Vekst for kjøpesentrene – tøft i Oslo sentrum

Del : fbtw
Hele 46 av landets 60 største kjøpesentre opplevde vekst i 2020. Samtidig har bysentrene hatt et tøft år. Oslo er hardest rammet og omsetningen bærer preg av sosial nedstengning og hjemmekontor.

Dette kommer frem i Kvarud Analyse sin kjøpesenterindeks for 2020.

2020 forskjellenes år

Tallene viser at det var store forskjeller mellom sentertyper, måneder, bransjer, kjeder og butikker. For noen, som dagligvare og hus og hjem, var dette det beste salgsåret noensinne, mens det for aktører innen mote og servering var det et usedvanlig tøft år.

– I tråd med sosial nedstengning, reiserestriksjoner og hjemmekontor, er det mange som har lagt til seg nye vaner. Folk er blitt mer opptatt av å kose hjemme med god mat og drikke, mange har pusset opp og investert i nytt interiør, samtidig som anledningene for å stille i nye antrekk har vært langt fra det normale for de fleste, kommenterer Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening.

– Vi ser at koronapandemien har rammet ulikt avhengig av bransje, og en god miks av ulike bransjer har gjort at mange kjøpesentre endte med positivt resultat. Oslo sentrum som har en overrepresentasjon av mote, sko, vesker og serveringssteder, har hatt kraftig nedgang i antall kunder og omsetning.

Krise for sentrumshandelen

Oslo sentrum har til dels vært nesten folketom store deler av året, noe som særlig skyldes hjemmekontor og myndighetens oppfordring om ikke å benytte kollektivtransport. Tallene fra Kvarud Analyse bekrefter at det har gått hardt utover alle som driver handel og servering i Oslo, også kjøpesentrene.

Eksempelvis hadde Oslo City en nedgang i omsetningen på nesten 21 prosent sammenlignet med 2019, mens Aker Brygge hadde et fall i omsetningen på 27, 5 prosent.

I oversikten over landets største kjøpesentre har disse sentrene falt fra henholdsvis 16. til 23. plass på listen og fra 18. til 30. plass på listen.

Byporten lå i fjor på 33. plass over Norges 60 største kjøpesentre, med en omsetning på 1,2 milliarder kroner. Nå er de ute av listen, noe som indikerer en omsetningsnedgang på mer enn 25 prosent.

Størst i Bergen

Lagunen Storsenter i Bergen økte omsetningen med 10,6 prosent i fjor og har hoppet fra tredje til første plass blant Norges største kjøpesentre. Senteret ligger nå et hestehode foran Strømmen Storsenter og Sandvika Storsenter som hadde vekst på henholdsvis 8,1 og 1,4 prosent i fjor.

Sammen med Storo Storsenter, CC Vest og Alna Senter har Osloregionen nå fem av de 10 største kjøpesentrene i landet.

Færre kunder

Tallene viser at antall besøk i kjøpesentrene gikk kraftig ned, med hele 8,3 prosent. Samtidig økte snitthandelen med 14,3 prosent.  Totalt økte kjøpesentrene omsetningen med 4,0 prosent i 2020, noe som er den høyeste veksten siden 2015.

Landets 60 største kjøpesentre 2020

Se listen over landets 60 største kjøpesentre her

Oslo sentrum – ferdig som testpilot!

Del : fbtw

Dette innlegget, signert Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening, stod på trykk i Nettavisen og Avisa Oslo (10.01.21)

Det er dessverre et faktum. Det er krise i Oslo sentrum! Tomme gater, lite handel og en lovpålagt skjenkestopp som gjør det mest lønnsomt for mange serveringssteder å holde stengt. Folk jobber hjemmefra og myndighetene fraråder unødvendig kollektiv transport.

Kulturinstitusjonene holder stengt. Det er rett og slett ikke så mye som trekker oss til sentrum for tiden. Magien og er borte – men det er heldigvis midlertidig. Når koronaen er borte og sosial nedstengning opphevet, skal vi igjen møtes og svære sosiale. Men, hvordan skal vi klare å få mennesker tilbake til byen og ikke bare ønske det?

Bil i sentrum

Mange roper høyt om flere parkeringsplasser, enklere kjøremønster og lavere bompenger. Dette er viktig for en del mennesker, særlig for eldre, småbarnsfamilier og de som har fysiske funksjonshemninger. Byen må være tilgjengelig for alle og da må vi tilrettelegge for ulike transportformer. Heldigvis vet vi at mer enn 90 prosent bruker kollektiv transport når de besøker byens knutepunkt.

Byen må også være tilgjengelig for de som leverer varer og utfører tjenester i sentrum, og det er ingen hemmelighet at forholdene ikke holder mål når transportarbeidernes egen organisasjon LUKS, saksøker Oslo kommune for vanskelige og uforsvarlige arbeidsforhold i sentrum.

Det er også et tankekors at mange klager over at de ikke kan kjøre bil til byen, mens parkeringsselskapene klager over mangel på kunder. For tiden står byens nærmere 9000 parkeringsplasser i P-hus stort sett tomme! Bompenger, høye parkeringsavgifter og vanskelig kjøremønster må ta skylden for dette.

Nei til prøving og feiling

Vi etterlyser grundigere analyser før nye tiltak for bilbruk og trafikkmønster og mobilitet settes ut i praksis. Loven krever grundige undersøkelser og konsekvensanalyser før man kan vedta sykkelstier istedenfor kollektivtrafikk, innføring av enveiskjørte gater, gågater eller parkanlegg istedenfor parkeringsplasser. Hvilke følger får dette for miljøet, beboerne og næringsvirksomheten i området? Situasjonen vi nå opplever er i stor grad et resultat av prøving og feiling i form av pilotprosjekter som sakte, men sikkert går over i permanente løsninger. Dette kan gi solid politisk gjennomslagskraft, men det gir ikke nødvendigvis en bærekraftig og god byutvikling. Hvor ble det for eksempel av evalueringen av Bilfritt Byliv?

Tiden der Oslo sentrum er testpilot for ukyndig næringspolitikk bør være forbi. Nå etterlyser vi en tverrpolitisk løsning for hvordan vi igjen skal få liv i hovedstaden. Noe må gjøres – nå! Politikk tar tid og beslutninger som fattes nå får konsekvenser for byutviklingen i mange år fremover.

Sentrum som møteplass

Lokal handel blomstrer, men hva kan vi gjøre for å hindre butikkdød i Oslo sentrum og begrense handelslekkasjen til kjøpesentrene og bydelene? Kjøpesentre kan friste med gratis parkering og tørrskodd shopping i mange butikker under samme tak. Men, Oslo sentrum har så mye mer å by på enn dette.

Oslo sentrum har en fantastisk strandpromenade, parker, skulpturer, vakre bygninger, konsertarenaer, teater, kino, museer, Deichman, Spikersuppa, Karl Johan, uteservering, gågater, trikken, t-banen, gatemusikanter, spesialbutikker og mye mer. Oslo sentrum er rett og slett knutepunktet for bydelene og et senter for kultur og opplevelser.

Byutvikling tar tid

Koronaen er forbigående. For å gjenopplive sentrum er det mange tiltak som vil bidra. Rimelig husleie til nyetablert næringsvirksomhet, billig parkering, sømløs mobilitet mellom bil, trikk, bane, buss, bysykler, el-sparkesykler og nok holdeplasser. Sentrum må by på opplevelser gjennom arrangementer, aktiviteter og kultur: konserter, festivaler, idrettsarrangementer, lekeparker og markedsplasser.

En ting er sikkert: Mennesker er sosiale vesener og vi vil være der ting skjer. La oss sørge for at Oslo sentrum får tilbake tiltrekningskraften og igjen blir vår fremste møteplass.

For byen vår er det viktig at politikerne ikke bare tenker på egen posisjon og neste valg, men tar velfunderte beslutninger til det beste for nærings- og byutvikling og at Oslo sentrum blir vår viktigste møteplass i årene fremover.

Vekst i desemberhandelen

Del : fbtw
Tall fra Kvarud Analyse viser at omsetningen i dagene før jul tok seg kraftig opp og at totalomsetningen i perioden uke 49-52 økte med 3,4 prosent i forhold til i fjor.

Butikkhandelen i kjøpesentrene økte med 6,5 prosent, mens de øvrige virksomhetene i kjøpesentrene har hatt en omsetningsnedgang på 27,1 prosent i denne perioden. Ved utgangen av uke 52 var det fortsatt fire handledager igjen i 2020.

I uke 49-52 økte butikkene innen «mat og drikke» og «hus og hjem» omsetningen med 17,1 og 16,1 prosent, mens omsetningen i spesialbutikkene gikk opp med 2,7 prosent. I kles-, sko- og veskebutikkene gikk omsetningen i denne fireukersperioden ned med 16 prosent.

Omsetningen i de service- og tjenesteytende virksomhetene gikk ned med 25,4 prosent, mens omsetningen i serveringsstedene falt med 30,8 prosent.

– Det er skuffende at det er vanskelige tider for tjenesteyting og service på kjøpesentrene. At butikkhandel har hatt en vekst på 6,5 prosent er gledelig, uttaler sier Bjørn Næss. adm.dir. i OHF. Han legger til at OHFs prognoser for julehandelen som vi la frem i november forventet en vekst på seks prosent. Her traff vi bra!

Positiv utvikling for bysentrene i juleinnspurten

Innspurten av julehandelen var litt oppløftende for bysentrene. Veksten er fortsatt lavere enn ide øvrige sentertypene, men omsetningen falt mindre fra uke 51 til 52 i bysentrene enn i regionsentrene. Omsetningen i bydel- og lokalsentrene økte i uke 52 med 46,5 prosent, mens den i regionsentrene og bysentrene økte med 42,0 og 36,6 prosent.

I uke 49-52 økte omsetningen i bydel- og lokalsentrene og i regionsentrene med 10,0 og 2,6 prosent, mens den gikk ned med 6,2 prosent i bysentrene.

Rekordstøtte til gode formål

Del : fbtw

Konkurransetilsynet på ville veier!

Del : fbtw
Det kom som et sjokk 15. desember. Konkurransetilsynet slo hardt ned på de store dagligvarekjedene og varslet gigantbøter på til sammen svimlende 21 milliarder kroner for prissamarbeid.

I 2007 innførte Konkurransetilsynet forbud mot ukentlige kjedespesifikke prisdata fra AC Nielsen. Fra 2010 ble det innført en bransjenorm for sammenlignende reklame i dialog med Forbrukertilsynet. Bransjenormen førte til at kjedene innførte prisjegere som kontinuerlig har sammenlignet prisene sine med konkurrentene, de har innenfor avtalte tidsintervaller tillat prisjegere ved hjelp av håndscannere å sjekke priser i hverandres butikker.

Mistanke om prissamarbeid

Våren 2018 gikk Konkurransetilsynet til razzia hos de store dagligvarekjedene for å kartlegge bruken av prisjegere. Mistanken fra Konkurransetilsynet er at denne virksomheten har bidratt til ulovlig prissamarbeid.

– Her er Konkurransetilsynet er på ville veier! Dagligvarebransjen konkurrerer beinhardt på pris hver eneste dag. Alle som driver næringsvirksomhet overvåker konkurrentenes priser, og dette presser prisene ned. Å drive butikk uten kunnskap om konkurrentenes pris, vil være som «å kjøre i blinde», tordner Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening.

– I en tid med som stadig blir mer transparent og nettbutikker legger ut prisene digitalt, er åpenheten rundt priser større enn noen gang, fortsetter Næss, og stiller seg spørrende til hvorfor kjedenes «prisjegere» nå blir ulovlig. Han er helt sikker på at konkurransen bidrar til å holde prisene nede, til glede for forbrukerne.

Bransjen reager sterkt

Dagligvareaktørene reagerer sterkt på måten Konkurransetilsynet slår ned på prisjegerne.

– Dette er helt absurd og en historisk grov avsporing fra en hardt presset konkurransedirektør. Det har i alle år vært full åpenhet knyttet til bransjenormen og bruken av prisjegere. Praksisen har fremmet konkurranse og bidratt til hyppige priskriger til glede for forbrukerne, uttalte Coop-sjef Geir Inge Stokke til Dagens Næringsliv.

NorgesGruppen avviser også at bransjenormen og bruk av prisjegere er et brudd på konkurranseloven.

– Vi mener prisjegervirksomheten har ført til lavere priser og vært bra for forbrukerne. Vi vil sette oss grundig inn i varselet og gå i dialog med Konkurransetilsynet, opplyste NorgesGruppens kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud til samme avis.

Monstergebyr

De tre dagligvare konsernene som dominerer markedet har en samlet omsetning på nærmere 200 milliarder kroner. Konkurransetilsynets gebyr utgjør nærmere ti prosent av omsetningen.

– Det varslede gebyret på 21 milliarder kroner blir neppe stående, spår Næss. – Om det mot formodning blir vedtatt, tør jeg ikke tenke på konsekvensene det vil få for konkurransesituasjonen i markedet og dagligvareprisene i Norge. Advokatbransjen er nok de eneste som kan glede seg, avslutter Næss.

Julen – ikke helt den samme uten Oslo sentrum

Del : fbtw
I en helt fersk undersøkelse kommer det frem at hele 65 prosent av Oslos innbyggere vil handle julegaver på nett. Blant de med høyest inntekt, er det så mange som åtte av 10 som gjør unna mye av julehandelen i nettbutikker.

Samtidig sier fem av 10 at de vil gjøre gaveinnkjøpene lokalt, mens tre av 10 også vil gjøre innkjøp på store kjøpesentre og i Oslo sentrum.

I henhold til Oslo Handelsstands prognoser skal hver nordmann i snitt bruke 12 000 kroner på mat, drikke og gaver i desember. Selv med en vekst på solide 4,8 prosent fra i fjor, er kampen tøff for å sikre seg størst mulig bit av førjulshandelen.

Savner julestemningen

Fire av 10 sier de vil savne julestemningen i Oslo sentrum i forbindelse med årets juleforberedelser. Blant husholdninger med normal husstandsinntekt, er tallet hele 55 prosent.

– Ikke uventet ser vi at det er en klar hovedvekt av kvinner i småbarnsfasen som savner førjulsopplevelsene og julestemningen i Oslo sentrum. For oss er dette en bekreftelse på at kvinnen er den viktigste beslutningstakeren i familien når det kommer til juleforberedelser med innkjøp og opplevelser, sier Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening.

Mange, særlig de unge, opplyser også at de savner sosiale tilstelninger, og fire av 10 savner både julebord på byen med venner og det tradisjonelle julebordet med kollegaer. Her kommer det frem at blant de med høyest inntekt, er det hele syv av 10 som savner julebord mest.

– Vi ser også at det er unge mennesker som savner sosiale opplevelser aller mest. Halvparten av de mellom 25 og 34 år opplyser at de savner både julebord og julestemningen i sentrum, utdyper Næss.

Han legger til at de med aller høyest inntekt peker seg ut ved å handle på nett og bruke byen for opplevelser, og særlig restaurantbesøk.

Vil ha gratis parkering

Den demografiske, mest pengesterke gruppen mellom 55 og 64 år, reiser ikke til sentrum. Hva skal til for at disse større grad skal bruke byen som førjulsarena? Undersøkelsen viser at gratis parkering er et viktig tiltak. Fire av 10 mellom 55 og 64 år, sier at gratis parkering vil gjøre at de i større grad vil velge Oslo sentrum når de skal ut å handle. I dag er det to av 10 i denne gruppen som handler i sentrum.

– Dette er en meget kjøpesterk gruppe og skal handle gaver til mange. Kanskje har de fortsatt foreldre, samtidig som de har barn og barnebarn. Vil vi ha de eldre og kjøpesterke tilbake til sentrum, er altså gratis parkering et viktig tiltak, konkluderer Næss og slår fast at de eldste kommer til byen for å handle, mens de yngre vil ha opplevelser og servering.

Romjulen

Torsdag kommer det nye retningslinjer for julefeiringen. Hva vil være avgjørende for at folk skal besøke serveringsstedene i Oslo sentrum i romjulen? Ikke overraskende er serveringsstedenes rett til å skjenke alkohol viktig, og 3 av 10 i gruppen med høy personlig inntekt vil i så fall gå ut og spise og drikke.

Tallene er basert på en webundersøkelse blant beboere i Oslo, gjennomført (i perioden 2. – 8. desember) av Respons Analyse på oppdrag for Oslo Handelsstands Forening.

Gratis parkering trekker kunder

Del : fbtw
Med myndighetenes formaning om å holde seg hjemme, unngå kollektivtransport om man kan og oppfordring om å jobbe hjemmefra, har det blitt et svært sviktende kundegrunnlag i Oslo sentrum. Samtidig gjør få kunder og smittevernklare ansatte i handelen og serveringen (de som ikke har stengt) i Oslo sentrum, at handel og servering er klare for å ta imot kunder og gjester.

Men, hvordan skal kundene komme seg til byen? Oslo Handelsstands Foreningen (OHF) har helt siden før sommeren bedt byrådet i Oslo om bistand til å opprettholde en kundetrafikk som vil holde liv i sentrumshandelen. Vi har foreslått gratis bom, gratis kollektivtrafikk og gratis parkering – uten synlig respons.

Når den pengesterke gruppen mellom 55 og 64 år sier at de vil handle i sentrum om de får gratis parkering, bør vi kunne gi dem dette. En helt fersk undersøkelse gjennomført av Respons analyse på vegne av OHF, viser at dette er et viktig tiltak. Fire av 10 mellom 55 og 64 år, sier at gratis parkering vil gjøre at de i større grad vil velge Oslo sentrum når de skal ut å handle. I dag er det kun to av 10 i denne gruppen som handler i sentrum.

– Dette er en kjøpesterk gruppe som skal handle gaver til mange. Kanskje har de fortsatt foreldre, samtidig som de har barn og barnebarn. Dette er kunder som vil være med på dugnaden som skjer i disse dager, da både unge og eldre ønsker å gjøre bruk av butikker og tjenestesteder i sentrum. Dette er en invitasjon til kommunen om å være med på dugnaden, konkluderer Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF.

Spleiselag eller dugnad – Oslo kommune må også delta!

Del : fbtw

Innlegg av Næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen. 
AvisaOslo, 30.11.20

Det er katastrofe i Oslo sentrum! Hjemmekontor og smittevern har dyttet alle byens brukere bort fra sentrum, og handelen og serveringsstedene lider. Engasjementet fra innbyggere, gjester, politikere og ikke minst alle drivere av serveringssteder er enormt – og det gleder! Men begeistringen forsvinner når vi ser på hva som faktisk gjøres for å hjelpe næringsdrivende gjennom denne krisen.

Regjeringen la nylig frem en tiltakspakke for uteliv, servering og næringsdrivende i sentrum. Det er mye bra i pakken, men det er akutt behov for enkelte forbedringer – særlig knyttet til likviditetssituasjonen før jul og dekning av hvilke faste kostnader.

Det er da ille å oppleve et svarteperspill mellom Oslos lokale myndigheter v/ Raymond Johansen og Regjeringen v/ Nikolai Astrup.

Oslo Handelsstands Forening har siden april jobbet hardt med å få tilslutning for Re:start 2020, et politisk forslag om å hjelpe handel og servering gjennom korona-krisen. I dette programmet har vi vært opptatt av å dele den økonomiske belastningen. Kommunen, gårdeiere, næringsdrivende og kunder må stå sammen om både tiltak og gjennomføring. Vi opplever at byrådet har skjøvet ansvaret til andre (stat, gårdeiere, næringsdrivende, de ansatte og kundene) slik at kommunen er uten ansvar for å sikre næringslivets fremtid.

Bystyret behandler neste uke Oslo kommunes budsjett for 2021. Blant forslagene som byrådet fremmer, er å fortsette med prosjektet «Bilfritt Byliv» for 50 millioner i 2021. Vi mener Oslo kommune må yte sin skjerv for å sikre en levende by, ikke bare bilfritt byliv. Vårt forslag er derfor at byrådet foreslår et spleiselag for Regjeringen, der byrådet setter av 50 millioner til umiddelbar likviditetsstøtte til sentrums restauranter og butikker, med betingelse av at Regjeringen speiler dette tiltaket med 3:1 – dvs. en type forsterkningsordning. På den måten kan 150 millioner fra staten sammen med 50 millioner fra Oslo kommune, brukes til å redde næringslivet i Oslo sentrums 1. etasjer. Tilsvarende forsterkningsordninger må da også bli gjort tilgjengelig for de andre bysentrum som sliter i Norge.

Raymond påpeker til det kjedsommelige at Oslo ikke har et Oljefond. Nåvel; men vi har virksomheter som har betalt inn eiendomsskatt, gategrunnsleie, serveringsavgifter, skjenkeavgifter og inntektsskatt i alle år, også de årene Raymond har vært byrådsleder. Kanskje på tide at han også investerer litt tilbake til næringsdrivende som har et skrikende behov for hjelp!?

Handels- og servicenæringene i Oslo trenger tiltak nå!

Del : fbtw
Oslo Handelsstands Forening har igjen bedt bystyret og byrådet i Oslo om tiltak for å bistå handels- og servicenæringene i Oslo sentrum. Her følger brevet til Bystyret i Oslo.

Vi følger nøye utviklingen innen handel og servering i Oslo sentrum og tallene er dystre. Med svært få beboere og veldig mange på hjemmekontor, er store deler av kundegrunnlaget borte. Mange nærsentre rundt der folk bor, kan imidlertid vise til stabil og bærekraftig virksomhet gjennom koronatiden.

I forlengelse av OHFs Re:start 2020, følger vi opp med en ny advarsel.

Handelen i Oslo sentrum har de de siste tiårene dreid seg mer og mer mot tekstil og mote, og det vi kaller for lett varehandel. Denne utviklingen er kommet samtidig med stadig færre personbiler i sentrum og stadig økende kollektiv trafikk. I dag opplyser ca. 90 prosent av de besøkende at de bruker kollektiv transport for å komme til Oslo sentrum. Når kollektivbruken under koronakrisen nær sagt har forsvunnet, rammes handel og servering i sentrum knallhardt.

Serveringsbransjen er stor og omfatter virksomheter fra internasjonale stjernerestauranter og kafeer til puber og nattklubber. Felles for dem alle er at de lider under koronaviruset og smitteverntiltakene. Det er først og fremst fraværet av gjester, men også direkte inngrep fra myndighetene knyttet til stenging, skjenkestopp, krav til reduksjon av antall gjester, åpningstider med mer. De seneste tiltakene som krever to meters avstand mellom hver stol, og krav til bruk av munnbind, har ført til at flere nå varsler stengning og/eller er i akutt fare for å gå konkurs. Den positive veksten i Oslos serveringsbransje med flere seriøse og lønnsomme virksomheter de senere årene, vil det ta lang tid å bygge opp igjen når denne krisen går over. Oslo Handelsstands Forening maner på det sterkeste mot at politikere og myndigheter inntar en passiv holdning til det som nå skjer i Oslo sentrum. OHF ber derfor både lokale og statlige myndigheter om å sette inn tiltak som bøter på dette:

  • Virksomheter innen handel, servering og tjenester må tilbys en økonomisk bistandspakke på lik linje med andre utsatte næringer. Denne må innrettes slik at den dekker faste kostnader og økonomiske tap i varelagre for virksomheter med vesentlig redusert omsetning.
  • Vi må få tiltak som stimulerer folk til fortsatt å bruke byens tilbud innen handel og servering. Transporttiltak kan være gratis kollektivtrafikk om kvelden, gratis bomring om kveld/i helger, og gratis parkering der det er kommunale parkeringsplasser. Vi anbefaler også at myndighetene oppfordrer private parkeringsselskaper om å samarbeide om å gi gratis parkering, kveld og i helg.
  • Statlige regler som forbyr skjenking/servering etter kl. 24.00 er ødeleggende for bransjen, og skader byliv. Innskrenkingen i åpningstidene må reverseres. Det er mange eksempler på at smitterisikoen øker når folk velger å fortsette festen privat.
  • Kommunal alkoholavgift er generelt for kostbar for de næringsdrivende. I tillegg er kravet om revisjonsbekreftelse en ekstrakostnad som er unødvendig. Dette kravet bør fjernes.
  • Gategrunnsleie for serveringsbransjen er ødeleggende for bedriftenes lønnsomhet, og i strid med ønsket utvikling med økt byliv. Enkelthistorier viser at leie av gategrunn langt overstiger omsetningen på de bord/stoler som er oppstilt på disse plassene. Gategrunnsleie må reduseres vesentlig, og for inneværende år bortfalle i sin helhet.
    • Et kortsiktig tiltak som enkelt kan gjennomføres, og med en viss positiv effekt er at kommunen fraviker sitt vilkår om at utemøbler/gategrunnsbruk skal ryddes bort for vinteren. Det er både mer smitteverngunstig og bylivsskapende om serveringsstedene kan få bruke gategrunnen utenfor sine virksomheter gratis gjennom vinteren 2020/2021.
  • Eiendomsskatten må fjernes for publikumsrettet næring. Denne skatten blir belastet en allerede tynget serverings- og handelsbransje gjennom påslag i husleien, og skader en allerede svak konkurranseevne. Det mest skadelige er at denne skatten kreves inn uavhengig av betalingsevne, dvs. uavhengig av hva slags inntjening virksomheten har. Denne må derfor bortfalle eller kompenseres for i 2020/21.

Vi retter nå dette budskapet først og fremst mot byrådet og bystyret i Oslo, men vi ber også regjeringen om å bistå næringene i Oslo sentrum. Det er viktig for at vi fortsatt skal ha byliv og aktivitet i hovedstaden vår.

Handelen vokser – bysentrene taper

Del : fbtw

For landets kjøpesentre kan annerledesåret 2020 blir det beste etter finanskrisen. I årets ti første måneder har omsetningen økt med 4,3 prosent.

Omsetningen i kjøpesentrene økte med 9,9 prosent i oktober. Dette skyldes svært god vekst for «mat og drikke» og «hus og hjem», mens omsetningen i kles-, sko- og veskebutikker gikk ned for tredje måned på rad. Samtidig fortsetter fallet i omsetningen i service og tjenesteytende virksomheter, og ligger rundt 20 prosent under månedstallene fra i fjor. Tallene er hentet fra Kvarud Analyses kjøpesenterideks for oktober.

Historisk god råd

De positive handelstallene skyldes i stor grad at mange forbrukere har historisk god råd i år.

– Ferieutgiftene har vært lave og vi har rekordlave renter og strømpriser. Smittevern og hjemmekontor har også ført til at vi bruker mindre penger på transport og tjenester. Det er heller ikke aktuelt å bruke penger på utenlandsreiser eller grensehandel, uttaler Bjørn Næss, administrerende direktør i Oslo Handelsstands Forening.

Tallene for handelen i nærheten av der folk bor er gode, spesielt på kjøpesentre. Når vi ser på tallene fra januar til og med oktober har bydel- og lokalsentrene en vekst på 8,6 prosent og regionsentrene en vekst på 6,3 prosent. Til sammenligning har bysentrene en nedgang på 3,4 prosent. I Oslo er nedgangen på 2,6 prosent, mens Viken har en positiv vekst på åtte prosent.

– Når myndighetene oppfordrer til hjemmekontor og restriktiv bruk av kollektivtransport, blir det veldig vanskelig å drive butikk i Oslo sentrum. Under pandemien ser vi at flere handler rundt der de bor, og at den største økningen har vært på mat, drikke, hus og hjem. Med svært få mennesker i sentrum, og et tyngdepunkt innen både mote og servering, er det ikke så rart at tallene for sentrum er svake, sier Næss.

Besøkstallene går ned

I årets ti første måneder har besøket i landets kjøpesentre falt med 7,2 prosent, mens snitthandelen har økt med 13,3 prosent. Besøket gikk ned med 4,1 prosent i oktober. Nedgangen skyldes redusert besøk i bysentrene. De som besøkte kjøpesentrene handlet i snitt for 377 kroner i oktober i år, 51 kroner mer enn i oktober i fjor.

Størst vekst i snitthandelen var det i bysentrene der det i snitt ble handlet for 273 kroner, 19,2 prosent mer enn i oktober i fjor. Også i de ti første månedene har veksten i handlekurven vært høyere i bysentrene enn i de øvrige kjøpesentrene.