350-kroners grensen ikke borte likevel

Del : fbtw

Den momsfrie 350-grensen på utenlandsk netthandel er besluttet fjernet fra 1. april. For å unngå opphoping av pakker på grensen, bekrefter Skatteetaten at varer likevel ikke vil bli belastet med moms og fortollingsgebyr. Dette er en konkurranseulempe for norsk varehandel og svært skuffende!

Den momsfrie grensen har vært svært gunstig for forbrukere, og en stor fordel for utenlandske nettbutikker. For handelsnæringen i Norge har det derimot vært en stor og urimelig ulempe.

Dette er svært uheldig for norsk handel. Vi er opptatt av konkurransedyktige vilkår og mener at myndighetene har hatt god tid til å finne løsninger for å jevne ut fordelen til utenlandske nettbutikker.

Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening

Høsten 2018 vedtok Stortinget å fjerne den momsfrie grensen. Dette skulle skje ved at utenlandske butikker skulle momsregistrere seg i Norge. Dette har vist seg å ta tid. Nå frykter Skatteetaten en opphopning av pakker under 350 kroner ved grensen, og hevder at det ikke vil være kapasitet til å sjekke for mv i en overgangsperiode. Varer under 350 kroner som handles fra butikker som fortsatt ikke er momsregistrerte i Norge, har altså fritak fra ordningen. Det er ikke fastsatt noen ny dato for når kunden vil bli belastet med moms og fortollingsgebyr.

Du kan lese mer om dette i Nettavisen

Sverige vil teste «e-krona»

Del : fbtw

Kontanter er i dag et forventet og nokså vanlig betalingsmiddel, men kanskje er det ikke så lenge til fysiske penger er historie? Riksbanken, Sveriges sentralbank, har nylig lansert et pilotprosjekt for en digital versjon av kontanter: En e-krona.

Piloten har som mål å lage en digital krone som er enkel og brukervennlig i et isolert testmiljø, for å se hvordan den kan brukes av publikum. Sammen med Accenture, vil de utvikle et forslag til en teknisk løsning som kan fungere som et supplement til kontanter.

Kun 13 prosent betalte med kontanter

Riksbanken har nylig gjennomført en undersøkelse som viser at kun 13 prosent betalte med kontanter ved sitt siste kjøp. Dette er en drastisk nedgang fra en tilsvarende undersøkelse i 2010 som viste at 39 prosent hadde handlet med kontanter ved siste kjøp.

Hvorfor e-krone?

Målet er at den digitale kronen skal være enkel, brukervennlig og samtidig oppfylle kritiske krav til sikkerhet og ytelse, skriver Riksbanken i en pressemelding.

Som i Norge, er fysiske kontanter stadig sjeldnere i bruk i Sverige. Mobilappen Swish (svenskenes svar på Vipps), er godt utbedt og det er estimert at butikker vil kunne stoppe å ta imot kontanter innen 2023.

En utfasing av kontanter, vil gjøre at befolkningen mister muligheten til å betale med statlige utgitte penger. Den svenske sentralbanken frykter at enkelte grupper vil bli ekskludert som følge av at all betalingsinfrastruktur blir overlatt til private aktører. Videre frykter de at mangelen på en form for kontanter vil undergrave befolkningens tillit til pengesystemet. En eventuell e-krone vil kunne sikre at folk flest fremdeles har tilgang til et betalingsmiddel som er statlig garantert.

– En e-krone vil bidra til et betalingsmarked med konkurranse, innovasjon og med en vernet integritet i transaksjonsdata. Den vil dessuten gjøre samfunnet mindre sårbart ved eventuelle problemer med det nåværende betalingssystemet.

Sveriges Riksbank

Blokkjedeteknologi

Den tekniske løsningen vil bli evaluert i et testmiljø, der deltakere, for eksempel publikum og banker, blir simulert. Her skal brukere kunne oppbevare e-kroner i en digital lommebok, foreta betalinger, samt innskudd og uttak via en mobilapp. Brukeren skal også kunne utføre betalinger gjennom for eksempel smartklokker og kort. Nettverket skal sikre at bare gyldige transaksjoner er registrert.

Pilotprosjektet er planlagt frem til februar 2021, med mulighet for å utvide og videreutvikle den tekniske løsningen med en maksimal kontraktsperiode på syv år.

Riksbanken vil deretter vurdere om de som sentralbank ønsker å utstede en digital krone.

Oslo – en sykkelby

Del : fbtw

Byrådet har satset på sykkel de siste årene, noe som har løftet hovedstaden fra 19. til syvende plass i «The Copenhagenize idex» som kårer verdens mest sykkelvennlige byer.

Det er mange storbyer som jobber for å redusere klimagassutslippene og sykkelen er blitt et mer synlig fremkomstmiddel over hele verden. Storbyer som Paris, London, Antwerpen, Tel Aviv og Amsterdam har alle hatt store satsinger for å få byene mer sykkelvennlige. I sistnevnte er dagens bybilde et resultat av sykkelsatsing gjennom flere generasjoner.

I Oslo har vi hatt utfordringer og hindre for å gjøre plass til sykkelen, og kanskje har noen av endringene gått litt fort. En ting er sikkert; å legge til rette for sykkel krever plass.

– Det er viktig at byen er tilgjengelig for alle, og at det også er mulig å komme frem med kollektiv transport og bil, for dem som har behov for det, sier næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen, som selv stadig er å se på en bysykkel eller elsparkesykkel på vei mellom to møter i sentrum.

Klikk her for å lese mer om “The Copenhagen index”

Les mer om sykkelsatsing i Vårt Oslo:

Grønt miljøfyrtårn

Del : fbtw

Det er ikke bare plantene som er grønne hos blomsterkjeden Mester Grønn. Fokus på miljøet er av samme valør og målet er å sette så lite fotavtrykk i naturen som mulig. Nylig ble selskapet kåret til Årets Miljøfyrtårn 2019.

– I vår bransje selger vi en bit av naturen, sier daglig leder i Mester Grønn, Erling Ølstad, og opplever et ekstra stort ansvar for å ta vare på den. Han er derfor svært glad for at selskapets satsing på miljø blir lagt merke til. Ved å bli kåret til Årets Miljøfyrtårn, får vi annerkjennelse for arbeidet som er gjort over flere år, sier han.

Ølstad er opptatt av å drifte Mester Grønn på en måte som både sikrer lønnsomhet og dermed arbeidsplasser, og samtidig pusher selskapet til å bli mer bærekraftig.

– Detaljhandelen er Norges største arbeidsplass, og en viktig motor for norsk økonomi. Nå har vi tunge skyer hengende over oss. Inntjeningen er lavere og vi ser at ressursbruken og forbrukskarusellen som vi bidrar til, er et alvorlig miljø- og klimaproblem. Grønn omstilling er nødvendig. Vi må tørre å tenke på en helt annen måte enn vi har gjort tidligere, sier Ølstad.

Forbilledlig vinner

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, var full av lovord da hun delte ut prisen i januar:

– Mester Grønn er en kjede hvor miljøarbeidet er svært godt forankret både i ledelsen og nede i organisasjonen. Det er en god systematikk i arbeidet og de er ikke redde for å være tydelige og påvirke andre. Erling Ølstad er en fanebærer i seg selv og tar klare og uredde standpunkt, som ved fjerning av glitter. Miljøfyrtårn er imponert over nye og innovative løsninger som gjenbrukbare svøpeseil og bøttevaskeri. Blant våre 6400 medlemmer og 60 kandidater er de en forbilledlig vinner.

Juryens begrunnelse

Norges største blomsterkjede har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen, og har Miljøfyrtårn-sertifisert alle kjedens 129 butikker.

Suksessen til Mester Grønn, og bakgrunnen for prisen, skyldes blant annet den særdeles fremoverlente toppledelsen, som setter miljø høyt på agendaen, har klare mål, og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter.

Her er noen av tiltakene som har gitt resultater:

Plastreduksjon:

Mester Grønn sparer miljøet for over 30 tonn svøpeplast i året gjennom bruk av gjenbruksseil. De har bygget et eget bøttevaskeri på hovedkontoret slik at alle bøtter som tidligere var engangsbøtter, nå kan brukes flere ganger. Effekten av dette er at bøttene kan gjenbrukes 5-7 ganger før de resirkuleres til nye bøtter.

Intern forankring av miljøarbeidet:

Det er gjennomført over 2000 miljøkurs for samtlige ansatte, og er sannsynligvis det aller største miljøtiltaket. I tillegg fremstår administrerende direktør som en fanebærer for miljø og bærekraft og sikrer strategiske valg som drar selskapet stadig videre i den grønne omstillingen.

Avfall:

På hovedkontoret sorteres over 90 % av alt avfall, på 17 forskjellige fraksjoner. Dette har redusert kopipapirforbruket med om lag 4 millioner ark.

Energi:

Butikkenes energiforbruk er fra 2018 til 2019 redusert med over 300 000 kilowattimer.

Transport:

98 % av all transport ble gjort med mer miljøvennlige lastebiler (EURO 5 og 6) og det benyttes sertifisert 2. generasjon fornybart biodrivstoff i alle biler.

Arbeidsmiljø:

Digitalisert HR-prosesser, betydelig fokus på intern opplæring i miljørutiner.

Produktportefølje:

  • Mester Grønn har besluttet å fjerne glitter fra alle varer for å redusere utslipp av mikroplast til naturen. Etter nyttår kjøpes det ikke inn noen produkter med glitter på, og lageret selges ut
  • Mester Grønn har lansert en helt ny kolleksjon med nedbrytbart sorgbinderi, som løser et stort miljøproblem på gravstedene.
  • Det jobbes kontinuerlig med å forbedre produktporteføljen slik at både planeter og annet har et så lavt klimafotavtrykk som mulig.

Nå blir det dyrere å parkere i Oslo

Del : fbtw

Fra 1. mars må også el-bil sjåfører åpne lommeboken når de skal parkere på Oslo kommunes p-plasser. I tillegg settes prisene på beboerparkering og avgiftsbelagte plasser opp med 20 prosent.

Prisen for å sette fra seg en el-bil vil være 20 prosent av prisen for fossile biler, mens beboerparkeringen øker fra kr. 3000 til kr. 3600. Det ble åpnet for søknad om beboerparkering for el-bil 14. februar, og prisen er satt til kr. 600. Kjører du tohjuling, vil det koste kr. 1800 med beboerparkering for fossil motorsykkel, mens prisen for el-motorsykkel blir kr.  300.

Når det gjelder næringsdrivende, gjelder følgende endringer:

  • Beboerparkering for næringsdrivende med el-personbil vil koste 20 prosent av dagens pris for fossile biler. For én bil blir dette 1200 kroner.
  • El-varebiler vil fortsatt kunne parkere gratis på alle kommunale plasser, unntatt ladeplasser. Du må lade og betale på kommunale ladeplasser og hurtigladeplasser der dette er skiltet.
  • Har du fossil bil vil prisen for beboerparkering for næringsdrivende blir satt opp med 20 prosent av dagens pris, til kr. 7200 kroner.

Alle prisøkningene gjelder fra 1. mars, men har du allerede beboerparkering, trenger du ikke å betale ny pris før neste gang beboerparkeringen skal fornyes.   

Les mer om de nye p-avgiftene på oslokommune.no        

Tøffe tak i faghandelen

Del : fbtw

Handelen og forbrukeren er i omstilling. Mens de ulike bransjene flyter over av tilbud og varer, er det mange som forbruker mindre. Det blir også for enkelt å legge all forklaringen på utenlandske nettbutikker.

Bjørn Næss, adm. dir. i Oslo Handelsstands Forening forklarer at det er flere faktorer som for tiden er i utakt med mange som driver innen faghandel.

  • Vær og vind har stor betydning for folks handlevaner. På samme måte som sportsbransjen, rammes også særlig kles- og skobransjen av at sesongene i større grad enn tidligere flyter over i hverandre. Det er dyrt og kjedelig å bli sittende igjen med et stort lager med høstjakker når vi plutselig går fra sommertemperaturer til minusgrader.
  • Fysiske butikker mer kostnadskrevende enn nettbutikker. Husleie og arbeidskraft representerer store, faste kostnader og er utgifter man kjenner ekstra godt i tøffe tider. Det blir altså vanskelig å konkurrere på pris med de som selger samme produkt i rene nettbutikker.
  • Sist uke var den norske kronen rekordsvak mot euro og dollar, og dette er noe som rammer alle som driver innen faghandel. De aller fleste varene importeres og innkjøpene blir dyrere og dyrere.  I tillegg fører den svake valutakursen til at også underleverandører må skru opp prisene, noe som igjen fører til lavere salg.
  • Mange bransjer har opplevd overetablering de siste årene og marginene er skvist, og det er vanskelig å sette opp prisene.
  • Mange bransjer er veldig kampanjedrevet og selger mye i julesesongen og under kampanjer som Black Friday. De «gir bort» såpass mye under disse kampanjene at det er vanskelig å hente seg inn igjen med høyere priser resten av året.

Alkoholpolitikk i Oslo 2020-24

Del : fbtw

Salg og skjenking av alkohol er en viktig del av næringen til mange av våre medlemmer. At det nå ser ut til at vi får automatisk fornyelse av skjenkebevilling er et av høydepunktene i næringsbyrådens forslag til handlingsplan. 

Næringsbyrådens utkast til ny alkoholpolitisk handlingsplan har vært ute på høring, og OHF har gitt innspill både fra dagligvare og servering.  

– Vi selvsagt veldig glad for Næringsbyrådens forslag om automatisk fornyelse av skjenkebevilling. Det vil spare våre medlemmer for mye unødvendig papirarbeid og usikkerhet, uttaler Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF.  

Han mener det er avgjørende at myndighetene og næringen samarbeider rundt politikk og regelverk. – Prosessen med revidert alkoholpolitisk handlingsplan har gitt mange gode opplevelser, med tidlig fase-diskusjoner rundt hovedspørsmål og særlige utfordringer. OHF er derfor godt fornøyd med prosessen, forteller Henriksen.

At det nå ser ut til at vi får automatisk fornyelse av skjenkebevilling er et av høydepunktene i næringsbyrådens forslag til handlingsplan. 

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør OHF

Kontrollvirksomhet 

Særlig for serveringsbransjen er det viktig at kontrollvirksomhet bidrar til at de useriøse blir luket ut og at kontroll skjer på en profesjonell og relevant måte. Vi mener det bør settes krav vil kontrollørenes personlige og faglige kompetanse, og krav om varsling til stedets ansvarshavende om observasjoner gjort av kontrollør.  

– Våre medlemmer opplever fortsatt at det skjer kontroll som skader mer enn nødvendig fordi det skjer på tider som er kritiske i produksjonen eller når gjestene krever mest av serveringen, sier Henriksen. Han nevner også at seriøse aktører ofte har egen-kontroll som er mer krevende for virksomheten enn tilsynsmyndighetene. Blant OHFs medlemmer er for eksempel bruk av «mystery guest» mye brukt. Slike tiltak er blant annet viktige for å ha innsikt og kontroll med gjestens opplevelse, trygghet, hygiene, skjenking og økonomi. Kanskje kan et samarbeid mellom tilsynsmyndigheter og OHFs medlemmer gi mer effektive og fordelaktige kontroller?

Kompetanse 

OHF er også opptatt av at kommunen i handlingsplanen legger mer vekt på identifisering og synliggjøring av den kompetansen som er i virksomhetene. Gjennom politikk og tiltak kan denne kompetansen styrkes og utvikles.  

– Gode eksempler på dette er utdanning av baristaer og øl-sommelier, eksemplifiserer Henriksen som også etterlyser at lærlingbedrifter får tiltak som sikrer at det er en fordel å være lærlingbedrift.  

Det bør lov å servere et glass vin i kombinasjon med at man er ute for å kjøpe seg f.eks. nye klær i en motebutikk eller kunst fra et galleri.

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF

Kombinert bevilling 

Når det gjelder salgsbevilling ønsker OHF at det skal lempes på regelverket slik at skjenkesteder også kan selge, som f.eks. i mathaller der det omsette både smaksprøver og produkter av lokalproduserte varer.  

Og motsatt: Oslo, og særlig sentrum, har opplevde fire år med utprøving av Bilfritt byliv. Blant mange forslag som OHF har fremmet, er skjenking i f.eks. butikker som retter seg mot et voksent publikum.

– Vi mener det bør lov å servere et glass vin i kombinasjon med at man er ute for å kjøpe seg f.eks. nye klær i en motebutikk eller kunst fra et galleri. Dette er ikke tillatt i dag, og OHF fremmer forslag om å endre regelverket.  

Les OHFs høringsuttalelse her: 

Les mer om hva OHF mente i 2018:

Et grønt bysentrum med mangfold

Del : fbtw

Et yrende byliv bygger på markedsplassen. En markedsplass med mindre biltrafikk, innbydende fasader, grønne lunger og gågater – det ønsker vi! Samtidig skal sentrum ha mangfold og være tilgjengelig for alle, et sted du kan møte venner, oppleve kultur eller handle. 

De siste årene er Oslo blitt en grønnere by. Men, er den blitt mer levende?  Begge deler er nemlig målet til byrådets program Bilfritt byliv. Et av virkemidlene har vært å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser og redusere gjennomgangstrafikk. Dette skal gi mer plass til benker, sykkelveier, lekeplasser, arrangementer og aktiviteter, uteservering, handel og kunst- og kulturtiltak. Men har det brakt kunder og gjester til markedsplassen? Og hvis noen kundetyper forsvinner, hva skjer da med mangfoldet?

Et av virkemidlene har vært å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser og redusere gjennomgangstrafikk. Dette skal gi mer plass til benker, sykkelveier, lekeplasser, arrangementer og aktiviteter, uteservering, handel og kunst- og kulturtiltak. Men har det brakt kunder og gjester til markedsplassen? Og hvis noen kundetyper forsvinner, hva skjer da med mangfoldet?

–  I arbeidet med Bilfritt byliv har vi regelmessig opplevd at myndighetene overser kunden. Det lille som gjøres av å forstå kundens ønsker og adferd, er å søke bekreftelse på enkle forhold gjennom spørreundersøkelser. OHF er derimot mer kravstore i det å lære hva våre kunder trenger. I 2018 lagde vi «Handelens 4. bud» – som bør være referansedokumentet innen kunnskap om kunder og gjester. Dette forventer vi mye mer av fra kommunen i tiden fremover. (“Handelens 4 bud” kan du få tilsendt ved å kontakte admin@ohf.no

Mennesker skaper byliv

Oslo Handelsstands Forening (OHF) er enig i at byen skal planlegges for menneskene og ikke for bilene. OHF og våre medlemmer er ikke for bilkjøring, men for tilgjengelighet i sentrum, og noen ganger er det bilen som er svaret. Vi mener det er plass til alle!

–  I arbeidet med Bilfritt byliv har vi tidvis opplevd at kunden har vært oversett, uttaler Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF.

Målet om mindre biler og mer folkeliv, er bra, for det er jo ingen som ønsker seg en by med forurensning og støy fra biler i sentrumsgatene. Men, det er viktig at endringene blir gjennomført på en måte som fortsatt bringer folk til byen. Bilfrie gater fylt med mennesker og liv, er en drøm, men et folketomt sentrum vil være et mareritt, sier Henriksen.

Hva hadde Oslo sentrum vært uten handelen?

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF

Mangfold i tilbudet

–  Det er ikke bare kundene som har blitt oversett. Vi har også hatt inntrykk av at kommunen har tatt handelsnæringen i sentrum for gitt, fortsetter Henriksen og spør: Hva hadde Oslo sentrum vært uten handelen? Enkelte butikker har et flertall av kunder med bil, mens andre har nærmest ingen. Noen vil utvikle seg til å være biluavhengige, mens andre fortsatt vil kreve et minimum av tilgjengelighet av ulike transportformer. Mister vi enkelte av kundegruppene, mister vi næringer og spesialbutikker, og dermed mangfoldet. Dette er en del av sentrumspolitikken som Bilfritt byliv må ha med seg i regnstykket.

760 p-plasser er borte

Siden 2016 har programmet fjernet 760 gateparkeringsplasser, samtidig har elbil-parken blant beboere i Osloregionen økt betraktelig. – Det store flertallet av kunder i Oslo sentrum har i en årrekke kommet med bane, trikk og buss. Handelen tilpasser seg disse kundene, og det preger byen. Men kan vi også legge litt til rette for de som bruker annen transportform (sykkel og bil), slik at også disse kan være et stabilt kundegrunnlag? Da trenger vi løsninger som er mer sammensatte enn det vi har opplevde så langt, blant annet bedre og rimeligere løsninger i parkeringshus og underjordiske garasjer. Samtidig bør det settes opp bysykler og trikkeholdeplass rett utenfor p-huset. En elbil slipper for eksempel ikke ut miljøgasser og vil bidra til at enda flere velger sentrum. Da begynner transportpolitikken å bli virkelig kundevennlig!   

Omstridt program

Henriksen legger ikke skjul på at prosjekt Bilfritt byliv har vært omstridt og at endringene i mange tilfeller har skjedd for raskt. Han understreker likevel at programmet har bidratt til mye bra, som for eksempel byregnskap, medvirkning i forbindelse med områderegulering av sentrum og vilje til å styrke handelen. For, vi har alle et felles mål: Økt byliv i Oslo sentrum!

Bilfritt byliv har samlet en oversikt over gjennomførte tiltak fra 2017 til 2019 med kommentarer fra samarbeidende aktører. Du kan lese mer her https://bit.ly/2S6UiyD

Svak krone gir dyrere varer!

Del : fbtw

Coronavirus, brexit og internasjonale handelsavtaler har ført til store svingninger på verdens børser, i oljeprisen og valutaer – ikke minst den norske kronen.

Mens eksportbedriftene jubler over svak krone, er det samme til besvær for store deler av handelsnæringen som baserer vareutvalget på import av varer. Når kronen svekker seg blir det dyrere å handle med utlandet, og svingninger i kronekursen gjør hverdagen mindre forutsigbar.

Svingninger skaper usikkerhet

 – Faghandelsbedrifter med stor importandel må gjøre sine innkjøp veldig tidlig, gjerne en sesong i forveien, og da kan en svekket kronekurs gjøre stor forskjell i prisen, forklarer leder i OHF, Bjørn Næss.

Han får jevnlig tilbakemeldinger fra medlemmer om dette og legger til at det er spesielt faghandel og de som driver innen klær, sko og blomster som sliter med svak kroner.

Men, er det ikke slik at de bare kan legge økte kostnader over på forbrukeren?

– Nei, det er nok ikke så enkelt, sier Næss. Konkurransen i retail-markedet er så tøff at det nok er mange som tenker seg godt om før de legger den svake kronen rett på prisen. Ingen vil være først ute med høyere priser. Med fortsatt svak krone, må nok forbrukerne på sikt venne seg til økte priser.

Men, hva med maten vår – blir den også dyrere når kronen er svak?

– Det er klart at en del varer vil bli dyrere, men dagligvarebransjen produserer mange av produktene i Norge og er ikke berørt på samme måte som faghandelen.

Mester Grønn lever av import

– For oss er det problematiske at kronen svinger og går opp og ned.

Erling Ølstad i Mester Grønn

Medlem i OHF, Mester Grønn-eier Erling Ølstad, er både berørt og opptatt av kronekursen.

Det siste året har kronen svekket seg rundt 50 øre mot euroen, noe som utgjør stor forskjell for en bedrift som Mester Grønn som har 129 butikker og en omsetning på over en milliard kroner.

Erling Ølstad i Mester Grønn.

– For oss er det problematiske at kronen svinger og går opp og ned. Som medlem av Initiativ Etisk Handel, plasserer vi ordrer i Kina og Afrika ett år i forveien, men gjør ikke opp før ett år senere, forklarer Ølstad. 

– Blomster er dessuten ferskvare, og når kronen blir svak, har vi en utfordring, fortsetter Ølstad og bekrefter Næss sin antakelse om at de ikke belaster kundene for dette – i alle fall ikke på kort sikt.

– Kronesmellen har vi tatt på våre marginer som allerede er nokså presset, sier han og legger til at de til tross for dette ikke har planer om prisøkning, med mindre kronen svekker seg ytterligere.

Valutasikring kan virke som en måte å løse usikkerheten på, men selv for en stor kjede som Mester Grønn er ikke dette lønnsomt. Valutasikring er veldig dyrt, sier Ølstad og legger til at de hadde en tapsavsetning på 9,8 millioner knyttet til svekket krone i 2018.

På vegne av Mester Grønn og alle vårer medlemmer som lever av import, krysser vi fingre for en fremtidig sterk og stabil kronekurs!

Kraftig vekst i netthandelen

Del : fbtw

I 2018 handlet nordmenn for hele 60 milliarder kroner i utenlandske nettbutikker. Samtidig la vi igjen 68 milliarder kroner i norske nettbutikker. Når det gjelder utenlandshandelen, fordeler denne seg med 23 milliarder kroner på varer og 37 milliarder kroner på tjenester.

Tallene kommer frem i en ny rapport fra SSB «På nett med betalingskort over landegrensene», der de har sett på utviklingen i nordmenns netthandel i utlandet fra 2010 til 2018. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet.

– Vi ser at tallene er basert på kjøp gjort med betalingskort, men ikke kjøp ved bruk av for eksempel PayPal eller Klarna, noe som betyr at vi nok legger igjen enda mer penger på netthandel generelt, også i utlandet, kommenterer leder i OHF, Bjørn Næss.

Viktig avvikling av 350-grensen

Siden 2014 har antall kjøp av varer over nett i utlandet økt mer enn kjøp av tjenester, men verdien på gjennomsnittskjøpet er blitt lavere. I 2018 var gjennomsnittet henholdsvis 274 kroner og 653 kroner for varer og tjenester, mot 556 kroner og 646 kroner i 2010.

– Det er ikke særlig overraskende at gjennomsnittskjøp for varer krøp under 350 kroner etter at vi i 2015 fikk tollfritak innen 350-grensen, sier Næss og hevder at man ikke trenger å være rakettforsker for å spå at avvikling av 350-grensen nå vil føre til stagnasjon i utenlandshandelen.

På vegne av alle som driver innen handel er han veldig glad for at denne tollfrie 350-grensen er borte, men er redd for hvordan den tollfrie 3000-kroners grensen på tekstil vil slå ut. Næss etterlyser konkurransedyktige rammebetingelser også fordi som driver innen klær og tekstil!

– Det er ikke særlig overraskende at gjennomsnittskjøp for varer krøp under 350 kroner etter at vi i 2015 fikk tollfritak innen 350-grensen, sier Næss og hevder at man ikke trenger å være rakettforsker for å spå at avvikling av 350-grensen nå vil føre til stagnasjon i utenlandshandelen.

Bjørn Næss, adm.dir. OHF

Betaler reiser med kort

Tallene fra SSB viser videre at vi i perioden 2010-2018 brukte mest penger på kjøp av tjenester i utlandet. Det er spesielt tjenester knyttet til reisevirksomhet som skiller seg ut, og i 2018 kjøpte vi flyreiser og annen transport over landegrensene for totalt 17 milliarder kroner.

Populære strømmetjenester

Etterspørselen etter digitale varer og tjenester har økt betydelig, spesielt siden 2014. Det ble tilsammen registrert 44 millioner kjøp for til sammen 5,7 milliarder kroner av digitale varer og tjenester på nettsteder som iTunes, Spotify, Netflix med flere i 2018.

Les mer på ssb.no, hvor du også kan laste ned hele rapporten: https://bit.ly/2Orjpdt