Julehandelen tok seg opp i uke 50

Del : fbtw

Etter en treg start på julehandelen ser vi endelig i uke 50 en positiv vekst sammenlignet med fjoråret, viser tall fra Kvarud Analyse. Ser man på uke 49 isolert sett var nedgangen fra i fjor på 3,2 prosent. Dette skyldes primært at det frem til og med uke 49 var en søndagsåpen dag mindre enn i fjor. Kategorien klær, vesker og sko har slitt i hele år, men klarte i uke 50 seg så vidt over på plussiden.

Fra og med uke 46 til og med 49 var nedgangen på beskjedne 1,8 prosent, viser tall fra kjøpesentrene. Selv om omsetningen i uke 49 i år var mindre enn i uke 49 i fjor, tok julehandelen seg opp i uke 50. Riktignok en svak vekst, 1,1 prosent totalt, som var størst på Vestlandet og i Trøndelag. Men vi hadde en rekordsterk Black Friday, som dro mye omsetning hele uke 47. Tall fra Kvarud Analyses julehandelsindeks viser at omsetningen for uke 47 økte med 3,7 prosent.

Mulig å hente inn omsetningen i de siste ukedagene før julaften!

Sist gang julaften var på en mandag var i 2012, og tallene fra Kvarud viser at veksten sammenlignet med 2012 er omtrent den samme. Fra uke 48 til 49 var veksten på hele 14,9 prosent. Dette kan tyde på at julehandelen er i ferd med å ta seg opp, og med søndagsåpent i uke 51 er det fullt mulig at handelen i kan hente seg inn igjen slik vi så i 2012. Søndagsåpent 23. desember gjør at vi forventer høy vekst når uke 51 gjøres opp.

Økende omsetning i servering også på kjøpesentrene

Servering fortsetter å vokse og hadde en sammenlignet vekst på imponerende 8,6 prosent. I uke 49 hadde serveringsnæringen en vekst på 6,1 prosent. Det er gledelig å observere veksten i serveringsbranjen fortsetter også på kjøpesentrene i år.

 

Les mer…

Bruk av bilder du finner på nett – ikke alltid så smart

Del : fbtw

Mange næringsdrivende markedsfører sin virksomhet på ulike måter, også på egne hjemmesider og på Facebook. Det er smart. Ved slik markedsføring ønsker man gjerne å bruke noen fine bilder. Flere bruker da noen de finner på nett. Det er ikke alltid så smart.
Tekst: Henrik Renner Fredriksen Foto: Werner Juvik

 

Opphavsrett

Grunnen til det er at bildene som ligger på nett er tatt av noen andre. Den som har tatt bildet, har opphavsretten til bildet. Bildet er et åndsverk. Bruk av bildet i næringsvirksomhet vil da være i strid med fotografens opphavsrett. Det gjelder uansett om det er en kjent fotograf som har tatt bildet man bruker, eller det er en hobbyfotograf som har lastet opp et fint bilde han lyst til å dele med omverdenen på internett.

Henrik hos Storlokken

Henrik Renner Fredriksen hos www.storlokken.no

Hva er så konsekvensen av å bruke bilder du finner på nett?

Hvis du har brukt et bilde i næringsvirksomhet, vil det være en krenkelse av fotografens opphavsrett. Konsekvensene av dette fremgår av åndsverkloven. Den viktigste konsekvensen er at rettighetshaveren (dvs. fotografen) kan kreve erstatning av den som urettmessig har brukt bildet. Jeg har som advokat fått en rekke henvendelser fra virksomheter som har mottatt sure henvendelser med tilhørende krav om erstatning. Noen ganger kommer kravet direkte fra rettighetshaveren. Andre ganger kommer kravet fra advokat. Dersom man er ekstra uheldig, kommer kravet fra en amerikansk advokat (det er utrolig hva rettighetshavere og deres advokat fanger opp av bruk på nett). Sistnevnte skjer gjerne der fotografen er amerikansk, og da spares det ikke på kruttet (og da er det amerikanske regler som gjelder).

Det betyr også at erstatningskravet gjerne vil variere fra noen tusen til flere hundre tusen. Hvis vi holder oss til de norske reglene, følger det av åndsverkloven § 55 at man vil være erstatningsansvarlig etter de alminnelige erstatningsreglene. Det forutsettes da at man har handlet uaktsomt eller forsettlig. Men det vil fort måtte konstateres uaktsomhet når man bruker et bilde man finner på rett som man ikke har avklart rettighetene til. Det at man ikke visste at dette ikke var lovlig, hjelper neppe. Det er verdt å merke seg at det å bruke bilder i god tro også kan ha konsekvenser, idet fotografen da kan kreve brukerens nettofortjenesten utbetalt, dvs. hva man sparte på å ikke betale for bruken.

Det å gå nærmere inn på utmålingen er det ikke rom for i denne artikkelen. Det viktigste er uansett å vite at urettmessig bruk har konsekvenser uansett om man er i god tro eller ikke. Får man et krav, bør man ta kontakt med advokat for bistand, og ellers uten videre godta å måtte betale små beløp der det kreves, siden advokatregningen fort vil bli større enn kravet. Normalt vil det være rom for å forhandle ganske mye på kravets størrelse.

 

Hvordan unngå trøbbel?

Det å unngå trøbbel er lett. Det handler om ikke å bruke andres bilder med mindre slik bruk er avklart på forhånd. Det greieste er da å bruke egne bilder. Alternativet er å avklare bruken med rettighetshaver før bruk. Den tredje muligheten er å bruke bilder fra tilgjengelige bildedatabaser der bruken er avklart og gratis. Blant de mest kjente er kanskje Shutterstock og Gettyimage, men et søk på nett gir en mengde treff. Det trenger derfor ikke å koste noe å bruke et supert bilde som illustrasjon til nettsiden eller Facebook-siden. Som vi har sett, er det den bevisstløse saksingen av bilder fra nett som kan koste dyrt.

image02

Vår skribent kommer fra www.storlokken.no

 

 

 

Ingen har råd til å leke butikk i Oslo sentrum

Del : fbtw

Vi har med oss Høyres bystyregruppe ved Eirik Lae Solberg, Pia Farstad von Hall og Saida Begum på besøk til Sprell Riktige Leker. Leketøysforretningen i Oslo Sentrum er et av mange eksempler på næringsliv som føler seg oversett i utrullingen av Bilfritt byliv prosjektet.

Flere parkeringsplasser er ikke en kampsak for Sprell Riktige Leker. De ønsker et levende sentrum hvor alle aldersgrupper trives. Hege og Alexander Arnesen overtok den tradisjonsrike butikken i sommer, og har følgende oppfordring til byens politikere:

– Når dere nå vil gjøre Oslo sentrum til et sted innbyggere ønsker å reise til for å handle, spise og leve i, så er det senterlederne rundt omkring som er deres konkurrenter, det er dem dere må måle krefter mot!

Kommunen mangler nødvendig kunnskap

I 2019 igangsettes et stort byggeprosjekt rett utenfor butikken. Olav Vs gate og området rundt skal oppgraderes.

– Det kommer til å bli kjempefint, ingen tvil om det! Jeg håper bare ikke vår butikk går dukken i løpet av byggeperioden, sier Alexander Arnesen.

Han er opptatt av at de næringsdrivendes behov må med i anbudsforespørselen.
– Det må stilles krav om minimal byggeaktivitet i julen 2019. Fortauene i området må ikke sperres før jul, det vil endre kundestrømmen. Det må heller ikke sperres for vinduer og innganger til butikken. Dette er ting som er mulig å ta hensyn til, uten større ulemper for entrepenøren. Men de som bestiller må ha kunnskap om hvilke faktorer som er viktig for handelen, og akkurat dét mangler kommunen idag. De må hente inn kompetanse på forretningsdrift, når de ikke besitter det selv.

Alexander Arnesen viser Pia von Hall (H) og Saida Begum (H) hvordan situasjonen er utenfor butikken idag, og hvordan det er planlagt.

– Idag går hovedstrømmen av fotgjengere på motsatt side av gaten. Det er planlagt sykkelstativer, ti meter brede fortau på begge sider og HC-parkering og taxier på «vår» side av gaten, noe som vil forsterke denne tendensen. Plasseringen av disse installasjonene bør man se på en gang til, og om det ikke er mulig å endre planen må man i det minste få malt et fotgjengerfelt over gaten, for økt tilgjengelighet.
Hadde vi hatt en «senterledelse» her, som ivaretok trafikken til handels og serveringsstedene, ville de tatt tak i dette med én gang, legger Arnesen til.


SPRELL RIKTIGE LEKER

  • Startet av Arbeiderpartiet i samarbeid med barnehagepedagoger i 1946.
  • Formålet var å tilby en motvekt til alle krigslekene som kom på markedet etter andre verdenskrig.
  • Selvstendig frittstående butikk fram til mars 2018. Sviktende lønnsomhet siste 2 år.
  • Overtatt av Sprellkjeden i mars 2018.
  • Sprell og gårdeier har sammen investert i å renovere butikken fullstendig, for å bevare den tradisjonsrike driften i lokalene.
  • Eneste leketøysbutikk igjen i Oslo Sentrum, og flere har lagt ned bare de siste to årene.

Et levende sentrum er avhengig av handel og servering

Sprell er en såkalt «flerkanalsbutikk», men det er de fysiske butikkene som er «navet» i driften.

– Vil de overleve konkurransen fra nettbutikker? spør Eirik Lae Solberg
– Kundens kjøp starter ikke her i butikken, men på nettsiden vår. Over halvparten av de som besøker nettsiden vår gjennomfører ikke kjøpet der, de er der nemlig for å planlegge et kjøp i en av våre fysiske butikker. Derfor er det så viktig å være tilstede på nett, man kan ikke sitte her med kun en fysisk butikk og klage på fjerning av parkeringsplasser og tro at man skal overleve. Vi må trekke den digitale verdenen inn i butikken.

– Det handler om å gjøre det å handel i butikk til en god opplevelse, at du tilbyr noe man ikke får på nett. Her har vi muligheten til, gjennom bilfritt byliv, å skape en destinasjon for barnefamilier i Oslo Sentrum. Disse gruppene trenger god tilgjengelighet og insentiver for å komme til sentrum, sier Arnesen.

Fortryllende – og riktige – leker som er enda mer spennede på ordentlig, enn via en skjerm.

Ønsker seg gjennomtenkte og forutsigbare attraksjoner

Sprell ønsker å være en pådriver og bidra til aktiviteter og tilbud i området, som vil gjøre det attraktivt for disse gruppene å ta turen til sentrum.
– Vi ønsker oss et åpent moderne aktivitetsområde som henvender seg til flere aldersgrupper, ikke bare en haug med lekeapparater, sier Arnesen.

– Det virker kanskje som vi maser om detaljer, men det er akkurat disse detaljene som er avgjør om vår virksomhet overlever, rett og slett! Om et gjerde er litt før høyt, en hekk tre meter for lang avgjør om folk kommer innom butikken vår eller ikke, og altså om vi kan fortsette å drive butikk her, avslutter Alexander Arnesen.

 

LES MER:

Oslo må være en moderne storby med tilsvarende byliv

Del : fbtw

OHF krever ny politikk for skjenking, slik at butikker og næringsdrivende kan skape mer byliv. Oslo sentrum utfordres av mange forhold som gir krevende konkurranseforhold for lokale handelsvirksomheter. Både mobilitet, skatt, klima, miljø, internasjonalisering, digitalisering og lokal politikk påvirker konkurranseevnen og lønnsomheten til OHFs medlemmer.

Derfor må vi støtte næringsdrivende som tenker nytt, og som ønsker å gjøre byen enda mer attraktiv.

Vi ber Oslo kommune om å endre dagens regel i Alkoholpolitisk handlingsplan (pkt. 5.4.2) og dermed sikre at seriøse forretninger som kan servere lav-alkoholholdig drikke (vin) til sine kunder. Virksomheter som Follestad, som retter seg mot et voksent publikum, og som ønsker å bidra til at Oslo blir stadig mer internasjonal i sitt uttrykk, må støttes i sin utvikling.

Idag erfarer de det motsatte, nemlig at kommunen hindrer dem i å skape et kundevennlig tilbud.

Oslo kommune vil endre Oslo sentrum i retning en bilfri by, en grønn by og en attraktiv by. Da må også Oslo kommune støtte opp om det næringsliv som ønsker å satse. Follestads søknad med en vinbar – K22 Vinbar AS – må få innvilget skjenkebevilgning.

OSLO HANDELSSTANDS FORENING

Kontakt:

Jon Anders Henriksen, tlf 90 700 726

Pressemelding OHF Desember 2018: Skjenkeregler for butikker må endres

Fra Oslo kommunes alkoholpolitiske handlingsplan:

5.4.2 Tiltak: Skjenkebevilling til ordinære serverings- og skjenkesteder

Skjenkebevilling skal som hovedregel ikke gis til virksomheter som ikke er rene serverings- og skjenkesteder.

Det kan imidlertid innvilges skjenkebevilling i enkelte tilfeller, for eksempel til teatre, museer, konsertsteder og lokaler hvor det er kombinert butikk og serveringssted. For eksempel vil innvilgelse av skjenkebevilling til et kombinert serverings- og butikklokale forutsette at butikkens matvarer har en nær og naturlig sammenheng med skjenkevirksomheten.

Kommunens avgjørelse av slike søknader vil bli tatt på bakgrunn av en konkret og helhetlig vurdering av opplysninger om virksomheten gitt av søker, innhentet fra andre offentlige instanser i forbindelse med søknadsbehandling eller som fremkommer av for eksempel virksomhetens markedsføring. Opplysninger om virksomhetens konsept vil særlig være av interesse.

Fra Follestads intervju i Aftenposten om skjenkebevilgning til K22 Vinbar (også gjengitt i pressemelding):

Siden 1923 har Follestad vært et kjent trekk i bybildet. Butikken markerte seg ved å ha klær til menn i alle størrelser og fasonger. Men det var før. Nå er den tidligere elitt satte kjeden, som har ti butikker i Oslo-området, blitt yngre og mer trendy. Den er opptatt av å følge med på internasjonale trender. Ikke minst skal det manifesteres i kjedens nye flaggskip i Kongens gate. Midt i lokalet troner en stor bardisk. Og den er der ikke til pynt.

Shoppingopplevelse

– På sikt er målet at kundene skal kunne nyte en cocktail eller et glass vin mens de handler. Vi jobber rett og slett mot å åpne en egen vin- og cocktailbar midt i lokalet for å kunne differensiere oss fra den allerede eksisterende shoppingopplevelsen Oslo har å by på. Dette er et konsept som har hatt stor suksess i utlandet, men som enda ikke har satt sin fot i Norge. Det er på tide, synes butikksjef Robin Dall i en pressemelding.

Internasjonalt

– Vår søknad bunner i et ønske om å utvide butikkonseptet. Det er en trend i alle store byer. Å ha en liten bar midt i butikken er ikke noe vi har funnet opp, det er en idé som har slått an mange steder og som vi ønsker å hente h jem. Kunder som kanskje bruker et par timer på å finne nye klær, setter pris på mulighetene til å sette seg ned med en forfriskning, sier Dall, som innser at søknaden kanskje er grensesprengende.

– Bortsett fra én butikk, som begynte som skjenkested og flyttet inn klærne etterpå, tror jeg ikke det er mange butikker med skjenkebevilling. Jeg håper vi blir én, og at vi kan bidra til å skape mer liv i et sentrum som det ser ut som om politikerne prøver å legge øde, sier Dall. 

Går handelen baklengs inn i fremtiden?

Del : fbtw

Etter Aftenpostens fremstilling av byrådets «midtveisrapport» om Bilfritt byliv sist mandag, fulgte Aftenpostens Andreas Slettholm opp med en kronikk i Aftenposten 20.11.2018. Han tegnet med ganske bred pensel et bilde om forhold knyttet til handel, sentrum, transport og utvikling – og med et tydelig aktørbilde – Oslo Handelsstands Forening som en bakstreversk ringrev midt i det hele.

Hans grunnlag var den ovennevnte rapporten, samt en oppsamling av uttalelser fra forskjellige representanter fra handel i Oslo gjennom flere år – og noen av dem fra OHF. Slettholm påstår at handelen i Oslo overvurderer sin avhengighet av bil og at områdets næringsdrivende angivelige er motstandere mot framskrittet, her representert ved Bilfritt byliv.

Vi vil understreke at Oslo Handelsstands Forening ikke er for bilkjøring, men for tilgjengelighet i og til sentrum, for alle. Slettholm har flere gode og gyldige poenger i sin artikkel. Det er derimot nødvendig å pirke litt i dem – særlig der han er for rask i sin konklusjon.

«Det er færre kunder som kommer med bil enn handelsstanden vanligvis tror.»

Enkelte butikker har flertall av kunder med bil, mange andre nær ingen – og noen er midt i mellom. Noen vil utvikle seg til å være biluavhengige, andre vil fortsatt kreve et minimum av tilgjengelighet med forskjellige transportformer. Vår rapport «BestPlacetoShop» fra 2014 viser ulikhetene i kundegrupper. Om vi mister enkelte av disse kundegruppene mister vi også et mangfold. Dette er også sentrumspolitikk.

Bilkunder handler mer

Det er et faktum (fra flere undersøkelser, også den Slettholm refererer til) at mindre tilgjengelighet med bil betyr mindre omsetning. En av OHFs mange undersøkelser er «Handleposens verdi» fra 2016. Den viste at 7 prosent av kundene i sentrum kommer med bil, og disse utgjør 12 prosent av omsetningen. 12 prosent av omsetningen er betydelige verdier for butikker, ansatte og for skatteinnkreveren. Byrådet bør være varsomme med å ta for lett på denne omsetningen, for dette er verdier skapt i det private næringsliv som skal være med på å finansiere kommunens viktige gjøremål i skole, helse, samferdsel m.v. De som rammes her er ofte mindre, tradisjonsrike virksomheter, med små driftsmarginer.

Tilgjengelighet viktigst – ikke transportmetode

«Og de fleste sentrumsbrukere er mer opptatt av gode gåmiljøer enn parkeringsmuligheter.»

Tja, her ville jeg nesten driste meg til å si at alle sentrumsbrukere er mest opptatt av gåmiljøer. Det er derfor kjøpesentre – når alle andre faktorer er på plass – byr på gode gåmiljøer. Du setter fra deg bil, sykkel eller går av trikken eller bussen (som f.eks. tilfellet er på Aker Brygge eller Oslo City), også spaserer du inne i rene, tørre og opplyste gater. Det er da ingen som kjører bil fra Hennes og Mauritz på Aker Brygge og bort til Vinmonopolet!

«Derfor er det underlig at varehandelens talsmenn er like sikre på at å fjerne biler gir butikkdød i dag som de var for 30 år siden. Slik de den gang trodde kundene var mer interessert i å parkere enn de faktisk var, virker de fremdeles i utakt med sine kunder.»

Det er vanskelig å fremme nyanser gjennom overskrifter og maks 4000 tegn i en artikkel. Men vi prøver så godt vi kan, og gjentar; OHF er ikke krigerske på vegne av en transportform. Vi er opptatt av å få frem forståelse for at kundens preferanser for enkelhet, pris, beliggenhet og kjapp mobilitet er det som styrer oss. I mange sammenhenger når vi dette med gode trikkeholdeplasser og rene gater, med parkeringshus, med kunder med god kjøpekraft og med godt samarbeid mellom gårdeier, kommune og handelsnæring. Og; vi har forretninger som sliter på kort og mellomlang sikt med ustabil transportpolitikk, kunder som synes sentrum er blitt vanskelig tilgjengelig, og mangel på god sentrumsforvaltning i form av felles markedsaktiviteter, åpningstider, renhold, serveringsregler og mangt annet.

Handel presses ut av sentrum

«Sentrumshandelen er under press og taper mange steder markedsandeler. Men det skyldes neppe fraværet av parkeringsmuligheter. De viktigste konkurrentene er bilbaserte kjøpesentre og netthandelen.»

Vi liker å bygge våre oppfatninger på etterprøvbare tall, og derfor er OHF ambisiøse på vegne av prosjektet med byregnskap og bybarometer som Oslo kommune nå gjennomfører. Vi tror dette – sammen med vår Osloanalyse – blir et godt verktøy for å forutsi utviklingen og konkurranseevnen. Men i påvente av dette, ser vi til publikumssvarene som kommunen har fremskaffet i sin midtveisrapport, og som er basis for Slettholms artikkel:

«Totalt var det 32 prosent som foretrakk å handle i butikker i Oslo sentrum og 31 prosent i kjøpesentre utenfor sentrum. 18 prosent foretrakk butikker utenfor sentrum. Det er små endringer mellom 2017 og 2018, der den største endringen er for kjøpesentre i Oslo sentrum (fra 7 prosent til 10 prosent).»

Den eneste sektoren som hadde vekst i følge denne spørreundersøkelsen er da kjøpesentre i sentrum. Dét er forståelig, for Paleet, Oslo City, Byporten, Aker Brygge og alle de andre magasinene er flotte destinasjoner for handel, servering og opplevelse. Men sentrum består også av andre forretninger og tjenesteytere – som kan vise til at endring i kjøremønster, bortfall av parkeringsplasser sammenfaller i tid med fall i omsetning. Som nevnt rammer dette hardest de mindre enkeltstående forretningene, dem med små driftsmarginer, og det går ut over mangfoldet og særpreget i sentrum av byen vår.

Vi håper at ikke folkevalgte, journalister, eller folk flest, trekker på skuldrene, og mener at «shit happens»?

Hva vil vi oppleve?

Men nå har jeg ikke nevnt noen av Slettholms gode poenger; og de er det flere av! Kanskje et av de beste er dette:

«Forbruket vris fra varer til opplevelser.»

Både varehandel og opplevelser er en del av hva vi omtaler som tjenesteøkonomi. Byøkonomi er særlig tjenesteøkonomi, og OHFs medlemmer og andre aktører må utvikle opplevelsene for kundene. En anonym, kjedelig handleopplevelse som i tillegg er dyrere enn det en kinesisk nettbutikk kan levere hjem til deg i stua, har ikke fremtiden for seg!

OHF jobber for å fremme god byutvikling og sentrumsutvikling – og dette hviler på at handel, servering og tjenestebedrifter får best mulig vilkår for å styrke sin konkurransekraft. Noe av dette har vi samlet opp i vårt innspillsnotat til de politiske partier, og som du kan se mer av her. Samtidig er det viktig å huske at det er detaljene som avgjør, enten det er å fjerne en parkeringsplass her, legge ned et trikkestopp der eller endre reglene for servering overalt!

Les våre kommentarer til kommunens  midtveisvurdering av Bilfritt Byliv fra november 2018:

www.ohf.no/handelsstanden-er-glad-i-mennesker-og-byliv/

 

 

Tre pluss tre tips for trygg julehandel

Del : fbtw

– De som stjeler i forbindelse med julehandelen, stjeler også andre måneder i året. Men i desember stjeler de for mye større summer, sier trygghetsrådgiver Steinar Vadla Risa.

Tyveri fra butikker, og fra kunder er like aktuelt året rundt. Men det er ekstra ubeleilig å bli frastjålet verdisaker i travle førjulsdager. Her er tre gode tips å ta med seg på handletur + tre tips til butikker!

Pakke

1. Pass på hvor du setter vesken

Ikke sett vesken på gulvet. Det er fort gjort å glemme seg litt bort når man stresser som verst, og akkurat dette er den proffe tyven oppmerksom på. Pakker du inn gaver ved pakkedisken for eksempel, er det lett å glemme håndvesken du har satt fra deg nede på gulvet. Da merker du kanskje ikke at vesken er borte før du er ferdig å pakke inn.

2. Karabinkroktrikset

En enkel og rask måte å sikre vesken på – fest den med en karabinkrok til et stolben eller liknende, så unngår du at noen løper avgårde med verdisakene dine. En karabinkrok er billig i innkjøp, og lett å bære med seg. Kan det være en julegave-idé?

veske3

3. Vær forsiktig med PIN koden din

Lommetyveri er så mye mer enn å ta lommeboken din. Pin-kodesnapping gir tyven mulighet for «jackpot». Tusenvis av kroner kan forsvinne ut av en konto i løpet av minutter, om du ikke hindrer innsyn når du taster inn koden ved betaling. Se godt etter at ingen følger med når du taster inn koden, og hold gjerne hånden over.

For butikkene gjelder det å være føre var når det gjelder sikkerhet, for julerushet setter inn.

1. Sjekk sikringstiltakene dine

– Før jul må fysiske sikringstiltak være på plass. Det er ekstra viktig å sjekke at varesikringen fungerer, pusse linser på kameraet og ha et bevisst forhold til vareplasseringen. Du prioriterer skinnjakkene før sokkene for å si det sånn. Jo bedre forberedt du er, jo hyggeligere blir julehandelen for både kunder og ansatte,  sier Steinar Vadla Risa.

2. God service forebygger tyveri – og er bra for salg

– Dagens tyv er som regel velkledd, veltalende og oppfører seg tilsynelatende fint. Møt alle med et hei, nikk, smil og god dag. Ærlige kunder vil

– Du kan sjelden se hvem som er tyv og ikke. Dagens tyv er velkledd, veltalende og oppfører seg tilsynelatende pent, sier Steinar Vadla Risa, daglig leder i Vadla Trygghetsbyrå.

handle mer, mens uærlige kunder liker ikke å få oppmerksomhet og vil avstå fra å stjele. God service må være forankret hos alle medarbeidere i

butikken, også julehjelper, minner Steinar om.

3. Lær deg å kjenne igjen de nye 50- og 500- kronesedlene

De nye 50- og 500-kronesedlene kom i oktober 2018. Ved lansering av nye sedler er det alltid noen som vil utnytte muligheten for bruk av falske sedler. Norges Bank har matriell du kan laste ned, og også mobilappen Nye sedler, som viser de sentrale sikkerhetselementene som skiller en ekte seddel fra en falsk. Mobilappen lastes gratis ned fra AppStore eller Google Play.

 

Vil du lære med om Oslo Handelsstands arbeid for trygg handel i en trygg by?

Handelsstanden er glad i mennesker og byliv!

Del : fbtw

Da byrådet la frem sin erklæring om et bilfritt Oslo sentrum, kom det reaksjoner fra mange hold. Oslo Handelsstands Forening var godt kjent med konseptet fra diskusjoner i byrådet, men innholdet i planen ble ikke kjent før byrådet holdt pressekonferanse i oktober 2015.

Oslo Handelsstands Forening (OHF) hadde da lenge arbeidet med temaet bilfrie gater, og med hvordan kjøpesenterfunksjonene kunne implementeres i Oslo. Med kjøpesenterfunksjonene mener vi kundevennlige markedsplasser tilrettelagt for tilreisende med forskjellige transportmåter, med gode gåmiljøer. Noen av sakene OHF har fremmet er mer bruk av glasstak i handlegater (2014) og en problemstudie om innføring av bilfritt sentrum (TØI, 2007).

Vårt perspektiv på byrådets politikk om bilfritt sentrum, har vært stabilt og kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Bygg en politikk for mobilitet, ikke politikk som angriper kun én transportform.
  • Bygg kunnskap om kunder, økonomi, transport og klima og miljø – og la dette være fundamentet for politikken.
  • Skap forutsigbarhet og stabilitet for alle som skaper handel, opplevelser og arbeidsplasser i byen – husk at næringsdrivende skal leve gjennom hele året og ikke bare i sesonger eller enkeltdager.

OHF ønsker å være konstruktive og målrettede i vårt arbeid, og i vår omgivelsesanalyse i 2016 viste at et betydelig flertall fra politikk, media og organisasjoner mente at vi var troverdige, om enn litt tradisjonelle, og fremmet fornuftige forslag. Det har nok skjedd at vi i opphetede debatter har vært forenklende i vår argumentasjon, det beklager vi! Men vi vil hevde at OHF har vært solide og fremtidsrettet i vårt krav om at politikken må sikre de overnevnte verdier – altså en bærekraftig, kundevennlig og lønnsom handel.

God dialog mellom handel og lokale myndigheter viktig

Vi har sjelden hatt så mye oppmerksomhet rettet mot handel og næringsliv i sentrum, som etter at byrådet i oktober 2015 lanserte ideen om et bilfritt sentrum. Det er ingen hemmelighet at OHF gjerne ønsket noe mer og noe annet av Oslos sentrumspolitikk enn det vi har sett materialisert gjennom prosjektet. I mange sammenhenger har våre medlemmer styrket sentrum på tross av byrådets politikk, og ikke som en følge av byrådets politikk. Flere forretninger har fremmet gode forslag som kan beder konkurransesituasjonen, uten at kommunens program for Bilfritt byliv blir korrumpert. Å la være å lytte til disse initiativene er etter vår mening hverken en bærekraftig sentrumspolitikk eller -forvaltning.

Gårsdagens måleverktøy

Oslo kommune har nå utarbeidet en midtveisvurdering av Bilfritt Byliv, som vi har følgende kommentarer til:

I rapporten står det:

«I midtveisevalueringen er det gjort undersøkelser i form av stikkprøver (fotgjengertellinger på 22 steder i sentrum og oppholdsregistreringer på 18 plasser) og spørreundersøkelser (blant befolkningen, næringslivet og folk på gata). Disse er sammenliknet med referansesituasjonen fra 2017 og (der mulig) med data fra Bylivsundersøkelsen 2014. Økt aktivitetsnivå i Program Bilfritt byliv, innføring av nytt kjøremønster i sentrum (inkl. endringer for næringsparkering, varelevering, handicapparkering), byggeaktiviteter i sentrum, tørrere og varmere vær og fotball VM er forhold som påvirker situasjonsbildet i 2018.»

Manuelle målinger og meningsmålinger er veletablerte metoder for å undersøke publikums holdning til en sak eller en utvikling. Men metoden er vesentlig svakere å bygge næringspolitikk på, i en tid der vi har blant annet infrarøde kamera, passasjertellinger på kollektivtrafikken, merverdiavgiftrapporter fra alle butikker, elektroniske dataregistreringer på kortbruk og vipps, som gir vesentlig mer og bedre informasjon. Det er bakgrunnen for at OHF har fått gjennomslag hos Oslo kommune (ved Plan- og bygningsetaten, som er ansvarlig for alt som har med bilfritt byliv å gjøre) for å etablere Byregnskap og Bybarometer. To verktøy som fortløpende skal vurdere hvordan handel, arbeidsplasser, eiendomsverdi m.v. vokser i Oslo. Vi jobber sammen med kommunen i dette, og i felleskap med gårdeiere (Byfolk) og industri (NHO).

Det betyr ikke at vi mener kommunens rapport ikke er nyttig, men vi krever at våre politikere må benytte på de solide, moderne og fremtidsrettete måleverktøyene som finnes – ikke gårsdagens metode med å «høre med folket». Når byråder og bystyrerepresentanter derfor bruker kommunens rapport som bevis på at «nu går alt så meget bedre i denne byen vår» – løfter vi en advarende pekefinger om at dette materialet ikke må ses på som en fasit.

Kunders adferd og preferanser må undersøkes mye grundigere før konklusjoner trekkes. Som nevnt er kommunens undersøkelse basert på intervjuer gjort på gata og per telefon og på nett. Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig, informasjonsinnhenting. Derfor bygde OHF opp en større undersøkelse i 2018, der vi identifiserte kundegrupper og individuelle preferanser i handleøyemed knyttet til andre gjøremål eller preferanser. Når en slik undersøkelse knyttes sammen med tung datainnsamling om omsetning og arbeidsplasser (i nevnte byregnskap) får vi grundigere kunnskap om hva som driver byens utvikling fremover. På bakgrunn av slik dyp kunnskap bør vi skal bygge byen, gjennom politikk som styrker markeds- og møteplassene, trafikk, boliger og alt det vi forbinder med det gode liv i byen!

Hvor ønsker folk å handle?

Kommunens rapport viser også til folks tanke om å bruke penger i sin bytur. Det er ulike interessante forhold her, men vi legger særlig merke til én ubehagelig observasjon, og én positiv. Den positive først – kjøpesentre i sentrum går stadig bedre. 17 prosent av respondentene i 2018 foretrekker å handle på disse magasinene, mot 14 prosent i 2017. Dette er i tråd med våre observasjoner om utviklingen av magasinene som selvstendige destinasjoner for både handel, servering og opplevelser. Våre omsetningsanalyser bekrefter til dels denne utviklingen.

Det som bekymrer oss, og som bør bekymre alle som er opptatt av mangfold i sentrum, er nedgangen i folks ønske om å handle i frittstående butikker. Tidligere 63 prosent i 2017, mot nå 55 prosent i 2018. Om vi ser på korrelasjonen mellom de tidligere nevnte kundegrupper, sammenholdt med kundeundersøkelsen Handleposens verdi (også nevnt tidligere) og omsetningsdata fra enkelte butikker – vil vi rope et stort varsko om konkurransesituasjonen til mindre, frittstående butikker.

Handelen vil ha folk til fots

Vi må rette særlig oppmerksomhet mot spørsmålet om fotgjengere i sentrum.

I kommunens oppsummering hevdes det at:

«Fotgjengertrafikken har økt med cirka 10 % fra 2017 til 2018, og er basert på alle fotgjengertellinger samlet.»

For handel og næring er fotgjengere aller viktigst. Det er når man går til fots man ser butikker og serveringssteder, ikke fra en t-banevogn, en bil eller på sykkel på en av de nye sykkelveiene. OHF argumenterer utfra at vi ønsker at folk skal gå til fots så snart som mulig, og slik at kundens transport frem til fotgjengerområdet er enklest og best mulig tilpasset den enkeltes behov.

Det hefter svakheter med fotgjengertellingsmetoden (korte tellinger på begrensete tidspunkter) sammenliknet med varmeregistreringer eller elektroniske passeringsmålinger. I tillegg er det viktig å tolke 10 prosent vekst i fotgjengerantallet riktig. For samtlige år ble det registrert flest opphold i byrommet Karl Johans gate. Byrommet med nest flest oppholdsregistreringer varierer fra år til år. Andelen opphold i Karl Johans gate økte med 19 prosent i 2018, sammenliknet med 2017. Samtidig går andelen Karl Johans gate utgjør av totalen for sentrum ned fra 18 prosent i 2017 til 15 prosent i 2018. Dette indikerer mer spredning av fotgjengere i området.

Karl Johans gate er Norges paradegate. Veksttallet forteller at det er flere som oppholder seg i Karl Johansgate – men sier den egentlig noe om hvor mange flere eller færre som kommer?

Resultatene fra oppholdsregistreringene gir et øyeblikksbilde av bylivet i sentrum under registreringsdagen, men har stor usikkerhet knyttet til tilfeldig variasjon. Resultatene påvirkes av blant annet spesielle begivenheter vær og andre tilfeldige variasjoner. Det kan derfor ikke uten videre trekkes konklusjoner basert på disse dataene. For å redusere denne usikkerheten må det gjøres registreringer i lengre perioder (flere dager) per sted.

Medlemmer av OHF har fortalt om nedgang i antall personer som passerer i Karl Johansgate og færre mennesker innom i butikkene deres. Flere av disse bruker telleapparater som gir et vesentlig sikrere informasjon om faktiske passeringer / tellinger, over tid. Det er med andre ord ingen grunn til å slå seg til ro – tvert om!

Byregnskap blir et viktig verktøy

Vi kan fastslå at kommunens rapport har noen interessante observasjoner, og gitt oss materiale som vi kan bygge videre sentrumspolitikk på. Men observasjonene er ikke tilfredsstillende i forhold til det viktigste målet, nemlig hva er fakta innen handel, verdiskaping og arbeidsplasser? Det får vi først på det rene når vi får byregnskapet – og sammenholder dette med bybarometre, Osloanalysen og andre viktige kilder.

 

Åpningstider og skjenkeregler julen 2018

Del : fbtw

Mange butikker har utvidede åpningstider de siste ukene før jul. De fleste har langåpent siste uken før jul, noen til og med helt til midnatt! De tre siste søndagene før julaften er det som regel åpent, men tidene varierer like mye som butikkenes egenart.

Åpningstider før jul

I henhold til lov om helligdagsfred kan faste utsalgssteder holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14.00 og kl. 20.00. I år kan altså butikker og kjøpesentre ha søndagsåpent 2., 9. og 23. desember. På julaften skal faste utsalgssteder stenge kl. 16, og de skal holde stengt 1. og 2. juledag. I loven finner du en liste over utsalgssteder som likevel kan holde åpent på helligdager, som for eksempel dagligvarebutikker under 100 kvm og serveringssteder.

Julaften er i år på en mandag, og vi forventer stor pågang i butikkene helgen før. Kanskje et godt tips å være litt ekstra tidlig ute med gavene iår?

Åpningstider i jula og nyttårshelgen

Butikkene har kortere åpningstider på julaften og nyttårsaften, og er stengt på helligdagene. På hverdagene i romjula, dvs. 27.–29. desember, har de fleste butikker og sentre vanlige åpningstider.

24.12 (julaften) Kan ha åpent til 16.00, men mange stenger tidligere
25.-26.12 (helligdager) Stengt
27.-29.12 Frie åpningstider
30.12 (søndag) Stengt
31.12 (nyttårsaften) Frie åpningstider, men de fleste stenger rundt kl. 16.00
1.1 (helligdag) Stengt

For å gjøre det litt lettere for kundene samler vi lenker til åpningstider på senter, handlegater og torg her:

OSLO

Aker Brygge
Arkaden
Bogstadveien
Byporten
CC vest
Eger
Glasmagasinet
Gunerius
Grønland Basar
Oslo City
Oslo S Shopping
Paleet
Røa Senter
Steen & Strøm
Storo Storsenter
Vikaterrassen
Østbanehallen

AKERSHUS

Bekkestua Senter
Bærums Verk
Eiksmarka Senter
Jessheim Storsenter
Kolbotn Torg
Lillestrøm Torv
Metro 
Rykkinn Senter
Sandvika By
Sandvika Storsenter
Ski Storsenter
Strømmen Storsenter
Trekanten
Triaden 
Vinterbro
Østerås Senter

Mangler det link til der du har butikk, send info til Kristin, vi oppdaterer fortløpende.

Regler for  salg og servering av alkohol finner du her:

Skjenkeregler for Oslo

Skjenkeregler for øvrige kommuner

Salgstider for øl i dagligvarebutikker i Oslo

Skjenkeregler for øvrige kommuner i Akershus

 

Gikk du glipp av årets julehandels-kickoff?

Del : fbtw

Da kan du se det her!

Julen er en svært viktig tid for handelen, og vi sparket den igang idag med en uhøytidelig sammenkomst for våre medlemmer og venner. Nyttig innsikt, prognoser og ferske forbrukerfakta fra vår undersøkelse om handlemønster fram mot jul ble servert av Bjørn Næss. Runar Døving reflekterte over hvordan jula hadde vært i byen om handelsstanden hadde glemt å feire jul, til god stemning blant de frammøtte.

PROGRAM
Hvordan blir årets julehandel – i tall? 
Bjørn har sett i snøkrystallkulen (også kjent som SSBs omsetningsstatistikk) og vil presentere fremskrivinger om årets julehandel. Vi kan røpe så mye som at pilene peker oppover!
OHFs julehandelsundersøkelse
• Hvor mye vil hver enkelt av oss handle julegaver for i år?
• Når handler kundene, og vil årets julehandel foregå på nett, kjøpesenter eller i handlegater?
• Hva blir årets julepresang, og hvem kjøper vi de dyreste gavene til?
Bjørn Næss
Administrerende direktør i OHF

«Den lille bygda der handelsstanden glemte å feire jul!»
Hva ville byen, og julen, vært uten handelsstanden? Og hva ville handelstanden vært uten julen?
Runar Døving

Sosialantropolog og professor ved Høyskolen Kristiania, der han foreleser i blant annet forbrukeradferd og forbrukersosiologi. Døving er en populær foredragsholder, og han vil gi oss sine betrakninger rundt julehandelen og handelenes betydning i samfunnet.

Vi heier på alle ansatte i handel og servering!

Del : fbtw

Oslo Handelsstands Forening har lang tradisjon for å støtte TV-aksjonen, og enda lenger for å støtte Kirkens Bymisjon. Årets TV-aksjon går til Kirkens Bymisjons arbeid for et varmere og mer inkluderende samfunn.

Derfor benytter vi anledningen til å sette søkelys på de 70 000 møteplassene  handel og servering har i Norge. Handelen sysselsetter 370 000 mennesker, og bidrar til mange gode menneskemøter hver eneste dag. Med kampanjen #lokaloppvarming ønsker vi å gi en oppmuntring til ALLE ansatte i handel og servering!

Og gå inn på blimed.no og registrer deg som bøssebærer søndag 21. oktober! #mindrealenesammen

Del disse med noen som fortjener et heiarop:

– Det er gull å ha denne nærbutikken, det varmer hele lokalmiljøet, sier Reidun i filmen under.

På Spar Tåsen gjør de en ekstra innsats for en utsatt gruppe, noe som gjør hverdagen bedre, også for de ansatte:

På Sandaker har de prøvd ut pilotprosjekter som skal gi noe ekstra til nærmiljøet utover det å være et handelsted: