Avgift fra første krone!

Del : fbtw

Fra 1. april forsvant 350-kronersgrensen på utenlandsk netthandel. Det betyr moms fra første krone og er en viktig milepæl for norsk handel. Men, en overgangsordning gjør at den momsfrie grensen lever videre litt til.

I regjeringens statsbudsjett for 2020 ble det klart at dette avgiftsfritaket skulle fjernes. Fra 1. januar ble avgiftsfritaket for næringsmidler (som f.eks. mat, sukkervarer og alkoholfri drikke) fjernet. Fra 1. april ble også avgiftsfritaket for andre varer fjernet. Dette innebærer at varer kjøpt over nett nå har samme avgifter som varer kjøpt i norske butikker.

Fordi Skatteetaten ikke er helt i mål med registrering av utenlandske nettbutikker, er det nå innført en overgangsordning, som gjør at man likevel kan handle momsfritt fra enkelte utenlandske nettbutikker, i alle fall en stund til. 

VOEC-ordning

Skatteetaten har satt opp en mva-ordning for utenlandske nettbutikker som selger varer og tjenester til norske forbrukere – en såkalt VOEC-ordning (VAT on e-commerce). Dette innebærer at den utenlandske nettbutikken skal kreve inn moms på 25 prosent, slik at pakken kan passere over grensen uten at transportselskapet trenger å belaste kunden med toll eller avgifter. VOEC-ordningen gjelder for varer med verdi fra 0 til 3000 kroner hvor du slipper å betale toll. Utfordringen er et at det er mange aktører som ikke er registrert enda.

Er ikke den utenlandske nettbutikken VOEC-registrert, eller varen koster over 3000 kroner, vil varen fortolles på vanlig måte, og du vil måtte betale flere avgifter. Som en overgangsordning vil i praksis 350-kronersgrensen bestå for sendinger fra utenlandske nettbutikker som ikke er registrert i VOEC.  

Varer med en verdi på mellom 350 kroner og 3000 kroner bli pålagt moms og avgifter om de blir stoppet i en kontroll, mens varer under 350 kroner blitt gitt midlertidig deklarasjonsfritak.

Kontantstøtte til kriserammede bedrifter

Del : fbtw

Regjeringen har kommet med en kompensasjonsordning for bedrifter som har hatt minst 20 prosent omsetningssvikt i mars og minst 30 prosent nedgang i omsetningen i april, på grunn av koronaviruset. I går la de frem en plan for hvordan dette skal gjøres i praksis og lover utbetaling så raskt som mulig i april.

– Kompensasjonsordningen vil gi hjelp til de som er økonomisk hardt rammet av virusutbruddet og bidra til at levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Dette er viktig for å unngå unødvendige konkurser og bevare arbeidsplasser sånn at folk fortsatt har en jobb og gå til når vi skal ta hverdagen tilbake, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Skal dekke uunngåelige kostnader

Denne ordningen vil gi helt nødvendige tilskudd til bedrifter som sliter har fått drastisk reduksjon i omsetningen og sliter med å få betalt regningene sine. Ordningen er ment å dekke uunngåelige kostnaders som husleie, kommunale avgifter, lys, varme, regnskap, forsikringer, renteutgifter m.m.

– Det blir spennende å se om ordningen treffe handel- og servering slik den er ment, uttaler Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening, og har tro på at ordningen løpende vil bli vurdert og tilpasset de som trenger den mest.

Ordningens hovedformål er å sørge for at flest mulig sunne bedrifter kommer seg gjennom denne krisen.

– Det er viktig at denne ordningen treffer godt og favner bredt. Derfor vil alle foretak som er skattepliktig registrert i Norge, og som blir hardt rammet av koronaviruset, ha mulighet til å søke om kompensasjon. Likevel har vi lagt vekt på at de som er pålagt å stenge av staten, vil være aller hardest rammet, og de vil derfor få høyest kompensasjon, sier næringsminister Iselin Nybø (V).

Unntak fra ordningen

Kompensasjonsordningen gjelder ikke næringer som er dekket av egne støtteordninger eller virksomheter som ikke har ansatte, aktivitet eller er under konkursbehandling. Ordningen gjelder heller ikke for finansnæringen, virksomheter som driver med produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet og vannforsyning, utenriks sjøfart og varetransport og olje- og gassutvinning.

Klikk her for å lese regjeringens pressemelding

Klikk her for å lese mer om kompensasjonsordningen på Virke.no

Klikk her for å lese mer om kompensasjonsordningen på nho.no

Anbefaling – øk kompetansen i bedriften!

Del : fbtw

Blant tiltakene som nå er ment å styrke bedriftene, er tilskudd til intern kompetanseheving. Dette kan kanskje passe for våre medlemmer som har vært nødt til å permittere mange ansatte?

Bedrifter som er i en krevende situasjon på grunn av korona-krisen kan nå søke om tilskudd til kompetanseutvikling og bedriftsintern opplæring. De økonomiske rammene er på 24 millioner kroner.

Målet er å styrke bedriftenes omstillings- og konkurranseevne og sikre kompetansen og jobb-sikkerheten til de ansette. Dette skal komme både arbeidstakere og bedriftene til gode både på kort og lengre sikt.

Hva kan det gis tilskudd til?

Bedriftene kan søke om ulike etter- og videreutdanningstiltak rettet mot for eksempel:

  • Økning av innovasjonsgrad og innovasjonsevne
  • Styrke ferdigheter i å jobbe og lære digitalt
  • Utvikling og bruk av digitale løsninger for opplæring av lærlinger
  • Datasikkerhet
  • Endring til nye produkter, tjenester eller markeder
  • Gi arbeidstakere norskopplæring
  • Øke bedriftenes evne til å etterspørre nye kompetansetilbud

Merk at dette ikke utelukker at du kan søke om andre områder.

Utbetaling og rapportering

75 prosent av tilskuddet kan utbetales ved innvilget søknad etter anmodning. De resterende midlene utbetales etter godkjent sluttrapport.

Slik søker du

Søknaden registreres via www.regionalforvaltning.no

Det er ingen søknadsfrist og innkomne søknader behandles forløpende.

  • Søknaden skal inneholde en beskrivelse av følgende:
  • kurs- eller opplæringstilbudet som skal gjennomføres
  • omfang og organisering av opplæringstilbudet
  • samarbeidspartner eller ekstern kursaktør
  • kostnads og finansieringsbudsjett (med egenfinansiering)
  • tidsplan for prosjektet

Innkomne søknader vurderes etter en helhetsvurdering i henhold til mål og kriterier.

Åpningstider i påsken 2020

Del : fbtw

Ofte er påsken en stille uke i byen. Folk reiser på hytter til fjells og ved sjøen og mange som blir i byen tar sin første utepils. I år opplever vi korona-krise og det er ingen tvil om at det blir en helt annerledes påske.

Hvorfor ikke lage «hyttepåske» hjemme. Pakke niste i sekken å gå på tur i nærområdet, sette ut utemøbler, spise appelsiner og kjøpe noen spennende bøker og noen nye spill?

Dagligvarebutikkene har vært ute og bedt folk om å være tidlig ute med å handle, slik at vi unngår trengsel og kan overholde smittevernreglene. Husk at påsken har mange røde dager og mange har avvikende åpningstider.  Når stenger egentlig polet før påske? Og har kjøpesentrene i Osloregionen åpent som vanlig?

Dette sier loven om åpningstider

Ifølge lov om helligdager og helligdagsfred må butikker holde stengt skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, samt at maksimal åpningstid påskeaften er fram til klokken 16:00. Når serveringssteder har lov å holde åpent finner du her.

Under finner du planlagte åpningstider. I disse tider skjer ting fort, så her kan det bli endringer. Skal du ut og handle, kan det derfor være lurt å dobbeltsjekke åpningstidene. I kjøpesentrene er det også enkelte butikker og serveringssteder som har egne åpningstider. Det er også flere av forretningene og spisestedene i sentrene som holder midlertidig stengt.

Vinmonopolet: Onsdag 8. april og påskeaften: Åpent til kl.15.00. Stengt resten av påsken

Paleet: Onsdag: kl. 11 – 17. Påskeaften: kl. 11 – 15

Gunerius: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-18

Mathallen: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-18

Glasmagasinet: Onsdag: 11-17. Påskeaften: 11-16

Arkaden: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-18

Byporten: Onsdag: 11-17. Påskeaften: 11-16            

Aker Brygge: Onsdag: 10-20. Påskeaften: 10-15

Grønland basar: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-18

Oslo City: Onsdag: 10-22. Påskeaften: 10-16

Oslo S: Onsdag: 9-21. Påskeaften: 9-16

Eger: Onsdag: 12-16. Påskeaften: 11-16

Steen & Strøm Magasin: Onsdag: 12-17. Påskeaften: 10-15

Storo storsenter: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-16

Strømmen storsenter: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-16

Jessheim storsenter: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-16

Ski storsenter: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-16

Sandvika storsenter: Onsdag: 10-18. Påskeaften: 10-16

Vikaterrassen: Onsdag: 10-17. Påskeaften: 10-13

Østbanehallen Ø

Forbrukerne opptrer ansvarlig

Del : fbtw

Den siste tiden har vi sett en sterk nedgang i omsetningen på kjøpesentrene, men størrelsen på handlekurvene har økt og viser at forbrukerne opptrer ansvarlig.

Ifølge omsetningsrapporten for uke 13 (23. – 29. mars) fra Kvarud Analyse, gikk omsetningen i kjøpesentrene ned med 32,3 prosent sammenlignet med samme uke i fjor. Ut fra vår informasjon om at nærmere halvparten av butikkene i kjøpesentrene holder midlertidig stengt, går nedgangen mest ut over servering, spesialbutikker, klær, sko og vesker.

Butikker innenfor mat og drikke økte omsetningen med 0,2 prosent, og har en vekst fra uke 12 til uke 13 på 2,2 prosent. Nedgangen i faghandel er på 38,2 prosent og serveringsomsetningen i kjøpesentrene gikk ned med 82 prosent. De strenge smittevernreglene gjør det mer eller mindre umulig å holde kafeene åpne. Service- og tjenesteyting gikk ned med 83,9 prosent, sterkt drevet av stengte frisørsalonger.

Bysentrum sliter mer enn region- og lokalkjøpesentrene

– Omsetningen i bysentrene gikk ned med 49 prosent, mens nedgangen i region- og lokalsentrene gikk ned henholdsvis med 30 prosent og 19 prosent. Det er kraftig nedgang i bruk av kollektivtransport, så vi vet at folk i langt større grad handler lokalt i sine nærområder, og langt færre besøker sentrum, sier Bjørn Næss, adm. dir. i Oslo Handelsstands Forening

Forbrukerne opptrer ansvarlig på kjøpesentrene

– Det er gledelig å se at forbrukerne opptrer ansvarlig ved handling i kjøpesentrene. Tallene viser at det til tross for nedgang i omsetningen totalt og ca. 50 prosent nedgang i besøkstallet, har gjennomsnittshandelen per besøk gått opp med 39 prosent, fra 306 kroner i uke 13 i fjor til 425 kroner i samme uke i år, fortsetter Næss.

Dette viser at handlevanene er endret etter at det ble iverksatt tiltak 12. mars som følge av koronautbruddet. Kjøpene er mer planlagt og besøksfrekvensen lavere. Kundene holder avstand og det foregår i større grad individuelle innkjøp. Familier besøker i mindre grad kjøpesentrene samlet, og det rapporteres at kundene bruker mindre tid i butikken.

Hektisk i dagligvare

Del : fbtw

Dagligvarebransjen har hatt noen travle uker. Først hamstret vi, så kom strenge smitteverntiltak med både fare for selv å bli smittet og mange nye avstands- og hygienerutiner på jobb. Nå fortjener de både respekt og honnør for å stå på hver eneste dag!

Det er blitt innført smitteverntiltak for å beskytte både kunder og ansatte, og bransjen skryter selv av at kundene er flinke til å følge de rådene som blir gitt.

Større handlekurv

Til tross for at mange dagligvareforretninger og -kjeder opplever en nedgang i antall kunder med godt over 20 prosent, har omsetningen økt kraftig. Istedenfor å handle 4-5 ganger i uken, er folk nå blitt flinkere til å storhandle og er i disse korona-tider nede i 1-2 handleturer i uken.

Handle inn tidlig

For å hindre både tomme hyller og store ansamlinger av folk i kø, har næringen gått ut og bedt folk om å gjøre påskeinnkjøpene tidlig. Erfaringsmessig er onsdag før skjærtorsdag og påskeaften store og travle handledager. De som kan bør derfor gjøre innkjøpene allerede nå eller mandag og tirsdag neste uke. En annen bønn fra bransjen er at folk planlegger innkjøpene sine, for da går det raskere og man minimerer tiden inne i butikken. Det er også ønskelig at man ikke tar med hele familien på handletur og bransjen har i den forbindelse innført en omvendt fjellvettregel: Legg gjerne ut på handletur alene.

God påske!

Gategrunnsleie i Oslo – stans betalingen!

Del : fbtw

Oslo Handelsstands Forening jobber iherdig for at våre medlemmer skal få redusert sin kommunale kostnader i påvente av at krisen skal gå over. Vi er derfor tilfreds med at kommunen i dag har varslet at gategrunnleie (fortau, torg, plass etc.) ikke skal betales inntil videre.

Oslo kommune skriver:

«Oslo kommunes eiendomsforvaltere vil kunne gi utsettelse på innbetaling av husleie/festeavgift for næringsleietaker som har behov for det, inntil det er avklart hvilke statlige støtteordninger som innføres. For å avtale betalingsutsettelse, må du som leietaker ta direkte kontakt med virksomheten du leier av.»

Kommunen og bydelene bør ta kontakt

Vi mener at kommunen selv bør oppsøke de næringsdrivende i hele byen, og informere om tiltaket. Avtale om leie av gategrunn inngås både med Bymiljøetaten, så vel som med den aktuelle bydel. Alle utleiere av gategrunn bør sende en melding til alle sine leietakere om at leien ikke skal betales inntil videre.

Dyre kvadratmeter

OHF har som mål at gategrunnsleie skal være gratis (i hvert fall ut året), slik at byen kan få mest mulig byliv raskest mulig etter at krisen er over. Vi har mange medlemmer som forteller om svært høye leiepriser for bruk av gategrunnene utenfor restauranten eller butikken.

Steinar Paulsrud i Kaffebrenneriet.

Kaffebrenneriet er blant de næringsdrivende som opplever nettopp dette:

– Kaffebrenneriet bruker ofte noen få stoler på fortauet for å gjøre det hyggelig for våre gjester. Dagens priser på leie av gategrunn er i noen tilfeller høyere enn det vi betaler i husleie inne i bygget.  Nå som byen er nærmest helt stengt ned, skulle det bare mangle at ikke disse avgiftene forsvinner. Vi satser på at det blir løsningen når denne krisen er over, sier Steinar Paulsrud, etableringssjef i Kaffebrenneriet.

OHF mener gategrunnsleie er en avgift som bør innrettes på en helt annen måte, slik at vi styrker alle virksomheter som driver næring i våre gater – året rundt.

For øyeblikket setter vi i hvert fall pris på at våre butikker og serveringssteder kan slippe én konkret faktura i koronakrisen! 

Les mer på Oslo kommunes hjemmesider

Hver by sitt byregnskap!

Del : fbtw

Tenk å kunne ha oversikt over alt som skjer i byen; hvor blir det etablert nye virksomheter og hva slags type virksomheter? Hvor er det folk ferdes? Hvor handler de? Hvor spiser de og hvor går de ut for å ta et glass?

OHF har jobbet for et byregnskap[1] i Oslo over lang tid, og i fjor fikk vi vårt første offisielle byregnskap i regi av Oslo kommune. Vår tanke er at dette skal være et verktøy til daglig bruk av kommunen og næringslivet for å vite mest mulig om utvikling av handel, servering og arbeidsplasser. Slik kunnskap vil kunne danne et godt grunnlag for hvor kommunen og andre aktører skal legge inn ressurser for å få best mulig sentrumsutvikling – enten det skjer gjennom reguleringer, investeringer eller butikkdrift.

Norsk Sentrumsutvikling har nå fått oppdrag av regjeringen (kommunaldepartementet) med å lage en veileder for alle landets kommuner om bruk av byregnskap. OHF er engasjert i arbeidsgruppen, og målet er å bistå med et godt og oppdatert faktagrunnlag for beslutninger. Multiconsult bisto arbeidsgruppen med å kartlegge erfaringer fra arbeid med sentrumsregnskap og lignende fremstillinger av utvikling i byliv og kunderettet næringsvirksomhet i norske byer. Du kan lese denne kartleggingen her, samt lese Multiconsults anbefalinger.  

Tett på byutvikling

Det er bred enighet om at formålet med et sentrumsregnskap er å kunne følge utviklingen i handel og næring, og benytte resultatene som beslutningsgrunnlag for tiltak rettet mot å styrke aktiviteten i sentrum. Det er særlig administrasjonen og politikerne i kommunen, samt næringsforeninger og aktører som driver kunderettet næringsvirksomhet, som anses som de viktigste målgruppene for sentrumsregnskapet.

Standard rammeverk

Multiconsult anbefaler at det utarbeides en veileder som setter rammene for et basisregnskap, der de aller mest sentrale indikatorene for sentrumsutvikling inkluderes. Indikatorene bør være basert på offisielle data og være sammenliknbare over tid og mellom kommuner.

Utvikling i generell økonomisk aktivitet, omsetningstall, omsetningsindikator og standardiserte tellinger av befolkningsstrømmer, er viktige indikatorer som bør inngå i et slikt basisregnskap. 

Tretrinnsmodell

– Vi i arbeidsgruppen tegner til å bli ganske enige om en tretrinnsmodell, der grunnmuren er en database over omsetning i et område (typisk markedsplassen/sentrum) som bygger på mva-oppgaven pr. to eller tre måneder. En slik database vil gi oss raske, oppdaterte tall om hvordan faghandel, dagligvare, servering eller annen tjenesteyting responderer på ulike faktorer som trafikkendringer, vær, arrangementer mv.  Neste trinn blir å samle data om «footfall»[2] slik at vi også kan si noe om hvorvidt sentrum/markedsplassen klarer å trekke mennesker til området. Det tredje trinnet vil være helt lokale undersøkelser som intervjuer besøkende eller ansatte i et område, eller gjør andre lokalt forankrete undersøkelser, forklarer næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen, som sitter i NSUs utvalg som jobber med veilederen.

Osloanalysen

– I dag baserer vi mange beslutninger på OHFs Osloanalyse, men allerede ved publisering er en del av tallene gamle, forklarer han videre. – Tallene for 2019 er for eksempel klare først sommeren 2020.  Med den utviklingstakten vi har i byen i dag, blir selv dette fort gammelt nytt, sier Henriksen som gleder seg til vi får en modell som til enhver tid kan gi oss løpende tall!

Her kan du lese mer (pdf):


[1] Byregnskap er ikke et offisielt begrep, men brukes av bl.a. OHF som en beskrivelse av innsamlet data fra ulike bedrifter, og som forteller om utviklingen av markedet gjennom omsetning, ansatte, eiendomspriser, e.l.

[2] Et engelsk begrep som forteller noe om antall mennesker som beveger seg på ulike steder i sentrum / utenfor butikker eller næringssteder.

350-kroners grensen ikke borte likevel

Del : fbtw

Den momsfrie 350-grensen på utenlandsk netthandel er besluttet fjernet fra 1. april. For å unngå opphoping av pakker på grensen, bekrefter Skatteetaten at varer likevel ikke vil bli belastet med moms og fortollingsgebyr. Dette er en konkurranseulempe for norsk varehandel og svært skuffende!

Den momsfrie grensen har vært svært gunstig for forbrukere, og en stor fordel for utenlandske nettbutikker. For handelsnæringen i Norge har det derimot vært en stor og urimelig ulempe.

Dette er svært uheldig for norsk handel. Vi er opptatt av konkurransedyktige vilkår og mener at myndighetene har hatt god tid til å finne løsninger for å jevne ut fordelen til utenlandske nettbutikker.

Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening

Høsten 2018 vedtok Stortinget å fjerne den momsfrie grensen. Dette skulle skje ved at utenlandske butikker skulle momsregistrere seg i Norge. Dette har vist seg å ta tid. Nå frykter Skatteetaten en opphopning av pakker under 350 kroner ved grensen, og hevder at det ikke vil være kapasitet til å sjekke for mv i en overgangsperiode. Varer under 350 kroner som handles fra butikker som fortsatt ikke er momsregistrerte i Norge, har altså fritak fra ordningen. Det er ikke fastsatt noen ny dato for når kunden vil bli belastet med moms og fortollingsgebyr.

Du kan lese mer om dette i Nettavisen

Bygdøy allé kun for myke trafikanter?

Del : fbtw

For å gjøre Bygdøy allé mer attraktiv for syklende, byttet Oslo kommune i november ut kollektivfeltet i vestgående retning mot sykkelfelt i hver retning mellom Solli plass og Olav Kyrres plass. Samtidig ble det all stans forbudt i Bygdøy allé og lagt opp til at varelevering skal skje i sidegatene.

Tiltaket betyr all stopp forbudt, umulig varelevering og kanskje enda mer forurensning fra biler og busser som stanger i kø i Bygdøy allé. Nå vurderer Bymiljøetaten også gjennomkjøringsforbud i rushtiden for å redusere biltrafikken betydelig. Dette betyr enda større utfordringer for varetransporten og at tilstøtende boligområder vil få økt trafikk.

Full stopp forbudt hele døgnet har gjort varelevering vanskelig.

Anne Charlotte Fjelberg

Vanskeligere for næringsdrivende

– Ah! Dette kjenner jeg ikke til. Nå blir det enda vanskeligere for kundene våre å hente varer hos oss, sier en overrasket og oppgitt Anne Charlotte Fjelberg som eier og driver delikatesseforretningen Fjelberg Fisk & Vilt i Bygdøy allé, når vi legger frem planene for henne.

– Full stopp forbudt hele døgnet har gjort varelevering vanskelig. All varelevering må skje via inngangen i Bygdøy allé. At man tar bort parkeringsplasser for kunder i sidegatene for å få plass til vareleveringsplasser, gjør det enda mer krevende for oss, fortsetter hun og legger til:

– Vi har store catering-oppdrag og det er i rushtiden at vi har aller mest kunder i butikken. Med det nye trafikkmønsteret, og trafikk som står bom stille utenfor butikkvinduene hele ettermiddagen, er vi nødt til å legge om driften og kjøre ut mer varer selv.

På spørsmål om syklistene og om det ikke er blitt mange flere av dem, svarer Anne Charlotte at det er veldig få som sykler i Bygdøy allé og at de ikke har registrert noen økning av syklister etter at sykkelfeltet ble etablert.

Det er veldig få syklister i Bygdøy allé…

Anne Charlotte Fjelberg

Varelevering utenom rushen?

Oslo Handelsstands Forening (OHF) foreslo i sitt høringsutkast i høst at det skulle tillates stans for varelevering utenom rushtid, men fikk ikke gjennomslag for dette.

– Vi mener det er viktig å gjøre grundige konsekvensutredninger før ytterligere restriksjoner på biltrafikken i området gjennomføres. Har etablering av sykkelfelt ført til flere syklister og færre bilister? spør næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen og etterlyser harde fakta og tall.

Videre er OHF opptatt av at kommunen ser på konsekvensene endringer i trafikksituasjonen vil ha på næringsdrivende i området.

– Bygdøy allé er en viktig handlegate, med mange butikker og tjenestetilbydere. Kommunen må slutte å være lemfeldig med alle våre medlemmer som tilbyr byliv, arbeidsplasser og skatteinntekter. Vi krever at kommunen og Bymiljøetaten nå vurderer butikkenes situasjon før ytterligere tiltak gjøres, avslutter Henriksen.

Bygdøy allé er en viktig handlegate, med mange butikker og tjenestetilbydere.

Jon Anders Henriksen