Får vi lov om god handelsskikk?

Del : fbtw

Torsdag forrige uke diskuterte Stortinget regjeringens melding om handelsnæringen – Når kunden alltid har nett.

Stortingets flertall ønsker velkommen en lov om god handelsskikk, ifølge debatten. I Stortingsmeldingen kan vi lese deler av hva vi kan vente av den nye loven. Men for å få bedre innsikt, og muligheten til å bidra med erfaring fra Oslos handel og næringsliv, vil vi invitere næringsministeren tilbake til OHF senere i år.

Da håper vi å kunne diskutere nærmere hva som hører hjemme i en slik lov, og hva som bør unngås av bestemmelser. Oppgaven må som alltid være – mer konkurransedyktig, kompetent og lønnsom handelsnæring!

Næringsministeren har lagt frem et forslag om lov til god handelsskikk på høring. Den har frist for kommentarer 7. juni.

Norges 60 største kjøpesentre

Del : fbtw

Omsetningen i kjøpesentrene gikk ned med 0,8 prosent i mars 2019. Korrigert for arealendringer var nedgangen på 1,8 prosent. Nedgangen skyldes forskyvning av påsken som ga kraftig nedgang innen mat og drikke. Også i spesialbutikkene falt omsetningen, og en mild mars bidro til god vekst for serveringssteder og for kles-, sko- og veskebutikker

Kjøpesentrene på Østlandet økte omsetningen i mars, mens det var nedgang i de øvrige landsdelene. Omsetningen i kjøpesentrene i første kvartal økte med 0,3 prosent. Forskyvning av påsken trakk veksten ned. Størst vekst hittil i år har det vært på Vestlandet, mens vekstvinneren på Østlandet var Storo Storsenter med 11 prosents vekst fra samme periode i fjor.

Detaljhandelsomsetningen økte med 1,8 prosent i februar. Best utvikling hadde blomsterbutikker og hagesentre, mens sportsbutikker og bokhandlere hadde størst nedgang. Omsetningen i årets to første måneder er 2,2 prosent høyere enn i samme periode i fjor.
Med 6,7 prosent vekst har byggevarehusene hatt størst vekst hittil i år. Veksten i byggevarehusene er dobbelt så høy som i nettbutikkene.

Her Q1-2019 er listen over Norges 60 største kjøpsentre første kvartal 2019.
Under finner du tabellen for hele 2018 / 2017.

NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE 2018

Rangering Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1,0

2

Strømmen Storsenter  1) Strømmen

3177

3194

-0,5

3

Lagunen Storsenter 2) Bergen

2872

2823

1,7

4

AMFI Moa 3) Ålesund

2823

2840

-0,6

5

Sørlandssenteret  4) Kristiansand

2468

2507

-1,5

6

Storo Storsenter  5) Oslo

2460

2330

5,6

7

Kvadrat Sandnes

2292

2308

-0,7

8

Sartor Storsenter Straume

2246

2163

3,8

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5,0

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

11

City Lade  6) Trondheim

2011

1904

5,6

12

Jekta Storsenter Tromsø

1989

1941

2,5

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

14

City Nord Bodø

1969

1992

-1,2

15

Jessheim Storsenter 7) Jessheim

1940

1813

7,0

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

17

City Syd Trondheim

1860

1897

-2,0

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

19

Åsane Storsenter Bergen

1744

1660

5,1

20

Vestkanten Storsenter 8) Bergen

1560

1583

-1,4

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

22

Gulskogen Senter 9) Drammen

1498

1586

-5,5

23

AMFI Steinkjer 10) Steinkjer

1448

1438

0,7

24

Horisont Bergen

1429

1379

3,6

25

Herkules Skien

1403

1431

-1,9

26

Buskerud Storsenter Krokstadelva

1377

1347

2,2

27

AMFI Madla Hafrsfjord

1366

1329

2,8

28

CC Gjøvik Gjøvik

1361

1410

-3,4

29

Farmandstredet Tønsberg

1340

1387

-3,4

30

Amanda Storsenter Haugesund

1272

1325

-4,0

31

Strandtorget Lillehammer

1237

1282

-3,5

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

33

Lambertseter Senter 11) Oslo

1210

1198

1,0

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2,0

35

CC Hamar Hamar

1130

1060

6,6

36

Østfoldhallene Fredrikstad

1117

1080

3,4

37

Bergen Storsenter Bergen

1105

1103

0,2

38

Oasen Kjøpesenter Bergen

1088

1077

1,0

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

40

Solsiden Kjøpesenter Trondheim

1081

1070

0,9

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

42

AMFI Roseby Molde

1027

994

3,4

43

Tista Handelspark Halden

1020

1004

1,5

44

Trondheim Torg 12) Trondheim

1018

1037

-1,9

45

Torvbyen Fredrikstad

1005

1020

-1,5

46

M44 13) Bryne

1003

924

8,5

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

50

Magneten Levanger

907

886

2,4

51

Triaden Lørenskog Storsenter 14) Rasta

897

1015

-11,6

52

AMFI Alta Alta

893

873

2,3

53

Tvedtsenteret Stavanger

881

893

-1,3

54

Galleriet 15) Bergen

871

875

-0,4

55

Sirkus Shopping Trondheim

867

877

-1,1

56

Oasen Storsenter 16) Karmøy

800

797

0,3

57

AMFI Orkanger Orkanger

790

767

3,0

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

59

Sjøkanten Senter Harstad

779

792

-1,6

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

Norges 60 største kjøpesentre

88490

87571

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

20 STØRSTE KJØPESENTRE OSLO OG AKERSHUS 2018

Rangering Oslo og Akerhus Rangering Norge Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1

2

2

Strømmen Storsenter  1) Strømmen

3177

3194

-0,5

3

6

Storo Storsenter  5) Oslo

2460

2330

5,6

4

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5

5

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

6

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

7

15

Jessheim Storsenter  7) Jessheim

1940

1813

7

8

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

9

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

10

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

11

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

12

33

Lambertseter Senter  11) Oslo

1210

1198

1

13

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2

14

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

15

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

16

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

17

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

18

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

19

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

20

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

De 20 største kjøpesentrene i Oslo og Akershus

32646

31895

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

Politikk for en konkurransedyktig og levende serveringsbransje

Del : fbtw

Oslo fikk i mars 2019 fikk en ny byråd for næring og eierskap. Marthe Scharning Lund (Ap) overtar posten fra Kjetil Lund. Byråden har blant annet ansvar for utøvelse av kommunens eierfunksjon i aksjeselskaper og overordnet ansvar for kommunale foretak og etater innen eiendomsforvaltning og næring.

OHF Serveringsgruppen gratulerte den nye byråden med utnevnelsen, og har samtidig fortalt hva vi anser som viktigst for en bærekraftig og konkurransedyktig serveringsbransje. Vi inviterte henne også til å møte oss for å diskutere aktuelle problemstillinger og bli bedre kjent. Scharning Lund takket ja til å diskuterte aktuelle problemstillinger for bransjen, og deltar på neste møte i OHFs serveringsgruppe 1.april. Har du innspill til denne dialogen med byråden, send gjerne en e-post til Jon Anders!

Serveringsgruppen i OHF fikk i 2018 utført en større bransjeundersøkelse. Vi spurte restauranter, caféer og andre i serveringsbransjen om hva som er nødvendig for å styrke bransjens konkurranseevne. I undersøkelsen ble et bredt spekter av saker omtalt, og bedriftene ble bedt om å prioritere blant disse. To hovedtemaer ble særlig fremhevet som viktig av serveringsbedriftene; forvaltningspraksis (samferdsel, gateleie, regelforming etc.), og konkurranse og vern mot useriøse aktører.

Grafen under viser tilfredshetsgraden med de to ulike temaene, først med forvaltning:

 

Bransjen uttrykte sterkt behov for en bedre medvirkning i prosesser rundt regelverk og politikk, og med trafikkregulering og leie av gategrunn.

Fra spørsmålet om konkurranse og vern mot useriøse aktører vil vi trekke frem spørsmålet om tilfredshet med de ulike tilsyns arbeid med å skape rettferdige konkurransevilkår m.v. der kommunens egne tilsyn scorer både høyest (Brannvesenet), og lavest (Næringsetaten):

 

 

OHFs Serveringsgruppe har satt funnene fra undersøkelsen inn i vårt hovedbudskap, som kan samles i fem punkter:

  1. Næringsutvikling og byutvikling skjer i et samspill. Regelverk – særlig knyttet til bevilgninger, gatebruk og transport – må legge til rette for serveringsbransjen.
  2. Bransjens omdømme må stadig forbedres. Oslo kommune må bidra til å fremskaffe mer kunnskap om bransjen, og dens virksomheter.
  3. Miljø og klima er felles utfordringer – vi ønsker tillit fra kommunen til at bransjen selv vil bidra med positive tiltak. 
  4. Skatt og avgift er nødvendig, men kan være krevende for bransjen hvis det innrettes feil. Lokal eiendomsskatt må lempes på.
  5. Næringen er arbeidsintensiv, og vi tar vårt ansvar som arbeidsgiver svært alvorlig. Våre største utfordringer knyttes til språkbarrierer, kompetansekrav og personalkostnader.

OHF mener disse punktene er avgjørende elementer i en fremtidsrettet politikk for en mer konkurransekraftig, lønnsom og attraktiv serveringsbransje. Politikk og tilhørende tiltak bør forankres i bransjen – men også gjennom byrådens aktive engasjement og oppfølging gjennom direkte dialog.

OHFs serveringsgruppe inviterer byråden til jevnlig dialog om utfordringer og politiske / forvaltningsmessige løsninger. Dialogen vil gå mer i detalj om forhold i bransjen som økonomi, arbeidsplassutvikling og mangt annet.

 

LES MER…

Størst vekst i Oslo og Akershus

Del : fbtw

De totale kjøpesentertallene for 2018 viser at Oslo og Akershus kan være godt fornøyd i et litt vanskelig år. Regionen klarer seg bedre en store deler av landet, og står for en tredjedel av omsetningen i kjøpesentre i Norge.

Scroll ned for listen over Norges 60 største kjøpesentre.

Black Friday øker fortsatt i Norge

Mange i retailbransjen forventet et tilbakeslag for Black Friday konseptet. Men for det som har utviklet seg til Black Week, viser tallene «all time high» dette året i Norge. Omsetningen fredag 23. november 2018 økte med 3,1 prosent fra året før. Tall fra USA tyder på at Black Friday konseptet ikke lenger er lønnsomt for bransjen der, og at flere store kjeder ble sittende inne med varer de ikke fikk solgt. Det gjenstår å se om dette er en utvikling vi vil se også her  neste år, eller om Black Friday fortsatt har et potensiale i Norge. Mange eksperter uttaler at dette konseptet er som å «tisse i buksa for å holde varmen» og ikke er bærekraftig over tid.

– «I en tid med lav prisvekst, samt lavere marginer på grunn av lavere omsetning kan det kanskje være noe i dette. Men fortsatt er det nok en del som tjener penger på Black Friday, spesielt vil dette gjelde kjeder som har egne merkevarer og som fortsatt har god avanse på en del produkter selv om de setter ned prisen, sier OHFs utviklingssjef Lars Fredriksen.

Liten vekst for  julehandelen

Tall fra Kvarud Analyses julehandelsindeks viser at omsetningen i uke 47 (19.-25. november) 2018 økte med 3,7 prosent sammenlignet med samme uke i 2017. Omsetningen Black Friday økte med 3,1 prosent sammenlignet med Black Friday i fjor, men omsetningen i ukens øvrige dager økte med 4,1 prosent. Omsetningen Black Friday sto for 35,2 prosent av ukesomsetningen mot 35,4 prosent i fjor. Samlet økte omsetningen de to siste ukene 0,3 prosent. Omsetningen fra og med Black Week (uke 47) til og med nyttårsaften økte med 3,0 prosent. I desember økte omsetningen i de 190 kjøpesentrene vi har tall fra med 0,2 prosent. Den beskjedne veksten i desember skyldes at Black Friday i 2018 ble tidenes beste. Mange kjøpesentre og enkeltstående butikker arrangerte Black Week.

Veksten høyest blant kjøpesentrene i Oslo og Akershus

Veksten blant Norges 60 største kjøpesenter var i 2018 på 1 prosent. Ser man kun på de 20 kjøpesentrene i Oslo og Akershus på denne listen var den samlende omsetningsveksten her på 2,4 prosent. I 2018 hadde vi en veldig lang sommer med høye temperaturer og mye nedbør i form av regn i vinter, samt fortsatt sterk vekst i netthandelen. Dette har hatt negativ påvirkning, spesielt på kles- og sportsbransjen. Om dette været blir den nye normalen må disse bransjene tenke tenke helt nytt når det gjelder sesong.

Stor vekst i serveringsbransjen

Det har vært et godt år for mange i serveringsbransjen, og det er denne kategorien som er blant vekstvinnerne i år på kjøpesentrene med en vekst på hele 5,9 prosent.

Vekstvinner ble Fornebu senter

Det var god vekst på topp 60 listen, vekstvinner var Fornebu S som hadde en vekst på hele 10 prosent, noe som ga en 58 plass på topp 60 listen. På tross av stor skepsis blant mange i fagmiljøet kan det se ut som senteret er inne i et positivt spor som gir bærekraftig avkastning.

Oslo og Akershus står for mer enn en tredjedel av kjøpesenteromsetningen i Norge

Av ca 88 milliarder kroner i total omsetning er nesten 33 milliarder fra Oslo og Akershus. Det betyr at kjøpesentrene i Oslo og Akershus står for mer enn en tredjedel av landets omsetning, og viser med dette vårt områdets betydning for kjøpesenterhandelen i Norge. Nederst her finner du listen over de 20 største kjøpesentrene (målt i omsetning) i Oslo og Akershus i 2018.

 

NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE 2018

Rangering Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1,0

2

Strømmen Storsenter
Strømmen

3177

3194

-0,5

3

Lagunen Storsenter Bergen

2872

2823

1,7

4

AMFI Moa
Ålesund

2823

2840

-0,6

5

Sørlandssenteret
Kristiansand

2468

2507

-1,5

6

Storo Storsenter
Oslo

2460

2330

5,6

7

Kvadrat Sandnes

2292

2308

-0,7

8

Sartor Storsenter Straume

2246

2163

3,8

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5,0

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

11

City Lade
Trondheim

2011

1904

5,6

12

Jekta Storsenter Tromsø

1989

1941

2,5

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

14

City Nord Bodø

1969

1992

-1,2

15

Jessheim Storsenter Jessheim

1940

1813

7,0

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

17

City Syd Trondheim

1860

1897

-2,0

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

19

Åsane Storsenter Bergen

1744

1660

5,1

20

Vestkanten Storsenter Bergen

1560

1583

-1,4

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

22

Gulskogen Senter Drammen

1498

1586

-5,5

23

AMFI Steinkjer
Steinkjer

1448

1438

0,7

24

Horisont Bergen

1429

1379

3,6

25

Herkules Skien

1403

1431

-1,9

26

Buskerud Storsenter Krokstadelva

1377

1347

2,2

27

AMFI Madla Hafrsfjord

1366

1329

2,8

28

CC Gjøvik Gjøvik

1361

1410

-3,4

29

Farmandstredet Tønsberg

1340

1387

-3,4

30

Amanda Storsenter Haugesund

1272

1325

-4,0

31

Strandtorget Lillehammer

1237

1282

-3,5

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

33

Lambertseter Senter Oslo

1210

1198

1,0

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2,0

35

CC Hamar Hamar

1130

1060

6,6

36

Østfoldhallene Fredrikstad

1117

1080

3,4

37

Bergen Storsenter Bergen

1105

1103

0,2

38

Oasen Kjøpesenter Bergen

1088

1077

1,0

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

40

Solsiden Kjøpesenter Trondheim

1081

1070

0,9

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

42

AMFI Roseby Molde

1027

994

3,4

43

Tista Handelspark Halden

1020

1004

1,5

44

Trondheim Torg
Trondheim

1018

1037

-1,9

45

Torvbyen Fredrikstad

1005

1020

-1,5

46

M44  Bryne

1003

924

8,5

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

50

Magneten Levanger

907

886

2,4

51

Triaden Lørenskog Storsenter Rasta

897

1015

-11,6

52

AMFI Alta Alta

893

873

2,3

53

Tvedtsenteret Stavanger

881

893

-1,3

54

Galleriet Bergen

871

875

-0,4

55

Sirkus Shopping Trondheim

867

877

-1,1

56

Oasen Storsenter  Karmøy

800

797

0,3

57

AMFI Orkanger Orkanger

790

767

3,0

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

59

Sjøkanten Senter Harstad

779

792

-1,6

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

Norges 60 største kjøpesentre

88490

87571

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

 

20 STØRSTE KJØPESENTRE OSLO OG AKERSHUS 2018

Rangering Oslo og Akerhus Rangering Norge Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1

2

2

Strømmen Storsenter
Strømmen

3177

3194

-0,5

3

6

Storo Storsenter
Oslo

2460

2330

5,6

4

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5

5

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

6

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

7

15

Jessheim Storsenter
Jessheim

1940

1813

7

8

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

9

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

10

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

11

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

12

33

Lambertseter Senter  Oslo

1210

1198

1

13

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2

14

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

15

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

16

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

17

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

18

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

19

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

20

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

De 20 største kjøpesentrene i Oslo og Akershus

32646

31895

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

 

 

 

Satser på Karl Johan!

Del : fbtw

Gode kundeopplevelser og å følge med i tiden, har vært sentralt for en kjede som har vært en del av bybildet i Oslo sentrum i 95 år. Hos Follestad ønsker de å tilby noe man ikke kan få på nettet og i sitt eget hjem.

Follestad ble etablert i 1923 og har i dag ti butikker i Oslo-området. De har gått fra å være et sted som tilbød «ferdig herrekonfeksjon som passer uansett størrelse», til tidsmessig herre- og damemote.

Straks flytter de også inn i nyoppussede hjørneelokaler ved Egertorget.

Vi møter William Follestad i en av tre butikker i Oslo sentrum, flaggskipbutikken i Kongens gate 22. Lokalene er luftige og inntrykket er blanding av moderne mote og tradisjonell herreekvipering. Det er også noe internasjonalt hotellmaskulint og dannet over det avgrensede området i midten av det store lokalet. Sittegrupper med bord og et barområde, som også har en fin kaffemaskin, gir en et litt eksklusiv følelse, med målebånd pent henslengt på den okergule fløyelssofaen.

Og hvis alkoholpolitisk handlingsplan ikke begrenset skjenkeretten i tilknytning til butikker kunne vi fått et glass vin fra vinrommet ved baren mens vi snakket. Nå blir vi ikke engang tilbudt et ulovlig glass.

– Vi ønsker å tilby et område hvor kundene kan føle seg spesielt godt ivaretatt, eller hvor man kanskje bare kan komme inn å ta en pause på handleturen, alene eller med en gjeng, sier Follestad, som er fjerdegenerasjons driver av butikkene sammen sin far Bengt Follestad.

Forskjellsbehandling fra myndighetene

– Vi opplever dette som urettferdig, siden skillet mellom dem som kan servere og ikke, er såpass hårfint at det i praksis handler om hvordan man innretter seg ovenfor myndighetene. Vi gjorde dette «etter boka» og bygget et avgrenset område i butikken, men det var ikke avgrenset nok for bevilgende myndigheter. Vi skulle ønske vi kunne gi kundene våre denne lille opplevelsen som kunne gitt noe ekstra til handleturen. Dette er et konsept som har slått bra an i utlandet.

Foreløbig serveres det kaffe og økologisk juice her – men Follestad håper å kunne tilby vin og coctails etterhvert!

Å gi kundene gode opplevelser i de fysiske butikkene kan motvirke de negative konsekvensene av endret bilfremkommelighet. Follestad ønsker å tilby noe man ikke kan få på nettet og i sitt eget hjem.

– Om folk nipper til et glass vin, eller mer, når de handler på nett vil vel ingen myndighet, uten å strekke seg veldig langt, kunne begrense. Hvorfor skal vi pålegges regler tilpasset en annen tid, og et annet marked? spør William Follestad.

Langsiktig investering

Det er gått litt mer enn ett år siden dere åpnet butikk nummer ti her i Kongens gate. Hvordan har det gått?

– Etter et litt tøft første halvår, som hele bransjen merket, har vi hatt tidenes beste september og oktober. De tre butikkene i Oslo sentrum hadde en vekst på 27 prosent fra samme periode ifjor. For kjeden som helhet var veksten på 24 prosent, sier han.

Follestad ser på det å etablere seg og satse på butikker i sentrum som en langsiktig investering. De er innforstått med at blant annet omlegging til bilfritt byliv vil gi dem noen utfordringer, og krever at de tenker litt annerledes. Håpet er at bransjen skal få noe tilbake fra myndighetene som bestemmer i byen, i form at velvillighet slik at de kan gjennomføre tiltak de mener er viktige.

Hva er viktig for et levende handelssentrum?

– Parkeringshus finnes i grei gangavstand til hele sentrum. Riktignok er de ikke gratis, men jeg tror ikke folk er klar over hvor lett tilgjengelige de er. I sentrum parkeringshus som jeg bruker, er det jo alltid halvfullt. Mens inntrykket man får gjennom media og særlig i kommentarfelt, er jo at hele sentrum er stengt for biler, sier Follestad.
– Når det er sagt, om man besøker handlegater i for eksempel Firenze og London, er det ikke først og fremst at det er godt tilrettelagt for bilkjøring som slår en. Det er andre ting som gjør stedene attraktive for befolkning og besøkende, som gode opplevelser i kule og stilige butikker og et godt og bredt serveringstilbud. Det er ikke akkurat flust med gode lunsjsteder i Oslo sentrum.

William Follestad foran butikken på Karl Johan som skal åpne 22.. november 2018

Den nye butikken til Follestad på Karl Johan åpner 22. november, tvers overfor Stortinget. De flytter ut butikken sin fra Eger til en det attraktive hjørnelokalet i byens hovedgate. Får de lov å feire det med et lovlig glass vin i Kongensgate?

 

 

 

 

LES OGSÅ:

Leker politikerne med butikkene i sentrum?

Del : fbtw

«Kjære bypolitikere, når dere ønsker å gjøre Oslo sentrum til et sted innbyggere ønsker å reise til for å handle, spise og leve – så er det senterlederne rundt omkring som er deres konkurrenter. Det er de dere må måle krefter mot.»

Hege og Alexander Arnesen er gründere, og eier og driver Sprellkjeden. Lørdag åpner de Sprell Riktige Leker i et stort attraktivt hjørnelokale midt i Oslo sentrum. Les deres brev til bypolitikerene her:

«Kjære politikere, vi har nettopp gjort vår aller viktigste investering noensinne. Vi har kjøpt byens mest tradisjonsrike leketøysbutikk – Riktige Leker. Butikken, som ligger like ved Rådhuset, er den eneste leketøysbutikken på gateplan som er igjen i Oslo sentrum. Den ble startet i 1946 – rett etter krigen – av pedagoger og politikere som ville skape et alternativ til alle krigslekene som flommet ut i markedet den gangen. I dag kjenner alle Riktige Leker som butikken som selger gode kvalitetsleker, og der du kan få råd om hva du burde kjøpe til nettopp ditt barn.

Vi har ti Sprellbutikker rundt om i landet, som går godt. Vi jobber med salg, service og produktkunnskap blant de ansatte hver dag. Vi leter alltid etter de beste lekene på messer rundt om i verden, og vi jobber med markedsføring, kundeklubb, sosiale medier, og alt som må til for å lykkes med en butikk i 2018. Blant annet får Sprell Riktige Leker en hjemkjøringstjeneste der kundene kan handle uten bil, men får kjørt varene hjem samme kveld – med elektrisk varebil naturligvis.

Hvem er vår senterleder?

Vi kommer til å gjøre alt vi kan for å ta vare på Riktige Leker, men det er ikke bare opp til oss.

Gårdeieren vår har bidratt. Hun kunne sikkert hatt større leieinntekter ved å leie ut til et utested, men de ville så gjerne beholde de fine utstillingsvinduene og den tradisjonsrike butikken. Gårdeier har derfor pusset opp lokalet sammen med oss for mange millioner kroner, slik at en moderne butikk kan satse videre.

– ingen – INGEN – har tenkt på om butikkene i strøket vil få det bedre eller verre under og etter ombyggingen.

Når man driver en butikk er man avhengig av trafikk. Ikke biltrafikk, men trafikk av mennesker som kommer til butikken. Olav Thons kjøpesentre er mestere i å skape «trafikk» av kunder og derfor er det attraktivt for oss å leie butikklokaler der. Storo Storsenter og Sandvika Storsenter er blitt destinasjoner for folk som vil handle, spise og oppleve noe på en lørdag, og det er mange års målrettet arbeid som ligger bak disse suksesser. Vi er ganske sikre på at senterlederen på disse sentrene (og andre), våkner hver morgen og tenker: Hva kan jeg gjøre i dag for å skaffe kunder til butikkene som leier og bor hos meg? Senterlederne tenker på kundeaktiviteter, renhold, vareleveringer, markedstiltak, sikkerhet, lys, butikksamarbeid og alt annet som skal til for å gjøre senteret til et attraktivt torg, en markedsplass.
Kjære bypolitikere, når dere ønsker å gjøre Oslo sentrum til et sted innbyggere ønsker å reise til for å handle, spise og leve i – så er det senterlederne rundt omkring som er deres konkurrenter – og de som dere må måle krefter mot!

Men hvem er det i Rådhuset, som våkner om morgenen og tenker: I dag skal jeg virkelig gjøre noe som hjelper butikkene i sentrum til å lykkes? Hvem er Oslos senterleder som sørger for at renhold, sikkerhet, trafikk, lys, vedlikehold, julegateåpning, markedsdager, varelevering og tjenestelevering blir koordinert og tatt hånd om for felleskapet?
Svaret er selvfølgelig – ingen.

Tilgjengelighet er viktig

Vi har selv bedt om, og vært i møte med bymiljøetaten som jobber med prosjektet «Bilfritt Byliv / Olav Vs-gate», og har lært at det er krav til alt fra busstopp, bysykler, taxiholdeplasser, kvaliteten på steinen som skal brukes i gatebelegget og hvor trærne skal plantes. Ja, til og med de meningsløse parkeringsplassene reservert for ambassadene i strøket er bestemt, men ingen – INGEN – har tenkt på om butikkene i strøket vil få det bedre eller verre under og etter ombyggingen.
Det blir ikke en levende by av, gatetun, gågater og sykkelfelt alene. Barnefamilien på fire, med barnevogn og sparkesykkel på slep, skal finne glede og interesse i å ta T-banen til byen en lørdag til vinteren for å handle. Et levende Oslo sentrum er derfor avhengig av at byens politikere setter butikkenes overlevelse og utvikling mye høyere opp på  prioriteringslisten enn de gjør i dag.

Vi tror at byens folkevalgte kan klare å sikre en spennende, levende, opplevelsesrik, artig, inkluderende og lønnsom destinasjon av Oslo sentrum. Men for å lykkes, må byens politikere tenke som Olav Thon: Hva skal til for at butikkene vil bo hos meg?»

Hilsen Hege og Alexander Arnesen, gründere av Sprell og nylig eiere av Riktige Leker

Handel er en viktig del av et levende sentrum

Hege og Alexander snakker ikke bare om byliv, de skaper det! Og de skaper noe av det bylivet vi etterspør mest – det som består av barnefamilier. Men om de skal lykkes i et vanskelig marked, holder det ikke med hardt arbeid og gründerånd, de må bli tatt politisk hensyn til på samme måte som andre aktører i sentrum.

Oslo sentrum er et levende og attraktivt sentrum., og mange tusen mennesker bruker byen hver dag, på vei til jobb og ærend eller for å oppholde seg i sentrums gater og områder. Butikker, serveringssteder, teatre og tjenesteytere fyller byen med opplevelser og gode kjøp. Uten disse ville sentrum ha vært et nokså tomt område, med et Storting, et slott og noen offentlige kontorer. 99 prosent av respondenter i våre undersøkelser setter likhetstegn mellom handel og sentrum. Oslo sentrum er også et sted under stadig politisk oppmerksomhet. De siste tre årene har byrådet i Oslo fortalt at sentrum skal bli bilfritt. Oslo Handelsstands Forening (OHF) mener våre folkevalgte må ta innover seg at det viktigste ikke er å angripe eller å fremme en bestemt type transport, men å sikre at sentrum er attraktivt og lett tilgjengelig for kunder til næringslivet.

OHF jobber for lønnsom handel, og med seriøse og dyktige næringsdrivende innen handel, servering og tjenester. Vi representerer kjøpesentre, butikker og restauranter – og både Thon-gruppen og Sprell er medlemmer hos oss. Våre medlemmer forteller at det å skape gode kundeopplevelser på markedsplasser og torg i sentrum krever samarbeid mellom alle relevante aktører. Det finnes mange gode eksempler på byer, fra New York til Fredrikstad, hvor kommunen inviterer gårdeiere og handels- og næringslivet til forpliktende samarbeid – og bygger byliv sammen. Vi oppfordrer Oslo til å gjøre det samme!

Sentrums utvikling må bygge på handel og næringsliv

Del : fbtw
Sentrums utvikling må bygge på handel og næringsliv! Oslo kommune må høste av de beste erfaringene fra Fredrikstad, New York City og andre byer hvor det har vært gjort vellykkede politiske grep. Vi etterspør vi en plan for mobilitet som gjør bruk av alle transportformer.
Les vår høringsuttalelse om omregulering av Oslo sentrum som et ledd i programmet for Bilfritt Byliv.

 

 

Høysesong for handel

Del : fbtw

Det går mot ny turistrekord i Oslo. I fjor kunne Oslo og Akershus vise til en vekst på nærmere fire prosent i antall gjestedøgn, mot 2,8 prosent for Norge totalt. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Antall gjestedøgn for årets fire første måneder viser en oppgang på seks prosent fra ifjor, det vil si at trenden med flere tilreisende fortsetter. Økningen er størst på gjestedøgn fra utlandet. 27 prosent av overnattingene var fra utlandet i januar til og med april 2018.

Oslo og Akershus dominerer forbruket

Utenlandske turisters forbruk var 50 milliarder kroner i 2016. Oslo og Akershus er fylkene med størst aktivitet i reiselivsnæringene. De utgjorde om lag 40 prosent av den samlede produksjonen.

Fortsatt er det sommeren som er høysesong for å reise i og til Norge. Antall gjestedøgn i hele Norge var 23 millioner i 2017, Oslo og Akershus hadde 7 millioner av disse, med klart flest i juni, juli og august, ifølge SSB.

Flere besøkende fra Asia

Besøkende fra Kina og USA er stadig en voksende gruppe, mens fra Storbritania, som fortsatt er den klart nest største gruppen fra utlandet som besøker Norge, har antall gjestedøgn gått litt ned fra ifjor. Flest besøkende, får vi naturlig nok fra Sverige, så følger altså Storbritania, Tyskland og USA. Fra enkeltland utenfor Europa kommer det flest fra Kina.
Fra hele Asia samlet ble det registert 68 873 gjestedøgn i Oslo og Akershus de fire første månedene i år, en økning på mer enn 30 prosent fra året før. Økningen er marginal fra Kina, størsteparten av økningen kommer fra Asia forøvrig.

I årene 2007 til 2016 ble «kinesiske» overnattinger tredoblet. Antall asiatiske gjestedøgn i hele fjor i Oslo og Akershus var totalt 162 140, 16 prosent flere enn i 2016.

Hvor mye legger en turist igjen i Norge?

Ifølge Innovasjon Norge og DNs sammenstilling fra 2016 bruker turister fra ulike land i snitt så mye per døgn når de er på besøk her i landet (beløpet inkluderer både reise, kost og losji og shopping):

Kina: 4 000 kroner
USA: 3 200 kroner
Frankrike: 2 700 kroner
Storbritannia: 2 500 kroner
Tyskland: 1 500 kroner
Sverige: 1 400 kroner
Norge: 1 400 kroner
Danmark: 1 100 kroner
Nederland: 900 kroner

Gjennomsnittsturisten fra utlandet: 1 800 kroner

Mindre luksusshopping for kinesere, mer opplevelser!

Tilreisende fra Asia generelt har som regel ett eller to dyre produkter på handlelisten når de er på besøk, og spør aktivt etter bestemte handlegater og butikker. Mange high-end butikker har tatt konsekvensen av dette, og har ansatt selgere som snakker mandarin, og også i suvenirbutikkene ser vi skilt på kinesisk. Men også hva kinesere legger igjen penger på i ferien har endret seg de siste par årene, i tråd med forbrukertrender og fremvoksende generasjoners endrede forbruksmønster. De setter aktiviteter, opplevelser og mat høyere enn shopping. De bruker mer penger, men mindre på tradisjonell shopping.

Flere på ferie i eget land og distrikt

Det er også flere enn før i Oslo og omegn, som planlegger å tilbringe hele eller deler av ferien hjemme, ifølge Virke Reise.

78 prosent planlegger sommerferie i år, som viser stabil reiselyst fra i fjor. – Reiselysten er stor, og det ligger an til å bli et godt år både for utenlandsreiser, og reisemål i Norge, sier Line Endresen Normann, direktør for Virke Reise Norge.

– Nordmenn har oppdaget Norge som reisemål, og tallene viser at man i sommer mest sannsynlig vil se at enda flere nordmenn ferierer her hjemme, enten på hytta, hotell, eller å bli hjemme og være turist i egen by, sier Normann ifølge Virkes nettsider.

Innovasjon Norges nylig lanserte prognose for sommeren 2018 finner du her.

Forbruksmønster i endring

Tilreisende besøker ikke lenger bare de typiske turistattraksjonene som Kon Tiki-museet, Vigelandsparken og Holmenkollen. Oslos arkitektur, fjordbyen, og et blomstrende serveringstilbud har fått økt oppmerksomhet i utlandet, og det gir også nye grupper av gjester i byen, unge mennesker som kommer for å oppleve byliv.

Utenlandske medier skriver om nye sider av Oslo, og også byens økende miljøfokus får oppmerksomhet, som her i denne britiske artikkelen om Oslo – Europas grønneste by? Mens avisa New York Times har utforsket det spennende «new nordic cooking» tilbudet i byen.

Flere besøk hos turistinformasjonen i Oslo

– I mai var det nesten 40 000 som var innom vårt besøkssenter i Østbanehallen, sier Synne Myhre, avdelingsleder for vertskapstjenester i VisitOSLO. Dette er 4 500 flere enn i mai året før. Totalt har vi hatt en økning på 20 prosent besøkende innom oss her i 2018 så langt.

– Slik trenden er nå, forventer vi at denne økningen fortsetter og at enda flere individuelle reisende oppsøker vår offisielle turistinformasjon for Oslo, sier hun.

 

Har du vært her ennå?
Frognerparken cafe (nylansert perle!)    ///    Grøt, baby!    ///  Trattoria Popolare///  Indre Oslo Matforedling    ///  Nedre Foss Gård     ///   Vippa

Satser på cruise

– I 2018 er det innmeldt 101 cruiseskipsanløp til Oslo Havn, med tilsammen 200 000 passasjerer, sier Agnes Mathiesen, prosjektleder for cruise i VisitOSLO. Denne satsningen er et samarbeid mellom VisitOSLO og Oslo Havn. Målet er å øke antall cruiseanløp til hovedstaden, i tett samarbeid med besøksnæringen i byen. I dette inngår et ønske om å utvide cruisesesongen til å bli helårlig samt å se på mulighetene for snuhavnanløp hvor cruiseskip for en periode starter og avslutter cruisene i Oslo.

VisitOSLO er tilstede ved de aller fleste cruiseanløp. Turistinformasjonen er representert i Oslo Cruise Terminal på Søndre Akershuskai de første timene etter skipets ankomst, eller med turistinformasjonssykkelen på de andre tre cruisekaiene. Fire cruisebåter kan altså ligge i Oslo Havn samtidig.

VisitOslos turistinformasjonssykkel møter opp på en av cruisekaiene. Foto: Didrick Stenersen / VisitOslo

I løpet av 2018 gjennomfører VisitOslo en undersøkelse som skal gi nye tall på hvor mye hver cruisepassasjer legger igjen i Oslo. Forrige undersøkelse er fra 2014 og viste at hver cruisegjest la igjen 860 kroner i gjennomsnitt i byen.

Vi gleder oss til å vise Oslo fra sin beste side denne sommeren!

• Hva med å gjøre noe ekstra utenfor butikken som skaper byliv, en stol, blomster, et bord, kanskje er det nabobedrifter eller andre du kan samarbeide med?
• Det kan være lurt å holde seg oppdatert på hva som foregår rundt i Oslo, for å kunne svare hjelpsomt på henvendelser om det ene og andre.
OHFs Oslokalender samler arrangementer i Oslo og Akershus som angår handel og servering. Skal du arrangere noe, er det markedsdager i ditt strøk? Si fra til oss, vi legger det inn her.
• VisitOslos Hva Skjer i Oslo kalender på nett er alltid oppdatert med alle slags opplevelser og aktivitetero. Den kan også vises på (stor)skjerm i butikken til glede for gjester – og potensielle kunder!

 

Varelevering i sentrum – angår det deg? // Frist 28. mai

Del : fbtw

Bystyret vil stenge Fridtjof Nansens plass og Christiania torv for biltrafikk. Hvilke konsekvenser får dette for deg og din bedrift?

• Christiania torv stenges med skilt for gjennomkjøring for motorisert ferdsel, med unntak for kollektivtrafikk.

• Fridtjof Nansens plass stenges med skilt, med unntak for varelevering og kjøring til eiendommene.

Les hele forslaget her: Endring av kjøremønster – nye skiltforskrifter med vedlegg

Fortell oss om deres situasjon – vi trenger sitater og innspill fra våre medlemmer og berørte parter!

Høringsfristen er 28. mai.

jona_farge_web_e3c0cc18a6b6f2c0

Send dine innspill til vår næringspolitiske direktør:

Telefon 907 00 726

 

 

 

 

 

Bli med å skape OHF for fremtiden!

Del : fbtw
30. april 2018

I mai sender vi ut en undersøkelse til alle hovedkontakter blant våre medlemmer. Vi håper dere vil benytte anledningen til å formidle deres ønsker for Oslo Handelsstands Forening skal være, og hva vi bør gjøre for dere, fremover!


OHF har i sine 177 år hatt en viktig rolle som pådriver i politiske prosesser, som en møteplass og nettverksbygger, og et sted for utvikling og inspirasjon i handelsfaget. I denne rollen ligger det at man kontinuerlig må være våken for nye faktorer som driver samfunnsutviklingen. Hvilke oppgaver som fyller dagene våre er i stadig endring, men formålet er det samme – vi skal jobbe for best mulige rammevilkår for handel og servering i Osloregionen!

Nå skal vi gjennom en prosess der vi ser på oss selv med et kritisk blikk, og vurderer hva vi skal ta vare på og om det er noe vi skal kvitte oss med eller tilegne oss. Hvordan kan organisasjonen vår best fylle sin rolle, eller enda mer grunnleggende, hva skal vår rolle være? Hva kan vi gjøre mer eller mindre av? Det er mange spørsmål, men en ting er vi sikre på, og det er at det er våre medlemmer vi skal lytte til!
Fortell oss hva vi kan gjøre for dere idag, hva er det dere ikke har tid eller ressurser eller nettverk eller tilgang til å holde på med? Hvilke tjenester skulle dere ønske vi kunne tilby?

Undersøkelsen blir fullstendig anonym, og gjennomføres av et tredjepartsbyrå.