Voldsom vekst for netthandel

Del : fbtw

Til sammenligning økte tradisjonell butikkhandel med bare en prosent samme måned. Det ble handlet varer i norske nettbutikker for 18,6 milliarder kroner i 2013, noe som er en vekst på 12,5 prosent.

Det er en mye kraftigere vekst enn det tradisjonell butikkhandel kan vise til. Tall fra Statistisk sentralbyrå og norske netthandleres organisasjon, Distansehandel Norge, viser dette.
Men dette er bare én del av bildet, skriver Kjedemagasinet. Nordmenn kjøper stadig mer fra utenlandske nettbedrifter, bortimot 5,5 milliarder kroner i fjor, mener Distansehandel Norge.

Ola Mæle med i Follestad

Del : fbtw

Mæle, som grunnla Bik Bok på 1980-tallet, er nå tilbake i klesbransjen. Han har inngått avtale med Bengt og William Follestad om kjøp av 50 prosent av aksjene, skriver Tekstilforum.

Follestad har sju høyprofilerte butikker i Oslo og Akershus. Kjeden planlegger ny butikk på Jessheim Storsenter, nyoppussede Paleet på Karl Johan og nye Fornebu Senter i løpet av 2014. 
Kleskjeden regner med å omsette for over 200 millioner kroner i løpet av året. De omsatte for 148 millioner kroner i 2013, skriver Tekstilforum.
Follestad & Co ble grunnlagt i Christiania i 1923 av Enoch Follestad. De selger kvalitetsklær fra kjente merker som Hugo Boss, Gant og Tommy Hilfiger.

Nye miljøgebyr innføres

Del : fbtw

Eier eller bestyrer av bygning/grunn og bruker eller leier av lokaler på gatenivå må ha rutiner for renhold, snørydding ? også på tak ? og strøing. 

Følges ikke politivedtekt for Oslo, ilegges du miljøgebyr. Det nye fra januar 2014 er at gebyrene har økt og blitt differensiert. Størrelsen på gebyret avhenger av overtredelsens alvorlighetsgrad, omfang, varighet og virkning.
Bymiljøetaten tar stikkprøver og kontrollerer at gårdeiere, næringsdrivende og publikum følger forskriftene. Kontroll skjer både systematisk og på bakgrunn av henvendelser fra publikum.
Det er opprettet et vaktmesterregister hvor gårdeiere kan registrere kontaktinfo. På den måten kan bymiljøetaten komme i kontakt med den ansvarlige når det er hensiktsmessig. Registreringen fritar ikke for selvstendige plikter.
 

Fremkommelighet for alle

Del : fbtw

Oslo kommune har ambisjoner om å sikre at reisende i Oslo
primært bruker andre reisemåter enn bil. Tog og bane er veldig bra, trikk nokså
bra, spasere er nesten best, mens aller best er sykkel. Buss ? som jo både
bruker motor og dekk ? kan aksepteres til nød. Andre reisemåter skal helst
unngås.

Denne ambisjonen har påvirket Oslos samferdselspolitikk i
mange år, senest uttrykt i Nasjonal transportplan 2014?2023, men viktigere
gjennom Oslo kommunes plan for hovedsykkelveinettet fra 1999. Aftenposten
oppdager i sin utgave 17. januar at planens innhold ikke er gjennomført ennå.

Tilgjengelighet er ikke en statisk situasjon, der én
transportform passer evig. Dette poenget ser ut til å forsvinne i ordskiftet
rundt samferdsel i Oslo. Brukerne av byen vår benytter forskjellige
transportformer avhengig om de skal på jobb, skole, trening, konsert og ikke
minst handle.

OHF er positive til sykling og særlig handlende syklister. Men sykkelveiene må tilpasses, slik at de ikke ødelegger for handel og vareleveranser.

Handelsnæringen i Oslo er opptatt av et levende Oslo, der
alle ønskes velkommen til å bruke byens rom og bidra til å skape liv. Vi er
derfor opptatt å sørge for tilgjengelighet til byen for alle. Handelen bidrar
til å sørge for levende byrom, lys i vinduene og arbeidsplasser for mange tusen
personer.

Derfor er OHF svært tilfreds Oslo kommunes næringspolitiske handlingsplan som ble vedtatt i
2011, der et bredere perspektiv ble anlagt i forhold til tilgjengelighet. Planen forbyr hverken sykler eller biler, men fastsetter mål om å sørge for
tilgjengelighet, slik den passer formålet best. Det vil si å tilrettelegge for både
sykling, gang, bilbruk, kollektivbruk og annet.

At Oslo kommune derfor erfarer at det går sakte frem med
realiseringen av sykkelplanen fra 1999, tilsier etter vårt skjønn at planen er
for ensidig opptatt av én transportform, og for lite opptatt av å ta hensyn til
den kompleksitet som byutvikling faktisk står overfor. 

Byråd Guri Melbys (V) omtalte sykkelstrategi som skal legges
frem i 2014 må derfor reflektere denne kompleksiteten. OHF vil gjerne delta i dette arbeidet, og ber derfor byråden invitere handelsstanden med i det videre transportstrategiske arbeid i Oslo kommune.

Handel med mening

Del : fbtw
Frilansjournalist Lee selger boken «Shoppingfri. Et år med kjøpestopp». I et intervju med Ny Tid oppfordrer hun andre
til å hoppe av det hun kaller kjøpekarusellen. Vi spør om det finnes noe midt imellom?

OHF arbeider for lønnsom handel og service, og er selvfølgelig glad for at folk kjøper det de trenger og ønsker av varer og tjenester i Osloregionens butikker.

Men vårt
mål er ikke at folk skal kjøpe mye mer enn det de trenger, ja, så mye mat, klær
og ting at det kastes uåpnet og ubrukt.

Kiwi viser dette gjennom den nye kampanjen «1 for
1» som er et motsvar på typiske kvantumsrabatter som «3 for 2» og lignende. 
Dette er et eksempel på at handels- og
servicenæringen tar et stadig større moralsk ansvar.

Selv
om folk flest har råd til å kjøpe det de trenger og ønsker, så har mange et
bevisst forhold til egen økonomi og eget forbruk. Det vises blant annet i form
av økt sparevilje, svak omsetningsvekst, forbrukermakt og miljøkrav.

Å innføre
kjøpestopp, slik som Irina Lee anbefaler, er et ekstremt grep å ta for å øke
bevisstheten eller markere motstand. Det går an å handle, ja til og med like
det, uten at man tar del i en «mer, mer, mer»-livsstil.

Man
må heller ikke glemme at handel og service skaper verdier i form av
arbeidsplasser og møteplasser, og bidrar til fellesskapet i form av kapital og
samfunnsansvar.

Etter offentlig sektor, er handel og service den nest største
næringen i Oslo med 30 000 ansatte. Konkurransen er hard, og utfordringene
store. Skal man overleve, må det satses på kvalitet i alle ledd.

Vi
klarer oss ikke uten mat, drikke og klær. Mange andre varer er også ønskelig
for å ha et godt, aktivt og spennende liv. Vi har alle både makt og ansvar.

Bransjen er ikke tjent med at kunden går videre og må derfor vokte seg vel for
å ikke være umoralske pådrivere. Da kan vi skylde oss selv dersom flere gjør
som Irina Lee.
  

Ølsalget øker

Del : fbtw

Selv om økningen ikke er større
enn 1,5 prosent, så skjer veksten etter fire år med en nedgang på til sammen 12
prosent.

Petter Nome, direktør i bryggeri- og drikkevareforeningen, kan opplyse om at de mange nye
småbryggeriene øker mest, med til sammen 36,8 prosent.
Ellers er det tydelig at den internasjonale trenden med alkoholfritt øl
og lettøl stemmer. Disse øker med henholdsvis 5,7 og 5,1 prosent.
En annen tendens er økningen
i salget av sterkøl. Sterkøl utgjør bare 1,3 prosent av det samlede ølsalget,
men økte sin andel med hele 48 prosent i 2013.

Tobakksbevilling utsatt til 2016

Del : fbtw

Departementet vil utrede et forslag til en enklere og mindre byråkratisk tilsynsordning som erstatning for bevillingsordningen.

I forslaget fra forrige regjering, som ble vedtatt av Stortinget våren 2013, er kostnadene ved bevillingsordningen for kommunene og handelsnæringen beregnet til omlag 138 millioner kroner per år.
? Fremover vil jeg fokusere mer på hjelp til de som ønsker å slutte og på tiltak som kan gjøre tobakk mindre tiltrekkende for barn og unge, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding Handelsbladet FK referer til.
Fordi bevillingsordningen revurderes, trekker Helse- og omsorgsdepartementet tilbake forslaget til en ny bevillingsforskrift, som ble sendt på høring under forrige regjering med høringsfrist 24. januar 2014.

    Rekordlav kjøpesentervekst

    Del : fbtw

    Det ble ingen kjøpefest før jul heller. Kjøpesentrene økte omsetningen med beskjedne 0,7 prosent i desember. Det viser Kvaruds kjøpesenterindeks som omfatter 210 sentre i landet.

    Kles- og skobutikkene hadde omsetningsnedgang i desember på 2,6 prosent, mens det var en liten vekst i de øvrige bransjene.
    I 2013 økte omsetningen i kjøpesentrene med 1,9 prosent. Korrigert for handledager er veksten 2,6
    prosent. Korrigeres det i tillegg for ut- og ombygginger reduseres veksttakten i 2013 til 0,7 prosent.
    Den beskjedne veksten skyldes først og fremst svak utvikling for sentrene på Østlandet. De økte omsetningen
    med bare 0,9 prosent i fjor.
    Alle fylker med unntak av Oslo og Aust-Agder hadde vekst i kjøpesenteromsetningen i 2013.

    Norges største kjøpesentre 2013

    Del : fbtw

    I år som i fjor og året før der er Sandvika Storsenter i Bærum aller størst. Til tross for minimal vekst, så klarer kjøpesenteret vest i Osloregionen å holde på førsteplassen.

    Lagunen Storsenter fortsetter å være nest størst, selv om de hadde en tilbakegang på 2,3 prosent i fjor. AMFI Moa i Ålesund på tredjeplass hadde derimot bra vekst etter at utvidelsen ble ferdigstilt 4. kvartal i 2012.
    Strømmen Storsenter hadde ikke overraskende en formidabel vekst på hele 30 prosent i 2013. Senteret 
    reåpnet etter utbygging oktober 2012.
    Videre følger Storo Storsenter, CC Vest, Ski Storsenter, ALNA Senter, Oslo City og Jessheim Storsenter. De er alle på topp 20-listen, selv om det var et varierende fjorår.

    Bedre skilting til Mathallen

    Del : fbtw

    Frode Rønne Malmo er daglig leder i Mathallen på Vulkan og snakket blant annet om betydningen av kundeparkering på Bedrifter i byen 14. januar.

    ? Når en av tre kunder kommer med bil, så er parkeringshuset av enorm betydning for oss. Vi har satset miljøbevisst, men bilen er viktig for kommersielle virksomheter, sa Malmo.
    Han sa at Mathallen har fått en god start, men at han ikke våger å kalle det en suksess ? ennå.
    ? Det er viktig at vi holder oss aktuelle og har et attraktivt tilbud. Vi er nødt til å ha lønnsomme butikker.
    Lønnsomheten avhenger blant annet av at Oslo kommunes bymiljø og -utviklingsarbeid.
    ? Vi synes det har vært vanskelig å få svar fra Bymiljøetaten angående bedre skilting, opprydding av naboparken og gjøre Mathallen tilgjengelig fra Maridalsveien.
    Malmo viste til bystyrets næringspolitiske handlingsplan og stilte spørsmålstegn ved hvor godt de har fulgt opp denne. De skal blant annet:
    • Skape attraktive handelsområder med unike handelstilbud
    • Aktiv byplanlegging og tilrettelegge for lønnsom handel
    • Sørge for at butikker kan drive forsvarlig eksponering/skilting av virksomheter, samt å lage et samarbeidsorgan for skilting
    Abdullah Alsabeehg fra Arbeiderpartiet takket for innlegget og gjentok hvor viktig det er å se på helheten i et byområde.
    ? Vi har tatt opp utfordringene dine med byråden, men må følge bedre opp. Vi skal sørge for kontakt og dialog videre, sa han.
    Odd Einar Dørum fra Venstre var enig i at skiltingen må bli tydeligere, men la til at det er en stor kamp.