Gategrunnsleie i Oslo – stans betalingen!

Del : fbtw

Oslo Handelsstands Forening jobber iherdig for at våre medlemmer skal få redusert sin kommunale kostnader i påvente av at krisen skal gå over. Vi er derfor tilfreds med at kommunen i dag har varslet at gategrunnleie (fortau, torg, plass etc.) ikke skal betales inntil videre.

Oslo kommune skriver:

«Oslo kommunes eiendomsforvaltere vil kunne gi utsettelse på innbetaling av husleie/festeavgift for næringsleietaker som har behov for det, inntil det er avklart hvilke statlige støtteordninger som innføres. For å avtale betalingsutsettelse, må du som leietaker ta direkte kontakt med virksomheten du leier av.»

Kommunen og bydelene bør ta kontakt

Vi mener at kommunen selv bør oppsøke de næringsdrivende i hele byen, og informere om tiltaket. Avtale om leie av gategrunn inngås både med Bymiljøetaten, så vel som med den aktuelle bydel. Alle utleiere av gategrunn bør sende en melding til alle sine leietakere om at leien ikke skal betales inntil videre.

Dyre kvadratmeter

OHF har som mål at gategrunnsleie skal være gratis (i hvert fall ut året), slik at byen kan få mest mulig byliv raskest mulig etter at krisen er over. Vi har mange medlemmer som forteller om svært høye leiepriser for bruk av gategrunnene utenfor restauranten eller butikken.

Steinar Paulsrud i Kaffebrenneriet.

Kaffebrenneriet er blant de næringsdrivende som opplever nettopp dette:

– Kaffebrenneriet bruker ofte noen få stoler på fortauet for å gjøre det hyggelig for våre gjester. Dagens priser på leie av gategrunn er i noen tilfeller høyere enn det vi betaler i husleie inne i bygget.  Nå som byen er nærmest helt stengt ned, skulle det bare mangle at ikke disse avgiftene forsvinner. Vi satser på at det blir løsningen når denne krisen er over, sier Steinar Paulsrud, etableringssjef i Kaffebrenneriet.

OHF mener gategrunnsleie er en avgift som bør innrettes på en helt annen måte, slik at vi styrker alle virksomheter som driver næring i våre gater – året rundt.

For øyeblikket setter vi i hvert fall pris på at våre butikker og serveringssteder kan slippe én konkret faktura i koronakrisen! 

Les mer på Oslo kommunes hjemmesider

Hver by sitt byregnskap!

Del : fbtw

Tenk å kunne ha oversikt over alt som skjer i byen; hvor blir det etablert nye virksomheter og hva slags type virksomheter? Hvor er det folk ferdes? Hvor handler de? Hvor spiser de og hvor går de ut for å ta et glass?

OHF har jobbet for et byregnskap[1] i Oslo over lang tid, og i fjor fikk vi vårt første offisielle byregnskap i regi av Oslo kommune. Vår tanke er at dette skal være et verktøy til daglig bruk av kommunen og næringslivet for å vite mest mulig om utvikling av handel, servering og arbeidsplasser. Slik kunnskap vil kunne danne et godt grunnlag for hvor kommunen og andre aktører skal legge inn ressurser for å få best mulig sentrumsutvikling – enten det skjer gjennom reguleringer, investeringer eller butikkdrift.

Norsk Sentrumsutvikling har nå fått oppdrag av regjeringen (kommunaldepartementet) med å lage en veileder for alle landets kommuner om bruk av byregnskap. OHF er engasjert i arbeidsgruppen, og målet er å bistå med et godt og oppdatert faktagrunnlag for beslutninger. Multiconsult bisto arbeidsgruppen med å kartlegge erfaringer fra arbeid med sentrumsregnskap og lignende fremstillinger av utvikling i byliv og kunderettet næringsvirksomhet i norske byer. Du kan lese denne kartleggingen her, samt lese Multiconsults anbefalinger.  

Tett på byutvikling

Det er bred enighet om at formålet med et sentrumsregnskap er å kunne følge utviklingen i handel og næring, og benytte resultatene som beslutningsgrunnlag for tiltak rettet mot å styrke aktiviteten i sentrum. Det er særlig administrasjonen og politikerne i kommunen, samt næringsforeninger og aktører som driver kunderettet næringsvirksomhet, som anses som de viktigste målgruppene for sentrumsregnskapet.

Standard rammeverk

Multiconsult anbefaler at det utarbeides en veileder som setter rammene for et basisregnskap, der de aller mest sentrale indikatorene for sentrumsutvikling inkluderes. Indikatorene bør være basert på offisielle data og være sammenliknbare over tid og mellom kommuner.

Utvikling i generell økonomisk aktivitet, omsetningstall, omsetningsindikator og standardiserte tellinger av befolkningsstrømmer, er viktige indikatorer som bør inngå i et slikt basisregnskap. 

Tretrinnsmodell

– Vi i arbeidsgruppen tegner til å bli ganske enige om en tretrinnsmodell, der grunnmuren er en database over omsetning i et område (typisk markedsplassen/sentrum) som bygger på mva-oppgaven pr. to eller tre måneder. En slik database vil gi oss raske, oppdaterte tall om hvordan faghandel, dagligvare, servering eller annen tjenesteyting responderer på ulike faktorer som trafikkendringer, vær, arrangementer mv.  Neste trinn blir å samle data om «footfall»[2] slik at vi også kan si noe om hvorvidt sentrum/markedsplassen klarer å trekke mennesker til området. Det tredje trinnet vil være helt lokale undersøkelser som intervjuer besøkende eller ansatte i et område, eller gjør andre lokalt forankrete undersøkelser, forklarer næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen, som sitter i NSUs utvalg som jobber med veilederen.

Osloanalysen

– I dag baserer vi mange beslutninger på OHFs Osloanalyse, men allerede ved publisering er en del av tallene gamle, forklarer han videre. – Tallene for 2019 er for eksempel klare først sommeren 2020.  Med den utviklingstakten vi har i byen i dag, blir selv dette fort gammelt nytt, sier Henriksen som gleder seg til vi får en modell som til enhver tid kan gi oss løpende tall!

Her kan du lese mer (pdf):


[1] Byregnskap er ikke et offisielt begrep, men brukes av bl.a. OHF som en beskrivelse av innsamlet data fra ulike bedrifter, og som forteller om utviklingen av markedet gjennom omsetning, ansatte, eiendomspriser, e.l.

[2] Et engelsk begrep som forteller noe om antall mennesker som beveger seg på ulike steder i sentrum / utenfor butikker eller næringssteder.

350-kroners grensen ikke borte likevel

Del : fbtw

Den momsfrie 350-grensen på utenlandsk netthandel er besluttet fjernet fra 1. april. For å unngå opphoping av pakker på grensen, bekrefter Skatteetaten at varer likevel ikke vil bli belastet med moms og fortollingsgebyr. Dette er en konkurranseulempe for norsk varehandel og svært skuffende!

Den momsfrie grensen har vært svært gunstig for forbrukere, og en stor fordel for utenlandske nettbutikker. For handelsnæringen i Norge har det derimot vært en stor og urimelig ulempe.

Dette er svært uheldig for norsk handel. Vi er opptatt av konkurransedyktige vilkår og mener at myndighetene har hatt god tid til å finne løsninger for å jevne ut fordelen til utenlandske nettbutikker.

Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening

Høsten 2018 vedtok Stortinget å fjerne den momsfrie grensen. Dette skulle skje ved at utenlandske butikker skulle momsregistrere seg i Norge. Dette har vist seg å ta tid. Nå frykter Skatteetaten en opphopning av pakker under 350 kroner ved grensen, og hevder at det ikke vil være kapasitet til å sjekke for mv i en overgangsperiode. Varer under 350 kroner som handles fra butikker som fortsatt ikke er momsregistrerte i Norge, har altså fritak fra ordningen. Det er ikke fastsatt noen ny dato for når kunden vil bli belastet med moms og fortollingsgebyr.

Du kan lese mer om dette i Nettavisen

Bygdøy allé kun for myke trafikanter?

Del : fbtw

For å gjøre Bygdøy allé mer attraktiv for syklende, byttet Oslo kommune i november ut kollektivfeltet i vestgående retning mot sykkelfelt i hver retning mellom Solli plass og Olav Kyrres plass. Samtidig ble det all stans forbudt i Bygdøy allé og lagt opp til at varelevering skal skje i sidegatene.

Tiltaket betyr all stopp forbudt, umulig varelevering og kanskje enda mer forurensning fra biler og busser som stanger i kø i Bygdøy allé. Nå vurderer Bymiljøetaten også gjennomkjøringsforbud i rushtiden for å redusere biltrafikken betydelig. Dette betyr enda større utfordringer for varetransporten og at tilstøtende boligområder vil få økt trafikk.

Full stopp forbudt hele døgnet har gjort varelevering vanskelig.

Anne Charlotte Fjelberg

Vanskeligere for næringsdrivende

– Ah! Dette kjenner jeg ikke til. Nå blir det enda vanskeligere for kundene våre å hente varer hos oss, sier en overrasket og oppgitt Anne Charlotte Fjelberg som eier og driver delikatesseforretningen Fjelberg Fisk & Vilt i Bygdøy allé, når vi legger frem planene for henne.

– Full stopp forbudt hele døgnet har gjort varelevering vanskelig. All varelevering må skje via inngangen i Bygdøy allé. At man tar bort parkeringsplasser for kunder i sidegatene for å få plass til vareleveringsplasser, gjør det enda mer krevende for oss, fortsetter hun og legger til:

– Vi har store catering-oppdrag og det er i rushtiden at vi har aller mest kunder i butikken. Med det nye trafikkmønsteret, og trafikk som står bom stille utenfor butikkvinduene hele ettermiddagen, er vi nødt til å legge om driften og kjøre ut mer varer selv.

På spørsmål om syklistene og om det ikke er blitt mange flere av dem, svarer Anne Charlotte at det er veldig få som sykler i Bygdøy allé og at de ikke har registrert noen økning av syklister etter at sykkelfeltet ble etablert.

Det er veldig få syklister i Bygdøy allé…

Anne Charlotte Fjelberg

Varelevering utenom rushen?

Oslo Handelsstands Forening (OHF) foreslo i sitt høringsutkast i høst at det skulle tillates stans for varelevering utenom rushtid, men fikk ikke gjennomslag for dette.

– Vi mener det er viktig å gjøre grundige konsekvensutredninger før ytterligere restriksjoner på biltrafikken i området gjennomføres. Har etablering av sykkelfelt ført til flere syklister og færre bilister? spør næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen og etterlyser harde fakta og tall.

Videre er OHF opptatt av at kommunen ser på konsekvensene endringer i trafikksituasjonen vil ha på næringsdrivende i området.

– Bygdøy allé er en viktig handlegate, med mange butikker og tjenestetilbydere. Kommunen må slutte å være lemfeldig med alle våre medlemmer som tilbyr byliv, arbeidsplasser og skatteinntekter. Vi krever at kommunen og Bymiljøetaten nå vurderer butikkenes situasjon før ytterligere tiltak gjøres, avslutter Henriksen.

Bygdøy allé er en viktig handlegate, med mange butikker og tjenestetilbydere.

Jon Anders Henriksen