Dere har talt – OHF er klare!

Del : fbtw

Å prioritere samferdsel og transport er det soleklart viktigste næringspolitiske tema medlemmene ønsker at vi skal jobbe med de neste årene. Skatt, trygghet og smart offentlig forvaltningspraksis vil også være viktige fokusområder.

Hele 77 prosent blant medlemmene mener samferdselspolitikk bør prioriteres, mens 39 prosent ønsker fokus på skatt og avgift. Det er de eldste medlemmene som er særlig opptatt av samferdsel, mens de yngste medlemmene er mest opptatt av skatt og avgift. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelsen fra 2016 ser vi at medlemmene er opptatt av de samme sakene, men interessen for arealforvaltning er gått ned fra 45 prosent til 26 prosent.

– Medlemsundersøkelsen bekrefter at OHF har jobbet med de sakene som medlemmene våre er mest opptatt av. Dette skal vi fortsette med!

  – Vi ser at flertallet i Oslo bystyre prioriterer gågater, grøntområder og kollektivtransport. For oss blir det viktig å påvirke politikken slik at utviklingen støtter tiltak som vil oss et levende bybilde og konkurransedyktige betingelser for både handel- og serveringsnæringen.

Jon Anders Henriksen, Næringspolitisk direktør i OHF

Transport

Når det gjelder transportpolitikk mener mange at OHF må jobbe mest med skinnegående kollektivtrafikk (59 %), tett etterfulgt av bruken av personbil (55 %) og varelevering (inkludert hjemlevering til kunder (43 %)). Minst viktig oppleves nye mobilitetsstjenester (19 %) etterfulgt av bruk av sykkel (16 %). Disse funnene er også nokså uendret fra 2016. Det er familier med hjemmeboende barn som i størst grad mener OHF må jobbe mer med bruken av personbil, mens de yngste gruppene er opptatt av at OHF skal jobbe sykkelrelaterte spørsmål.

Trygghet

Trygghet er i stor grad knyttet opp mot synlig og tilgjengelig politi (64 %) og vedlikehold av gater og torg (59 %), som blir de de viktigste trygghetssakene for medlemmene. Muligheten for å anmelde forhold elektronisk og tigging (begge 40 %) er også prioriterte områder. Vi merker oss at oppmerksomheten rundt tigging har sunket fra 52 til 40 prosent, mens organisert kriminalitet har sunket fra 47 til 37 prosent fra 2016 til 2019.

Smart offentlig forvaltning

Når det kommer til offentlig forvaltning ønsker 57 prosent av medlemmene at det legges mer vekt på konsekvenser for handel og næring når planer og tiltak utformes. Vi oppfatter at budskapet fra medlemmene er at mer av politikken og forvaltningen må bli grundigere i vurderingen av vilkår for næringslivet. Dette er i god overenstemmelse med det OHF har oppnådd gjennom Byregnskap, medvirkningsprosesser og Næringsdialog.

Serveringspolitikk

Serveringspolitikk ble del av medlemsundersøkelsen for første gang. Det var et tydelig krav om at rettferdig, men markedsorientert konkurranse må sikres av myndighetene. Vi kjenner også godt til bransjens behov ettersom vi gjorde en mer bransjespesifikk undersøkelse i fjor (2018). Ser vi disse undersøkelsene i sammenheng, er samarbeid mellom bransjen og myndighetene, smart konkurransepolitikk med god håndheving av kontroll og ikke minst forutsigbarhet i leie av gategrunn, bevilgninger o.a. viktigst.

VALG 2019

Del : fbtw

Til Byrådsleder Raymond Johansen (AP)

Oslo Rådhus

Oslo, 10. september 2019

Oslo Handelsstands Forening (OHF) gratulerer med gjennomført valg i Oslo, og fornyet tillit til sittende byråd. Valg er en viktig og høytidelig del av demokratiet vårt.

Oslo står foran store utfordringer og muligheter. Vi er enige i at en mer miljø- og klimavennlig tilværelse er av stor betydning for innbyggere, velgere og næringsliv. Temaet bærekraft og miljø er ikke noe nytt for handel og næringsliv. OHF vil derfor fremme behov, ideer og forslag slik at utvikling av byen fremmer verdiskapning, miljø og byliv. Vi håper å bidra konstruktivt i Oslos utvikling, og har forventinger til at nytt byråd sikrer følgende viktige saker:

  • Transport og mobilitetsløsninger som sikrer både kunder, ansatte, varer og tjenester effektiv og bærekraftig fremkommelighet
  • En økonomisk politikk som sikrer gode offentlige tjenester, men som samtidig ikke belaster næringslivet med avgifter som skader nyetableringer eller konkurranseevne
  • Etablering av et sentrumskontor som løfter fellesskapsløsninger, handel og næringsliv i Oslo sentrum i et tett og forpliktende samarbeid mellom kommune og handelsnæringen.
  • En fremtidsrettet og forutsigbar serveringspolitikk som sikrer byliv
  • En kommuneplan som styrker markedsplasser, knutepunkter og lokalsentra i hele Oslo
    • Gjennomføringen av Næringsdialogen som samler arbeidslivets og næringslivets parter sammen med kommunen i utviklingen av tettsteder, knutepunkter og annet i hele Oslo

OHF verdsetter et bystyre som engasjerer næringslivet og innbyggerne i den politiske utviklingen, og vi vil bidra så godt vi kan med å sørge for konstruktive og meningsfulle politiske ordskifter i bystyret. Vi mener bystyret er en viktig arena for å sikre at Oslos innbyggere blir engasjert i både grønn og lønnsom utvikling, med ønske om en positiv arbeidsplass- og næringslivsutvikling i årene fremover.

Når byrådet starter forhandlinger om ny byrådserklæring, vil OHF gjerne bidra med råd og meninger om handels- og serveringsnæringens syn i både enkeltsaker og mer langsiktig planlegging av byen vår.

Vi ønsker byrådet lykke til, og ser frem til et godt samarbeid!  

Hilsen Oslo Handelsstands Forening,
Bjørn Næss
adm.dir.

Vekst for kjøpesentrene i juli

Del : fbtw

Med en ekstra handledag og mer handlevennlige temperaturer enn i fjor, tok handelen seg litt opp i juli. I henhold til Kvaruds kjøpesenterindeks økte omsetningen i juli med 4,9 prosent i forhold til i fjor, med en omsetning på vel 12,6 milliarder kroner. Målt per handledag økte omsetningen i juli med 1,0 prosent.

  • En ekstra handledag og bedre handlevær ga 4,9 prosent omsetningsvekst i juli. Utviklingen de siste tre månedene viser at veksttakten beveger seg svakt oppover.
  • Butikkhandelen i kjøpesentrene økte i juli omsetningen med 4,5 prosent. I de øvrige virksomhetene økte omsetningen med 8,2 prosent.
  • Omsetningen i kjøpesentrene økte i alle landsdeler i juli. Størst vekst var det på Vestlandet.
  • På landsbasis har omsetningen i kjøpesentrene økt med 1,2 prosent hittil i år. De tjenesteytende virksomhetene har stått for 58 prosent av omsetningsøkningen.
  • Kjøpesentrene i Oslo og Akershus hadde i juli en omsetningsøkning på henholdsvis 4,3 og 5,4 prosent i forhold til juli i fjor.

Best i vest
Det er kjøpesentrene på Vestlandet som økte mest i juli, med en vekst på 6,7 prosent i forhold til i fjor. Rogaland var vinnerfylket med en vekst på hele 10,6 prosent. Kjøpesentrene på Sørlandet hadde også en god måned, men en vekst på 6,3 prosent i forhold til juli i fjor.

Kjøpesentrene som inngår i kjøpesenterindeksen omsatte i årets første syv måneder for nærmere 84,5 milliarder kroner. Dette er ca. 1 milliard kroner eller 1,2 prosent mer enn i samme periode i fjor. Veksten har kommet i hele landet, men aller størst på Vestlandet med 2,8 prosent.

Flere besøk
Besøket i landets kjøpesentre økt med 7,3 prosent i forhold til i fjor. Korrigert for handledager var økningen på 3,3 prosent. Økningen varierer fra 9,4 prosent i de største sentrene til 3,0 prosent i de minste sentre i Kvaruds kjøpesenterindeks. I løpet av årets syv første måneder økete besøket med 1,4 prosent, og det er kun de minste sentrene som har hatt nedgang i antall besøk. Omsetningen per besøk var i juli 342 kroner, noe som er syv kroner mindre enn i juli fjor.

Servering, service og tjenester øker mest
Serveringssteder, service- og tjenesteytende virksomheter tar en stadig større bit av kjøpesentrenes totale omsetning. Til tross for at deres andel av kjøpesentrenes totale omsetning «bare» står for 11,7 prosent i årets syv første måneder, har disse virksomhetene stått for en samlet omsetningsøkning på hele 58 prosent av omsetningsøkningen i kjøpesentrene hittil i år.

Les mer:

Hegdehaugens Jernvarehandel kjenner sine kunder

Del : fbtw

En av Oslo Handelsstands Forenings viktigste oppgaver er å fremme næringens interesser overfor byens politikere. Derfor inviterer vi jevnlig folkevalgte med på bedriftsbesøk hos våre medlemmer. Formålet med besøkene er å gi politikerne et bilde av hvordan det er å drive butikk idag, og skape forståelse for utfordringene våre medlemmer møter i den daglige driften.


Torsdag tok vi turen til Bogstadveien og Hegdehaugens Jernvarehandel. Her møter vi Nina Reinung og Pål Reinung, søsken og tredje generasjons drivere av den tradisjonsrike forretningen etablert i 1916. Mens vi står utenfor forteller Pål og Nina om hvordan de har endret seg i takt med utviklingen og samtidig stått fast på prinsippet og forretningsideen – de skal tilby personlig service, fagkunnskap og et bredt vareutvalg. De importerer selv mye varer, og ønsker å tilby det man ikke får tak i andre steder. De har 20 000 varelinjer og benytter ca 150 ulike leverandører.

Vi hadde med oss Øystein Sundelin, nestleder i Finanskomiteen og nestleder for Høyres bystyregruppe, Pia Farstad von Hall, fraksjonsleder i Byutviklingskomiteen i bystyret og leder av Oslo Høyres Kvinneforum og Suzanne Nedrum, politisk rådgiver for Høyres bystyregruppe.

Søskenparet Nina og Pål Reinung er tredje generasjon som driver Hegdehaugens Jernvarehandel.

– Vi har ansatte som har spesialkunnskap og innkjøpsansvar innen sine vareområder. Uten flinke og engasjerte medarbeidere hadde det ikke fungert å tilby så mange ulike varetyper.

Trillebager er en bestselger hos Hegdehaugens Jernvarehandel – både til bestemødre og hipstere. Nina og Pål demonstrerer begeistret og velvillig alle finessene.

Fra kremmer til problemløser

Vi får høre om historien til butikken, fra etableringen for 102 år siden, da det ikke var lett å få tak i varer, til i dag når markedet flommer over av varer, og det som skiller en ut er personlig service og fagkunnskap.

– Vi er problemløsere. Kundene kommer til oss med sine utfordringer og vi gjør alt vi kan for å hjelpe.

KRIMSKRAMS Denne ble laget av en tidligere ansatt, som satte sammen diverse jernvare til et smykke av et gjerde, forteller Nina og Pål Reinung.

Følger med i tiden

– Vi startet med nettbutikk allerede for tretten år siden, sier Nina, og der går utviklingen fort, derfor pusset vi nettopp opp og lanserte ny nettbutikk. Både for å vise fram noe av det vi har og for å selge det folk ikke får tak i andre steder, og nevner bestselgerne syltevoks og Gloria pussemiddel.

– Folk er ofte inne og orienterer seg på nettet før de kommer til oss i butikken, skyter Pål inn, så vi er helt nødt til å ha en tilstedeværelse der, selv om det meste av omsetningen foregår her i butikken.

Faktabaserte avgjørelser

En av grunnene til at søskenparet sitter inne med så mye kunnskap om kundekretsen sin, er at de jevnlig gjennomfører en egen kundeundersøkelse der de stiller de samme spørsmålene om transport og demografi, og slik skaffer seg verdifull innsikt i handlemønstre.

– Vi spør ikke bare en kunde her og der, vi spør alle kundene over en gitt periode, så vi får rundt 1 500 svar hver gang, sier Pål.

Pål Reinung demonstrerer fagkunnskap og problemløsningsevne for Øystein Sundelin (H).

Transport en essensiell del av butikkdrift

– Hvordan er det med varelevering her i området, lurer Pia på, et stadig tilbakevendende tema i Oslo.

– Vi får varene inn via bakgården, det har vi faktisk fått helt siden sekstitallet og det er livsviktig for oss. Varene blir tatt imot av våre ansatte og registrert, og ut kommer hyllekantlapper som blir satt sammen med varene. Å få alle varene inn hovedinngangen, som mange andre er avhengige av, hadde vært veldig problematisk, svarer Nina og viser den praktiske inngangen fra lageret og inn til butikken.

Kundemobilitet er et annet tema som engasjerer. Kundene til Hegdehaugens Jernvarehandel kommer fra et større nærområde, mer enn ti prosent kommer fra utenfor Oslo. Denne gruppen er butikkdriverne spesielt opptatt av.

Sykkel er også Nina Reinungs foretrukne transportmiddel til og fra jobb, men ikke når hun handler tørkestativ og jernpanner.

– Disse kommer ikke gående, med offentlig kommunikasjon eller på sykkel, som mange av våre andre kunder. De kommer med bil, og bilkundene legger igjen mest penger. Du kan si det utgjør en liten del av totalen men det kan være den delen som er avgjørende for oss, som enkeltstående forretning driver vi med små marginer.

– Vi er nødt til å tilby noen parkeringsplasser om vi skal beholde dem som handler større, og flere, varer. 22 prosent av kundene våre oppgir at de kommer med bil, og disse står for 30 prosent av omsetningen. Til sammenligning kommer fire prosent med sykkel, og står for tre prosent av omsetningen.

– Det hjelper ikke å si at det er parkeringshus noen kvartaler unna, og vi har kjempet for å beholde de parkeringsplassene vi har rett utenfor, forteller NIna.

Hegdehaugsveiens Jernvare har parkeringsplasser rett utenfor forretningen – og det er de glade for!

Medvirkning i byutvikling

Da Bogstadveien ble rustet opp, et arbeide som varte i tre år, deltok Hegdehaugens Jernvarehandel deltok av og til på byggemøter sammen med sammen med representanter fra Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening. – Vi opplevde å bli hørt, og at med en forening i ryggen sto vi sterkere, sier Pål. Vi opplevde stenging av Bogstadveien i tre faser, noe vi selvsagt merket på omsetningen, men så lenge næringsdrivende blir tatt med på råd i byutviklingssaker går ting seg til.

– I møte med Ruters pågående utbygging ved Majorstuen og Valkyrie Plass føler vi at vi blir fullstendig oversett.

– Lokal- og fagkunnskap er svært verdifullt i slike saker, sier Pia, og forteller om et eksempel der man bygget en flott løsning for varelevering til en serveringsbedrift, hvorpå det viste seg at standardslangene til bilene som leverte øl var førti meter, mens strekningen inn til tanken var femti meter…

Handelsnæringen påvirkes av svært mange faktorer i by- og samfunnsutviklingen, og for mindre enkeltstående virksomheter er det utfordrende å følge opp alt selv. Pål og Nina Reinung oppfordrer politkerene til å ikke glemme de kommersielle aktørene i byen, og det skal ikke være noe negativt i å ha sitt levebrød i handelen!

– Man skal ikke undervurdere transport og tilgjengelighet for handelsnæringen, sier Nina. Selve grunnlaget for byen er jo handel med varer og tjenester, og det fordrer en effektiv logistikk. Hvordan blir byen om vi bare tilbyr restauranter, kultur og barer? Vi trenger politisk vilje til å snakke handelens sak, og vilkårene vi driver under, understreker hun.

– Vi vil jo ikke stoppe utviklingen, vi vil bare bli hørt og informert, slik at vi kan innrette oss og gi råd der det trengs, sier Pål.

– Og hva skjer om faghandel i byen bukker under – da må man jo ta bil ut av byen for å handle, noe som ihvertfall forurenser. Handel må opp på den politiske agendaen, sier Nina 

I tredje etasje i den familieeide bygården ligger butikkens kontorer og møterom.

– Hvilke råd vil du gi oss som behandler slike saker da, spør Pia?

– Ta avgjørelser basert på undersøkelser, ikke prinsipper. Still krav til undersøkelsene og etterspør datagrunnlaget, sier Nina.

Pia er enig, – Vi trenger å få samarbeidet mellom politikk, næring og gårdeier til å fungere godt, sier hun og nevner Hovedstadsaksjonen som et vellykket eksempel. Da investerte kommune, stat og flere gårdeiere i 2005 sammen i å ruste opp Karl Johans gate.

– Høyre har lansert ideen om et Sentrumskontor for det sittende bystyret, og dette er noe vi vil fortsette å jobbe med, selvsagt med større tyngde til høsten om vi blir valgt, avslutter hun.

– Det er utrolig inspirerende å møte en lokal handelsbedrift som Hegdehaugens Jernvarehandel, sier Øystein Sundelin.

Øystein Sundelin (H) planlegger neste julegavehandel blant fjonge søppelbøtter og kule trillebager.

– Vi politikerne må legge til rette for handelen og gi dem stabile og forutsigbare rammer. Det høres selvsagt ut, men det etterleves ikke alltid. Hver gang jeg møter bedrifter minnes jeg på hvor mange hardtarbeidende eiere og ansatte som sørger for at Oslo er rik på både service, kultur og handel.



Osloanalysen 2019

Del : fbtw

Det var knyttet stor interesse til årets Osloanalyse, både fra handelsbransjen, media og politikken. Oslo kommune har iverksatt bilfrie gater, fjerning av gateparkering og økte bompenger. Kan man lese noe ut fra tallene om hvordan de ulike tiltakene påvirker handel og servering i regionen?

Osloanalysen bruker merverdiavgiftstall fra SSB som grunnlag og viser omsetning fordelt på bransjer innen servering, service og handel i Oslo og Akershus. Nytt av året er at den også viser antall ansatte i de ulike bransjene, samt totalomsetning for forbruk per husholdning for 2018. Per Gunnar Rasmussen fra Institutt for Bransjeanalyser presenterte Osloanalysen på frokostmøte hos OHF 4. juni.

Vi presenterer noen nøkkeltall i denne artikkelen.

Status i Oslo og Akershus 2018
12 367 bedrifter innen varehandel og servering, omsatte for nesten 100 milliarder kroner og sysselsatte 89 828 personer.

Antall sysselsatte i handel og servering

I 2018 var det i Oslo totalt 148 færre ansatte i detaljhandelen enn året før (en endring på 0,07 prosent). Akershus hadde en økning med 601 personer. Reduksjonen i Oslo har vært størst innenfor bil- og båthandel og i torg- og distansehandel (netthandel), mens det i butikkhandel har vært en økning på 272.

Reduksjon for klesbransjen

Klesbransjen har hatt et par tøffe år og dette ser ut til å fortsette inn i 2019. Årsakene til fall i bransjen og manglende lønnsomhet er sammensatt. Netthandel er én viktig faktor, men vi har også sportsbutikker som har tatt mye omsetning fra faghandelsbutikkene. Lav prisstigning og en sterk norsk krone, samt høye strømpriser i vinter er faktorer som også har påvirkning på omsetningen. Ser man på regionene i Oslo og Akershus var det bare Asker og Bærum som hadde en vekst, på 8,7 prosent. I de andre regionene var det nedgang.

Oslo sentrum hadde en omsetningsnedgang i 2018 for bekledningsbutikkene på minus 0,1 prosent mens den for Oslo som helhet var minus 2,6 prosent.

Færre butikker – flere ansatte

Det har vært knyttet stor debatt til Oslo sentrum og hvordan Oslo kommunes prosjekt Bilfritt byliv har påvirket sentrumshandelen. Osloanalysen 2019 viser at det i sentrum har blitt 11 færre handels- og servicevirksomheter, mens vi fikk en økning i antall ansatte på 260 personer.

Detaljhandelen i Oslo har høyest omsetning per innbygger i Norge

I Oslo omsetter detaljhandelen for 124 160 kroner pr innbygger, mens det i Akershus ble det omsatt for 121 123 pr. innbygger. Snittet for Norge var på 119 954 kroner.

Serveringsbransjen fortsetter å vokse

Serveringsbransjen fortsatte å vokse i 2018. 41 nye steder ble etablert i Oslo, og omsetningen her vokste med med 4,4 prosent. I Akershus vokste omsetningen med hele 11,7 prosent. For landet forøvrig var veksten 4,2 prosent.

Oslo omsetningsvinner innen servering

Oslo har høyest omsetning per innbygger i serveringsbransjen. Serveringsbransjen omsatte i 2018 for 19 500 kroner per innbygger i Oslo, mens tallet for Akershus var 7 528 kroner. Snittet for landet som helhet var 8 763 kroner per innbygger. Oslo er også den byen i Norge som har flest tilreisende, med nesten 5 millioner gjestedøgn i 2018.

Osloanalysen 2019 er på 57 sider og koster 3 000 kr. For mer informasjon og kjøp – kontakt utviklingsjef Lars Fredriksen i Oslo Handelsstands Forening
lars@ohf.no telefon: 911 25 206

Osloanalysen eies og publiseres av Oslo Handelsstands Forening. Det er den mest omfattende og detaljerte analysen av butikkhandel i Oslo og Akershusregionen som finnes i markedet. Den publisertes i mai/juni hver år, og gir oversikt over omsetningsendringer, dekningsgrader og markedsandeler innenfor de ulike bransjene i regionen.
Tall fra 12 367 virksomheter inngår i analysen.

Kandidater til masteroppgaver søkes

Del : fbtw

Oslohandelens Utdanningslegat søker to kandidater til masteroppgaver med tema som vil være et kompetansebidrag til norsk detaljhandel. Vi søker etter kandidater som starter på sin masteroppgave i høstsemesteret. Kandidatene kan skrive en oppgave sammen eller hver for seg.

Tema for oppgaven:

Detaljhandelen er utsatt for store endringer og disrupsjon. Mange av disse endringene kommer som følge av digitalisering og nye logistikkløsninger. Denne utviklingen har medført at konkurransesituasjonen og premissene for å drive handel har endret seg radikalt de siste 5-6 årene. Videre kan vi spore atferdsendringer hos forbrukeren som bidrar til endret handlemønster. Handelen står overfor en rekke senarioer og det er knyttet mye usikkerhet til hvilken retning handelen vil ta og ikke minst hvilke forventinger forbrukeren har til service, leveranse og kjøpsopplevelser. For å vite mer om dette trenger bransjen mer kunnskap.

Eksempler på hva vi ønsker å vite mer om, kan være:

  • Hvordan kan de ulike logistikkløsningene bli mest lønnsomme?
  • Hvordan vil digitalisering endre kjøpemønstre?
  • På hvilken måte påvirkes matvaner av holdninger til miljøet?
  • Hvordan kan virksomhetene jobbe mest effektivt med innovasjon?
  • Hvor høy er innovasjonstakten i norsk detaljhandel?
  • Hvordan kan man best utnytte de ansattes ressurser?
  • Hvordan kan vi best skape oppmerksomhet rundt våre produkter?
  • Hvordan vi kan vi påvirke konverteringen av kunder?
  • Hvordan når man best forbrukere med effektiv markedsføring osv?
  • Hvilke kompetansebehov får bransjen de neste årene?
  • Hvilken teknologi kommer til å påvirke bransjen mest fremover?
  • Er myndighetsreguleringer konkurransevridende?

*Punktene ovenfor er nevnt som eksempler. Oppgaven bør ha elementer av operative funn, gjerne knyttet til observasjoner, egne undersøkelser eller testing av f.eks. teknologi.

Oslohandelens Utdanningslegat har som formål å løfte og bidra til at norsk detaljhandel skal være blant de fremste i verden når det gjelder kompetanse og kunnskap. Mulighetene, utfordringene og oppgavene innenfor detaljhandel er mange og allsidige. Detaljhandel er blant de største bransjene i privat virksomhet i Norge, med over 390 000 ansatte, en omsetning på 1696 milliarder kroner og godt over 65 000 ulike bedrifter knyttet til næringen. Dette er en bransje som har stor bredde og kompetansebehov i årene som kommer.

Hva tilbyr vi:

  • Stipend på kroner 35 000,-
  • Praktisk veileder i OHF
  • Kontorplass hos Oslo Handelsstands Forening i oppgaveperioden
  • Muligheten til å presentere sine funn overfor bransjeaktører
  • Muligheten for internship hos en av OHFs medlemsbedrifter

Varighet:

Ca. 6 mnd.

Søkeprosess og frister:

Send inn en skisse av hva du skal skrive om og begrunn hvordan din oppgave har relevans for bransjen.

Vitnemål, attester, bekreftelse på studiet og skatteoppgjør for 2016, 2017 og 2018 må legges ved. Søknader uten korrekte vedlegg vil ikke bli behandlet.

Søknadsfristen er 10. oktober 2019

For mer informasjon kontakt utviklingssjef Lars Fredriksen i Oslo Handelsstands Forening
telefon 911 25 206 / lars@ohf.no

El-sykler til glede og bittelitt besvær

Del : fbtw

De elektriske sparkesyklene har denne våren blitt en del av bybildet i Oslo sentrum, til fryd for mange – og litt fortvilelse for noen. El-sparkesyklene leies ut uten fast plassering og faller derfor utenfor krav om gateleie. Den eneste reguleringsmyndigheten Bymiljøetaten har i forhold til plassering, er trafikkreglenes bestemmelse om at parkering av sykkel ikke skal være til unødig hinder og ulempe.

Oslo Handelsstands Forening har fått meldinger fra flere næringsdrivende i Oslo om at brukerne av syklene og selskapene som leier dem ut setter igjen sparkesykler slik at de er i veien for butikkene, selv om de står lovlig i forhold til dagens regelverk. Butikkdriverne utrykker et ønske om mer kontroll fra kommunens side med hvor man kan plassere syklene og regulering av bruken.

– Det burde være faste plasser for disse sparkesyklene, kanskje litt mer i kanten på fortauene mot veien, sier Kari Maartmann som driver la Danse i Rådhusgata.

OHF spør Bymiljøetaten om hvordan dette er regulert, eller ikke regulert, idag:

– Vi følger utviklingen med elektriske sparkesykler i bybildet tett, sier Rune Gjøs, divisjonsdirektør for mobilitet i Bymiljøetaten. – El-sparkesyklene leies ut uten fast plassering, såkalt friflyt-system, og faller dermed utenfor den reguleringsmulighet som ligger i Plan- og bygningsloven og regulert utleie av fortauareal. Det vil si at utleie av disse el-sparkesyklene på kommunale fortau, plasser og andre offentlige areal kan skje uten avtale med Bymiljøetaten eller bydelene. El-sparkesyklene ble gjennom en endring av forskrift om krav for sykkel definert som sykkel, (endret av Samferdselsdepartementet i fjor høst). I trafikkreglene §18, 4. ledd står det: Sykkel kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe, fortsetter han.

– Det vil si at per dags dato er eneste reguleringsmyndighet som Bymiljøetaten har knyttet opp mot trafikkreglenes bestemmelse, at parkering av sykkel ikke skal være til unødig hinder og ulempe, sier han.

Hvilke tiltak har dere gjort eller planlegger dere å gjøre for å organisere denne bruken, som sikrer dagens fleksibilitet og samtidig gir litt mer ryddighet i hvor de blir hensatt og brukt?

– Vi har laget et brev som vi sender til tilbyderne av stativløse bysykler og el-sparkesykler. Her utrykker vi Bymiljøetatens forventninger til aktørene. Med hjemmel i trafikkreglene har vi en klar forventning om at el-sparkesykler ikke skal hensettes slik at de bidrar til trafikkfare eller redusert fremkommelighet på fortau. Vi startet etter påske å ta inn el-sparkesykler som blokkerte for ferdsel på fortau. Foreløpig kan tilbyderne hente disse syklene vederlagsfritt på inntauingstomten til Bymiljøetaten på Ulven, men vi vurderer å innføre et gebyr, sier Gjøs.

– Vi er også å gang med å lage et forslag til endring i politivedtekten slik at Bymiljøetaten i større grad kan regulere el-sparkesykler på offentlig grunn, spesielt for å kunne forhindre forsøpling. Endring i politivedtektene må godkjennes av Politidirektoratet.

Tilbyderne som er aktive i Oslo er VOI, TIER, ZVIPP, FLASH og RYDE. Kontaktinfo finnes på nettsidene til disse.

OHF følger mobilitetsmarkedet tett og samarbeider med Bymiljøetaten og andre om utvikling av fremtidens tranport. Har du inspill i saken? Send en e-post til jonanders@ohf.no.

Hvem er fremtidens kunde?

Del : fbtw


Folk krever bærekraftige produkter og vil leve sunnere liv, og de forventer at vår bransje leverer og viser åpenhet. Du kan kalle det innovasjon, disrupsjon eller bærekraft. Men for oss dreier det seg om det vi alle har felles i handel og servering – vi elsker kundene våre!  

Temaet for Oslokonferansen 20. juni er fremtidens kunde. Vi samler fagfolk fra små og store virksomheter i handel og servering, og forskere og innovatører til en inspirerende dag hvor vi skal belyse fremtidens utfordringer fra alle kanter.

OSLOKONFERANSEN 2019 ER DESSVERRE AVLYST! MEN VI VIL BELYSE DE SAMME TEMAENE PÅ VÅRE ANDRE ARRANGEMENTER UTOVER HØSTEN. VI SEES DER!

Får vi lov om god handelsskikk?

Del : fbtw

Torsdag forrige uke diskuterte Stortinget regjeringens melding om handelsnæringen – Når kunden alltid har nett.

Stortingets flertall ønsker velkommen en lov om god handelsskikk, ifølge debatten. I Stortingsmeldingen kan vi lese deler av hva vi kan vente av den nye loven. Men for å få bedre innsikt, og muligheten til å bidra med erfaring fra Oslos handel og næringsliv, vil vi invitere næringsministeren tilbake til OHF senere i år.

Da håper vi å kunne diskutere nærmere hva som hører hjemme i en slik lov, og hva som bør unngås av bestemmelser. Oppgaven må som alltid være – mer konkurransedyktig, kompetent og lønnsom handelsnæring!

Næringsministeren har lagt frem et forslag om lov til god handelsskikk på høring. Den har frist for kommentarer 7. juni.