er det alltid forhøyelse som er aktuelt. Dette er gjerne knyttet til ulike situasjoner; det kan være årlig indeksregulering eller justering til markedsleie som etter kontrakten skal foretas med visse mellomrom, f.eks. hvert 5. år. Dette gjelder løpende kontrakter og der regulering skal skje innenfor kontraktsperioden.

Indeksregulering er som regel ukomplisert ved at eksisterende leie skal tillegges en økning ut fra utviklingen i indekstallet siden siste regulering.

Markedsregulering er mer sammensatt, men det vil normalt fremgå av husleiekontrakten hvordan partene må gå frem formelt hvis de ikke klarer å bli enige. Mange parter finner selv frem til forhandlingsløsninger. Klarer ikke partene å løse saken selv vil husleiekontraktene som regel fastsette at sakkyndige skal trekkes inn for å fastsette ny husleie.

Reforhandling er aktuelt når kontraktsperioden går mot slutten og i tilknytning til at leieforholdet skal fornyes eller forlenges. I ulike kontrakter brukes forskjellige begreper, f.eks. ‘opsjon’ eller ‘fortrinnsrett’, og bare bruken av upresise begrep kan føre til uenighet. ‘Fornyelse’ og ‘forlengelse’ er mer presise begreper.

Hvis leiekontrakten inneholder vilkår om rett til fornyelse ‘på samme vilkår’, vil husleienivået og de andre vilkårene i kontrakten løpe uforandret videre i fornyelsesperioden. Dette er naturlig nok uvanlig ved langvarige leiekontrakter.  

De mest brukte kontraktene har bestemmelser om hvilke vilkår som skal gjelde etter fornyelse, f.eks. at fornyelse skal skje på ‘markedsmessige vilkår’. Da vil både husleienivået og andre vilkår i kontrakten kunne bli endret. Som eksempel kan gamle kontrakter ha utilstrekkelig regulering av spørsmål som gjelder merverdiavgift og som bør tilpasses markedsmessige betingelser.

Et annet alternativ er at fornyelse skal skje “til markedsleie”, og det vil da bare være leienivået som skal justeres. 

Her som ellers må partene gå i dialog der også forhandlingsstyrke kan komme inn som ett av flere elementer, f.eks. at utleier vil imøtekomme leietaker for å holde på en god leietaker i et marked med ledige, alternative lokaler. Eller det motsatte, at leietaker ønsker å imøtekomme utleier for å sikre fortatt leie i attraktive lokaler. Vanlige standardkontrakter inneholder bestemmelser om hvordan man skal komme frem til hva som skal være ny markedsleie, og at det skal benyttes sakkyndige for å finne nytt leienivå. Vær oppmerksom på at kontraktene gjerne fastsetter frister for leietaker til å kreve forlengelse eller fornyelse av leieforholdet. 

Man skal være kritisk når man oppretter forlengelseskontrakt og konkret angi om kontrakten er forlengelse av tidligere leieforhold eller et nytt leieforhold.  Det samme gjelder at man bør foreta en gjennomgang av lokalene for å konstatere tilstand med henblikk på lokalenes vedlikeholdsmessig tilstand. Dette kan få betydning når leieforholdet en gang i fremtiden tar slutt og om leietaker har oppfyllt sine forpliktelser til vedlikehold. Manglende eller mangelfullt vedlikehold kan utløse erstatningskrav krav mot leietaker.

Som det fremgår bør man ved reforhandling av husleiekontrakter være oppmerksom på gjeldende vilkår i kontraktene, og tilsvarende bør vilkårene vurderes nøye ved inngåelse av nye kontrakter.

image02
Vår skribent kommer fra www.storlokken.no

Fortsatt kjøpesentervekst i Oslo og Akershus

Del : fbtw

I årets to første måneder økte omsetningen for kjøpesentrene i Oslo og Akershus med rundt 1 prosent. Sterkest var veksten i Oslo med 1,2 prosent mens den i Akershus økte med 0,5 prosent. Kjøpesentrene i Oslo og Akershus hadde vekst i samtlige bransjer med unntak av i spesialbutikkene og kles-, sko- og veskebutikkene, der omsetningen gikk ned med 1,3 prosent i begge bransjer. Det er litt for tidlig å spå, men fortsetter denne trenden så kan vi håpe på at nedgangen innen denne kategorien er i ferd med å flate ut.

Rekordvekst i serveringsbransjen på kjøpesentre i januar og februar

Den sterke veksten i omsetning i servering på fjorårets 6,9 prosent fortsetter også inn i 2019. I januar og februar økte omsetningen i Oslo med hele 16,5 prosent. Noe som må sies å være formidabelt. Den store veksten har sammenheng med at det ble etablert en rekke spisesteder på kjøpesentrene i 2018, så mange av spisestedene har ikke sammenlignbare tall. For servering blant kjøpesentrene i Oslo sentrum var veksten på 3,5 prosent, noe som også må sies å være bra etter sterk vekst i 2018 på 7 prosent.

Kilde: Kvarud analyse.

LES MER…


Politikk for en konkurransedyktig og levende serveringsbransje

Del : fbtw

Oslo fikk i mars 2019 fikk en ny byråd for næring og eierskap. Marthe Scharning Lund (Ap) overtar posten fra Kjetil Lund. Byråden har blant annet ansvar for utøvelse av kommunens eierfunksjon i aksjeselskaper og overordnet ansvar for kommunale foretak og etater innen eiendomsforvaltning og næring.

OHF Serveringsgruppen gratulerte den nye byråden med utnevnelsen, og har samtidig fortalt hva vi anser som viktigst for en bærekraftig og konkurransedyktig serveringsbransje. Vi inviterte henne også til å møte oss for å diskutere aktuelle problemstillinger og bli bedre kjent. Scharning Lund takket ja til å diskuterte aktuelle problemstillinger for bransjen, og deltar på neste møte i OHFs serveringsgruppe 1.april. Har du innspill til denne dialogen med byråden, send gjerne en e-post til Jon Anders!

Serveringsgruppen i OHF fikk i 2018 utført en større bransjeundersøkelse. Vi spurte restauranter, caféer og andre i serveringsbransjen om hva som er nødvendig for å styrke bransjens konkurranseevne. I undersøkelsen ble et bredt spekter av saker omtalt, og bedriftene ble bedt om å prioritere blant disse. To hovedtemaer ble særlig fremhevet som viktig av serveringsbedriftene; forvaltningspraksis (samferdsel, gateleie, regelforming etc.), og konkurranse og vern mot useriøse aktører.

Grafen under viser tilfredshetsgraden med de to ulike temaene, først med forvaltning:

 

Bransjen uttrykte sterkt behov for en bedre medvirkning i prosesser rundt regelverk og politikk, og med trafikkregulering og leie av gategrunn.

Fra spørsmålet om konkurranse og vern mot useriøse aktører vil vi trekke frem spørsmålet om tilfredshet med de ulike tilsyns arbeid med å skape rettferdige konkurransevilkår m.v. der kommunens egne tilsyn scorer både høyest (Brannvesenet), og lavest (Næringsetaten):

 

 

OHFs Serveringsgruppe har satt funnene fra undersøkelsen inn i vårt hovedbudskap, som kan samles i fem punkter:

  1. Næringsutvikling og byutvikling skjer i et samspill. Regelverk – særlig knyttet til bevilgninger, gatebruk og transport – må legge til rette for serveringsbransjen.
  2. Bransjens omdømme må stadig forbedres. Oslo kommune må bidra til å fremskaffe mer kunnskap om bransjen, og dens virksomheter.
  3. Miljø og klima er felles utfordringer – vi ønsker tillit fra kommunen til at bransjen selv vil bidra med positive tiltak. 
  4. Skatt og avgift er nødvendig, men kan være krevende for bransjen hvis det innrettes feil. Lokal eiendomsskatt må lempes på.
  5. Næringen er arbeidsintensiv, og vi tar vårt ansvar som arbeidsgiver svært alvorlig. Våre største utfordringer knyttes til språkbarrierer, kompetansekrav og personalkostnader.

OHF mener disse punktene er avgjørende elementer i en fremtidsrettet politikk for en mer konkurransekraftig, lønnsom og attraktiv serveringsbransje. Politikk og tilhørende tiltak bør forankres i bransjen – men også gjennom byrådens aktive engasjement og oppfølging gjennom direkte dialog.

OHFs serveringsgruppe inviterer byråden til jevnlig dialog om utfordringer og politiske / forvaltningsmessige løsninger. Dialogen vil gå mer i detalj om forhold i bransjen som økonomi, arbeidsplassutvikling og mangt annet.

 

LES MER…

NRKs planforslag for Marienlystområdet

Del : fbtw

NRK har vedtatt å flytte fra lokalene på Marienlyst. Eiendommen på Marienlyst frigjøres for byutvikling, og det skal utarbeides en ny reguleringsplan for området. Kringkastingshuset med Store studio og parkarealer skal bevares i henhold til fredningsvedtak, mens Fjernsynshuset og øvrig bebyggelse.

Her finner du  NRKs forslag til planprogram.

«NRK ønsker å omregulere sin eiendom på Marienlyst og noen tilgrensende arealer som vist i kartet nedenfor, fra offentlige bygninger til bolig, næring og andre blandete offentlige og private formål.

Hensikten er å legge til rette for flerfunksjonell byutvikling med en ny bygate gjennom området, torg og plasser, parkdrag, boliger, næring og andre funksjoner relatert til universitetet, kultur og idrett, og lokal handel og service. Kringkastingshuset og Store studio med uteområder er fredet av Riksantikvaren og skal ivaretas gjennom bevaring og ny bruk. Det er laget to planalternativer som skal utredes, med ulike andeler bolig og næring.
Dersom planforslaget blir vedtatt, vil dette innebære en endring av kommuneplanens arealdel fra bebyggelse og anlegg (institusjonsområde) til bebyggelse og anlegg (utviklingsområde indre by).
Forslaget til omregulering skal konsekvensutredes. Program for planarbeidet legges nå ut til høring og offentlig ettersyn. Forslag til planprogram er lagt til gjennomsyn på www.nrk.no/flytte-info. Du kan også se saken på www.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn, saksnummer 201718902.

Som et ledd i medvirkningen i høringsperioden inviterer NRK til «Åpen dag»
25. februar mellom kl. 16 og kl. 20. Her kan naboer og andre interesserte møte opp for å få informasjon om planprogrammet for Marienlyst og prosessen videre. Representanter fra NRK, Plan- og bygningsetaten og andre fagpersoner vil være tilstede og tilgjengelig for dialog og spørsmål.
Sted: Studio 2 på Marienlyst, oppmøte ved Publikumsinngangen.

Hvis du har innspill til planarbeidet, kan du sende det på e-post til innspill@nrk.no eller postadresse Prosjekt Marienlyst, NRK, RBM5, 0340 Oslo.
Høringsfristen er 21. mars.
Har du spørsmål, kan du ta kontakt med NRK ved Jon Espen Lohne, prosjektdirektør, jon.espen.lohne@nrk.no, tlf. 415 65 554 eller Nils Bjarne Foss, prosjektleder, nils.bjarne.foss@nrk.no, tlf. 992 44 496.» heter det på nrk.no.

Skisse øverst basert på NRKs forslag til planprogram. FOTO: A-LAB

 

Bli et fyrtårn for miljøet

Del : fbtw

Har du lurt på om dere skulle gjøre noen «grønne» tiltak i bedriften, men vet ikke helt hvor dere skal starte eller hva som er nyttig og lønnsomt? OHF hjelper deg med bærekraftig vekst med tilskudd til Miljøfyrtårnsertifisering!

Oslo Handelsstands Forening gir alle medlemmer halv pris på kursavgiften Miljøfytårns sertifiseringskurs* i 2019, i anledning Miljøhovedstadsåret. Kurset er det første viktige steget i prosessen med sertifisering som tar to-tre måneder. Med denne sertifiseringen får dere hjelp til rutiner og grønn bevissthet både innad og utad. Det har aldri vært lønnsomt å kaste bort ressurser! Om det er mange nok av våre medlemmer som er interessert kommer vi til å sette opp egne kurs med kun disse.

Enkel og effektiv prosess med kurs

Gjennom å delta på Bli Miljøfyrtårn-kurs enten på nett eller på Oslo Kongressenter følger du et fastsatt sertifiseringsløp, der en erfaren miljøfyrtårnkonsulent guider deg gjennom prosessen steg for steg. Dette vil være en effektiv vei til sertifisering, med et planlagt program som sikrer god fremdrift. Her får du får en en unik mulighet til å utveksle erfaringer og bygge relasjoner med andre miljøbevisste virksomheter. Med smarte og digitale verktøy kan du enkelt og effektivt iverksette bærekraftstiltak innen områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport.

• Miljøfyrtårn er Norges største miljøsertifisering
• 5 886 virksomheter fra 79 bransjer er sertifisert hittil
• Sertifiseringskriteriene handler om: avfall, arbeidsmiljø (HMS), energi, innkjøp, transport, plast og matsvinn
• Egne bransjekriterier for blant annet butikk, restaurant og kafé, dagligvare, engroshandel, hotell, bakeri, catering, kjøpesenter, enkle overnattingssteder, apotek, frisør ++. Vi tar også hensyn til om du er leietaker eller byggherre.
• Miljøfyrtårnsertifisering er godkjent som miljødokumentasjon i anbud/innkjøp.

Flere gode argumenter for å bli Miljøfyrtårn finner du her.

Klar for å starte? Ta kontakt med:

Stine Vintervoll
Prosjektkoordinator
Stiftelsen Miljøfyrtårn

482 448 20

eller

jona_farge_web_e3c0cc18a6b6f2c0

Jon Anders Henriksen
Næringspolitisk direktør i OHF

907 00 726

*Kursavgiften inkluderer konsulentoppfølging og rådgiving (epost/telefon).
I tillegg kommer etableringsgebyr, årlig serviceavgift og bruk av sertifisør.

Størst vekst i Oslo og Akershus

Del : fbtw

De totale kjøpesentertallene for 2018 viser at Oslo og Akershus kan være godt fornøyd i et litt vanskelig år. Regionen klarer seg bedre en store deler av landet, og står for en tredjedel av omsetningen i kjøpesentre i Norge.

Scroll ned for listen over Norges 60 største kjøpesentre.

Black Friday øker fortsatt i Norge

Mange i retailbransjen forventet et tilbakeslag for Black Friday konseptet. Men for det som har utviklet seg til Black Week, viser tallene «all time high» dette året i Norge. Omsetningen fredag 23. november 2018 økte med 3,1 prosent fra året før. Tall fra USA tyder på at Black Friday konseptet ikke lenger er lønnsomt for bransjen der, og at flere store kjeder ble sittende inne med varer de ikke fikk solgt. Det gjenstår å se om dette er en utvikling vi vil se også her  neste år, eller om Black Friday fortsatt har et potensiale i Norge. Mange eksperter uttaler at dette konseptet er som å «tisse i buksa for å holde varmen» og ikke er bærekraftig over tid.

– «I en tid med lav prisvekst, samt lavere marginer på grunn av lavere omsetning kan det kanskje være noe i dette. Men fortsatt er det nok en del som tjener penger på Black Friday, spesielt vil dette gjelde kjeder som har egne merkevarer og som fortsatt har god avanse på en del produkter selv om de setter ned prisen, sier OHFs utviklingssjef Lars Fredriksen.

Liten vekst for  julehandelen

Tall fra Kvarud Analyses julehandelsindeks viser at omsetningen i uke 47 (19.-25. november) 2018 økte med 3,7 prosent sammenlignet med samme uke i 2017. Omsetningen Black Friday økte med 3,1 prosent sammenlignet med Black Friday i fjor, men omsetningen i ukens øvrige dager økte med 4,1 prosent. Omsetningen Black Friday sto for 35,2 prosent av ukesomsetningen mot 35,4 prosent i fjor. Samlet økte omsetningen de to siste ukene 0,3 prosent. Omsetningen fra og med Black Week (uke 47) til og med nyttårsaften økte med 3,0 prosent. I desember økte omsetningen i de 190 kjøpesentrene vi har tall fra med 0,2 prosent. Den beskjedne veksten i desember skyldes at Black Friday i 2018 ble tidenes beste. Mange kjøpesentre og enkeltstående butikker arrangerte Black Week.

Veksten høyest blant kjøpesentrene i Oslo og Akershus

Veksten blant Norges 60 største kjøpesenter var i 2018 på 1 prosent. Ser man kun på de 20 kjøpesentrene i Oslo og Akershus på denne listen var den samlende omsetningsveksten her på 2,4 prosent. I 2018 hadde vi en veldig lang sommer med høye temperaturer og mye nedbør i form av regn i vinter, samt fortsatt sterk vekst i netthandelen. Dette har hatt negativ påvirkning, spesielt på kles- og sportsbransjen. Om dette været blir den nye normalen må disse bransjene tenke tenke helt nytt når det gjelder sesong.

Stor vekst i serveringsbransjen

Det har vært et godt år for mange i serveringsbransjen, og det er denne kategorien som er blant vekstvinnerne i år på kjøpesentrene med en vekst på hele 5,9 prosent.

Vekstvinner ble Fornebu senter

Det var god vekst på topp 60 listen, vekstvinner var Fornebu S som hadde en vekst på hele 10 prosent, noe som ga en 58 plass på topp 60 listen. På tross av stor skepsis blant mange i fagmiljøet kan det se ut som senteret er inne i et positivt spor som gir bærekraftig avkastning.

Oslo og Akershus står for mer enn en tredjedel av kjøpesenteromsetningen i Norge

Av ca 88 milliarder kroner i total omsetning er nesten 33 milliarder fra Oslo og Akershus. Det betyr at kjøpesentrene i Oslo og Akershus står for mer enn en tredjedel av landets omsetning, og viser med dette vårt områdets betydning for kjøpesenterhandelen i Norge. Nederst her finner du listen over de 20 største kjøpesentrene (målt i omsetning) i Oslo og Akershus i 2018.

 

NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE 2018

Rangering Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1,0

2

Strømmen Storsenter
Strømmen

3177

3194

-0,5

3

Lagunen Storsenter Bergen

2872

2823

1,7

4

AMFI Moa
Ålesund

2823

2840

-0,6

5

Sørlandssenteret
Kristiansand

2468

2507

-1,5

6

Storo Storsenter
Oslo

2460

2330

5,6

7

Kvadrat Sandnes

2292

2308

-0,7

8

Sartor Storsenter Straume

2246

2163

3,8

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5,0

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

11

City Lade
Trondheim

2011

1904

5,6

12

Jekta Storsenter Tromsø

1989

1941

2,5

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

14

City Nord Bodø

1969

1992

-1,2

15

Jessheim Storsenter Jessheim

1940

1813

7,0

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

17

City Syd Trondheim

1860

1897

-2,0

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

19

Åsane Storsenter Bergen

1744

1660

5,1

20

Vestkanten Storsenter Bergen

1560

1583

-1,4

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

22

Gulskogen Senter Drammen

1498

1586

-5,5

23

AMFI Steinkjer
Steinkjer

1448

1438

0,7

24

Horisont Bergen

1429

1379

3,6

25

Herkules Skien

1403

1431

-1,9

26

Buskerud Storsenter Krokstadelva

1377

1347

2,2

27

AMFI Madla Hafrsfjord

1366

1329

2,8

28

CC Gjøvik Gjøvik

1361

1410

-3,4

29

Farmandstredet Tønsberg

1340

1387

-3,4

30

Amanda Storsenter Haugesund

1272

1325

-4,0

31

Strandtorget Lillehammer

1237

1282

-3,5

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

33

Lambertseter Senter Oslo

1210

1198

1,0

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2,0

35

CC Hamar Hamar

1130

1060

6,6

36

Østfoldhallene Fredrikstad

1117

1080

3,4

37

Bergen Storsenter Bergen

1105

1103

0,2

38

Oasen Kjøpesenter Bergen

1088

1077

1,0

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

40

Solsiden Kjøpesenter Trondheim

1081

1070

0,9

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

42

AMFI Roseby Molde

1027

994

3,4

43

Tista Handelspark Halden

1020

1004

1,5

44

Trondheim Torg
Trondheim

1018

1037

-1,9

45

Torvbyen Fredrikstad

1005

1020

-1,5

46

M44  Bryne

1003

924

8,5

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

50

Magneten Levanger

907

886

2,4

51

Triaden Lørenskog Storsenter Rasta

897

1015

-11,6

52

AMFI Alta Alta

893

873

2,3

53

Tvedtsenteret Stavanger

881

893

-1,3

54

Galleriet Bergen

871

875

-0,4

55

Sirkus Shopping Trondheim

867

877

-1,1

56

Oasen Storsenter  Karmøy

800

797

0,3

57

AMFI Orkanger Orkanger

790

767

3,0

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

59

Sjøkanten Senter Harstad

779

792

-1,6

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

Norges 60 største kjøpesentre

88490

87571

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

 

20 STØRSTE KJØPESENTRE OSLO OG AKERSHUS 2018

Rangering Oslo og Akerhus Rangering Norge Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1

2

2

Strømmen Storsenter
Strømmen

3177

3194

-0,5

3

6

Storo Storsenter
Oslo

2460

2330

5,6

4

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5

5

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

6

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

7

15

Jessheim Storsenter
Jessheim

1940

1813

7

8

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

9

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

10

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

11

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

12

33

Lambertseter Senter  Oslo

1210

1198

1

13

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2

14

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

15

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

16

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

17

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

18

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

19

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

20

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

De 20 største kjøpesentrene i Oslo og Akershus

32646

31895

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

 

 

 

Utdeling av legatmidler 2018

Del : fbtw

Som medlem av Oslo Handelsstands Forening, er du med å dele ut midler hvert år fra blant annet OHFs understøttelseslegat. I år ble Kirkens Bymisjons tilgodesett med henholdsvis 250 000 kroner til arbeidsrettede tiltak og 100 000 via TV-aksjonen. Frelsesarmeens aktivitetskort til barn og unge i lavinntektsfamilier fikk 150 000 kroner.

Vi møtte Johannes Heggland, assisterende generalsekretær i Kirkens Bymisjon utenfor Domkirken på Stortorget, tre dager før julaften. Her er vi midt i en av rutene som blir ryddet av I jobb, Kirkens Bymisjons arbeidstiltak. Ruten går fra Europarådets plass, opp Karl Johans gate til Stortorvet og så gjennom Torggata til Youngstorget.

– Jeg vil først si tusen takk for årets gave fra OHF, sier Heggland når han møter oss. OHF støtter jo i år særlig de arbeidsrettede tiltakene våre, som er viktig for mange i denne byen.

Fra rus til ros

Vi går gjennom en julepyntet Torggata mens vi snakker om de ulike tiltakene Kirkens Bymisjon driver som dreier seg om å få folk i arbeid.

– En ting er at det er selvfølgelig viktig å være i jobb fordi alle trenger inntekt og noe å leve av. Men i tillegg til det er det ekstremt viktig at folk kjenner at de har en tilhørighet, at de er del av et større samfunn der de får lov å delta og yte, fortsetter han.

– Disse tiltakene gjør og noe med hvilke bilder folk har av mennesker i rus, en god del av dem vi sysselsetter har jo rusproblemer. Men plutselig så kan man bli sett som en ressursperson, få en klapp på skulderen og høre at man gjør en god jobb. Å være i jobb kan redusere rusinntak, og noen ganger også kriminalitet. Mer struktur i dagen og uka, fører ofte til bedre hverdager, sier han.

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF spiller inn;

– Det er viktig at handelsnæringen sammen med ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon har et ansvar for samfunnet vi lever i, og sørger for at vi kan få et bra byliv. Tilnærmingen Kirkens Bymisjon har, med tiltak knyttet til deltagelse i arbeidslivet, er så god og riktig. Partnerskapet vi har hatt over lang tid er noe vi har stor glede av, og som er viktig for oss også. Det hjelper dere, det hjelper oss og det hjelper definitivt alle som bruker byen til hverdags.

– Vi har som nevnt en lang tradisjon for samarbeid, ønsker å være en deltagende støttespiller for Kirkens Bymisjon. Ikke på den måten av vi deler ut almisser, men er en strategisk partner over tid, fortsetter Henriksen.

Langvarige forhold viktig

Heggland er enig i at langsiktig samarbeid med næringsliv og kommune er fruktbart.
– Vi opplever en økende bevissthet i næringslivet om å være deltagere i et inkluderende byliv. I Bjørvika som nå er under utvikling, er det et uttalt mål i næringslivet at de vil være med å skape en bydel der alle kjenner at de har plass og respektert, sier han.

– Kirkens Bymisjon har mange tiltak som bidrar til at folk kommer i jobb. Der det er mulig, arbeider vi for at man kommer ut i ordinært arbeidsliv. Andre arbeidstakere har behov for alternative varianter av arbeid. Vi har mange partnere i næringslivet, og prøver stadig ut forskjellige måter å få dette til på, fortsetter han.

– Det er jo egentlig ikke noe nytt at handelen tar et samfunnsansvar, og disse legatene vi forvalter er gamle, sier Henriksen. Men de siste tyve årene har vi har fått et språk og arenaer for diskutere både sosialt ansvar, og bærekraft.

Samfunnsansvar i handelen

Vi har stoppet utenfor REMA 1000 i Torggata. Heggland påpeker at butikkeieren der, David Adampour, kun ansetter folk som av en eller annen grunn faller utenfor. Butikken går strålende, de ansatte blomstrer og Heggland sier at han gjerne velger å handle der på grunn av engasjementet til butikkdriveren.

– Ja, og Adampour er vel også nominert til Årets osloborger, sier Henriksen. Vår næring er jo en av de få som er igjen hvor man kan få jobb og gjøre karriere uten å ha høyrere utdannelse, eller med hull i CVen av ulike årsaker.

– Veldig mange har sin inngang til yrkeslivet i handelen, om det er for en videre karriere innen handel eller andre steder eller mer utdanning. Vi ser at det er mange butikkeiere som bryr seg om de som ellers faller utenfor i lokalmiljøet og i arbeidslivet, og som ansetter dem med utfordringer, fortsetter Henriksen.

Viktig med åpne førsteetasjer

– En annen måte handelen er viktig for byen på er at butikker i førsteetasjene skaper et levende byliv. Uten dem ville det vært ganske annerledes her, skyter Heggland inn. De skaper et rom for menneskemøter med lav terskel, og noen ganger kan et smil eller et hei være nok til at noen føler seg sett, sier Heggland, med henvisning til videoene OHF laget i tilknytning til TV-aksjonen i høst.

– Vi ser en økende forståelse for at at alle aktører i byen virker sammen, og for at vi skal få et godt byliv må vi ta hensyn til hverandre, og det er gledelig, sier Henriksen.

Tilbake på Stortorget etter vår lille rusletur i sentrum sier vi farvel for nå.  Vi tar med oss de kloke ordene fra årets mange samtaler med Johannes, og de andre i Kirkens Bymisjon til ettertanke inn i julen, og gleder oss til videre samarbeid i året som kommer.

OSLO HANDELSSTANDS FORENINGS UNDERSTØTTELSESLEGAT

I 2012 ble Steen & Strøms legat til understøttelse av trængende handelsfolk, Dagny og Moritz Hirschfelds legat for barn, Chr. Strøms legat for verdige trengende av handelsstanden i Oslo, Handelsnæringens legat til økonomisk vanskeligstilte i Oslo, direktør Jens Bjelke og hustru Gerd født Haslund Engelstads legat og Oslo Handelsstands Forenings understøttelsesfond, slått sammen i et legat med navnet OHFs understøttelseslegat.

Les mer: