Sentrene i Osloregionen taper terreng

Del : fbtw

Mens landets kjøpesentre samlet sett opplever vekst i første kvartal, lider kjøpesentrene i Oslo og Viken. Dette viser tall fra Kvarud Analyse som har samlet en oversikt over landets 60 største kjøpesentre i første kvartal.

Denne oversikten har alltid vært en viktig og representativ kilde for informasjon om utvikling i handel, servering og tjenester. Korona fører til store endringer i dette terrenget og sentrene i Oslo sentrum er nå helt ute av listen.

– Dette er ikke veldig overraskende, uttrykker adm.dir. i OHF Bjørn Næss, og minner om at Oslos kjøpesentre har holdt stengt siden 23. januar og at kjøpesentrene i mange av Viken-kommunene var stengt i mer enn syv uker i løpet av første kvartal.

– Mange av kjøpesentrene i Oslo, som Oslo City og Aker Brygge har forsvunnet helt ut av listen, kommenterer Næss videre og har tro på at disse kommer tilbake på listen når samfunnet åpner opp igjen.

Noen lyspunkter finnes likevel og sentre med apotek, vinmonopol og dagligvarebutikker har klart å holde omsetningen oppe. I Oslo er det kun ett senter som kan viser til vekst i perioden; AMFI Ullevål som har hatt god drahjelp fra dagligvare og Vinmonopolet.

Senterleder Unni Merethe Aasgaard ved Storo Storsenter opplyser til Finansavisen at de er sterkt påvirket og kun holder rundt 40 av 140 virksomheter åpne. Mange av disse er serveringssteder som nå kun kan tilby takeaway. I likhet med AMFI Ullevål bidrar dagligvare og vinmonopol til å trekke bra med kunder.

Oversikten viser at det er Lagunen Storsenter i Bergen var landets største kjøpesenter i første kvartal og økte omsetningen med hele 19,3 prosent til tross for at de måtte holde stengt i ukene 6 og 7.

Her kan du se oversikten over Norges 60 største kjøpesentre i først kvartal 2021

Spør først – beslutt etterpå!

Del : fbtw

Åpent brev til Byrådet i Oslo, signert næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen. 

Publisert i Avisa Oslo og Nettavisen.

Byrådet har de siste fire årene etablert egne kontaktforum for servering og handel. Forventningene er åpenbare – dette vil sikre at alle viktige policyer, regler og veiledninger vil ha en forankring som gjør at vi konsulteres før viktige beslutninger fattes av byrådet.

Når byrådet gjennomfører sosial nedstenging og forventer dugnadsinnsats fra handelsnæringen, forsterket dette vår forventning om å bli tatt med på råd. Mer demokrati og mer åpenhet, har også vært begreper som har blitt brukt.

Siden har butikker, kjøpesentre og serveringssteder blitt stengt ned – hyppig og med store kostnader for de næringsdrivende. Noen ganger er tiltakene godt begrunnet, ofte har vi stilt oss måpende til hva slags grunnlag byrådet i Oslo har anvendt.

Det er særlig to forhold som behøver kritisk gjennomgang:

  • Bruk av pressemeldinger og nettoppslag som hjemmelsgrunnlag for tiltak og inngrep i næringsvilkårene
  • Hvordan forankres tiltak og inngrep slik at de er praktisk gjennomførbare med næringen?

Koronakrisen har forståelig nok utløst et behov for raske beslutninger, både fra byråd og regjering. Dette har bred støtte. Samtidig trenger næringsdrivende en stor grad av forutsigbarhet, og vi har derfor, etter hvert pressemøte i Rådhuset, søkt skriftlige kilder som presiser hva som er lov og ulovlig, hva som er smart og dumt og hvor vi kan få løst tvilstilfeller.

Et nylig eksempel er at butikker ble pålagt å holde stengt i Oslo. Dette ble varslet under en pressekonferanse 28. februar. Formålet var å følge nasjonale retningslinjer, der utvalgte bransjer (særlig næringsmiddel) kunne holde åpent mens alle andre må holde stengt. Et par dager etter pressekonferansen, fulgte forskriften i Lovdata. Disse to-tre dagene som skiller informasjon om og utforming av selve forskriften, er av betydning for våre næringsdrivende. Må jeg permittere ansatte, kan jeg fortsette med netthandel, trenger jeg påfyll av varer, hva må endres i vår kommunikasjon?  Disse og mange flere spørsmål må løses og besvarer, men og det finnes ofte ikke svar i forskriften. Da må den enkelte næringsdrivende selv tolke regelen og det formål som ligger bak. Det sier seg selv at vi kan ende opp med mange ulike versjoner.

Ett spørsmål vi måtte søke et svar på sammen med våre medlemmer, er om det er tillatt å holde individuelle og isolerte kundebesøk i forretningen.

Hverken pressemeldingen eller forskriften løste dette, så vi fant gode løsninger for de enkelte butikker som ønsket å tilby dette. Vår løsning fulgte denne planen:

«(Virksomheten) må dessverre stenge butikken i (XX) frem til 15.mars, etter pålegg av Oslo kommune.  Vi beklager den ulempen dette medfører for våre kunder.

Vi forsøker å gjøre nedstengingen så smidig som mulig, og i samråd med Oslo Handelsstands Forening gjør vi disse tiltakene inntil videre:

    • I tråd med forskriftens § 2, kan vi ta imot varer til reparasjon og utlevere varer som er kjøpt. Da må dette avtales pr. telefon eller e-post, slik at overlevering kan skje trygt og i tråd med godt smittevern. (Fyll her på detaljer hvordan dette kan gjøres utenfor butikken).
    • Vi kan også tilby faste kunder lukket møte etter nærmere avtale utenom butikkens åpningstid, og da under strenge smittevernstiltak. Booking må skje minimum 48 timer i forkant, og en slik avtale kan vare i maksimum 1 time.»

Tilbudet ville ikke utløse store strømmer av kunder, det ville knapt nok svare seg økonomisk – men det var en måte å sikre en viss form for kundepleie, samt beholde noen ansatte på jobb.

Derfor var overraskelsen stor, da vi sent fredag kveld 12. mars, fant informasjon om at slike løsninger ikke er tillatt – godt gjemt på en nettside hos Oslo kommune under tittelen «Ofte stilte spørsmål».  Vi mener dette er helt uforsvarlig myndighetsutøvelse.

Som nevnt er dette kritikkverdig når det gjelder å skape forutsigbare og kvalitetssikrede regler for våre medlemmer og næringer. Men i tillegg er utformingen av «reglene» kritikkverdig, da det mangler kvalitet ved planleggingen og utformingen.

Forbud mot en-til-en-besøk i forretningen – er noe vi mener er åpenbart trygt å gjennomføre i Oslo, all den tid det er et lavt antall mennesker som til enhver tid kan gjøre nytte av tilbudet, og den faktiske smittekontrollen blir fulgt. Dersom byrådet hadde valgt å konsultere sitt eget forum for handelsnæring i Oslo, ville dette raskt blitt avklart. Vi kunne til og med utformet en mer presis regel som ville sikret de ulike behov.

Et annet eksempel vi påpekte, er at å stenge ned butikker med varer som har lav holdbarhet, som f.eks. blomster, er til unødig skade for virksomheten. Disse kan fint holde åpent på samme vilkår som dagligvare og kiosker. Dette poenget traff åpenbart hos byrådet, for i forrige uke fikk blomsterhandlere i Oslo kommune lov å holde åpent likevel.  Fint for blomsterforretningene, men det etterlater på nytt inntrykk av at planlegging og utforming av reglene er neppe gjort særlig grundig.

Vi kan også nevne et tredje eksempel. Tidligere i vinter foreslo vi at serveringsbransjen burde kunne få tilby skjenking utendørs. Det vil neppe gi folkestrømmer til sentrum, men servering og skjenking kunne gjøres i trygge og smittevernsgunstige rammer. Det ville sikret et minimum av omsetning, redusert hjemmefester og beholdt et minimum av byliv. Forslaget er ennå ikke besvart, selv om også Aftenposten fulgte opp med et spørsmål til næringsbyråden.

For å avslutte med en anbefaling: Byrådet etablerte i 2016 et kontaktforum for serveringsbransjen, og i 2021 tilsvarende for handelsnæringen. Nå er tiden inne for å bruke disse foraene på en mer konstruktiv og smart måte, herunder konsultere fortløpende hva som kan gjøres, og hvordan tiltak bør utformes.

Brev sendt til Byrådet i Oslo, 17. mars 2021

Lønnsstilskudd for permitterte

Del : fbtw

Nå har din bedrift muligheten til å ta egne permitterte arbeidstakere tilbake i jobb. Det er etablert en midlertidig ordning med mål om å redusere antallet som er permittert som en følge av korona.

Ordningen er primært rettet inn mot de som har vært hardt rammet i lang tid. Formålet er å få permitterte raskere tilbake i jobb.

– Det viktigste vi kan gjøre for å redusere de langsiktige konsekvensene av pandemien, er å sørge for at folk kommer raskt tilbake i jobb. I tillegg vil denne ordningen gjøre det lettere å hente tilbake folk som kan jobbe med å forberede bedriften på den dagen aktiviteten tar seg opp igjen. For noen kan det også være en god mulighet til å gi ansatte kompetansepåfyll, særlig i bransjer der pandemien vil sette varige spor, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Kompetanseheving

Å styrke kompetansen hos de ansatte er en viktig forutsetning for ny vekst i mange bedrifter. Regjeringen foreslår derfor også å bevilge ytterligere 100 millioner kroner til den søknadsbaserte ordningen for bedriftsintern opplæring (BIO), som forvaltes av fylkeskommunene

Hvor stort er tilskuddet?

Arbeidsgivere med omsetningsfall på 70 prosent eller mer vil få inntil 25 000 kroner i måneden per egen ansatt som tas tilbake fra permisjon. Hvis omsetningsfallet er mindre enn 70 prosent, avtar støttebeløpet gradvis til 10 000 kroner for et omsetningsfall på 15 prosent. Omsetningsfall under 15 prosent gir ikke rett til støtte.

Les mer om hovedpunktene i Regjeringens forslag her: Regjeringen.no 

Ordningen har virkning fra 15. mars. Her kan du søke! 

Klikk her for Regjeringens temaside for koronasituasjonen. 

OHF kritiske til forslag om ny parkeringsnorm

Del : fbtw

Ny parkeringsnorm betyr færre parkeringsplasser. Forslag om maksimumsnormer for handelen, forteller at handel ikke skal skje med bil. I OHFs høringsuttalelse advarer vi mot en parkeringsnorm som skaper dårlig vilkår for handel, opplevelser og byliv, og som gjør det mer trygt for eiendomsbesittere å avstå fra nødvendig utvikling.

OHF ønsker kontinuerlig modernisering, men nye løsninger må også være bærekraftige for næringsdrivende og tilgjengelige og enkle for kunder. Enkelte typer handel er faktisk fortsatt enklest med bil!

Handelen har omstilt seg kraftig de siste årene, og tilbyr varer og tjenester på et stadig mer klima- og miljøvennlig vis. Men, det er fortsatt viktig å ha et variert tilbud av transportløsninger, som blant annet parkering for bilende kunder. Dette har PBE valgt å ignorere i forslag til ny parkeringsnorm.

Oslo kommune v/Plan- og bygningsetaten (PBE) viser i sitt forslag at de motsetter seg  enhver handel som skjer med bil. Dette vil vi på det sterkeste advare mot.

Mange handler dagligvarer med bil

I en undersøkelse blant Osloborgere med tilgang på bil, gjennomført av Norstat på vegne av Virke i 2019, sier syv av 10 at parkeringsmuligheter er viktig når de skal handle dagligvarer.  Like mange bruker bil minst en gang i uken når de skal handle dagligvarer. To av tre sier dessuten at de ville kjørt til en annen butikk lenger unna, hvis det ble vanskeligere å parkere ved dagligvarebutikken de oftest handler i. Når vi vet at en kjernefamilie med to voksne og to barn handler ca. to tonn dagligvarer i året, og at gjennomsnittshandelen er på rundt 15 kilo, kan vi forstå at det er mange som velger å bile til butikken.

Fokus på behov

Konseptet om maksnormer er en forståelig utvikling, disse må bygge på faktiske behov, tekniske muligheter og en bærekraftig utvikling.

Videre har forslaget ikke satt skille mellom handel og kontor. Vi oppfatter dessuten at kommunens forslag om sterk begrensing for håndverkerparkering og servicebiler er uholdbar. Dersom disse må bruke kundeparkering, skader næringsvirksomheten.

Med innføring av foreslåtte parkeringsnorm kan det for mange bli tryggere å fortsette dagens næringsvirksomhet og legge planer om modernisering og utvikling «på hylla».  På denne bakgrunn advarer OHF mot å gå videre med forslaget til ny parkeringsnorm, og anbefaler på det sterkeste at forslaget utarbeides på ny med vektlegging av handelens behov.

Her kan du lese hele høringsuttalelsen til OHF.

OHF møter politikere

Del : fbtw

Som næringspolitisk organisasjon, er det viktig for Oslo Handelsstands Forening å ha god dialog med politikere i regjering, på Stortinget og ikke minst i bystyret her i Oslo.

Dialogen er viktig uavhengig av partiståsted og vi har jevnlig dialog både med dem som styrer by og land og politikere i opposisjon.

Kontaktmøte med SV

Sist uke hadde vi kontaktmøte med SVs finanspolitiske talskvinne Kari Elisabeth Kaski.

Vi diskuterte blant annet behovet for at handelen skal bli mer synlig som en viktig arbeidsplass i samfunnet og hvordan næringen skal få oppmerksomhet og ressurser til å jobbe med omstilling fra gårsdagens handel til morgendagens kundeopplevelse.

Kaski uttrykte bekymring for næringer innen servering og uteliv og usikkerheten rundt permitteringsordningen som gjøre det utfordren de å åpne for raskt. Hun er redd konkurser som følge av koronaen, noe som kan føre til at Oslo sentrum minster sin særegenhet. Videre støttet hun OHFs syn knyttet til de geografiske utfordringene koronaen har ført til og hvor Oslo sentrum har tatt den største «trøkken». Vi står i fare for å miste mange av «krydderbutikkene» som bidrar til et spennende mangfold i bykjernen.

Videre var SV politikeren lydhøre overfor våre argumenter om at f.eks. ledighetstall skal legges til grunn for kommunenes kompensasjon. I Oslo er det store forskjeller fra sentrum til de ytre bydelene, dessuten er mange av Oslo bydeler betraktelig større enn mange kommuner, og bør derfor også behandles på like linje.

Møte med Høyres bystyregruppe i Oslo

OHF møtte nylig den nye ledelsen av Oslos bystyregruppen for å diskutere enkeltsaker av både kortsiktig og langsiktig karakter. Viktige saker ble drøftet, herunder koronas konsekvenser, varelevering, mobilitet, «Levende Oslo» og samarbeidsforum mellom kommune og næringsliv bystyret.

OHF tok også opp behovet for politisk engasjement rundt kommunens forslag til ny parkeringsnorm. OHF er svært bekymret for handelens situasjon i forslaget som er fremmet, og diskuterte tiltak og gjøremål som kan påvirke saken positivt.

Rikets tilstand 2021

Del : fbtw

Lurer du på hvordan norsk økonomi kommer til å utvikle seg i 2021? Hvordan har koronaen påvirket økonomien vår? Kommer forbruksveksten til å fortsette? Øker eller minker arbeidsledigheten? Her får du finansminister Jan Tore Sanner (H) og sjeføkonom i SpareBank 1 Elisabeth Holvik sine prognoser for det nye året.

Sosial nedstengning – drastiske tiltak i Oslo!

Del : fbtw

Koronasmitten utfordrer stadig og i helgen ble myndighetene nødt til å stramme inn smittevernreglene ytterligere. Dette får store konsekvenser for handel og servering.

Adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening uttalte følgende til media i helgen:

Tiltakene for handel og servering er svært krevende for våre allerede veldig hardt belastede medlemmer. Vi deltar selvsagt på dugnaden, ser alvoret, og håper at nedstengningen får kort varighet. Vi forventer at Regjeringen tilbyr tilstrekkelige kompensasjonsordninger. OHF har tidligere etterlyst særskilte geografiske støtteordninger for bysentra/Oslo sentrum. Behovet for dette blir nå ytterligere forsterket.

Nye tiltak

Lørdag 23. januar ble det iverksatt tiltak i 10 kommuner i Oslo og omegn. Alle butikker er pålagt å holde stengt, med unntak av dagligvarebutikker/matbutikker, apotek, kiosker, helsekost, optikere, bandasjister, dyrebutikker, vinmonopol, bensinstasjoner, diverse servicetjenester og lager-/ grossistdelen i forretninger som selger til profesjonelle kunder,.

Søndag 24. januar ble det varslet strenge tiltak i ytterligere 15 nærliggende kommuner, blant annet Bærum, Lørenskog og Lillestrøm. Fra 25. januar har de fått samme pålegg som nevnt over, med unntak av butikker utenfor kjøpesentre.

Tillatt med «klikk og hent»

«Klikk og hent»-løsninger vil være tillatt for butikker som har smittevernfaglig forsvarlige løsninger for inn- og utlevering av varer.

Disse kan holde åpent

Her følger en oversikt over butikker som kan holde åpent i tillegg til dagligvarebutikker / matbutikker, apotek og bensinstasjoner:

  • Vinmonopolet
  • Bandasjister
  • Optikere
  • Lager- og grossist-delen i forretninger som selger til håndverksvirksomhet og lignende
  • Utsalgsteder for dyrefor og andre nødvendighetsartikler for kjæledyr og husdyr
  • Salgsvirksomhet til landbruk og dyreproduksjon
  • Definisjonen av matbutikker inkluderer kiosker, helsekost og andre som i hovedsak omsetter matvare

Kompensasjon

Alle som nå får et omsetningsfall på minst 30 prosent som følge av nedstengningen kan søke kompensasjon. For januar og februar er kompensasjonsgraden 80 prosent. Her kan du søke om kompensasjon.

Permittering

Den uforutsette situasjonen som har oppstått med nye retningslinjer og nedstengning (23. januar), tilsier at den særlige regelen om permittering med frist på to dager kommer til anvendelse for bedrifter som rammes av påleggene og har saklig grunnlag for å permittere ansatte.

Lønnsplikt for arbeidsgiver er 10 dager. Arbeidsgiver ansvaret altså for 2 + 10 dager totalt ved permittering.

Forefallende arbeid

Butikkansatte kan utføre forefallende arbeid i butikk i perioden det er stengt. Butikken skal være stengt for publikum. Det minnes om hjemmekontor så langt det er praktisk mulig

Vanlige spørsmål – se svarene her

Det har vært mye informasjon og iverksettelse av nye tiltak de siste dagene. Her følger en oppsummering fra regjeringen med spørsmål og svar på de vanligste spørsmålene: Klikk her

Vekst for kjøpesentrene – tøft i Oslo sentrum

Del : fbtw
Hele 46 av landets 60 største kjøpesentre opplevde vekst i 2020. Samtidig har bysentrene hatt et tøft år. Oslo er hardest rammet og omsetningen bærer preg av sosial nedstengning og hjemmekontor.

Dette kommer frem i Kvarud Analyse sin kjøpesenterindeks for 2020.

2020 forskjellenes år

Tallene viser at det var store forskjeller mellom sentertyper, måneder, bransjer, kjeder og butikker. For noen, som dagligvare og hus og hjem, var dette det beste salgsåret noensinne, mens det for aktører innen mote og servering var det et usedvanlig tøft år.

– I tråd med sosial nedstengning, reiserestriksjoner og hjemmekontor, er det mange som har lagt til seg nye vaner. Folk er blitt mer opptatt av å kose hjemme med god mat og drikke, mange har pusset opp og investert i nytt interiør, samtidig som anledningene for å stille i nye antrekk har vært langt fra det normale for de fleste, kommenterer Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening.

– Vi ser at koronapandemien har rammet ulikt avhengig av bransje, og en god miks av ulike bransjer har gjort at mange kjøpesentre endte med positivt resultat. Oslo sentrum som har en overrepresentasjon av mote, sko, vesker og serveringssteder, har hatt kraftig nedgang i antall kunder og omsetning.

Krise for sentrumshandelen

Oslo sentrum har til dels vært nesten folketom store deler av året, noe som særlig skyldes hjemmekontor og myndighetens oppfordring om ikke å benytte kollektivtransport. Tallene fra Kvarud Analyse bekrefter at det har gått hardt utover alle som driver handel og servering i Oslo, også kjøpesentrene.

Eksempelvis hadde Oslo City en nedgang i omsetningen på nesten 21 prosent sammenlignet med 2019, mens Aker Brygge hadde et fall i omsetningen på 27, 5 prosent.

I oversikten over landets største kjøpesentre har disse sentrene falt fra henholdsvis 16. til 23. plass på listen og fra 18. til 30. plass på listen.

Byporten lå i fjor på 33. plass over Norges 60 største kjøpesentre, med en omsetning på 1,2 milliarder kroner. Nå er de ute av listen, noe som indikerer en omsetningsnedgang på mer enn 25 prosent.

Størst i Bergen

Lagunen Storsenter i Bergen økte omsetningen med 10,6 prosent i fjor og har hoppet fra tredje til første plass blant Norges største kjøpesentre. Senteret ligger nå et hestehode foran Strømmen Storsenter og Sandvika Storsenter som hadde vekst på henholdsvis 8,1 og 1,4 prosent i fjor.

Sammen med Storo Storsenter, CC Vest og Alna Senter har Osloregionen nå fem av de 10 største kjøpesentrene i landet.

Færre kunder

Tallene viser at antall besøk i kjøpesentrene gikk kraftig ned, med hele 8,3 prosent. Samtidig økte snitthandelen med 14,3 prosent.  Totalt økte kjøpesentrene omsetningen med 4,0 prosent i 2020, noe som er den høyeste veksten siden 2015.

Landets 60 største kjøpesentre 2020

Se listen over landets 60 største kjøpesentre her

Oslo sentrum – ferdig som testpilot!

Del : fbtw

Dette innlegget, signert Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening, stod på trykk i Nettavisen og Avisa Oslo (10.01.21)

Det er dessverre et faktum. Det er krise i Oslo sentrum! Tomme gater, lite handel og en lovpålagt skjenkestopp som gjør det mest lønnsomt for mange serveringssteder å holde stengt. Folk jobber hjemmefra og myndighetene fraråder unødvendig kollektiv transport.

Kulturinstitusjonene holder stengt. Det er rett og slett ikke så mye som trekker oss til sentrum for tiden. Magien og er borte – men det er heldigvis midlertidig. Når koronaen er borte og sosial nedstengning opphevet, skal vi igjen møtes og svære sosiale. Men, hvordan skal vi klare å få mennesker tilbake til byen og ikke bare ønske det?

Bil i sentrum

Mange roper høyt om flere parkeringsplasser, enklere kjøremønster og lavere bompenger. Dette er viktig for en del mennesker, særlig for eldre, småbarnsfamilier og de som har fysiske funksjonshemninger. Byen må være tilgjengelig for alle og da må vi tilrettelegge for ulike transportformer. Heldigvis vet vi at mer enn 90 prosent bruker kollektiv transport når de besøker byens knutepunkt.

Byen må også være tilgjengelig for de som leverer varer og utfører tjenester i sentrum, og det er ingen hemmelighet at forholdene ikke holder mål når transportarbeidernes egen organisasjon LUKS, saksøker Oslo kommune for vanskelige og uforsvarlige arbeidsforhold i sentrum.

Det er også et tankekors at mange klager over at de ikke kan kjøre bil til byen, mens parkeringsselskapene klager over mangel på kunder. For tiden står byens nærmere 9000 parkeringsplasser i P-hus stort sett tomme! Bompenger, høye parkeringsavgifter og vanskelig kjøremønster må ta skylden for dette.

Nei til prøving og feiling

Vi etterlyser grundigere analyser før nye tiltak for bilbruk og trafikkmønster og mobilitet settes ut i praksis. Loven krever grundige undersøkelser og konsekvensanalyser før man kan vedta sykkelstier istedenfor kollektivtrafikk, innføring av enveiskjørte gater, gågater eller parkanlegg istedenfor parkeringsplasser. Hvilke følger får dette for miljøet, beboerne og næringsvirksomheten i området? Situasjonen vi nå opplever er i stor grad et resultat av prøving og feiling i form av pilotprosjekter som sakte, men sikkert går over i permanente løsninger. Dette kan gi solid politisk gjennomslagskraft, men det gir ikke nødvendigvis en bærekraftig og god byutvikling. Hvor ble det for eksempel av evalueringen av Bilfritt Byliv?

Tiden der Oslo sentrum er testpilot for ukyndig næringspolitikk bør være forbi. Nå etterlyser vi en tverrpolitisk løsning for hvordan vi igjen skal få liv i hovedstaden. Noe må gjøres – nå! Politikk tar tid og beslutninger som fattes nå får konsekvenser for byutviklingen i mange år fremover.

Sentrum som møteplass

Lokal handel blomstrer, men hva kan vi gjøre for å hindre butikkdød i Oslo sentrum og begrense handelslekkasjen til kjøpesentrene og bydelene? Kjøpesentre kan friste med gratis parkering og tørrskodd shopping i mange butikker under samme tak. Men, Oslo sentrum har så mye mer å by på enn dette.

Oslo sentrum har en fantastisk strandpromenade, parker, skulpturer, vakre bygninger, konsertarenaer, teater, kino, museer, Deichman, Spikersuppa, Karl Johan, uteservering, gågater, trikken, t-banen, gatemusikanter, spesialbutikker og mye mer. Oslo sentrum er rett og slett knutepunktet for bydelene og et senter for kultur og opplevelser.

Byutvikling tar tid

Koronaen er forbigående. For å gjenopplive sentrum er det mange tiltak som vil bidra. Rimelig husleie til nyetablert næringsvirksomhet, billig parkering, sømløs mobilitet mellom bil, trikk, bane, buss, bysykler, el-sparkesykler og nok holdeplasser. Sentrum må by på opplevelser gjennom arrangementer, aktiviteter og kultur: konserter, festivaler, idrettsarrangementer, lekeparker og markedsplasser.

En ting er sikkert: Mennesker er sosiale vesener og vi vil være der ting skjer. La oss sørge for at Oslo sentrum får tilbake tiltrekningskraften og igjen blir vår fremste møteplass.

For byen vår er det viktig at politikerne ikke bare tenker på egen posisjon og neste valg, men tar velfunderte beslutninger til det beste for nærings- og byutvikling og at Oslo sentrum blir vår viktigste møteplass i årene fremover.

Vekst i desemberhandelen

Del : fbtw
Tall fra Kvarud Analyse viser at omsetningen i dagene før jul tok seg kraftig opp og at totalomsetningen i perioden uke 49-52 økte med 3,4 prosent i forhold til i fjor.

Butikkhandelen i kjøpesentrene økte med 6,5 prosent, mens de øvrige virksomhetene i kjøpesentrene har hatt en omsetningsnedgang på 27,1 prosent i denne perioden. Ved utgangen av uke 52 var det fortsatt fire handledager igjen i 2020.

I uke 49-52 økte butikkene innen «mat og drikke» og «hus og hjem» omsetningen med 17,1 og 16,1 prosent, mens omsetningen i spesialbutikkene gikk opp med 2,7 prosent. I kles-, sko- og veskebutikkene gikk omsetningen i denne fireukersperioden ned med 16 prosent.

Omsetningen i de service- og tjenesteytende virksomhetene gikk ned med 25,4 prosent, mens omsetningen i serveringsstedene falt med 30,8 prosent.

– Det er skuffende at det er vanskelige tider for tjenesteyting og service på kjøpesentrene. At butikkhandel har hatt en vekst på 6,5 prosent er gledelig, uttaler sier Bjørn Næss. adm.dir. i OHF. Han legger til at OHFs prognoser for julehandelen som vi la frem i november forventet en vekst på seks prosent. Her traff vi bra!

Positiv utvikling for bysentrene i juleinnspurten

Innspurten av julehandelen var litt oppløftende for bysentrene. Veksten er fortsatt lavere enn ide øvrige sentertypene, men omsetningen falt mindre fra uke 51 til 52 i bysentrene enn i regionsentrene. Omsetningen i bydel- og lokalsentrene økte i uke 52 med 46,5 prosent, mens den i regionsentrene og bysentrene økte med 42,0 og 36,6 prosent.

I uke 49-52 økte omsetningen i bydel- og lokalsentrene og i regionsentrene med 10,0 og 2,6 prosent, mens den gikk ned med 6,2 prosent i bysentrene.