Hegdehaugens Jernvarehandel kjenner sine kunder

Del : fbtw

En av Oslo Handelsstands Forenings viktigste oppgaver er å fremme næringens interesser overfor byens politikere. Derfor inviterer vi jevnlig folkevalgte med på bedriftsbesøk hos våre medlemmer. Formålet med besøkene er å gi politikerne et bilde av hvordan det er å drive butikk idag, og skape forståelse for utfordringene våre medlemmer møter i den daglige driften.


Torsdag tok vi turen til Bogstadveien og Hegdehaugens Jernvarehandel. Her møter vi Nina Reinung og Pål Reinung, søsken og tredje generasjons drivere av den tradisjonsrike forretningen etablert i 1916. Mens vi står utenfor forteller Pål og Nina om hvordan de har endret seg i takt med utviklingen og samtidig stått fast på prinsippet og forretningsideen – de skal tilby personlig service, fagkunnskap og et bredt vareutvalg. De importerer selv mye varer, og ønsker å tilby det man ikke får tak i andre steder. De har 20 000 varelinjer og benytter ca 150 ulike leverandører.

Vi hadde med oss Øystein Sundelin, nestleder i Finanskomiteen og nestleder for Høyres bystyregruppe, Pia Farstad von Hall, fraksjonsleder i Byutviklingskomiteen i bystyret og leder av Oslo Høyres Kvinneforum og Suzanne Nedrum, politisk rådgiver for Høyres bystyregruppe.

Søskenparet Nina og Pål Reinung er tredje generasjon som driver Hegdehaugens Jernvarehandel.

– Vi har ansatte som har spesialkunnskap og innkjøpsansvar innen sine vareområder. Uten flinke og engasjerte medarbeidere hadde det ikke fungert å tilby så mange ulike varetyper.

Trillebager er en bestselger hos Hegdehaugens Jernvarehandel – både til bestemødre og hipstere. Nina og Pål demonstrerer begeistret og velvillig alle finessene.

Fra kremmer til problemløser

Vi får høre om historien til butikken, fra etableringen for 102 år siden, da det ikke var lett å få tak i varer, til i dag når markedet flommer over av varer, og det som skiller en ut er personlig service og fagkunnskap.

– Vi er problemløsere. Kundene kommer til oss med sine utfordringer og vi gjør alt vi kan for å hjelpe.

KRIMSKRAMS Denne ble laget av en tidligere ansatt, som satte sammen diverse jernvare til et smykke av et gjerde, forteller Nina og Pål Reinung.

Følger med i tiden

– Vi startet med nettbutikk allerede for tretten år siden, sier Nina, og der går utviklingen fort, derfor pusset vi nettopp opp og lanserte ny nettbutikk. Både for å vise fram noe av det vi har og for å selge det folk ikke får tak i andre steder, og nevner bestselgerne syltevoks og Gloria pussemiddel.

– Folk er ofte inne og orienterer seg på nettet før de kommer til oss i butikken, skyter Pål inn, så vi er helt nødt til å ha en tilstedeværelse der, selv om det meste av omsetningen foregår her i butikken.

Faktabaserte avgjørelser

En av grunnene til at søskenparet sitter inne med så mye kunnskap om kundekretsen sin, er at de jevnlig gjennomfører en egen kundeundersøkelse der de stiller de samme spørsmålene om transport og demografi, og slik skaffer seg verdifull innsikt i handlemønstre.

– Vi spør ikke bare en kunde her og der, vi spør alle kundene over en gitt periode, så vi får rundt 1 500 svar hver gang, sier Pål.

Pål Reinung demonstrerer fagkunnskap og problemløsningsevne for Øystein Sundelin (H).

Transport en essensiell del av butikkdrift

– Hvordan er det med varelevering her i området, lurer Pia på, et stadig tilbakevendende tema i Oslo.

– Vi får varene inn via bakgården, det har vi faktisk fått helt siden sekstitallet og det er livsviktig for oss. Varene blir tatt imot av våre ansatte og registrert, og ut kommer hyllekantlapper som blir satt sammen med varene. Å få alle varene inn hovedinngangen, som mange andre er avhengige av, hadde vært veldig problematisk, svarer Nina og viser den praktiske inngangen fra lageret og inn til butikken.

Kundemobilitet er et annet tema som engasjerer. Kundene til Hegdehaugens Jernvarehandel kommer fra et større nærområde, mer enn ti prosent kommer fra utenfor Oslo. Denne gruppen er butikkdriverne spesielt opptatt av.

Sykkel er også Nina Reinungs foretrukne transportmiddel til og fra jobb, men ikke når hun handler tørkestativ og jernpanner.

– Disse kommer ikke gående, med offentlig kommunikasjon eller på sykkel, som mange av våre andre kunder. De kommer med bil, og bilkundene legger igjen mest penger. Du kan si det utgjør en liten del av totalen men det kan være den delen som er avgjørende for oss, som enkeltstående forretning driver vi med små marginer.

– Vi er nødt til å tilby noen parkeringsplasser om vi skal beholde dem som handler større, og flere, varer. 22 prosent av kundene våre oppgir at de kommer med bil, og disse står for 30 prosent av omsetningen. Til sammenligning kommer fire prosent med sykkel, og står for tre prosent av omsetningen.

– Det hjelper ikke å si at det er parkeringshus noen kvartaler unna, og vi har kjempet for å beholde de parkeringsplassene vi har rett utenfor, forteller NIna.

Hegdehaugsveiens Jernvare har parkeringsplasser rett utenfor forretningen – og det er de glade for!

Medvirkning i byutvikling

Da Bogstadveien ble rustet opp, et arbeide som varte i tre år, deltok Hegdehaugens Jernvarehandel deltok av og til på byggemøter sammen med sammen med representanter fra Majorstuen og Bogstadveien Næringsforening. – Vi opplevde å bli hørt, og at med en forening i ryggen sto vi sterkere, sier Pål. Vi opplevde stenging av Bogstadveien i tre faser, noe vi selvsagt merket på omsetningen, men så lenge næringsdrivende blir tatt med på råd i byutviklingssaker går ting seg til.

– I møte med Ruters pågående utbygging ved Majorstuen og Valkyrie Plass føler vi at vi blir fullstendig oversett.

– Lokal- og fagkunnskap er svært verdifullt i slike saker, sier Pia, og forteller om et eksempel der man bygget en flott løsning for varelevering til en serveringsbedrift, hvorpå det viste seg at standardslangene til bilene som leverte øl var førti meter, mens strekningen inn til tanken var femti meter…

Handelsnæringen påvirkes av svært mange faktorer i by- og samfunnsutviklingen, og for mindre enkeltstående virksomheter er det utfordrende å følge opp alt selv. Pål og Nina Reinung oppfordrer politkerene til å ikke glemme de kommersielle aktørene i byen, og det skal ikke være noe negativt i å ha sitt levebrød i handelen!

– Man skal ikke undervurdere transport og tilgjengelighet for handelsnæringen, sier Nina. Selve grunnlaget for byen er jo handel med varer og tjenester, og det fordrer en effektiv logistikk. Hvordan blir byen om vi bare tilbyr restauranter, kultur og barer? Vi trenger politisk vilje til å snakke handelens sak, og vilkårene vi driver under, understreker hun.

– Vi vil jo ikke stoppe utviklingen, vi vil bare bli hørt og informert, slik at vi kan innrette oss og gi råd der det trengs, sier Pål.

– Og hva skjer om faghandel i byen bukker under – da må man jo ta bil ut av byen for å handle, noe som ihvertfall forurenser. Handel må opp på den politiske agendaen, sier Nina 

I tredje etasje i den familieeide bygården ligger butikkens kontorer og møterom.

– Hvilke råd vil du gi oss som behandler slike saker da, spør Pia?

– Ta avgjørelser basert på undersøkelser, ikke prinsipper. Still krav til undersøkelsene og etterspør datagrunnlaget, sier Nina.

Pia er enig, – Vi trenger å få samarbeidet mellom politikk, næring og gårdeier til å fungere godt, sier hun og nevner Hovedstadsaksjonen som et vellykket eksempel. Da investerte kommune, stat og flere gårdeiere i 2005 sammen i å ruste opp Karl Johans gate.

– Høyre har lansert ideen om et Sentrumskontor for det sittende bystyret, og dette er noe vi vil fortsette å jobbe med, selvsagt med større tyngde til høsten om vi blir valgt, avslutter hun.

– Det er utrolig inspirerende å møte en lokal handelsbedrift som Hegdehaugens Jernvarehandel, sier Øystein Sundelin.

Øystein Sundelin (H) planlegger neste julegavehandel blant fjonge søppelbøtter og kule trillebager.

– Vi politikerne må legge til rette for handelen og gi dem stabile og forutsigbare rammer. Det høres selvsagt ut, men det etterleves ikke alltid. Hver gang jeg møter bedrifter minnes jeg på hvor mange hardtarbeidende eiere og ansatte som sørger for at Oslo er rik på både service, kultur og handel.



Osloanalysen 2019

Del : fbtw

Det var knyttet stor interesse til årets Osloanalyse, både fra handelsbransjen, media og politikken. Oslo kommune har iverksatt bilfrie gater, fjerning av gateparkering og økte bompenger. Kan man lese noe ut fra tallene om hvordan de ulike tiltakene påvirker handel og servering i regionen?

Osloanalysen bruker merverdiavgiftstall fra SSB som grunnlag og viser omsetning fordelt på bransjer innen servering, service og handel i Oslo og Akershus. Nytt av året er at den også viser antall ansatte i de ulike bransjene, samt totalomsetning for forbruk per husholdning for 2018. Per Gunnar Rasmussen fra Institutt for Bransjeanalyser presenterte Osloanalysen på frokostmøte hos OHF 4. juni.

Vi presenterer noen nøkkeltall i denne artikkelen.

Status i Oslo og Akershus 2018
12 367 bedrifter innen varehandel og servering, omsatte for nesten 100 milliarder kroner og sysselsatte 89 828 personer.

Antall sysselsatte i handel og servering

I 2018 var det i Oslo totalt 148 færre ansatte i detaljhandelen enn året før (en endring på 0,07 prosent). Akershus hadde en økning med 601 personer. Reduksjonen i Oslo har vært størst innenfor bil- og båthandel og i torg- og distansehandel (netthandel), mens det i butikkhandel har vært en økning på 272.

Reduksjon for klesbransjen

Klesbransjen har hatt et par tøffe år og dette ser ut til å fortsette inn i 2019. Årsakene til fall i bransjen og manglende lønnsomhet er sammensatt. Netthandel er én viktig faktor, men vi har også sportsbutikker som har tatt mye omsetning fra faghandelsbutikkene. Lav prisstigning og en sterk norsk krone, samt høye strømpriser i vinter er faktorer som også har påvirkning på omsetningen. Ser man på regionene i Oslo og Akershus var det bare Asker og Bærum som hadde en vekst, på 8,7 prosent. I de andre regionene var det nedgang.

Oslo sentrum hadde en omsetningsnedgang i 2018 for bekledningsbutikkene på minus 0,1 prosent mens den for Oslo som helhet var minus 2,6 prosent.

Færre butikker – flere ansatte

Det har vært knyttet stor debatt til Oslo sentrum og hvordan Oslo kommunes prosjekt Bilfritt byliv har påvirket sentrumshandelen. Osloanalysen 2019 viser at det i sentrum har blitt 11 færre handels- og servicevirksomheter, mens vi fikk en økning i antall ansatte på 260 personer.

Detaljhandelen i Oslo har høyest omsetning per innbygger i Norge

I Oslo omsetter detaljhandelen for 124 160 kroner pr innbygger, mens det i Akershus ble det omsatt for 121 123 pr. innbygger. Snittet for Norge var på 119 954 kroner.

Serveringsbransjen fortsetter å vokse

Serveringsbransjen fortsatte å vokse i 2018. 41 nye steder ble etablert i Oslo, og omsetningen her vokste med med 4,4 prosent. I Akershus vokste omsetningen med hele 11,7 prosent. For landet forøvrig var veksten 4,2 prosent.

Oslo omsetningsvinner innen servering

Oslo har høyest omsetning per innbygger i serveringsbransjen. Serveringsbransjen omsatte i 2018 for 19 500 kroner per innbygger i Oslo, mens tallet for Akershus var 7 528 kroner. Snittet for landet som helhet var 8 763 kroner per innbygger. Oslo er også den byen i Norge som har flest tilreisende, med nesten 5 millioner gjestedøgn i 2018.

Osloanalysen 2019 er på 57 sider og koster 3 000 kr. For mer informasjon og kjøp – kontakt utviklingsjef Lars Fredriksen i Oslo Handelsstands Forening
lars@ohf.no telefon: 911 25 206

Osloanalysen eies og publiseres av Oslo Handelsstands Forening. Det er den mest omfattende og detaljerte analysen av butikkhandel i Oslo og Akershusregionen som finnes i markedet. Den publisertes i mai/juni hver år, og gir oversikt over omsetningsendringer, dekningsgrader og markedsandeler innenfor de ulike bransjene i regionen.
Tall fra 12 367 virksomheter inngår i analysen.

Kandidater til masteroppgaver søkes

Del : fbtw

Oslohandelens Utdanningslegat søker to kandidater til masteroppgaver med tema som vil være et kompetansebidrag til norsk detaljhandel. Vi søker etter kandidater som starter på sin masteroppgave i høstsemesteret. Kandidatene kan skrive en oppgave sammen eller hver for seg.

Tema for oppgaven:

Detaljhandelen er utsatt for store endringer og disrupsjon. Mange av disse endringene kommer som følge av digitalisering og nye logistikkløsninger. Denne utviklingen har medført at konkurransesituasjonen og premissene for å drive handel har endret seg radikalt de siste 5-6 årene. Videre kan vi spore atferdsendringer hos forbrukeren som bidrar til endret handlemønster. Handelen står overfor en rekke senarioer og det er knyttet mye usikkerhet til hvilken retning handelen vil ta og ikke minst hvilke forventinger forbrukeren har til service, leveranse og kjøpsopplevelser. For å vite mer om dette trenger bransjen mer kunnskap.

Eksempler på hva vi ønsker å vite mer om, kan være:

  • Hvordan kan de ulike logistikkløsningene bli mest lønnsomme?
  • Hvordan vil digitalisering endre kjøpemønstre?
  • På hvilken måte påvirkes matvaner av holdninger til miljøet?
  • Hvordan kan virksomhetene jobbe mest effektivt med innovasjon?
  • Hvor høy er innovasjonstakten i norsk detaljhandel?
  • Hvordan kan man best utnytte de ansattes ressurser?
  • Hvordan kan vi best skape oppmerksomhet rundt våre produkter?
  • Hvordan vi kan vi påvirke konverteringen av kunder?
  • Hvordan når man best forbrukere med effektiv markedsføring osv?
  • Hvilke kompetansebehov får bransjen de neste årene?
  • Hvilken teknologi kommer til å påvirke bransjen mest fremover?
  • Er myndighetsreguleringer konkurransevridende?

*Punktene ovenfor er nevnt som eksempler. Oppgaven bør ha elementer av operative funn, gjerne knyttet til observasjoner, egne undersøkelser eller testing av f.eks. teknologi.

Oslohandelens Utdanningslegat har som formål å løfte og bidra til at norsk detaljhandel skal være blant de fremste i verden når det gjelder kompetanse og kunnskap. Mulighetene, utfordringene og oppgavene innenfor detaljhandel er mange og allsidige. Detaljhandel er blant de største bransjene i privat virksomhet i Norge, med over 390 000 ansatte, en omsetning på 1696 milliarder kroner og godt over 65 000 ulike bedrifter knyttet til næringen. Dette er en bransje som har stor bredde og kompetansebehov i årene som kommer.

Hva tilbyr vi:

  • Stipend på kroner 35 000,-
  • Praktisk veileder i OHF
  • Kontorplass hos Oslo Handelsstands Forening i oppgaveperioden
  • Muligheten til å presentere sine funn overfor bransjeaktører
  • Muligheten for internship hos en av OHFs medlemsbedrifter

Varighet:

Ca. 6 mnd.

Søkeprosess og frister:

Send inn en skisse av hva du skal skrive om og begrunn hvordan din oppgave har relevans for bransjen.

Vitnemål, attester, bekreftelse på studiet og skatteoppgjør for 2016, 2017 og 2018 må legges ved. Søknader uten korrekte vedlegg vil ikke bli behandlet.

Søknadsfristen er 20. august 2019

For mer informasjon kontakt utviklingssjef Lars Fredriksen i Oslo Handelsstands Forening
telefon 911 25 206 / lars@ohf.no

El-sykler til glede og bittelitt besvær

Del : fbtw

De elektriske sparkesyklene har denne våren blitt en del av bybildet i Oslo sentrum, til fryd for mange – og litt fortvilelse for noen. El-sparkesyklene leies ut uten fast plassering og faller derfor utenfor krav om gateleie. Den eneste reguleringsmyndigheten Bymiljøetaten har i forhold til plassering, er trafikkreglenes bestemmelse om at parkering av sykkel ikke skal være til unødig hinder og ulempe.

Oslo Handelsstands Forening har fått meldinger fra flere næringsdrivende i Oslo om at brukerne av syklene og selskapene som leier dem ut setter igjen sparkesykler slik at de er i veien for butikkene, selv om de står lovlig i forhold til dagens regelverk. Butikkdriverne utrykker et ønske om mer kontroll fra kommunens side med hvor man kan plassere syklene og regulering av bruken.

– Det burde være faste plasser for disse sparkesyklene, kanskje litt mer i kanten på fortauene mot veien, sier Kari Maartmann som driver la Danse i Rådhusgata.

OHF spør Bymiljøetaten om hvordan dette er regulert, eller ikke regulert, idag:

– Vi følger utviklingen med elektriske sparkesykler i bybildet tett, sier Rune Gjøs, divisjonsdirektør for mobilitet i Bymiljøetaten. – El-sparkesyklene leies ut uten fast plassering, såkalt friflyt-system, og faller dermed utenfor den reguleringsmulighet som ligger i Plan- og bygningsloven og regulert utleie av fortauareal. Det vil si at utleie av disse el-sparkesyklene på kommunale fortau, plasser og andre offentlige areal kan skje uten avtale med Bymiljøetaten eller bydelene. El-sparkesyklene ble gjennom en endring av forskrift om krav for sykkel definert som sykkel, (endret av Samferdselsdepartementet i fjor høst). I trafikkreglene §18, 4. ledd står det: Sykkel kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe, fortsetter han.

– Det vil si at per dags dato er eneste reguleringsmyndighet som Bymiljøetaten har knyttet opp mot trafikkreglenes bestemmelse, at parkering av sykkel ikke skal være til unødig hinder og ulempe, sier han.

Hvilke tiltak har dere gjort eller planlegger dere å gjøre for å organisere denne bruken, som sikrer dagens fleksibilitet og samtidig gir litt mer ryddighet i hvor de blir hensatt og brukt?

– Vi har laget et brev som vi sender til tilbyderne av stativløse bysykler og el-sparkesykler. Her utrykker vi Bymiljøetatens forventninger til aktørene. Med hjemmel i trafikkreglene har vi en klar forventning om at el-sparkesykler ikke skal hensettes slik at de bidrar til trafikkfare eller redusert fremkommelighet på fortau. Vi startet etter påske å ta inn el-sparkesykler som blokkerte for ferdsel på fortau. Foreløpig kan tilbyderne hente disse syklene vederlagsfritt på inntauingstomten til Bymiljøetaten på Ulven, men vi vurderer å innføre et gebyr, sier Gjøs.

– Vi er også å gang med å lage et forslag til endring i politivedtekten slik at Bymiljøetaten i større grad kan regulere el-sparkesykler på offentlig grunn, spesielt for å kunne forhindre forsøpling. Endring i politivedtektene må godkjennes av Politidirektoratet.

Tilbyderne som er aktive i Oslo er VOI, TIER, ZVIPP, FLASH og RYDE. Kontaktinfo finnes på nettsidene til disse.

OHF følger mobilitetsmarkedet tett og samarbeider med Bymiljøetaten og andre om utvikling av fremtidens tranport. Har du inspill i saken? Send en e-post til jonanders@ohf.no.

Hvem er fremtidens kunde?

Del : fbtw


Folk krever bærekraftige produkter og vil leve sunnere liv, og de forventer at vår bransje leverer og viser åpenhet. Du kan kalle det innovasjon, disrupsjon eller bærekraft. Men for oss dreier det seg om det vi alle har felles i handel og servering – vi elsker kundene våre!  

Temaet for Oslokonferansen 20. juni er fremtidens kunde. Vi samler fagfolk fra små og store virksomheter i handel og servering, og forskere og innovatører til en inspirerende dag hvor vi skal belyse fremtidens utfordringer fra alle kanter.

OSLOKONFERANSEN 2019 ER DESSVERRE AVLYST! MEN VI VIL BELYSE DE SAMME TEMAENE PÅ VÅRE ANDRE ARRANGEMENTER UTOVER HØSTEN. VI SEES DER!

Får vi lov om god handelsskikk?

Del : fbtw

Torsdag forrige uke diskuterte Stortinget regjeringens melding om handelsnæringen – Når kunden alltid har nett.

Stortingets flertall ønsker velkommen en lov om god handelsskikk, ifølge debatten. I Stortingsmeldingen kan vi lese deler av hva vi kan vente av den nye loven. Men for å få bedre innsikt, og muligheten til å bidra med erfaring fra Oslos handel og næringsliv, vil vi invitere næringsministeren tilbake til OHF senere i år.

Da håper vi å kunne diskutere nærmere hva som hører hjemme i en slik lov, og hva som bør unngås av bestemmelser. Oppgaven må som alltid være – mer konkurransedyktig, kompetent og lønnsom handelsnæring!

Næringsministeren har lagt frem et forslag om lov til god handelsskikk på høring. Den har frist for kommentarer 7. juni.

Norges 60 største kjøpesentre

Del : fbtw

Omsetningen i kjøpesentrene gikk ned med 0,8 prosent i mars 2019. Korrigert for arealendringer var nedgangen på 1,8 prosent. Nedgangen skyldes forskyvning av påsken som ga kraftig nedgang innen mat og drikke. Også i spesialbutikkene falt omsetningen, og en mild mars bidro til god vekst for serveringssteder og for kles-, sko- og veskebutikker

Kjøpesentrene på Østlandet økte omsetningen i mars, mens det var nedgang i de øvrige landsdelene. Omsetningen i kjøpesentrene i første kvartal økte med 0,3 prosent. Forskyvning av påsken trakk veksten ned. Størst vekst hittil i år har det vært på Vestlandet, mens vekstvinneren på Østlandet var Storo Storsenter med 11 prosents vekst fra samme periode i fjor.

Detaljhandelsomsetningen økte med 1,8 prosent i februar. Best utvikling hadde blomsterbutikker og hagesentre, mens sportsbutikker og bokhandlere hadde størst nedgang. Omsetningen i årets to første måneder er 2,2 prosent høyere enn i samme periode i fjor.
Med 6,7 prosent vekst har byggevarehusene hatt størst vekst hittil i år. Veksten i byggevarehusene er dobbelt så høy som i nettbutikkene.

Her Q1-2019 er listen over Norges 60 største kjøpsentre første kvartal 2019.
Under finner du tabellen for hele 2018 / 2017.

NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE 2018

Rangering Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1,0

2

Strømmen Storsenter  1) Strømmen

3177

3194

-0,5

3

Lagunen Storsenter 2) Bergen

2872

2823

1,7

4

AMFI Moa 3) Ålesund

2823

2840

-0,6

5

Sørlandssenteret  4) Kristiansand

2468

2507

-1,5

6

Storo Storsenter  5) Oslo

2460

2330

5,6

7

Kvadrat Sandnes

2292

2308

-0,7

8

Sartor Storsenter Straume

2246

2163

3,8

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5,0

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

11

City Lade  6) Trondheim

2011

1904

5,6

12

Jekta Storsenter Tromsø

1989

1941

2,5

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

14

City Nord Bodø

1969

1992

-1,2

15

Jessheim Storsenter 7) Jessheim

1940

1813

7,0

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

17

City Syd Trondheim

1860

1897

-2,0

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

19

Åsane Storsenter Bergen

1744

1660

5,1

20

Vestkanten Storsenter 8) Bergen

1560

1583

-1,4

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

22

Gulskogen Senter 9) Drammen

1498

1586

-5,5

23

AMFI Steinkjer 10) Steinkjer

1448

1438

0,7

24

Horisont Bergen

1429

1379

3,6

25

Herkules Skien

1403

1431

-1,9

26

Buskerud Storsenter Krokstadelva

1377

1347

2,2

27

AMFI Madla Hafrsfjord

1366

1329

2,8

28

CC Gjøvik Gjøvik

1361

1410

-3,4

29

Farmandstredet Tønsberg

1340

1387

-3,4

30

Amanda Storsenter Haugesund

1272

1325

-4,0

31

Strandtorget Lillehammer

1237

1282

-3,5

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

33

Lambertseter Senter 11) Oslo

1210

1198

1,0

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2,0

35

CC Hamar Hamar

1130

1060

6,6

36

Østfoldhallene Fredrikstad

1117

1080

3,4

37

Bergen Storsenter Bergen

1105

1103

0,2

38

Oasen Kjøpesenter Bergen

1088

1077

1,0

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

40

Solsiden Kjøpesenter Trondheim

1081

1070

0,9

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

42

AMFI Roseby Molde

1027

994

3,4

43

Tista Handelspark Halden

1020

1004

1,5

44

Trondheim Torg 12) Trondheim

1018

1037

-1,9

45

Torvbyen Fredrikstad

1005

1020

-1,5

46

M44 13) Bryne

1003

924

8,5

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

50

Magneten Levanger

907

886

2,4

51

Triaden Lørenskog Storsenter 14) Rasta

897

1015

-11,6

52

AMFI Alta Alta

893

873

2,3

53

Tvedtsenteret Stavanger

881

893

-1,3

54

Galleriet 15) Bergen

871

875

-0,4

55

Sirkus Shopping Trondheim

867

877

-1,1

56

Oasen Storsenter 16) Karmøy

800

797

0,3

57

AMFI Orkanger Orkanger

790

767

3,0

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

59

Sjøkanten Senter Harstad

779

792

-1,6

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

Norges 60 største kjøpesentre

88490

87571

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

20 STØRSTE KJØPESENTRE OSLO OG AKERSHUS 2018

Rangering Oslo og Akerhus Rangering Norge Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1

2

2

Strømmen Storsenter  1) Strømmen

3177

3194

-0,5

3

6

Storo Storsenter  5) Oslo

2460

2330

5,6

4

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5

5

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

6

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

7

15

Jessheim Storsenter  7) Jessheim

1940

1813

7

8

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

9

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

10

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

11

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

12

33

Lambertseter Senter  11) Oslo

1210

1198

1

13

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2

14

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

15

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

16

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

17

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

18

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

19

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

20

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

De 20 største kjøpesentrene i Oslo og Akershus

32646

31895

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

Politikk for en konkurransedyktig og levende serveringsbransje

Del : fbtw

Oslo fikk i mars 2019 fikk en ny byråd for næring og eierskap. Marthe Scharning Lund (Ap) overtar posten fra Kjetil Lund. Byråden har blant annet ansvar for utøvelse av kommunens eierfunksjon i aksjeselskaper og overordnet ansvar for kommunale foretak og etater innen eiendomsforvaltning og næring.

OHF Serveringsgruppen gratulerte den nye byråden med utnevnelsen, og har samtidig fortalt hva vi anser som viktigst for en bærekraftig og konkurransedyktig serveringsbransje. Vi inviterte henne også til å møte oss for å diskutere aktuelle problemstillinger og bli bedre kjent. Scharning Lund takket ja til å diskuterte aktuelle problemstillinger for bransjen, og deltar på neste møte i OHFs serveringsgruppe 1.april. Har du innspill til denne dialogen med byråden, send gjerne en e-post til Jon Anders!

Serveringsgruppen i OHF fikk i 2018 utført en større bransjeundersøkelse. Vi spurte restauranter, caféer og andre i serveringsbransjen om hva som er nødvendig for å styrke bransjens konkurranseevne. I undersøkelsen ble et bredt spekter av saker omtalt, og bedriftene ble bedt om å prioritere blant disse. To hovedtemaer ble særlig fremhevet som viktig av serveringsbedriftene; forvaltningspraksis (samferdsel, gateleie, regelforming etc.), og konkurranse og vern mot useriøse aktører.

Grafen under viser tilfredshetsgraden med de to ulike temaene, først med forvaltning:

 

Bransjen uttrykte sterkt behov for en bedre medvirkning i prosesser rundt regelverk og politikk, og med trafikkregulering og leie av gategrunn.

Fra spørsmålet om konkurranse og vern mot useriøse aktører vil vi trekke frem spørsmålet om tilfredshet med de ulike tilsyns arbeid med å skape rettferdige konkurransevilkår m.v. der kommunens egne tilsyn scorer både høyest (Brannvesenet), og lavest (Næringsetaten):

 

 

OHFs Serveringsgruppe har satt funnene fra undersøkelsen inn i vårt hovedbudskap, som kan samles i fem punkter:

  1. Næringsutvikling og byutvikling skjer i et samspill. Regelverk – særlig knyttet til bevilgninger, gatebruk og transport – må legge til rette for serveringsbransjen.
  2. Bransjens omdømme må stadig forbedres. Oslo kommune må bidra til å fremskaffe mer kunnskap om bransjen, og dens virksomheter.
  3. Miljø og klima er felles utfordringer – vi ønsker tillit fra kommunen til at bransjen selv vil bidra med positive tiltak. 
  4. Skatt og avgift er nødvendig, men kan være krevende for bransjen hvis det innrettes feil. Lokal eiendomsskatt må lempes på.
  5. Næringen er arbeidsintensiv, og vi tar vårt ansvar som arbeidsgiver svært alvorlig. Våre største utfordringer knyttes til språkbarrierer, kompetansekrav og personalkostnader.

OHF mener disse punktene er avgjørende elementer i en fremtidsrettet politikk for en mer konkurransekraftig, lønnsom og attraktiv serveringsbransje. Politikk og tilhørende tiltak bør forankres i bransjen – men også gjennom byrådens aktive engasjement og oppfølging gjennom direkte dialog.

OHFs serveringsgruppe inviterer byråden til jevnlig dialog om utfordringer og politiske / forvaltningsmessige løsninger. Dialogen vil gå mer i detalj om forhold i bransjen som økonomi, arbeidsplassutvikling og mangt annet.

 

LES MER…

Størst vekst i Oslo og Akershus

Del : fbtw

De totale kjøpesentertallene for 2018 viser at Oslo og Akershus kan være godt fornøyd i et litt vanskelig år. Regionen klarer seg bedre en store deler av landet, og står for en tredjedel av omsetningen i kjøpesentre i Norge.

Scroll ned for listen over Norges 60 største kjøpesentre.

Black Friday øker fortsatt i Norge

Mange i retailbransjen forventet et tilbakeslag for Black Friday konseptet. Men for det som har utviklet seg til Black Week, viser tallene «all time high» dette året i Norge. Omsetningen fredag 23. november 2018 økte med 3,1 prosent fra året før. Tall fra USA tyder på at Black Friday konseptet ikke lenger er lønnsomt for bransjen der, og at flere store kjeder ble sittende inne med varer de ikke fikk solgt. Det gjenstår å se om dette er en utvikling vi vil se også her  neste år, eller om Black Friday fortsatt har et potensiale i Norge. Mange eksperter uttaler at dette konseptet er som å «tisse i buksa for å holde varmen» og ikke er bærekraftig over tid.

– «I en tid med lav prisvekst, samt lavere marginer på grunn av lavere omsetning kan det kanskje være noe i dette. Men fortsatt er det nok en del som tjener penger på Black Friday, spesielt vil dette gjelde kjeder som har egne merkevarer og som fortsatt har god avanse på en del produkter selv om de setter ned prisen, sier OHFs utviklingssjef Lars Fredriksen.

Liten vekst for  julehandelen

Tall fra Kvarud Analyses julehandelsindeks viser at omsetningen i uke 47 (19.-25. november) 2018 økte med 3,7 prosent sammenlignet med samme uke i 2017. Omsetningen Black Friday økte med 3,1 prosent sammenlignet med Black Friday i fjor, men omsetningen i ukens øvrige dager økte med 4,1 prosent. Omsetningen Black Friday sto for 35,2 prosent av ukesomsetningen mot 35,4 prosent i fjor. Samlet økte omsetningen de to siste ukene 0,3 prosent. Omsetningen fra og med Black Week (uke 47) til og med nyttårsaften økte med 3,0 prosent. I desember økte omsetningen i de 190 kjøpesentrene vi har tall fra med 0,2 prosent. Den beskjedne veksten i desember skyldes at Black Friday i 2018 ble tidenes beste. Mange kjøpesentre og enkeltstående butikker arrangerte Black Week.

Veksten høyest blant kjøpesentrene i Oslo og Akershus

Veksten blant Norges 60 største kjøpesenter var i 2018 på 1 prosent. Ser man kun på de 20 kjøpesentrene i Oslo og Akershus på denne listen var den samlende omsetningsveksten her på 2,4 prosent. I 2018 hadde vi en veldig lang sommer med høye temperaturer og mye nedbør i form av regn i vinter, samt fortsatt sterk vekst i netthandelen. Dette har hatt negativ påvirkning, spesielt på kles- og sportsbransjen. Om dette været blir den nye normalen må disse bransjene tenke tenke helt nytt når det gjelder sesong.

Stor vekst i serveringsbransjen

Det har vært et godt år for mange i serveringsbransjen, og det er denne kategorien som er blant vekstvinnerne i år på kjøpesentrene med en vekst på hele 5,9 prosent.

Vekstvinner ble Fornebu senter

Det var god vekst på topp 60 listen, vekstvinner var Fornebu S som hadde en vekst på hele 10 prosent, noe som ga en 58 plass på topp 60 listen. På tross av stor skepsis blant mange i fagmiljøet kan det se ut som senteret er inne i et positivt spor som gir bærekraftig avkastning.

Oslo og Akershus står for mer enn en tredjedel av kjøpesenteromsetningen i Norge

Av ca 88 milliarder kroner i total omsetning er nesten 33 milliarder fra Oslo og Akershus. Det betyr at kjøpesentrene i Oslo og Akershus står for mer enn en tredjedel av landets omsetning, og viser med dette vårt områdets betydning for kjøpesenterhandelen i Norge. Nederst her finner du listen over de 20 største kjøpesentrene (målt i omsetning) i Oslo og Akershus i 2018.

 

NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE 2018

Rangering Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1,0

2

Strømmen Storsenter
Strømmen

3177

3194

-0,5

3

Lagunen Storsenter Bergen

2872

2823

1,7

4

AMFI Moa
Ålesund

2823

2840

-0,6

5

Sørlandssenteret
Kristiansand

2468

2507

-1,5

6

Storo Storsenter
Oslo

2460

2330

5,6

7

Kvadrat Sandnes

2292

2308

-0,7

8

Sartor Storsenter Straume

2246

2163

3,8

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5,0

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

11

City Lade
Trondheim

2011

1904

5,6

12

Jekta Storsenter Tromsø

1989

1941

2,5

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

14

City Nord Bodø

1969

1992

-1,2

15

Jessheim Storsenter Jessheim

1940

1813

7,0

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

17

City Syd Trondheim

1860

1897

-2,0

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

19

Åsane Storsenter Bergen

1744

1660

5,1

20

Vestkanten Storsenter Bergen

1560

1583

-1,4

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

22

Gulskogen Senter Drammen

1498

1586

-5,5

23

AMFI Steinkjer
Steinkjer

1448

1438

0,7

24

Horisont Bergen

1429

1379

3,6

25

Herkules Skien

1403

1431

-1,9

26

Buskerud Storsenter Krokstadelva

1377

1347

2,2

27

AMFI Madla Hafrsfjord

1366

1329

2,8

28

CC Gjøvik Gjøvik

1361

1410

-3,4

29

Farmandstredet Tønsberg

1340

1387

-3,4

30

Amanda Storsenter Haugesund

1272

1325

-4,0

31

Strandtorget Lillehammer

1237

1282

-3,5

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

33

Lambertseter Senter Oslo

1210

1198

1,0

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2,0

35

CC Hamar Hamar

1130

1060

6,6

36

Østfoldhallene Fredrikstad

1117

1080

3,4

37

Bergen Storsenter Bergen

1105

1103

0,2

38

Oasen Kjøpesenter Bergen

1088

1077

1,0

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

40

Solsiden Kjøpesenter Trondheim

1081

1070

0,9

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

42

AMFI Roseby Molde

1027

994

3,4

43

Tista Handelspark Halden

1020

1004

1,5

44

Trondheim Torg
Trondheim

1018

1037

-1,9

45

Torvbyen Fredrikstad

1005

1020

-1,5

46

M44  Bryne

1003

924

8,5

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

50

Magneten Levanger

907

886

2,4

51

Triaden Lørenskog Storsenter Rasta

897

1015

-11,6

52

AMFI Alta Alta

893

873

2,3

53

Tvedtsenteret Stavanger

881

893

-1,3

54

Galleriet Bergen

871

875

-0,4

55

Sirkus Shopping Trondheim

867

877

-1,1

56

Oasen Storsenter  Karmøy

800

797

0,3

57

AMFI Orkanger Orkanger

790

767

3,0

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

59

Sjøkanten Senter Harstad

779

792

-1,6

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

Norges 60 største kjøpesentre

88490

87571

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

 

20 STØRSTE KJØPESENTRE OSLO OG AKERSHUS 2018

Rangering Oslo og Akerhus Rangering Norge Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1

2

2

Strømmen Storsenter
Strømmen

3177

3194

-0,5

3

6

Storo Storsenter
Oslo

2460

2330

5,6

4

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5

5

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

6

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

7

15

Jessheim Storsenter
Jessheim

1940

1813

7

8

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

9

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

10

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

11

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

12

33

Lambertseter Senter  Oslo

1210

1198

1

13

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2

14

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

15

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

16

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

17

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

18

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

19

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

20

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

De 20 største kjøpesentrene i Oslo og Akershus

32646

31895

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

 

 

 

Satser på Karl Johan!

Del : fbtw

Gode kundeopplevelser og å følge med i tiden, har vært sentralt for en kjede som har vært en del av bybildet i Oslo sentrum i 95 år. Hos Follestad ønsker de å tilby noe man ikke kan få på nettet og i sitt eget hjem.

Follestad ble etablert i 1923 og har i dag ti butikker i Oslo-området. De har gått fra å være et sted som tilbød «ferdig herrekonfeksjon som passer uansett størrelse», til tidsmessig herre- og damemote.

Straks flytter de også inn i nyoppussede hjørneelokaler ved Egertorget.

Vi møter William Follestad i en av tre butikker i Oslo sentrum, flaggskipbutikken i Kongens gate 22. Lokalene er luftige og inntrykket er blanding av moderne mote og tradisjonell herreekvipering. Det er også noe internasjonalt hotellmaskulint og dannet over det avgrensede området i midten av det store lokalet. Sittegrupper med bord og et barområde, som også har en fin kaffemaskin, gir en et litt eksklusiv følelse, med målebånd pent henslengt på den okergule fløyelssofaen.

Og hvis alkoholpolitisk handlingsplan ikke begrenset skjenkeretten i tilknytning til butikker kunne vi fått et glass vin fra vinrommet ved baren mens vi snakket. Nå blir vi ikke engang tilbudt et ulovlig glass.

– Vi ønsker å tilby et område hvor kundene kan føle seg spesielt godt ivaretatt, eller hvor man kanskje bare kan komme inn å ta en pause på handleturen, alene eller med en gjeng, sier Follestad, som er fjerdegenerasjons driver av butikkene sammen sin far Bengt Follestad.

Forskjellsbehandling fra myndighetene

– Vi opplever dette som urettferdig, siden skillet mellom dem som kan servere og ikke, er såpass hårfint at det i praksis handler om hvordan man innretter seg ovenfor myndighetene. Vi gjorde dette «etter boka» og bygget et avgrenset område i butikken, men det var ikke avgrenset nok for bevilgende myndigheter. Vi skulle ønske vi kunne gi kundene våre denne lille opplevelsen som kunne gitt noe ekstra til handleturen. Dette er et konsept som har slått bra an i utlandet.

Foreløbig serveres det kaffe og økologisk juice her – men Follestad håper å kunne tilby vin og coctails etterhvert!

Å gi kundene gode opplevelser i de fysiske butikkene kan motvirke de negative konsekvensene av endret bilfremkommelighet. Follestad ønsker å tilby noe man ikke kan få på nettet og i sitt eget hjem.

– Om folk nipper til et glass vin, eller mer, når de handler på nett vil vel ingen myndighet, uten å strekke seg veldig langt, kunne begrense. Hvorfor skal vi pålegges regler tilpasset en annen tid, og et annet marked? spør William Follestad.

Langsiktig investering

Det er gått litt mer enn ett år siden dere åpnet butikk nummer ti her i Kongens gate. Hvordan har det gått?

– Etter et litt tøft første halvår, som hele bransjen merket, har vi hatt tidenes beste september og oktober. De tre butikkene i Oslo sentrum hadde en vekst på 27 prosent fra samme periode ifjor. For kjeden som helhet var veksten på 24 prosent, sier han.

Follestad ser på det å etablere seg og satse på butikker i sentrum som en langsiktig investering. De er innforstått med at blant annet omlegging til bilfritt byliv vil gi dem noen utfordringer, og krever at de tenker litt annerledes. Håpet er at bransjen skal få noe tilbake fra myndighetene som bestemmer i byen, i form at velvillighet slik at de kan gjennomføre tiltak de mener er viktige.

Hva er viktig for et levende handelssentrum?

– Parkeringshus finnes i grei gangavstand til hele sentrum. Riktignok er de ikke gratis, men jeg tror ikke folk er klar over hvor lett tilgjengelige de er. I sentrum parkeringshus som jeg bruker, er det jo alltid halvfullt. Mens inntrykket man får gjennom media og særlig i kommentarfelt, er jo at hele sentrum er stengt for biler, sier Follestad.
– Når det er sagt, om man besøker handlegater i for eksempel Firenze og London, er det ikke først og fremst at det er godt tilrettelagt for bilkjøring som slår en. Det er andre ting som gjør stedene attraktive for befolkning og besøkende, som gode opplevelser i kule og stilige butikker og et godt og bredt serveringstilbud. Det er ikke akkurat flust med gode lunsjsteder i Oslo sentrum.

William Follestad foran butikken på Karl Johan som skal åpne 22.. november 2018

Den nye butikken til Follestad på Karl Johan åpner 22. november, tvers overfor Stortinget. De flytter ut butikken sin fra Eger til en det attraktive hjørnelokalet i byens hovedgate. Får de lov å feire det med et lovlig glass vin i Kongensgate?

 

 

 

 

LES OGSÅ: