Åpningstider og skjenkeregler julen 2018

Del : fbtw

Mange butikker har utvidede åpningstider de siste ukene før jul. De fleste har langåpent siste uken før jul, noen til og med helt til midnatt! De tre siste søndagene før julaften er det som regel åpent, men tidene varierer like mye som butikkenes egenart.

Åpningstider før jul

I henhold til lov om helligdagsfred kan faste utsalgssteder holde åpent de tre siste søndagene før julaften mellom kl. 14.00 og kl. 20.00. I år kan altså butikker og kjøpesentre ha søndagsåpent 2., 9. og 23. desember. På julaften skal faste utsalgssteder stenge kl. 16, og de skal holde stengt 1. og 2. juledag. I loven finner du en liste over utsalgssteder som likevel kan holde åpent på helligdager, som for eksempel dagligvarebutikker under 100 kvm og serveringssteder.

Julaften er i år på en mandag, og vi forventer stor pågang i butikkene helgen før. Kanskje et godt tips å være litt ekstra tidlig ute med gavene iår?

Åpningstider i jula og nyttårshelgen

Butikkene har kortere åpningstider på julaften og nyttårsaften, og er stengt på helligdagene. På hverdagene i romjula, dvs. 27.–29. desember, har de fleste butikker og sentre vanlige åpningstider.

24.12 (julaften) Kan ha åpent til 16.00, men mange stenger tidligere
25.-26.12 (helligdager) Stengt
27.-29.12 Frie åpningstider
30.12 (søndag) Stengt
31.12 (nyttårsaften) Frie åpningstider, men de fleste stenger rundt kl. 16.00
1.1 (helligdag) Stengt

For å gjøre det litt lettere for kundene samler vi lenker til åpningstider på senter, handlegater og torg her:

OSLO

Aker Brygge
Arkaden
Bogstadveien
Byporten
CC vest
Eger
Glasmagasinet
Gunerius
Grønland Basar
Oslo City
Oslo S Shopping
Paleet
Røa Senter
Steen & Strøm
Storo Storsenter
Vikaterrassen
Østbanehallen

AKERSHUS

Bekkestua Senter
Bærums Verk
Eiksmarka Senter
Jessheim Storsenter
Kolbotn Torg
Lillestrøm Torv
Metro 
Rykkinn Senter
Sandvika By
Sandvika Storsenter
Ski Storsenter
Strømmen Storsenter
Trekanten
Triaden 
Vinterbro
Østerås Senter

Mangler det link til der du har butikk, send info til Kristin, vi oppdaterer fortløpende.

Regler for  salg og servering av alkohol finner du her:

Skjenkeregler for Oslo

Skjenkeregler for øvrige kommuner

Salgstider for øl i dagligvarebutikker i Oslo

Skjenkeregler for øvrige kommuner i Akershus

 

Gikk du glipp av årets julehandels-kickoff?

Del : fbtw

Da kan du se det her!

Julen er en svært viktig tid for handelen, og vi sparket den igang idag med en uhøytidelig sammenkomst for våre medlemmer og venner. Nyttig innsikt, prognoser og ferske forbrukerfakta fra vår undersøkelse om handlemønster fram mot jul ble servert av Bjørn Næss. Runar Døving reflekterte over hvordan jula hadde vært i byen om handelsstanden hadde glemt å feire jul, til god stemning blant de frammøtte.

PROGRAM
Hvordan blir årets julehandel – i tall? 
Bjørn har sett i snøkrystallkulen (også kjent som SSBs omsetningsstatistikk) og vil presentere fremskrivinger om årets julehandel. Vi kan røpe så mye som at pilene peker oppover!
OHFs julehandelsundersøkelse
• Hvor mye vil hver enkelt av oss handle julegaver for i år?
• Når handler kundene, og vil årets julehandel foregå på nett, kjøpesenter eller i handlegater?
• Hva blir årets julepresang, og hvem kjøper vi de dyreste gavene til?
Bjørn Næss
Administrerende direktør i OHF

«Den lille bygda der handelsstanden glemte å feire jul!»
Hva ville byen, og julen, vært uten handelsstanden? Og hva ville handelstanden vært uten julen?
Runar Døving

Sosialantropolog og professor ved Høyskolen Kristiania, der han foreleser i blant annet forbrukeradferd og forbrukersosiologi. Døving er en populær foredragsholder, og han vil gi oss sine betrakninger rundt julehandelen og handelenes betydning i samfunnet.

Vi heier på alle ansatte i handel og servering!

Del : fbtw

Oslo Handelsstands Forening har lang tradisjon for å støtte TV-aksjonen, og enda lenger for å støtte Kirkens Bymisjon. Årets TV-aksjon går til Kirkens Bymisjons arbeid for et varmere og mer inkluderende samfunn.

Derfor benytter vi anledningen til å sette søkelys på de 70 000 møteplassene  handel og servering har i Norge. Handelen sysselsetter 370 000 mennesker, og bidrar til mange gode menneskemøter hver eneste dag. Med kampanjen #lokaloppvarming ønsker vi å gi en oppmuntring til ALLE ansatte i handel og servering!

Og gå inn på blimed.no og registrer deg som bøssebærer søndag 21. oktober! #mindrealenesammen

Del disse med noen som fortjener et heiarop:

– Det er gull å ha denne nærbutikken, det varmer hele lokalmiljøet, sier Reidun i filmen under.

På Spar Tåsen gjør de en ekstra innsats for en utsatt gruppe, noe som gjør hverdagen bedre, også for de ansatte:

På Sandaker har de prøvd ut pilotprosjekter som skal gi noe ekstra til nærmiljøet utover det å være et handelsted:

Varsling – har dere rutinene på plass?

Del : fbtw

Å håndtere en varslingssak kan være vanskelig. Da er det bra å ha fastsatte retningslinjer å forholde seg til! Om butikken jevnlig sysselsetter mer enn fem ansatte må du ha rutiner for varsling om kritikkverdige forhold på plass, etter regler som kom inn i arbeidsmiljøloven i 2017.

Hanne Synnøve Torkelsen
Advokat/partner
Advokatfirmaet SGB Storløkken As

Rett til å varsle etter §2 A-1 gjelder kritikkverdige forhold i virksomheten, og skal også omfatte innleide medarbeidere. Vern mot gjengjeldelse mot varsleren finnes i arbeidsmiljøloven §2 A-2 og denne bestemmelsen gir også hjemmel for erstatning og oppreisning for en varsler som blir utsatt for gjengjeldelse av sin arbeidsgiver. Samtidig forutsetter loven at varsling må være forsvarlig. I dette ligger at man gjerne må ha forsøkt å varsle internt først, før man f.eks. går ut i media med en sak.
Kritikkverdige forhold omfattet av varslingsreglene kan være alvorlige straffbare forhold som korrupsjon, underslag, og andre lovbrudd. Men også mindre alvorlige lovbrudd kan gi grunnlag for varsling. Det kan også være brudd på skriftlige etiske retningslinjer eller etiske standarder det er bred tilslutning til i samfunnet. Systematiske og gjentatte brudd på arbeidstidsbestemmelser eller HMS kan være et annet eksempel. Trakassering og diskriminering er andre forhold som det kan varsles mot. Men alminnelige uenigheter og arbeidskonflikter på en arbeidsplass faller utenfor det som er å anse som “kritikkverdige forhold”. Ytringer om faglig eller politisk uenighet kan noen ganger omfattes av ytringsfriheten, selv om det ikke kan karakteriseres som varsling.

En dom i lagmannsretten fra 2009 kan illustrere dette. Saken gjaldt en konflikt mellom leder for et bofellesskap og de ansatte med anklager om mobbing og trakassering. Arbeidstaker var tilkallingsvikar, og i forbindelse med uttalt misnøye fra øvrige ansatte om arbeidsforholdene påtok hun seg en rolle som talsperson. Arbeidsgiver gikk til oppsigelse. Lagmannsretten så dette som en gjengjeldelseshandling, og karakteriserte denne som «hensynsløs og graverende». Den ansatte varslet om de kritikkverdige forholdene internt.

En oppskrift for å melde kritikkverdige forhold

Arbeidsmiljøloven har knappe bestemmelser om hva rutinene skal inneholde. Det kreves kun at de er skriftlige, inneholder oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, en fremgangsmåte for varsling, og hvordan de skal behandles. Rutinene skal også være lett tilgjengelige for alle arbeidstakere i virksomheten. De kan for eksempel legges ut på virksomhetens intranett. Rutinene skal utarbeides sammen med ansatte og tillitsvalgte, for å finne en praktisk god løsning for den aktuelle virksomheten.

Hvem skal kontaktes og hvordan

Rutinene skal for det første ha en generell oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold. Ønsker arbeidsgiver at forholdene skal behandles internt først kan det stå noe om det i rutinene. Men det er ikke lov å begrense arbeidstakers rett til å varsle etter §2 A-1, ved å pålegge at arbeidstaker skal varsle internt først. Det er alltid lov å varsle til eksternt til tilsynsmyndigheter, for eksempel Arbeidstilsynet.
Rutinene skal ha opplysninger om hvem som skal kontaktes og hvordan. Det kan være en navngitt person internt, f.eks. tillitsvalgt, verneombud eller leder. Det kan også være en ekstern navngitt person, et eksternt varslingsmottak.

Anonymitet for varsler

Det er viktig å sikre anonymiteten til den som varsler. I disse GDPR-tider er det også verdt å merke seg at personvernopplysningsloven gjør at det kan måtte kreves samtykke fra den som varsler om vedkommendes identitet skal bli kjent. Det må lages løsninger som ivaretar personvernet, både til varsler og den det varsles mot.

Saksbehandlingstid

Rutinene kan inneholde regler om saksbehandlingstid, og hvordan varsling skal følges opp, gjerne med konkrete frister for tilbakemelding til varsler om hvordan saken blir videre håndtert.

Minimer risiko ved å være forberedt

Varsling er en viktig del av en virksomheten og styrets risikostyring. Varsling kan være vanskelig, både for den som varsler, den som det varsles mot, og for den som mottar varslingen. Da er en gjennomtenkt strategi på forhånd bra å ha, slik at man vet hvordan det skal håndteres. Det første den som mottar varselet må vurdere, er om det er et forhold som faktisk kan være omfattet av varslingsreglene. Samtidig bør det utøves stor romslighet overfor ansatte som trør feil og varsler om noe som ikke egentlig er en varslingssak, men f.eks. faglig uenighet om hvordan arbeidsoppgaver skal utøves.

 

 

 

LES OGSÅ:

Satser på Karl Johan!

Del : fbtw

Gode kundeopplevelser og å følge med i tiden, har vært sentralt for en kjede som har vært en del av bybildet i Oslo sentrum i 95 år. Hos Follestad ønsker de å tilby noe man ikke kan få på nettet og i sitt eget hjem.

Follestad ble etablert i 1923 og har i dag ti butikker i Oslo-området. De har gått fra å være et sted som tilbød «ferdig herrekonfeksjon som passer uansett størrelse», til tidsmessig herre- og damemote.

Straks flytter de også inn i nyoppussede hjørneelokaler ved Egertorget.

Vi møter William Follestad i en av tre butikker i Oslo sentrum, flaggskipbutikken i Kongens gate 22. Lokalene er luftige og inntrykket er blanding av moderne mote og tradisjonell herreekvipering. Det er også noe internasjonalt hotellmaskulint og dannet over det avgrensede området i midten av det store lokalet. Sittegrupper med bord og et barområde, som også har en fin kaffemaskin, gir en et litt eksklusiv følelse, med målebånd pent henslengt på den okergule fløyelssofaen.

Og hvis alkoholpolitisk handlingsplan ikke begrenset skjenkeretten i tilknytning til butikker kunne vi fått et glass vin fra vinrommet ved baren mens vi snakket. Nå blir vi ikke engang tilbudt et ulovlig glass.

– Vi ønsker å tilby et område hvor kundene kan føle seg spesielt godt ivaretatt, eller hvor man kanskje bare kan komme inn å ta en pause på handleturen, alene eller med en gjeng, sier Follestad, som er fjerdegenerasjons driver av butikkene sammen sin far Bengt Follestad.

Forskjellsbehandling fra myndighetene

– Vi opplever dette som urettferdig, siden skillet mellom dem som kan servere og ikke, er såpass hårfint at det i praksis handler om hvordan man innretter seg ovenfor myndighetene. Vi gjorde dette «etter boka» og bygget et avgrenset område i butikken, men det var ikke avgrenset nok for bevilgende myndigheter. Vi skulle ønske vi kunne gi kundene våre denne lille opplevelsen som kunne gitt noe ekstra til handleturen. Dette er et konsept som har slått bra an i utlandet.

Foreløbig serveres det kaffe og økologisk juice her – men Follestad håper å kunne tilby vin og coctails etterhvert!

Å gi kundene gode opplevelser i de fysiske butikkene kan motvirke de negative konsekvensene av endret bilfremkommelighet. Follestad ønsker å tilby noe man ikke kan få på nettet og i sitt eget hjem.

– Om folk nipper til et glass vin, eller mer, når de handler på nett vil vel ingen myndighet, uten å strekke seg veldig langt, kunne begrense. Hvorfor skal vi pålegges regler tilpasset en annen tid, og et annet marked? spør William Follestad.

Langsiktig investering

Det er gått litt mer enn ett år siden dere åpnet butikk nummer ti her i Kongens gate. Hvordan har det gått?

– Etter et litt tøft første halvår, som hele bransjen merket, har vi hatt tidenes beste september og oktober. De tre butikkene i Oslo sentrum hadde en vekst på 27 prosent fra samme periode ifjor. For kjeden som helhet var veksten på 24 prosent, sier han.

Follestad ser på det å etablere seg og satse på butikker i sentrum som en langsiktig investering. De er innforstått med at blant annet omlegging til bilfritt byliv vil gi dem noen utfordringer, og krever at de tenker litt annerledes. Håpet er at bransjen skal få noe tilbake fra myndighetene som bestemmer i byen, i form at velvillighet slik at de kan gjennomføre tiltak de mener er viktige.

Hva er viktig for et levende handelssentrum?

– Parkeringshus finnes i grei gangavstand til hele sentrum. Riktignok er de ikke gratis, men jeg tror ikke folk er klar over hvor lett tilgjengelige de er. I sentrum parkeringshus som jeg bruker, er det jo alltid halvfullt. Mens inntrykket man får gjennom media og særlig i kommentarfelt, er jo at hele sentrum er stengt for biler, sier Follestad.
– Når det er sagt, om man besøker handlegater i for eksempel Firenze og London, er det ikke først og fremst at det er godt tilrettelagt for bilkjøring som slår en. Det er andre ting som gjør stedene attraktive for befolkning og besøkende, som gode opplevelser i kule og stilige butikker og et godt og bredt serveringstilbud. Det er ikke akkurat flust med gode lunsjsteder i Oslo sentrum.

William Follestad foran butikken på Karl Johan som skal åpne 22.. november 2018

Den nye butikken til Follestad på Karl Johan åpner 22. november, tvers overfor Stortinget. De flytter ut butikken sin fra Eger til en det attraktive hjørnelokalet i byens hovedgate. Får de lov å feire det med et lovlig glass vin i Kongensgate?

 

 

 

 

LES OGSÅ:

Leker politikerne med butikkene i sentrum?

Del : fbtw

«Kjære bypolitikere, når dere ønsker å gjøre Oslo sentrum til et sted innbyggere ønsker å reise til for å handle, spise og leve – så er det senterlederne rundt omkring som er deres konkurrenter. Det er de dere må måle krefter mot.»

Hege og Alexander Arnesen er gründere, og eier og driver Sprellkjeden. Lørdag åpner de Sprell Riktige Leker i et stort attraktivt hjørnelokale midt i Oslo sentrum. Les deres brev til bypolitikerene her:

«Kjære politikere, vi har nettopp gjort vår aller viktigste investering noensinne. Vi har kjøpt byens mest tradisjonsrike leketøysbutikk – Riktige Leker. Butikken, som ligger like ved Rådhuset, er den eneste leketøysbutikken på gateplan som er igjen i Oslo sentrum. Den ble startet i 1946 – rett etter krigen – av pedagoger og politikere som ville skape et alternativ til alle krigslekene som flommet ut i markedet den gangen. I dag kjenner alle Riktige Leker som butikken som selger gode kvalitetsleker, og der du kan få råd om hva du burde kjøpe til nettopp ditt barn.

Vi har ti Sprellbutikker rundt om i landet, som går godt. Vi jobber med salg, service og produktkunnskap blant de ansatte hver dag. Vi leter alltid etter de beste lekene på messer rundt om i verden, og vi jobber med markedsføring, kundeklubb, sosiale medier, og alt som må til for å lykkes med en butikk i 2018. Blant annet får Sprell Riktige Leker en hjemkjøringstjeneste der kundene kan handle uten bil, men får kjørt varene hjem samme kveld – med elektrisk varebil naturligvis.

Hvem er vår senterleder?

Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å ta vare på Riktige Leker, men det er ikke bare opp til oss.

Gårdeieren vår har bidratt. Hun kunne sikkert hatt større leieinntekter ved å leie ut til et utested, men de ville så gjerne beholde de fine utstillingsvinduene og den tradisjonsrike butikken. Gårdeier har derfor pusset opp lokalet sammen med oss for mange millioner kroner, slik at en moderne butikk kan satse videre.

– ingen – INGEN – har tenkt på om butikkene i strøket vil få det bedre eller verre under og etter ombyggingen.

Når man driver en butikk er man avhengig av trafikk. Ikke biltrafikk, men trafikk av mennesker som kommer til butikken. Olav Thons kjøpesentre er mestere i å skape «trafikk» av kunder og derfor er det attraktivt for oss å leie butikklokaler der. Storo Storsenter og Sandvika Storsenter er blitt destinasjoner for folk som vil handle, spise og oppleve noe på en lørdag, og det er mange års målrettet arbeid som ligger bak disse suksesser. Vi er ganske sikre på at senterlederen på disse sentrene (og andre), våkner hver morgen og tenker: Hva kan jeg gjøre i dag for å skaffe kunder til butikkene som leier og bor hos meg? Senterlederne tenker på kundeaktiviteter, renhold, vareleveringer, markedstiltak, sikkerhet, lys, butikksamarbeid og alt annet som skal til for å gjøre senteret til et attraktivt torg, en markedsplass.
Kjære bypolitikere, når dere ønsker å gjøre Oslo sentrum til et sted innbyggere ønsker å reise til for å handle, spise og leve i – så er det senterlederne rundt omkring som er deres konkurrenter – og de som dere må måle krefter mot!

Men hvem er det i Rådhuset, som våkner om morgenen og tenker: I dag skal jeg virkelig gjøre noe som hjelper butikkene i sentrum til å lykkes? Hvem er Oslos senterleder som sørger for at renhold, sikkerhet, trafikk, lys, vedlikehold, julegateåpning, markedsdager, varelevering og tjenestelevering blir koordinert og tatt hånd om for felleskapet?
Svaret er selvfølgelig – ingen.

Tilgjengelighet er viktig

Vi har selv bedt om, og vært i møte med bymiljøetaten som jobber med prosjektet «Bilfritt Byliv / Olav Vs-gate», og har lært at det er krav til alt fra busstopp, bysykler, taxiholdeplasser, kvaliteten på steinen som skal brukes i gatebelegget og hvor trærne skal plantes. Ja, til og med de meningsløse parkeringsplassene reservert for ambassadene i strøket er bestemt, men ingen – INGEN – har tenkt på om butikkene i strøket vil få det bedre eller verre under og etter ombyggingen.
Det blir ikke en levende by av, gatetun, gågater og sykkelfelt alene. Barnefamilien på fire, med barnevogn og sparkesykkel på slep, skal finne glede og interesse i å ta T-banen til byen en lørdag til vinteren for å handle. Et levende Oslo sentrum er derfor avhengig av at byens politikere setter butikkenes overlevelse og utvikling mye høyere opp på  prioriteringslisten enn de gjør i dag.

Vi tror at byens folkevalgte kan klare å sikre en spennende, levende, opplevelsesrik, artig, inkluderende og lønnsom destinasjon av Oslo sentrum. Men for å lykkes, må byens politikere tenke som Olav Thon: Hva skal til for at butikkene vil bo hos meg?»

Hilsen Hege og Alexander Arnesen, gründere av Sprell og nylig eiere av Riktige Leker

Handel er en viktig del av et levende sentrum

Hege og Alexander snakker ikke bare om byliv, de skaper det! Og de skaper noe av det bylivet vi etterspør mest – det som består av barnefamilier. Men om de skal lykkes i et vanskelig marked, holder det ikke med hardt arbeid og gründerånd, de må bli tatt politisk hensyn til på samme måte som andre aktører i sentrum.

Oslo sentrum er et levende og attraktivt sentrum., og mange tusen mennesker bruker byen hver dag, på vei til jobb og ærend eller for å oppholde seg i sentrums gater og områder. Butikker, serveringssteder, teatre og tjenesteytere fyller byen med opplevelser og gode kjøp. Uten disse ville sentrum ha vært et nokså tomt område, med et Storting, et slott og noen offentlige kontorer. 99 prosent av respondenter i våre undersøkelser setter likhetstegn mellom handel og sentrum. Oslo sentrum er også et sted under stadig politisk oppmerksomhet. De siste tre årene har byrådet i Oslo fortalt at sentrum skal bli bilfritt. Oslo Handelsstands Forening (OHF) mener våre folkevalgte må ta innover seg at det viktigste ikke er å angripe eller å fremme en bestemt type transport, men å sikre at sentrum er attraktivt og lett tilgjengelig for kunder til næringslivet.

OHF jobber for lønnsom handel, og med seriøse og dyktige næringsdrivende innen handel, servering og tjenester. Vi representerer kjøpesentre, butikker og restauranter – og både Thon-gruppen og Sprell er medlemmer hos oss. Våre medlemmer forteller at det å skape gode kundeopplevelser på markedsplasser og torg i sentrum krever samarbeid mellom alle relevante aktører. Det finnes mange gode eksempler på byer, fra New York til Fredrikstad, hvor kommunen inviterer gårdeiere og handels- og næringslivet til forpliktende samarbeid – og bygger byliv sammen. Vi oppfordrer Oslo til å gjøre det samme!

Søk stipend til etter- og videreutdanning!

Del : fbtw

Frist 15. september! For fem år siden leverte Yan Linaker Dahl sin masteroppgave  om innovasjon i dagligvarehandelen, med støtte fra Oslo Handelsstands Forenings Utdanningslegat. Vi ringer Yan nå, seks år senere, for å høre om hvordan det har gått videre siden sist, og om støtten fra OHF har hatt nytteverdi for karrieren hans!


 

Navn: Yan Linaker Dahl
Tittel: Salgs og konseptsjef ferskvare i Coop Prix, Coop Marked og Matkroken
Fikk støtte til: Masteroppgave: Vil medarbeiderdrevet innovasjon gi effekt i dagligvarehandelen? på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
– Bistanden fra OHF gjorde at jeg kunne bruke mindre tid på deltidsjobb ved siden av studier, sier Yan. Utdanningslegatet bidrar til at man som student kan fokusere på det faglige i perioden man skriver oppgave. – Jeg fikk også bruke kontorplass hos OHF, og i tillegg til den sentrale plasseringen i Oslo, var dette ideelt for å bygge nettverk og kontakter i bransjen, som vi kunne benytte videre i kartlegging/intervjuer. Jeg fikk også tilgang til interessante seminarer avhold i OHFs lokaler, samt gode sparringspartnere i OHFs stab. Forbindelsen til Young Retailers var også nyttig for å knytte kontakter, sier Yan.

Oslo Handelsstands Forening har stipendordning til studenter i varehandelsfag, som Yan, men deler også ut stipend til etter- og videreutdanning! Har du fulltidsstilling i varehandelen, men kunne tenke deg å bygge videre på din kompetanse og karriere i handelen? Da kan du søke Oslo Handelens utdanningslegat!

I tillegg deler ut prisene Beste Elev ved service og samferdsel på Oslo Handelsgymnasium og ved Bedriftsøkonomisk Institutt Varehandelsledelse.

Husk søknadsfristen 15. september!

Mer informasjon og søknadsskjema her:

 

lars_farger_web_e3c0cc18b5da813bNoe du lurer på om våre stipend?

Ring eller send en e-post til vår utviklingssjef
Lars Fredriksentelefon 911 25 206 

 

 

Sentrums utvikling må bygge på handel og næringsliv

Del : fbtw
Sentrums utvikling må bygge på handel og næringsliv! Oslo kommune må høste av de beste erfaringene fra Fredrikstad, New York City og andre byer hvor det har vært gjort vellykkede politiske grep. Vi etterspør vi en plan for mobilitet som gjør bruk av alle transportformer.
Les vår høringsuttalelse om omregulering av Oslo sentrum som et ledd i programmet for Bilfritt Byliv.

 

 

Milliongave til frivillig innsats mot plastforsøpling

Del : fbtw

Fra 15. august er Handelens Miljøfond i gang, og medlemmene vil fra da bidra med 50 øre per plastbærepose til fondet. Til sammen kan dette utgjøre mellom 300 og 400 millioner kroner årlig, som skal brukes til å redusere plastforsøpling, øke plastgjenvinning og redusere bruk av plastbæreposer.

Gaven på 2,5 millioner skal gå til utvikling og drift av Ryddeportalen til Hold Norge Rent, og markerer oppstarten av Handelens Miljøfond. Hold Norge Rent brukes av frivillige som rydder norskekysten, og hensikten med gaven er både å takke de frivillige og styrke Ryddeportalen.

– Dette er gode nyheter for alle frivillige som rydder langs kysten. Nå får vi muligheten til å utvikle denne delen av virksomheten vår og koordinere arbeidet mer effektivt, sier Lise Keilty Gulbransen, daglig leder i Hold Norge Rent.

– De frivillige gjør en formidabel innsats med å rydde kysten vår. Vi markerer oppstarten av Handelens Miljøfond gjennom denne gaven. Vi ser frem til å utlyse midler til andre gode miljøtiltak. De første utlysningene skjer i løpet av høsten sier Peter Sundt, styreleder i Handelens Miljøfond.

En fremtid uten plastproblemer

Handelens Miljøfond har som ambisjon å være Norges viktigste private bidragsyter for å løse problemer og utnytte muligheter knyttet til bruk av plast. Det er ventet at Handelens Miljøfond vil få inn 300-400 millioner kroner per år.

Formålene til Handelens Miljøfond er å redusere plastposebruk, redusere plast- forsøpling og øke ressursutnyttelsen av plast, dvs. de samme formål som er nedfelt i et eget EU-direktiv om plastbæreposer. Handelens Miljøfond og Klima- og miljødepartementet har etablert en felles forståelse om hvordan næringslivet kan bidra til å oppfylle kravene fra EU.

– Handelens Miljøfond er glad for den tilliten Klima- og Miljødepartementet viser ved å la næringslivet selv etablere et fond som samler inn penger til miljøtiltak. Dette er en kostnadseffektiv løsning, der miljøet er den store vinneren, sier Sundt.

Lise Keilty Gulbransen fra Hold Norge Rent fikk overrakt 2,5 millioner kroner av Peter Sundt fra Handelens Miljøfond. Foto: Handelens Miljøfond.

Handelen står samlet

Medlemmene i Handelens Miljøfond er store og små aktører innen dagligvare- og faghandel. Medlemmene står for omkring 90 prosent av plastposesalget i Norge. Butikker og kjeder betaler en kontingent til Handelens Miljøfond basert på antall plastbæreposer.

– Vi er glade for at så mange handelsbedrifter allerede er med og bidrar, men vårt klare mål er 100% oppslutning. Vårt mål er at fondet skal bli en betydelig kraft mot plastforsøpling både i Norge og internasjonalt, sier Sundt.

Samarbeid mellom myndigheter og næringsliv EUs «plastposedirektiv» krever at landene enten har et reduksjonsmål, eller at det tas betalt for alle plastposer over disk. Norge har valgt det siste. Handelen og Klima- og miljødepartementet har kommet frem til en felles forståelse, der handelen selv tar ansvar for å redusere de negative konsekvensene av bruk av plastbæreposer. Næringslivet, herunder Virke, NHO Service og Handel og Dagligvarehandelens Miljøforum, har etablert Handelens Miljøfond for å sikre at midlene som samles inn brukes til å redusere miljøutfordringene knyttet til plast. Miljøet vinner

– Det er et viktig signal når Klima- og Miljødepartementet er villige til å la næringslivet selv etablere konstruktive løsninger som sikrer at midlene som samles inn går til miljøtiltak. Dette kombinert med lave administrative kostnader både for det offentlige og næringslivet gjør dette til en vinn-vinn situasjon, der miljøet er den store vinneren, sier Oland.

– Dette er en kjempesatsing for å redusere miljøproblemene knyttet til plast, og vi kan alle bli mer bevisste på hvordan vi bruker plast i hverdagen, legger han til.

Utlysning i løpet av 2018

Midlene som hentes inn til Handelens Miljøfond vil gå til å støtte tiltak som reduserer plastbæreposeforbruket, støtte tiltak som styrker arbeidet mot marin- og landbasert plastforsøpling, primært nasjonalt men også internasjonalt, og støtte tiltak som styrker arbeidet med økt ressursutnyttelse av plast, for eksempel plastgjenvinning.

Uavhengige eksperter har gitt Handelens Miljøfond råd om hvordan midlene bør anvendes, slik at de kommer best mulig til nytte for miljøet. Det vil bli utlyst midler i løpet av høsten 2018.

Bli med på handelens store miljøsatsing

Handelens Miljøfond er åpent for medlemmer fra samtlige kjeder og butikker i dagligvare-, fag- og servicehandel som selger plastbæreposer til forbrukere. Butikker bestemmer selv utsalgsprisen på plastbæreposene, men butikker og kjeder som er medlemmer i Handelens Miljøfond, må betale inn 50 øre per plastpose til fondet. Bedrifter som vil bli medlemmer kan melde sin interesse på www.handelensmiljofond.no.

På vei mot det kontantløse samfunn?

Del : fbtw

En undersøkelse gjennomført av AERA i oktober 2017 viste at så mange som 46 prosent brukte kontanter i løpet av siste uke ved handel i butikk. 85 prosent hadde også brukt bankkort. Kun 15 prosent hadde brukt betaling via mobil. Hvilke regler gjelder for betalingsløsninger i Norge, og hvilke utfordringer medfører digitaliseringen?

Nye betalingsapper og løsninger er under utvikling og 20. juni ble Apple Pay tilgjengelig i Norge. Her er det nok å holde telefonen inntil terminalen i butikken, såkalt kontaktløs mobilbetaling. Banknæringen har vært delt i sin mottagelse, og den norske, bankeide betalingsappen Vipps har allerede 2,7 millioner brukere i Norge.

sgb_hanne_web

Advokatt Hanne Heum, hos SGB Storløkken AS

Kan butikker nekte å ta imot kontant betaling – hva sier regelverket?

Det følger av sentralbankloven § 14 at mynter og sedler er tvungne betalingsløsninger i Norge. Betaleren har som utgangspunkt rett til å betale med kontanter, og mottakeren kan kreve betaling med kontanter. Idet kontant oppgjør kan være uhensiktsmessig, og mottaker heller vil ønske å oppnå effektive og kostnadsbesparende betalingsløsninger, følger det av finansavtaleloven § 38 at betaling normalt kan skje ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.
En forbruker har, etter § 38 tredje ledd, alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren. Denne bestemmelsen kan ikke fravikes ved avtale til skade for forbrukeren, jf § 2 første ledd. Justisdepartementet har i en fortolkningsuttalelse presisert at bestemmelsen begrenser seg til oppgjør hos betalingsmottakeren. Det innebærer forretningsstedet til betalingsmottakeren der fordringen knytter seg til mottakerens forretningsvirksomhet. Bestemmelsen gjelder derfor i prinsippet ikke kontant betaling når man er utenfor situasjonen med varesalg over disk. Betalingsløsningen kan imidlertid ikke medføre vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Dersom virksomheten ikke ønsker å ta imot kontanter ved omsetning utenfor det faste forretningsstedet, må utformingen av en betalingsløsning tilfredsstille disse kravene.

Kontantløs betaling – utfordringer

Som avsnittet over viser, gir lovgivningen per i dag ikke rom for digital betaling som eneste betalingsform over disk. Også ved bruk av kontantløs betaling utenfor forretningsstedet kan det ligge utfordringer for lansering på det norske markedet der løsningen krever transaksjonsavgifter på en prosentandel av beløpet. Hensyn til effektivitet og tilgjengelighet i betaling må veies opp mot sikkerhet og vern av personopplysninger. I hverdagen etterlater vi oss en stor mengde elektroniske spor, ikke minst gjennom bruk av ulike betalingskort. Bruk av kontanter til kjøp av varer og tjenester er i utgangspunktet ikke mulig å spore og sikrer dermed anonymitet på en bedre måte. Overgang til digitale betalingsløsninger åpner for større grad av overvåkning for myndigheter og kommersielle aktører. Informasjon om folks betalingsmønstre kan misbrukes, havne på avveie eller videreselges til tredjeparter. Det er derfor sentralt at betalingsløsningene er sikre.

Mange har tatt til orde for å sikre retten til å betale med kontanter, og samtidig oppfordret til utvikling av sporfrie betalingsløsninger. EUs personvernforordning (GDPR) innføres i Norge i juli 2018. Med ny personvernlovgivning blir det også innført en plikt til å bygge inn personvern i nye IT-løsninger og applikasjoner. Muligens vil vi med ny teknologi som ivaretar disse reglene se at også lovgiver vil bevege seg mot et kontantløst samfunn?

 

Siste nytt fra OHF finner du her: