Osloanalysen 2019: Sentrumshandelen taper

Del : fbtw

Tall fra Osloanalysen for 2019 viser at omsetningen for butikker, service og servering falt med 1,1 prosent i Oslo sentrum i fjor. Dette er første året med nedgang i dette området.

Korona-krisen med smittevernhensyn, hjemmekontor og folketomme gater har forsterket utviklingen og gjort situasjonen enda vanskeligere.

Til sammenligning steg omsetningen for hele Oslo-området med 2,7 prosent, mens resten av landet hadde en vekst på 1,7 prosent. I Oslo er det områder som Bjerke, Grünerløkka, Gamle Oslo og som trekker opp, med en vekst på henholdsvis 15,4, 12, 7,5 og prosent. En grunn til den gode veksten er alle de nye butikkene og serveringsstedene på Sørenga og i Bjørvika.

– Når vi ser på tall fra 2019 og utviklingen som har skjedd under korona-krisen, så er det viktig å få folk tilbake til byen. På kort sikt blir det viktig å få folk tilbake fra hjemmekontorene slik at vi igjen får folk i gatene. Folk trekker folk, og nå trenger vi et sentrum som er attraktivt og enkelt å besøke. Vi ser frem til vi igjen kan fylle serveringsstedene og kulturtilbudene. Det vil også slå positivt ut for de som driver innen handel, sier Bjørn Næss, adm. dir. i Oslo Handelsstands Forening.

På lang sikt tror han det vil være nødvendig å etablere flere attraktive bo-områder i sentrum. Tallene fra bydelssentre som for eksempel Røa, Lambertseter og Sandaker, viser at folk i stor grad handler og bruker penger der hvor de bor.

– For å opprettholde et spennende og rikt byliv i sentrum, trenger vi folk som bor og ferdes her hver dag, fastslår Næss.

Viktige næringer

Blant de 12 000 bedriftene innen nedslagsfeltet til OHF, er ca. 8000 handelsbedrifter. Handel- og serveringsbransjen i Oslo omsatte i 2019 for 106 milliarder kroner. Detaljhandelen står for rundt 90 milliarder hvorav netthandel utgjør ca. 10 milliarder i årlig omsetning.

Betydelig arbeidsplass

Handel- og servering hadde rundt 90 000 sysselsatte og er en av hovedstadens viktigste arbeidsplasser og ikke minst inngangsbilletten til arbeidslivet for mange unge og ufaglærte. To av tre jobber innen detaljhandel, som er sektoren som sliter mest. Serveringsbransjen vokser og sysselsatte i 2019 ca. 19 000. Tallene viser videre at serveringsbransjen i Oslo er konsentrert og 87 prosent av all omsetningen skjer innenfor Ring 2.

Fjorårets tall viser at bransjene klær og sko, bredt vareutvalg og sport hadde dårligst utvikling. På topp ligger apotek, gull, ur, optikk og interiør.

– For å få fart på sentrum, må vi gjøre det enkelt og trygt å komme seg til og bruke byen. Vi har bedt Oslo-politikerne om en rekke tiltak som for eksempel gratis kollektivtransport i helgene og parkering, samt gratis gategrunnleie for de som driver næring, forteller Næss.

Lekker til Sverige

Beregninger viser at dagligvarebransjen i Oslo tapte ca. 1,8 milliarder kroner på handelslekkasje til nabokommuner og svenskehandel fjor. Etter at grensene ble stenge i forbindelse med korona-viruset, vi dagligvaresektoren fått et solid løft og en bekreftelse på hvor stor betydning grensehandelen har for utsatte grensehandelsprodukter.  

Om analysen

Osloanalysen er basert på rapporten «Handelen i Oslo og Akershus 2019» som er utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser (IBA) som et oppdrag fra Oslo Handelsstands Forening (OHF).

Bestill rapporten

Rapporten kan bestilles ved å sende en e-post til admin@ohf.no Oppgi navn, bedrift og faktura-adresse. Pris er kr. 1500 for medlemmer og kr. 3000 for ikke-medlemmer.

Maria – Årets butikkmedarbeider!

Del : fbtw

Foto: Are Knudsen

I dag kåret OHFs dagligvaregruppe Årets medarbeider 2020 i Osloregionen; Maria Senhaji Andersen. Hun jobber ved Kiwi Hegdehaugsveien i Oslo der hun med sitt store smil, sin gode kontakt med kundene og ikke minst – sitt bidrag til det gode miljøet, tok en velfortjent seier.

Juryen påpekte dessuten at Maria er en effektiv dame som ikke er redd for å ta i et tak, samtidig som hun har fokus på resultater og kollegaers ve og vel.

Overveldet og glad

Det var en overrasket og overveldet Maria som ble overrasket mens hun betjente en kunde. Det ble mye oppstyr og hun mottok en fortjent applaus så vel fra juryen, representanter fra Kiwi og kundene som var tilstede i butikken.

– Da jeg fikk vite at jeg var nominert og til og med var kommet til finalen, ble jeg veldig nervøs. Jeg hadde så lyst til å vinne, forteller Maria med et stort smil.

Det var avtroppende butikksjef Ingebjørg Grande som nominerte Maria til prisen. I nominasjonen skrev hun blant annet at Maria er en solstråle som yter kundeservice hver eneste dag. Etter bare et halvt år i jobben ble hun forfremmet til teamleder, og hun streber hver eneste vakt etter å levere en strøken butikk for kundene – og kollegaene som kommer på neste skift. Hun strekker strikken langt for å stille opp for sine kollegaer, og hun bidrar ekstremt mye til fellesskapet; blant annet baker hun kake hver fredag for å samle kollegaer på arbeidsplassen.

– Hun er et forbilde uten like og fortjener virkelig å vinne årets butikkmedarbeider, uttalte Grande til Dagligvarehandelen.

Sterk konkurranse

De andre finalistene var Håkon Strand hos Obs Rygge og Elena Simeonova hos Mega Kolbotn.

– Vi har over 700 butikker i foreningen, og fikk inn veldig mange søknader. Så plukket vi ut etter en grundig vurdering tre finalister, som alle har fått besøk av jurymedlemmene som har vært «mystery shoppere», forteller kjøpmann Claus Eriksen som leder OHFs dagligvaregruppe.

I tillegg til blomster, heder og ære, mottok Maria kr. 5000 til seg selv og kr. 10 000 til sosiale aktiviteter for medarbeiderne ved Kiwi Hegdehaugsveien.

Matlaging hjemme redder Strøm-Larsen i krisetiden

Del : fbtw

Korona: Krisen ingen så komme!

Tekst og foto: Håvard Schei

Den 116 år gamle familiedrevne Pølsermakermesteren på Torshov holder det gående gjennom pandemien. Litt nedgang totalt, men glade, matfokuserte kunder i kjøttdisken, veier opp for en restaurantbransje som fortsatt er død.

Det er stor variasjon i disken til Strøm-Larsen på Torshov. Det bugner over av kjøtt i alle varianter. Store kjøttstykker, hjemmelagde pølser, pålegg, sauser, rett og slett noe for enhver kjøttelsker. I etasjen over butikken, på kontorpulten til daglig leder Jan Strøm-Larsen, ligger en gull-billett.

– Den var til et skoleprosjekt hvor de loddet ut en «forbi køen»-billett til julehandelen i desember. En slik billett vil ikke lenger være nødvendig, spøker Strøm-Larsen.

Populær kjøttdeig

Kundeflyten har endret seg i de siste månedene. Tidligere stod handelen mellom kl. 15 og kl. 18 for 50-75 prosent av omsetningen. Nå fordeler kundene seg over hele dagen.

– En mer behagelig og overkommelig hverdag, smiler Strøm Larsen.

Strøm Larsen er opptatt av at man må holde motet oppe og se det positive i hverdagen, men innrømmer at de har merket krisen godt hos Strøm-Larsen også.

– Til å begynne med var det ikke folk i gata. Det var færre kunder, men handelen var like bra i butikken. Vi så ingen hamstring her, selv om det jo hendte det var en eller annen som fikk for seg at kjøttdeig var noe en måtte kjøpe inn i store kvanta.

Flere spiser god middag

I butikken har iverksatt de nå vante smitteverntiltakene.

– Holde avstand og sprite henda. Folk er veldig flinke å stille seg i kø. I påske, 16 mai og andre merkedager, så har vi en kø-vakt i døra som slipper folk inn og ut og sørger for at køen holder seg, sier Strøm-Larsen.

De vanlige rutinene i behandling av kjøtt er omtrent som før. Bruk av hansker og god håndhygiene. Men, de har sett seg nødt til å dele opp i separate avdelinger. Staben i kjøkkenet og butikken, unngår hverandre for å hindre eventuell smitte å spre seg.

Etter at det ble vedtatt å stenge ned alle restauranter og svenskegrensa, har Strøm-Larsen merket en oppgang i salget i butikken.

– Folk gikk rett og slett ikke ut for å spise mer og det har vi merket. Ferdigmatsalget halverte seg fordi nå lager folk mat hjemme. Ofte bruker de mer tid og lager god mat. Det har gått mange gode biffer og kokekjøtt til gryter og liknende. Det er jo en positiv effekt av korona.

Stengte restauranter gir redusert omsetning

– I produksjonsavdelingen vår på Furuset har vi derimot hatt 10 medarbeidere i 100 prosent permisjon fra de stengte. Derfra leverer vi vanligvis til restauranter og kantiner. Det ble helt dødt fordi nærmest alle restauranter har vært stengt. Denne delen av virksomheten er den største, så omsetningen vår har gått merkbart ned.

– Vi eier heldigvis egne lokaler på Torshov. Avdelingen på Furuset derimot, som er stengt helt ned, leier vi. Foreløpig så veier butikkens inntekt opp for nedgangen der, selv om totalomsetningen er ned.

Fremtiden bekymrer

Totalt hadde Strøm-Larsen en nedgang på 40 prosent i april og 30 prosent i mars. De merker en liten bedring nå etter at barnehagene har åpnet igjen. Med flere bein å stå på klarer bedriften å holde kurs mot bedre tider. Men, de bemerker at det kan komme flere nedturer for bransjen.

 – Vi er nok mer bekymret for det som kommer. Når alle åpner igjen og alle skatter og avgifter som er utsatt fra det offentlige må betales, kan det bli tøft.  Å utsette er en ting, men når vi går lange perioder med liten inntekt, så er det ikke mye å betale med.

– Det hjelper ikke å nødvendigvis å låne mer penger når det går dårlig, fortsett han. Da ender man bare opp med å skylde masse penger, og man kan komme inn i en utfordrende spiral.

– Det er en liten overetablering av restauranter i Oslo, så vi er ganske sikre på at det kommer til å forsvinne noen. Det er også ganske mange små restauranter i Oslo, som ikke har plass til veldig mange bord hvis man må ha 1 meter mellom hvert bord, da blir det vanskelig å drive lønnsomt med gode marginer fremover, utdyper, han.

Naturlig skepsis blant folk

Strøm-Larsen bemerker videre, at det ikke er nok å bare åpne restaurantene igjen og så er bransjen i gang.

– En ting er jo avstand på bord osv., men i tillegg kommer den naturlige skepsisen hos folk. Den gjør at dette vil drøye lenge før vi kommer tilbake til en normal situasjon. Vi ser jo nå skepsisen ved å slippe barna tilbake til skole og barnehager blant foreldre. Den skepsisen er jo der hos folk som skal ut og spise også. Nettopp det vil nok spille inn på hvor lang tid det vil ta å få tilbake utelivet og restaurantbransjen igjen.

Harryhandelen kraftig rammet av korona

Del : fbtw

Tall fra SSB 26. mai viste det største fallet i grensehandelsstatistikken som er målt noen gang. I årets første kvartal grensehandlet vi for 1,7 milliarder kroner, noe som tilsvarer en nedgang på 2,5 milliarder kroner eller 57 prosent. Dette er imidlertid et større fall enn man kunne forvente, ettersom grensehandel først ble frarådet fra siste halvdel av mars.

Rådgiver Jarle Kvile i SSB kommenterer i en pressemelding at det kan være noe underrapportering og at noen av respondentene har kviet seg for å oppgi faktiske turer over grensen foretatt i mars.

Han forklarer at grensehandelsstatistikken lages ved hjelp av en spørreundersøkelse, hvor et representativt utvalg på omtrent 1200 personer deltar. Kvile understreker at tallene er svært usikre.

Største årlige fall

Nordmenn brukte 13,8 milliarder kroner på grensehandel i firekvartalsperioden fra 2. kvartal 2019 til og med 1. kvartal 2020, ifølge statistikken. Dette er en nedgang på 15 prosent sammenlignet med den foregående firekvartalsperioden.

Mindre handlekurv

I perioden fra 2. kvartal 2019 til og med 1. kvartal 2020 ble det gjennomført 8,7 millioner dagsturer, mens det i forrige firekvartalersperiode ble gjennomført 8,6 millioner dagsturer. Gjennomsnittlige handlebeløp per tur gikk ned fra 1 889 kroner til 1 592 kroner. Vi brukte altså i gjennomsnitt 296 kroner mindre per grensehandelstur enn i forgående firekvartalersperiode.

Grensen til Sverige ble stengt 16. mars, og det har i perioden ikke vært mulig å dra over grensen. Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land.

Gratis kurs i bærekraftig og grønn vekst

Del : fbtw

Myndighetene har bevilget ekstra midler til kompetanseheving, og Oslo Handelsstands Forening kan nå i samarbeid med Handelshøyskolen BI tilby gratis nettbaserte kurs til permitterte og ledige. Utnytt tiden til å øke din kompetanse innen et tema som arbeidslivet etterspør!

Tilbud til arbeidsledige og permitterte

Øk din kompetanse på bærekraft og grønn vekst

I samarbeid med Handelshøyskolen BI gir Oslo Handelsstands Forening alle som er arbeidsledig eller helt eller delvis permitterte muligheten til gratis kompetanseheving. Du kan velge mellom to kurs som begge fokuserer på temaet «Bærekraftig og grønn vekst».

Korte nettbaserte kurs – ingen opptakskrav

Kursene er åpne for alle uansett utdanningsnivå og har ingen opptakskrav. Begge kursene har en varighet på ca. tre uker og all undervisningen leveres nettbasert. Kursene vil gi deg en god forståelse av hva bærekraft er og du vil lære hvordan du kan bidra til at bærekraft kommer skikkelig på agendaen i bedrifter og organisasjoner.

Møt to av landets ledende fageksperter

Bærekraft er mye mer enn festtaler og store ord, i disse kursene får du praktiske eksempler og verktøy som gir deg verdifull og etterspurt kompetanse i arbeidslivet. Foreleserne er Per Espen Stoknes og Cecilie Staude, to av de ledende fagekspertene på temaet.

Førstemann til mølla

Første kurs starter allerede 12. juni, det neste etter sommeren. Vi har kun 250 plasser per kurs og vil anbefale deg å være raskt ute med å sikre deg plass. Finn frem dokumentasjon fra NAV som beviser at du er arbeidsledig eller permittert og meld deg på!

Les mer om kursene og meld deg på her

Korona: Kompensasjonsordningen for næringslivet

Del : fbtw

Regjeringens kompensasjonsordning og den digitale søknadsportalen for bedrifter som har hatt vesentlig omsetningstap grunnet korona (covid-19), har vært klar siden april. Ordningen gjelder for mars, april og mai og har søknadsfrist 30. juni.

Ordningen gjelder for:

  • Selskap som er registrert og skattepliktig i Norge
  • Selskap som var registrert senest 1. mars i år.
  • Selskapet må ha ansatte
  • Må ha betalt og oppfylt rapporteringsplikten.
  • Selskapet kan ikke være under konkursbehandling eller avvikling
  • Selskapet må ha omsetningsfall som følge av virusutbrudddet på
    • Minst 20 % i mars 2020
    • Minst 30 % i april og mai 2020
  • Selskapet må ha faste, uunngåelige kostnader

På nettsiden kompensasjonsordning.no finner du relevant informasjon og søknadsskjema. Er du berettiget til kompensasjon? Hvor mye kan du få i tilskudd? Hvem i foretaket kan søke? osv. På siden finnes også god veiledning og mulighet for personlig bistand via telefon.

Før du starter – finn frem nødvendig dokumentasjon. Klikk her for å se hva du trenger: Finn frem dette før du søker

Her kan du lese mer om kompensasjonsordningen

Virksomheter som har vært stengt ned på grunn av statlige tiltak

Tomme hyller, ombygging og hjemkjøring for Dyresjappa

Del : fbtw

Korona: Krisen ingen så komme!

Tekst og foto: Håvard Schei

Fredag den 13. mars ble en virkelig vekker for de fleste etter pandemien banket på døra. Fredrik Markhus forteller om kampen for å komme seg på beina etter hyllene ble tømte og sykemeldingene startet å komme inn hos Dyresjappa på Torshov.

Det ble en tøff periode med mye natt- og morgenarbeid utenom normal arbeidstid for både Fredrik Markhus og kona Beate, som eier og driver butikken på Torshov.

– Vi ble ramma ganske hardt i starten. Da dette skjedde hadde vi en eksplosiv økning i omsetningen. Allerede dagen etter regjeringens pressekonferanse om smittevernhensyn, ble nesten all dyremat tømt fra hyllene. Folk forberedte seg jo på lang tid hjemme uten å få handle, forteller Fredrik.

Etter to dager med enormt press brukte de søndagen til å bygge om butikken. De fjernet flere reoler ute i butikken og åpnet opp hele inngangspartiet og hovedrommet, så det ble mer plass til å bevege seg. På den måten fikk de mulighet til å holde nødvendig avstand.

– For å ivareta våre ansatte, stanset vi kloklipp og hundevask. Dette gjorde vi etter samråd med veterinær og er i tråd med tiltak som gjennomføres på dyreklinikker, sier Markhus.

Dette startet de ikke opp igjen før de hadde en mer hygienisk løsning på plass.

De la også opp bemanningen i team, men så kom det fire sykemeldinger første uken. Da gikk de over til kun en medarbeider i butikken av gangen. I tillegg gjorde de et skille mellom butikken og leveransetjenesten. Nå pakkes alt på lageret i kjelleren for å unngå unødig kontakt med butikken.

– Det har vært en ganske stor påkjenning. Kona og jeg har jobbet mye utenom åpningstid for å kunne forberede dagene og ha vareleveringer og forsendelser klare på kvelden. Flere av de ansatte har også stått på for å hjelpe til. I løpet av dagen, har vi brukt all tid kundene, forteller Fredrik.

Forståelsesfull gårdeier

Gårdeieren tok tak i leietagernes situasjon på eget initiativ, noe som var en positiv overraskelse i en presset situasjon.

– Gårdeier har vært helt fenomenal! En uke etter dette startet, fikk vi en e-post om at de utsatte husleien for april. Så gikk det ikke mer enn en uke, så fikk vi en ny e-post om at de krediterer hele husleia for april. Vi hadde ikke kontaktet dem om dette, så det var svært imøtekommende og har hjulpet oss masse.

Ny el-varebil

I denne situasjonen der mange ønsket varene levert hjem, og med kunder i hele Oslo og dessuten i Asker, Hagan, Sofiemyr og Lørenskog, så de seg nødt til å anskaffe seg ny el-varebil. Dyresjappa er opptatt av dyrevelferd og har en miljøvennlig profil.

– Nå spør vi oss om hvorfor vi ikke har kjøpt en slik før!  Det er mange som handler på nett og i tillegg ønsker mange som handler i butikk å få varene levert hjem. Personlig service og kontakt, i tillegg til rask hjemlevering, er noe av de unike tjenestene Dyresjappa tilbyr, som er en av fordelene lokale aktører har i forhold til internasjonal netthandel. Å kjøpe en 15 kilos sekk med hundemat og få den levert på døra neste dag, det er en service de internasjonale aktørene ikke kan konkurrere med, fastslår Fredrik, som er opptatt av at det norske velferdssamfunnet ikke er bygget på internasjonal netthandel.

– De internasjonale nettaktørene legger ikke igjen en krone i den norske statskassa. Vi er det norske alternativet og betaler skatter og avgifter i Norge. Det er en del av grunnen til at vi kan få hjelp i dugnaden vi nå står i, sier Fredrik.

Han er også opptatt av at krisen har vist at det kan skje mye på kort tid.

– Det var mange advarende artikler i forkant av krisen, men det var aldri i tankene mine at dette kunne berøre oss og vår butikk på denne måten. Jeg er utdannet revisor, og da jeg gikk på skolen var det noe som het reservefond, som var pålagt å ha i driften. Dette er borte i dag og fokus er mye mer på at man skal ha alle verdier i omløp og ikke for mye penger på bok. Hadde vi vært pålagt slike reserver i dag, hadde vi nok vært bedre rustet for denne situasjonen. Nå har ikke Norge vært rammet så hardt, men det kunne vært oss, som måtte stenge ned, reflekter Fredrik.

Starthjelp til Oslo etter rundjuling

Del : fbtw

Leserinnlegg i Nettavisen 18. mai 2020
Av Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening

Handels- og servicenæringen i Oslo har fått en runde juling vi ikke har opplevd siden krigens dager.

Vi har gjennomlevd ulike kriser tidligere (økonomisk, terror, politisk, miljømessig), men sjelden erfart en krise som har rokket ved selve fundamentet i våre markedsplasser – nemlig en usynlig trussel som skaper frykt for å treffe andre mennesker.

Skadeskutte virksomheter

Takket være folks dugnadsinnsats, politisk god styring av både land og by, økonomisk ryggrad og en avansert samfunnsinfrastruktur, er vi i ferd med å komme oss gjennom denne krisen på en måte som har gjort at den usynlige frykten er blitt ganske liten.

Men, det ligger noen skadeskutte virksomheter i kjølvannet av denne viruskrisen, nemlig butikker, kulturinstitusjoner, servicetilbydere og serveringssteder som fikk en bråstopp 12. mars i år. Får vi ikke samfunnet i gang igjen nå, kan krisen føre til både konkurser og høy arbeidsledighet.

Vår statsminister sa det treffende: «Brems av viruset, er brems av næringslivet!»

Oslo hardest rammet

Tall fra ulike hold viser at korona-viruset har hatt aller størst konsekvenser for næring i bysentrum, og hovedstaden har vært aller hardest rammet.

Tall fra Kvarud Analyses kjøpesenterindeks viser at det er stor forskjell på sentrumshandelen og bydelssentrene. Det kommer blant annet frem at totalomsetningen i byens sentre halverte seg i mars og gikk ned med 30 prosent i april.

Verst har det vært for de som driver innen klær, sko og vesker – som hadde omsetningsfall på 50 prosent i april.

Endret forbruksmønster har riktignok ført til noe større handlekurver, men det hjelper ikke stort når besøkstallene faller med nesten 50 prosent.

Dette viser hvor viktig det er å folk tilbake til byen. Det ble nemlig veldig stille etter myndighetenes vedtak om smittevernstiltak og hjemmekontor. Det vi trenger nå er en sommer med attraktive tilbud på alle fronter, slik at vi får et myldrende byliv med mennesker som handler og spiser og benytter kulturtilbudene som Oslo har å by på!

Næringsdrivende står sammen

Oslo Handelsstands Forening (OHF) har i tett samarbeid med næringsdrivende, strøksforeninger og nabolag fra vest til øst, fremmet et forslag som skal bidra til økt aktivitet, et mangfold i tilbud og et yrende byliv.

De skadeskutte virksomhetene trenger hjelp til å komme i gang på nytt – med kommunens hjelp. Vi har kalt det Re:start 2020.

Forslaget ble fremmet til byrådet i slutten av april, fast bestemt på at det vil være nødvendig å bruke fellesskapets innsats til å gjenåpne byen etter viruskrisen. Vi trenger økonomiske virkemidler, en regulatorisk vilje til å forenkle det å drive næring i Oslo, og et organisatorisk samarbeid mellom kommune, handelsnæringen og strøksforeningene.

Sammen har vi foreslått en beskjeden sum fra Oslo kommune på 20 millioner kroner i 2020.

En usikker morgendag

I første omgang anbefaler OHF at byrådet i Oslo på et prinsipielt grunnlag beslutter å støtte opp om Re:start 2020, og deretter organiserer og delegerer gjennomføring av enkelte tiltak. Da kan vi enklere begynne å planlegge en usikker morgendag, snarere enn å drive kostnadskontroll, slik vi har gjort til nå. Det er som kjent forskjell på å være offensiv og defensiv i næringsutviklingen, og vi har definitivt vært det siste de siste åtte ukene.

Vi har fremmet mange praktiske tiltak i vårt forslag, og jeg ønsker å nevne noen få eksempler:

  • Butikker og serveringssteder som vil leie gategrunn og fortau for uteaktiviteter i 2020 og 2021 må få leie gratis – så lenge det er virksomheter som har utsalgssted i den gaten det gjelder.
  • Transport til markedsplasser i Oslo må være billigst mulig i en periode fremover. Vi foreslår gratis Ruter-bruk og gratis parkering på offentlig P-plasser på hverdager etter klokken 17.00 og i helger, samt gratis bompassering i helgene.
  • Alkoholpolitikken må åpnes for enklere servering på fortau og gategrunn, samt at butikker og tjenestesteder som har lyst til å servere vin eller øl på en trygg og forsvarlig måte, skal få lov til det.

Vi oppfordrer både våre folkevalgte og vårt byråd, samt våre kunder og gjester, om å støtte opp om Re:start 2020!

Re:start 2020 er et samarbeid mellom Oslo Handelsstands Forening og strøksforeninger som blant annet VisitLøkka, Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening, Torggata Strøksforening, Kvadraturforeningen, Tøyen Torg og Bjørvika Næringsforening med flere.

Ingen fest i baren

Del : fbtw

Korona: Krisen ingen så komme!

Tekst og foto: Håvard Schei

For gutta hos Dapper på Grünerløkka, som driver med alt fra tradisjonelt barberutstyr og frisørsalong til klær og servering, ble det ikke noen fest som planlagt i baren i disse korona-tider. Likevel har de klart å holde hjulene i gang med god kaffe og lojale kunder, men kunne ønske at staten tenkte annerledes.  

Dapper flyttet til nye lokaler på Grünerløkka, i Oktober 2019. Erlend Simensen og Anders Mageli, sitter på hemsen og ser utover kaféen. Det er god plass i det store lokalet som når vi besøker dem kun har tre kaffegjester. I butikkdelen er det bare ansatte som er tilstede – ingen kunder.

– Korona og smittevernsrestriksjonene førte til en veldig stor omveltning for oss. Her er vi normalt mange kollegaer på jobb, men det endret seg drastisk, sier butikksjef Anders Mageli som har vært den eneste som har vært i butikken på full tid. Dapper har klart å holde dørene åpne, men med redusert åpningstid.

Det første de gjorde var å fjerne 90 prosent av alle sitteplassene. På hemsen var det planlagt langbord, men arealet benyttes nå som lager for stoler og bord. Nede står det kun igjen ett bord og fire barkrakker lans den lange baren. Anders forklarer at det er for å innfri kravene til avstand mellom kundene som kommer innom for en kaffepause.

– Vi opplever at folk har satt veldig pris på at vi har holdt åpent. Vi ser slitne foreldre som kommer innom og må ha en pause. De setter seg gjerne ned med en kaffe og en bok, forteller Anders.

Endret handlemønster

– Selv om man har fått inntrykk av at alle har handlet alt på nett, så har vi hatt kunder i butikken, og de har handlet. Folk kjøper fortsatt litt gaver, og det har gått en del sko og hverdagsbukser og gensere. Dessuten har det gått mindre av ekstravagante festplagg.  Kundestrømmen har også endret seg. Vi er vant til «crazy» lørdager, men det har den siste tiden vært en jevn flyt av folk gjennom hele dagen, forteller Anders og fortsetter:

Tidligere har omtrent 90 prosent av salget foregått mellom klokken fire og seks på ettermiddagen, så det har vært mye enklere å styre pågangen nå, særlig med tanke på at bemanningen har vært veldig redusert.

– I denne krisa har jeg skjønt at det er mange som bryr seg om Dapper. Mange som har vært mye mer åpne enn de vanligvis er og viser at de støtter butikken og har et nært forhold til konseptet og stedet. Det har vært fint. Det er gøy å drive med noe som betyr noe for andre, sier en fornøyd Anders.

Økt netthandel

Netthandelen har hatt en klar økning og vært avgjørende for oss i denne tiden, sier Erlend Simensen.

– Vi har hatt netthandel over lengre tid, og det får vi nok betalt for nå. Etablering av netthandel er dyrt og det tar lang tid å bygge en solid plattform. For oss var det helt avgjørende at vi hadde dette på plass da pandemien var et faktum. Det første vi gjorde var å tilby gratis hjemlevering, noe som nok har bidratt til økningen vi har hatt i nettsalget, forteller Erlend.

Han forteller videre at de hadde planer om å åpne vinbar 16. mars. Det måtte utsettes og ble en vanskelig situasjon, blant annet fordi de lovet jobb til nye medarbeidere som nå måtte rett i permisjon.  

– Vi satt og så på pressekonferansen og skjønte at her var det bare å begynne å ringe rundt. Det var vanskelig, og ikke gøy for noen, innrømmer Erlend.

Frisør – stengt på dagen

Selskapet driver også frisørsalongene, Pels Pels, som måtte stenge på dagen, i likhet med alle frisørsalonger over hele landet. Det innebar permittering av 75 prosent av alle ansatte. Anders og Erlend er glad for at de har flere bein stå på i denne spesielle situasjonen: Dapper.no, Barbershop.no og den lille barber-kjeden Pels Pels.

– Omsetningsmessig har det ikke gått så galt. Mens enkelte deler av driften har hatt redusert eller ingen omsetning har andre deler gått litt opp. Man kjøper seg kanskje en barbermaskin og litt «grooming-utstyr» for å ha hjemme, forklarer Erlend.

Lite kreativ støtteordning

Anders og Erlend har søkt om kontantstøtte fra staten, men vi treffer ikke helt kriteriene.

– Vi er jo en bedrift i vekst og har akkurat åpnet nye lokaler og lagt opp til en vekst som skal komme nå. Å sammenlikne med hvordan det var på samme tid i fjor er ikke så veldig relevant. Vi skjønner at det ble sånn, men dette ble ikke særlig gunstig for oss, forteller Erlend.  

– Hos Pels Pels, vår frisør/barber-kjede, ble vi jo pålagt å legge helt ned. Der søkte vi og mottok 60.000 kroner. Det tilsvarer én dagsomsetning. En generøs pakke på mange måter, men for oss har dette forsvunnet inn i dragsuget. Det er ikke denne støtten som er avgjørende for om vi overlever eller ikke, forklarer Erlend.

– Det er nok mange som ikke har forstått at kontantstøtten beregnes ut ifra endringen i omsetningen fra i fjor. Har omsetningen gått ned f.eks. 40 prosent, får du kun dekket 40 prosent av de faste uunngåelige utgiftene. For mange er nok ikke det nok, spekulerer de.

Hos Dapper er de fornøyd med å motta litt støtte. Men, kritiserer samtidig permisjonsordningen som har gitt 100 prosent lønn de første 18 dagene, uten at man må gjøre noen ting.

– Tenk om vi heller kunne hatt medarbeiderne i jobb. Da kunne vi kanskje startet et innovasjonsprosjekt og brukt medarbeiderne til å bygge opp nettbutikken eller andre prosjekter som kan være lønnsomme på lengre sikt, avslutter Erlend som mener det kunne bidratt til demping av fremtidig tap og gitt flere muligheter for å holde driften i gang.