Butikktyvene tar ikke sommerferie!

Del : fbtw

– Den viktigste ressursen i butikkens svinnforebyggende arbeid er de ansatte, sier Birgitte Anderson, prosjektleder i OHF. Hold et ekstra personalmøte før ferien, der dere går igjennom sommerforberedelsene, oppforder hun.

OHFs trygghetsrådgiver, Steinar Vadla Risa, holder 22. august frokostmøte for våre medlemmer om svinnforebyggende arbeid. Han bidrar til trygghetsarbeidet til Strømmen Storsenter; «Norges tryggeste kjøpesenter» samt hos flere store butikkjeder. Her er hans:

5 tips til sommerforberedelser i butikken

  1. Gi alle ansatte og vikarer innføring i butikkens rutiner og instrukser. Fokuser spesielt på kassarutiner, kort- og kontanthåndtering. Vær nøye ved varemottak.
  2. Hils på og få øyekontakt med alle som kommer inn i butikken. God service forebygger butikktyveri. Tyver vil helst operere i det skjulte, mens kunder setter pris på oppmerksomme butikkansatte.
  3. Vær aktiv på salgsflaten. Da fanger du også opp kjøpssignaler fra kundene og får muligheten til mersalg.
  4. Vurder investering i svinnreduserende hjelpemidler, som varesikring, kamera, alarm og låsbare skap.
  5. Hold god orden i butikkem, og lås døren til bakrom og lager.


Her finner du flere tips til trygg handel fra OHF

Beredskap i praksis

Del : fbtw

Beredskap og terrorsikring handler om mer enn blomsterpotter. Det handler om å være forberedt på uventede og uønskede hendelser. OHF arrangerte sammen NHO Oslo og Akershus og Oslo politidistrikt frokostmøte med temaet «Beredskap i praksis» 7. desember. Nærmere 200 deltagere denne morgenen vitner om at næringslivet tar dette på alvor.

Bedriftene fikk innspill til hva de kan gjøre for å være forberedt på uønskede hendelser, hvilke uønskede hendelser PST og Politiet vurderer som mest aktuelle her og nå, og hva man kan forvente av politi og vektere i slike situasjoner. Anne Rygh Pedersen, avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, snakket om viktigheten av samarbeid, og det å utnytte kompetansen rundt egen virkesomhet. Kartlegg ressursene og fasilitene rundt dere, hos for eksempel sikkerhetsselskaper og nabobedrifter.

Anette Tinglum fra Næringslivets Sikkerhetsråd oppfordret alle til å tenke gjennom situasjoner og scenarier knyttet til beredskap. Møtet ble avsluttet med et innlegg fra Osman Ibrahim, Avdelingssjef for strategi og utvikling i Beredskapsetaten Oslo kommune, som fortalte hvordan kommunen jobber i sitt beredskapsarbeid og om det videre arbeidet med sikring av byrommet.

De viktigste punktene kan oppsummeres slik:

  • Øv på situasjoner og scenarier, og lag en tiltaksplan.
  • Meld fra om du observererer noe uvanlig eller mistenkelig.
  • Hjelp til å ta ansvar ved varelevering. Pass på at nøkkel ikke står i unødig, når sjåfør er ute av bilen.
  • Ha relevant førstehjelpsutsyr tilgjenglig. Større virksomheter oppforderes til å ta samfunnsansvar ved å kjøpe inn større førstehjelpspakker.

Besøk gjerne nettstedet sikkerhverdag.no for nyttige tips.

Reaksjonene umiddelbart i etterkant av møtet, og tilbakemeldingene fra publikum i evalueringen var at dette var en fin introduksjon, og at dette ønsker vi oss mer av! Flere utrykker ønske om at dette skal bli det første i en rekke av slike møter mellom næringsliv og etater. Mange vil lære mer og få en enda mer konkret og praktisk tilnærming til hvilke tiltak de bør gjøre i sin bedrift.

Her finner du NRK Østlandssendingens innslag om møtet.

OHF er svært glade for de positive tilbakemeldingene vi har fått for å ta opp dette temaet, og tar dette med i utformingen av kurstilbudet til medlemmene det neste halvåret. Rett over nyttår sender vi ut invitasjoner til kurs i praktisk beredskap, hvor vi blant annet vil konsentrere oss om hva du bør, og kan gjøre, fra noe intreffer til nødetatene er på plass.

Har du spørsmål relatert til bredskap eller om våre kurs om temaet, ta kontakt med Birgitte Anderson i Oslo Handelsstands Forening.

God sikring av sentrum

Del : fbtw

Sikring av Karl Johans gate har vært mye omtalt i mediene i det siste, etter hendelser i andre store byer. Vi er enige i at flere forebyggende og risikoreduserende sikkerhetstiltak i sentrumsgatene er viktige for at byen skal oppleves som trygg, selv om PST ikke har endret trusselnivået. Vi har en god dialog med byrådet, som snart skal presentere sine forslag til tiltak. OHF vil bevare en åpen og tilgjengelig by og samtidig hindre muligheten for skadeverk.

Om sikringstiltakene blir for brutale, og i tillegg hindrer nødvendig varelevering til de næringsdrivende, heller man barnet ut med badevannet. Det vil føre til færre tilbud, færre mennesker vil ønske å oppholde seg i sentrum, og turister vil ikke ønske å besøke byen. Uten levende førsteetasjer dør sentrum ut.

Det er godt mulig å møblere gatene med tiltak som tilfører noe positivt for publikum, som samtidig hindrer en bil å komme opp i stor fart. Det kan være benker eller installasjoner som inkluderer for eksempel informasjons- og oversiktskart over butikk og serveringstilbud i området, noe som har vært etterlyst av flere næringsdrivende i byen.

OHF har gjennom flere år arbeidet for å få på plass et sentrumskontor med ansvar for byliv markedsføring og drift av sentrum. Sikkerhet og trygghet vil være en naturlig del av sentrumskontorets fokus og vi tror dette sentrumskontoret vil være et meget godt bidrag til en trygg by.

Leder i OHF, Jon Anders Henriksen, snakket med TV2 tidligere i høst og etterlyste gode, forutsigbare og langsiktige planer for sikkerhetstiltakene på Karl Johan:

 

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Lagre

Reitan tar i bruk Trygg Handel

Del : fbtw

Reitan Convenience (RCN) tar i bruk Trygg Handel.
Våre ansatte i Narvesen, 7-Eleven og Shell/7-ElevenButikkene er vår viktigste ressurs, og vi fokuserer på sikkerhet for å ivareta dem og selvsagt våre kunder, sier Randi Bergset, HMS ansvarlig i RCN.

Bergset, arkitekten i RCNs eget HMS-program, sier at Trygg handel passer godt hos RCN, der opplæring innen sikkerhetsområdet har stort fokus. «Vi har en god bedriftskultur på sikkerhet, der servicekontoret tilrettelegger for opplæring, kursing og trening, samt bistår kjøpmennene ved behov. Sikkerhet hos oss er godt forankret i hele organisasjonen, og er et definert fokusområde.»
Bedriften informerer om Trygg Handel på intranett, i sitt e-læringsprogram, i opplæringen for alle nye kjøpmenn i vår kjøpmannsuke og i 100 dagers plan for opplæring av nye kjøpmenn.

-Det er viktig å hele tiden ha høyt fokus på forebygging, også når det er langt mellom hendelser. Bevissthet og økt kunnskap kan være avgjørende, sier Bergset. -Vi vet aldri når uhellet er ute, men vi vet at systematisk, forebyggende arbeid med sikkerhet minimerer risikoen for at noe alvorlig skal skje. Når våre butikker velger å sertifisere seg, vil oblatet både være en påminnelse og en forpliktelse for butikkene, samt et visuelt signal utad om at man tar sitt sikkerhetsarbeid på alvor.

 

Reitan

Randi Bergset viser frem Reitans verdigrunnlag

Steinar Vadla Risa, trygghetsrådgiver i OHF, mener det er positivt at handelsbedrifter legger forholdene til rette for sikkerhets- og trygghetsarbeid, og dermed tar en posisjon til støtte for kjøpmennene. Dette bidrar til å styrke omdømmet for næringen, og også som hjelp til rekruttering. Det at RCN velger å tilby sertifisering til alle sine butikker, som første landsdekkende franchise-kjede, gir dem tilnærmet en ambassadør-status i arbeidet med Trygg Handel, sier han.

Også politiet stiller seg positive til Trygg Handel: Oslos politimester, Hans Sverre Sjøvold, har tidligere berømmet initiativet fra OHF som et ledd i at handelen tar større ansvar for egen sikkerhet.

Følgende krav må være oppfylt før oblatet kan utleveres:
• Bedriften skal ha utarbeidet egne sikkerhetsrutiner
• Fysiske sikringstiltak skal være iverksatt
• Alle medarbeidere skal ha fått tilstrekkelig opplæring og kursing for å ivareta tryggheten
• Det skal være etablert ettervern for medarbeider
• Bedriften skal bidra til felles trygghetstiltak i eget handlemiljø

Trygg Handel, OHFs sertifiseringsordning for handels- og servicebedrifter, er en ordning der sertifiserte bedrifter får utlevert oblater som tilkjennegir at man sikrer mennesker og verdier, sier Birgitte Anderson, prosjektleder i OHF.

Informasjon om og søknadsskjema for OHFs Trygg Handel kan du laste ned her.

Ordningen er gratis for medlemsbedrifter, og baseres på at bedriften skal ha utarbeidet egne sikkerhetsrutiner. Ordningen ble etablert som et resultat av medlemmenes ønske om en enkel måte å få synliggjort at bransjen tar sikkerhet på alvor, og at man har orden i eget hus, fortsetter hun.

 

 

 

Avvikssystem

Del : fbtw

Et av de viktigste kravene til et funksjonelt HMS-system er en god avviksbehandling.

Avviksbehandlingen skal sikre at oppfølgingsansvar fordeles, feil/mangler korrigeres så snart som mulig og at tilsvarende hendelser/situasjoner forebygges for fremtiden.

Eksempler på avvik som skal rapporters:

  • Krav som ikke kan etterkommes.
  • Ethvert avvik som er av betydning og som ikke umiddelbart kan lukkes.
  • Avvik som er relevant for andre ansatte å kjenne til i forebyggende sammenheng.
  • Alle former for personskader og ulykker.
  • Psykisk trakassering mot ansatte.
  • Sabotasje av sikkerhetstiltak og tilsiktede skader på virksomheten.
  • Kriminelle handlinger.
  • Mistanke om interne misligheter.
  • Personalsaker.
  • Alle former for kundeklager relatert til ansatte, ikke produkter.
  • Ved tvil skal avviket rapporteres.

Tyveri- og ransforebygging

Del : fbtw

OHFs 10 tips til tyveri- og ransforebyggende tiltak for sine medlemmer

 

1. Sikre god opplæring og tett oppfølging av medarbeidere – også deltidsansatte. Dette er en god investering for at forebyggende rutiner skal etterfølges.

2. Hold god orden i butikken og lås døren til bakrom/lager.

3. Hold kassaapparat, seddelboks og verdiskap (safe) låst når de ikke er i bruk.

4. Hils på/få øyekontakt med alle som kommer inn og “dominer” butikken. Yt god service, og skap “liv” og trivsel for kundene – det forebygger!

5. Oppretthold besluttet maksimalbeløp/antall sedler per kasse. Overskytende sedler sikres i seddelboks med tidsforsinket lås. Oblater (merker) med informasjon om tidsforsinkelsen plasseres lett synlig.

6. Sikre kontantene i forsikringsgodkjent verdiskap med tidsforsinket lås. Oblater med informasjon om tidsforsinkelsen plasseres lett synlig.

7. Tell kontanter i forbindelse med dagsoppgjør når butikken er stengt og dører/gitter er låste – uten innsyn utenfra.

8. Plasser høydemåler ved utgangsdør/annet egnet sted.

9. Installer forsikringsgodkjent ransalarm. Sikre at ansatte er kjent med hvordan denne fungerer. Benytt verditransport utført av seriøst selskap som har gode opplærings- og oppfølgingsrutiner for levering av veksel og henting av dagsoppgjør.

10. Sikre at medarbeider som er på jobb har mobiltelefon og enkel tilgang til en i ledelsen, slik at ettervern og psykososial støtte ved traumatiske hendelser raskt kan etableres.

 

OHF kan bistå sine medlemmer med innføring av sikkerhetstipsene gjennom sitt samarbeid med Sikkerhetsledelse AS, som består av rådgivere med lang politi- og sikkerhetsfaglig kompetanse. Forebygging av kriminalitet og oppfølging ved traumatiske hendelser er noen av deres kjerneområder. De har også en beredskapstjeneste med 24-timers rådgivnings- og utrykningsberedskap. Ta kontakt for nærmere informasjon.

Naskeri- og tyverihåndtering

Del : fbtw

Her har vi samlet noen gode råd for håndtering av naskeri og tyveri. Det forebyggende arbeidet er viktig, har man gått gjennom retningslinjer på hvordan man skal opptre på forhånd, er det lettere å håndtere ubehagelige sitasjoner som kan oppstå. Vi anbefaler at dere samles på et personalmøte og blir enige om hvordan dere vil håndtere en kunde som er på vei ut med en ubetalt vare.


Naskeri (Straffelovens § 391A) straffes med bøter og/eller fengsel inntil 6 mnd. Tyveri (Straffelovens § 257) straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Verdigrensen mellom naskeri og tyveri er i utgangspunktet 2000 kroner i Oslo og 1500 kroner utenfor Oslo.

1. Ta umiddelbar kontakt med kunden for å løse forholdet mest mulig effektivt og før kunden forlater butikken. Det viktigste er ikke å pågripe kunden, men å vise at dere følger med og har høy grad av service- og forebyggingsevne. Normalt vil kunden betale for varen eller legge den tilbake og forlate butikken.

2. Dersom kunden likevel nekter for å være i besittelse av varen, fortell med klar og rolig stemme at du har observert det, og at du vil kontakte vektertjenesten eller politiet dersom vedkommende forlater butikken uten å tilbakelevere varen. Fortell eventuelt at dere har kameraovervåking i butikken og at opptak vil bli benyttet som bevis for politiet.

3. Nekter kunden fortsatt og forlater butikken kan den ansatte pågripe kunden på utsiden av butikken. OHF understreker at det er viktig at man er bevisst egen sikkerhet og egen kapasitet, og hvilken risiko en pågripelse kan innebære for seg selv og andre. Derfor anbefaler vi som nevnt at man i stedet forebygger ved å ta tidlig kontakt med kunden og avverge tyveriet.

4. Varsle og forsøk å få bistand fra vektertjenesten dersom dere er tilknyttet denne før dere går til pågripelse. Søk å være flere ansatte sammen ved en pågripelse.

5. Dersom kunden løper fra stedet er det viktigste å gi en best mulig beskrivelse av vedkommende og kontakte vektertjenesten og/eller politiet for bistand. Den ansatte må vurdere om man skal følge etter på avstand for å gi opplysninger til vektertjenesten/politiet. Forutsetningen må være at man har med seg mobiltelefon, at det er andre ansatte som sikrer butikken og at man ikke utsetter seg for unødig risiko.

6. Naskeriet/tyveriet er i utgangspunktet fullbyrdet i det kunden går ut døren/utgangsområdet til butikken. En pågripelse er fysisk å stanse kunden eller å be kunden bli på stedet uten fysisk makt. Velg alltid en løsning med minst mulig maktbruk. Inngrepet skal alltid være forholdsmessig.

7. Forutsetningen for pågripelse er at ansatte har sett kunden utføre naskeriet/tyveriet, og at kunden tas på fersk gjerning eller ferske spor. Dersom kunden kommer tilbake dagen etter kan vedkommende ikke pågripes for gjerningen. Varsle i stedet vektertjenesten/politiet slik at de kan ta kontakt og forsøke innhenting av personalia.

8. I tillegg til pågripelse er ransaking og beslag de to øvrige tvangsmidlene vi har. Varsle alltid politiet ved bruk av tvangsmidler.

9. Ransaking krever at kunden samtykker. Be i så fall om at kunden selv tar ut varer som er stjålet. Sjekk lommer, bag og så videre for at det ikke er flere gjenstander som tilhører butikken. Se opp for sprøytespisser, kniver og lignende.

10. Beslaglegg tyvgodset og eventuelle skarpe gjenstander som kunden kan bruke mot seg selv eller andre.

11. Fyll ut politianmeldelsen. Dette kan med fordel gjøres under bistand fra vektertjenesten. Dersom dere ikke er tilknyttet vektertjeneste, forsøk å få politiet til stedet for å overta kunden og motta anmeldelsen. OHF anbefaler at alle straffbare forhold politianmeldes. Ta vare på bekreftelsen og all øvrig dokumentasjon fra politiet. Dersom politiet henlegger straffbare forhold med kjent gjerningsperson, anbefales sterkt å be om en begrunnelse med mål om gjenopptagelse av etterforskningen.

Anmeldelse – klikk her for utskriftsvennlig versjon

 

For flere tips og råd, ta kontakt med Birgitte Anderson: birgitte@ohf.no

Ettervern

Del : fbtw

Mange av våre medlemmer er utsatt for ran og andre former for traumatiske hendelser. Det er derfor viktig at man har innført gode forebyggende rutiner og akutte tiltak når en hendelse oppstår.

Dette bør inneholde psykososial støtte for involverte ansatte. En god oppfølging bidrar i vesentlig grad til at ansatte unngår sykefravær.

OHF har et eget ettervernstilbud ved traumatiske hendelser til sine medlemmer. Gjennom samarbeidet med Sikkerhetsledelse har vi tilgang på spesialister innen ettervern. Tilbudet består av:

 

  1. Den første samtalen: Rådgiver kartlegger belastninger til involvert ansatt og rapporterer resultatet med anbefalte tiltak til ledelsen.
  2. Samling av ansatte: Rådgiver bistår ledelsen slik at viktige ettervernsprinsipper blir ivaretatt. I tillegg til psykososial støtte, informeres om hendelsen, normale reaksjoner og hvordan
    kollegastøtten skal fungere.
  3. Individuelle samtaler og gruppesamtaler: Rådgiver bistår etter behov og slik dere ønsker. Ved særskilte behov har vi tilgang på ressurser fra Aleris.
  4. Utarbeidelse av tiltakskort: Dette er et viktig hjelpemiddel når alvorlige hendelser oppstår og for å sikre at involverte ansatte blir fulgt opp på best mulig måte. Vi har maler som enkelt
    tilpasses deres ønsker og behov.
  5. Rådgivning: Tilgang på rådgiver, som gir umiddelbare råd og støtte for ledelse og involverte ansatte. I en vanskelig fase etter en traumatisk hendelse er det godt å ha tilgang på en rådgiver med god kompetanse.
  6. Tilbudet er fleksibelt og tilpasses deres behov. Ønsker du mer informasjon eller har spørsmål, ta kontakt

Har du flere spørsmål, kontakt Birgitte Anderson: birgitte@ohf.no

El-sikkerhet

Del : fbtw

Egenkontroll el-sikkerhet skal hindre uhell, skader og brann i forbindelse med elektriske anlegg og innretninger.

Denne kontrollen anbefales å gjennomføre sammen med vernerunden. Egenkontroll av el-sikkerhet skal dokumenteres skriftlig, gjerne med avkryssningsskjema.

Planen skal inneholde punkter for:

  • Sikringsskap.
  • Kursfortegnelse.
  • Sikringskurs i samsvar med kursfortegnelse.
  • Sikringer.
  • Tilgjengelighet til sikringsskap.
  • Brytere/stikkontakter.
  • Kabler og ledninger.
  • Skjøteledninger, kun i korte perioder.
  • Lyskilder.
  • Varmeovner.
  • Markeringslys for nødutgang.
  • Elektriske apparater, kaffetrakter vannkoker osv.
  • Serverskap.
  • Avvik og tiltak som skal gjennomføres legges inn i handlingsplan vernerunde.

Koder

Del : fbtw

Rutiner for endring av koder

1. Koder til fysiske og tekniske innretninger må endres med jevne mellomrom for å hindre uvedkommende adgang og at virksomheten lider tap.

2. Hvert år anbefales endring av følgende koder:

Passord/avlysningskode alarm
Felles kode til alarm
Verdiskap
Seddelbokser
Kodelås dører

 

3. Alle ovennevnte koder som medarbeider er kjent med, skal endres dagen etter at medarbeider har avsluttet sitt arbeidsforhold. Dette gjelder også innleid personell.

4. Dekoding skal alltid utføres når leverandører, servisepersonell og øvrige eksterne har fått oppgitt koder.