Økonomiske utsikter for norsk økonomi

Del : fbtw

– Vi må være smartere, grønnere og mer innovative for å skape vekst og gode arbeidsplasser over hele landet. For å skape et bærekraftig velferdssamfunn, sa finansminister Siv Jensen i sitt innlegg under OHFs årlige frokostseminar «Rikets tilstand» 17. januar.

Til tross for store utfordringer i regjeringen og intens mediejakt på finansministeren sist fredag, tok Siv Jensen seg tid til å møte OHFs medlemmer og gi oss sine prognoser for norsk økonomi. Hun innledet med å si at hun vet litt om hvor skoen trykker for handelen og dro paralleller til familien som har drevet skoforretning på Majorstuen.

OHFs leder Bjørn Næss, var ordstyrer og utfordret finansministeren på grensehandel og rammebetingelser som innføring av avgiftsfri import av tekstiler under 3000 kroner. Valuta ble også et viktig tema. En svak krone er selvsagt viktig for våre eksportindustrier, mens den slår direkte inn på marginene for en importtung handelsnæring.

Fortsatt vekst

– Vi tror den gode utviklingen vil fortsette. I Nasjonalbudsjettet 2020 anslår vi at veksten her hjemme vil være høy også i år, men litt lavere enn i fjor.

– Samtidig er det skyer på himmelen, fortsatte Siv. Veksten har gått ned i USA og hos flere viktige handelspartnere i Asia og Europa, samtidig som usikkerhet om internasjonale handelskonflikter og striden rundt brexit har bidratt til nedgangen.

Hun snakket videre om sysselsettingen som stiger over hele landet og i de fleste næringer, noe som har bidratt til at arbeidsledigheten har gått markert ned de siste årene.

Fokus på rammebetingelser

Som finansminister er Jensen opptatt av at handelsnæringen skal ha gode rammebetingelser og var glad for at regjeringen har vedtatt å avvikle 350-kronersgrensen for import av varer. Hun snakket videre om bompenger og kollektivtransport, boligpriser og boliglånsforskriften og at hver enkelt av oss har ansvar for våre låneopptak. Videre var hun innom oljenæringen og utenlandshandelen.

Å opprettholde velferdssamfunnet er også viktig med en stadig eldre befolkning og minnet om at gapet mellom utgiftene i statsbudsjettet og midlene vi har til å finansiere disse, vil øke. En måte å tette gapet på, er å øke arbeidsinnsatsen. Få flere i jobb og flere som jobber lenger.

Viktig internasjonalt samarbeid

Handelen er viktig i seg selv, men like viktig er det at åpne grenser og samhandel gir oss tilgang til nye ideer og ny teknologi. Vi vet jo alle at det aller meste av nyskaping og innovasjon skjer utenfor Norges grenser. Vi er avhengig av å ta i bruk teknologi og metoder andre har utviklet.

Jensen avsluttet med at det viktigste med handel er ikke det vi kan måle i kroner å høre, men at handel knytter oss tettere sammen og gir en fredeligere verden. Lærdommene fra mellomkrigstiden var at proteksjonisme og handelsbarrierer skaper konflikt, og ikke fred. Det er derfor riktig å være bekymret når vi ser tegn til økende handelsspenninger internasjonalt.

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Den kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid, uttrykte Jensen og la til at den sikreste måten å bidra til et grønt skifte, er å gjøre det attraktivt å velge miljøvennlig. At de grønne valgene er de lønnsomme valgene.

Les hele innlegget til Siv Jensen her

Forbrukertrender 2020

Del : fbtw

– Norge er en oase i en urolig verden, sa Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank1, under OHFs frokostseminar «Rikets tilstand», og ga oss et makroperspektiv på hvordan forbrukstrendene vil utvikle seg.

Med brexit samt ny nærings- og handelspolitikk i USA, mener hun at globaliseringen er i ferd med å reversere. Historien viser at økonomien beveger seg i sykluser og spørsmålet er om vi er over toppen for denne gang? Lave renter kan gi fortsatt vekst, men Holvik mener denne vil bli svakere fremover. Dette skyldes, blant annet, en stadig høyere alder i befolkningen.

Forbruk og alder

Demografiske faktorer er nemlig viktig når makroøkonomen skal se fremover. Det er ingen hemmelighet at konsum endrer seg med alderen. Mange kjøper sin første bolig når de er i slutten av 20 årene og går deretter inn i en 15-20 års periode der de oppgraderer boligen, pusser opp, kjøper nye møbler også videre. Når barna er ute av rede, går naturlig nok forbruket ned, samtidig med at forbruket dreier seg mot helse og reise.

Lave fødselstall

Med en stadig eldre befolkning, dalende fødselsrater og eldre førstegangsfødende, får dette naturlige konsekvenser for det samlede forbruket vårt. Med færre barn trenger vi mindre hus og færre ting som sportsutstyr og klær. Ikke rart Erna oppfordret oss til å føde flere barn i nyttårstalen for vel ett år siden!

Hus og hjem

Vi elsker å bruke penger på bolig. I henhold til en forbrukerundersøkelse gjennomført av Sparebank1 Østlandet, vil 60 prosent av de spurte gjøre større investeringer i 2020. Tretti prosent sier de vil kjøpe bolig, mens 28 prosent sier de vil pusse opp. Mange ønsker også å kjøpe ny bil, og det er særlig el-/hybridbil som står høyt på listen.

Så – hva kan vi vente oss av 2020? Holvik oppsummerer det slik:

• Litt svakere, men fortsatt vekst i Norge de neste årene.
• Lav arbeidsledighet og økende lønnsvekst.
• Lave renter lenge.
• Urbaniseringen fortsetter, svak befolkningsvekst.
• Norge er et populært ferieland.

Norges 60 største kjøpesentre

Del : fbtw

Sandvika Storsenter er Norges største kjøpesenter målt i omsetning.

Senteret har hatt en svak nedgang fra 2018, mens Strømmen Storsenter har hatt svak vekst og følger hakk i hæl på andre plass. Dette kommer frem i en oversikt over Norges 60 største kjøpesenter, utarbeidet av Kvarud Analyse. Storo Storsenter, CC Vest og Ski Storsenter er alle på topp 10 listen med henholdsvis femte, åttende og 10. plass. Storo Storsenter er blant kjøpesentrene som øker mest i omsetning fra i fjor, med en vekst på 8,5 prosent. 

Bygdøy allé kun for myke trafikanter?

Del : fbtw

For å gjøre Bygdøy allé mer attraktiv for syklende, byttet Oslo kommune i november ut kollektivfeltet i vestgående retning mot sykkelfelt i hver retning mellom Solli plass og Olav Kyrres plass. Samtidig ble det all stans forbudt i Bygdøy allé og lagt opp til at varelevering skal skje i sidegatene.

Tiltaket betyr all stopp forbudt, umulig varelevering og kanskje enda mer forurensning fra biler og busser som stanger i kø i Bygdøy allé. Nå vurderer Bymiljøetaten også gjennomkjøringsforbud i rushtiden for å redusere biltrafikken betydelig. Dette betyr enda større utfordringer for varetransporten og at tilstøtende boligområder vil få økt trafikk.

Full stopp forbudt hele døgnet har gjort varelevering vanskelig.

Anne Charlotte Fjelberg

Vanskeligere for næringsdrivende

– Ah! Dette kjenner jeg ikke til. Nå blir det enda vanskeligere for kundene våre å hente varer hos oss, sier en overrasket og oppgitt Anne Charlotte Fjelberg som eier og driver delikatesseforretningen Fjelberg Fisk & Vilt i Bygdøy allé, når vi legger frem planene for henne.

– Full stopp forbudt hele døgnet har gjort varelevering vanskelig. All varelevering må skje via inngangen i Bygdøy allé. At man tar bort parkeringsplasser for kunder i sidegatene for å få plass til vareleveringsplasser, gjør det enda mer krevende for oss, fortsetter hun og legger til:

– Vi har store catering-oppdrag og det er i rushtiden at vi har aller mest kunder i butikken. Med det nye trafikkmønsteret, og trafikk som står bom stille utenfor butikkvinduene hele ettermiddagen, er vi nødt til å legge om driften og kjøre ut mer varer selv.

På spørsmål om syklistene og om det ikke er blitt mange flere av dem, svarer Anne Charlotte at det er veldig få som sykler i Bygdøy allé og at de ikke har registrert noen økning av syklister etter at sykkelfeltet ble etablert.

Det er veldig få syklister i Bygdøy allé…

Anne Charlotte Fjelberg

Varelevering utenom rushen?

Oslo Handelsstands Forening (OHF) foreslo i sitt høringsutkast i høst at det skulle tillates stans for varelevering utenom rushtid, men fikk ikke gjennomslag for dette.

– Vi mener det er viktig å gjøre grundige konsekvensutredninger før ytterligere restriksjoner på biltrafikken i området gjennomføres. Har etablering av sykkelfelt ført til flere syklister og færre bilister? spør næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen og etterlyser harde fakta og tall.

Videre er OHF opptatt av at kommunen ser på konsekvensene endringer i trafikksituasjonen vil ha på næringsdrivende i området.

– Bygdøy allé er en viktig handlegate, med mange butikker og tjenestetilbydere. Kommunen må slutte å være lemfeldig med alle våre medlemmer som tilbyr byliv, arbeidsplasser og skatteinntekter. Vi krever at kommunen og Bymiljøetaten nå vurderer butikkenes situasjon før ytterligere tiltak gjøres, avslutter Henriksen.

Bygdøy allé er en viktig handlegate, med mange butikker og tjenestetilbydere.

Jon Anders Henriksen

God avslutningen på julehandelen

Del : fbtw

Foreløpige tall fra Kvarud Analyses julehandelsindeks viser at omsetningen i uke 52 økte med 18 prosent. Omsetningen i desember gikk likevel ned med 2,5 prosent sammenlignet med desember 2018.

Ser vi på hele julehandelen, med start i uke 46, viser tallene at vi fikk en vekst i omsetningen på 1,2 prosent i forhold til 2018.

Best utvikling i desember hadde service- og tjenesteytende virksomheter med rundt 3,5 prosent. Kjøpesentrenes serveringssteder og butikker innen hus og hjem økte omsetningen med 1,0 og 0,5 prosent, mens omsetningen i butikkene innen hus og hjem gikk svakt ned (-0,5%).  Det var spesialbutikkene og i kles-, sko- og veskebutikkene som hadde størst nedgang i desember, med henholdsvis 4,5 og 8 prosent.

Analysen i julehandelsindeksen er utarbeidet med bakgrunn i omsetningen på 190 kjøpesentre rundt omkring i landet.

Kilde: Kvarud Analyse

Penga eller kortet?

Del : fbtw

Fysiske penger i form av sedler og mynter er noe som tilhører fortiden. Handel og servering er samtidig helt avhengig av velfungerende betalingsløsninger som kunden og gjesten ønsker å bruke.

OHF følger nøye med på utviklingen av betalingsløsninger i Norge. Regler for betaling må være i tråd med kundens forventninger, men også slik at vi hele tiden bruker best mulig teknologi/løsning.

Flere og flere av våre medlemmer ønsker å forenkle betalingsløsningene, både for å gjøre ting enklere og billigere, men også for å ta i bruk teknologiske nyvinninger. I serveringsbransjen er kontantfritt blitt en ny milepæl, og selv byrådet i Oslo har tatt til orde om at serveringsbransjen bør kunne få lov til å velge selv om de vil bruke kontanter eller ikke.

Flest foretrekker kort og mobil

Respons Analyse gjennomførte for OHF nylig en undersøkelse blant befolkningen, der vi spurte om hvilket betalingsmiddel de ville foretrekke å betale med i butikk.

Resultatene var både nyttige og viktige. For det første ser vi at langt over 80 prosent av innbyggerne faktisk foretrekker å bruke kort og mobilløsninger når de enten er i butikk eller på restaurant. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer tilsier at faktiske antall transaksjoner er rundt 90 prosent og at bare en av 10 betaler med kontanter.

Etterhvert som kort- og mobilløsninger blir stadig enklere, bedre og mer innovative, er det ingen grunn til å tro noe annet enn at dette tallet vil stige. Det er altså liten grunn til å bruke store ressurser på kontanthåndtering i fremtiden.  OHF gir derfor honnør til de virksomhetene som tør å gå foran med å innføre nye løsninger i bransjen og støtter dem som kun tar betaling med kort eller mobil. Vel og merke dersom de har tydelig informasjon til sine kunder og gjester om dette. 

Kontanter viktigst i butikk

Undersøkelse viste videre at overraskende mange ønsket å beholde muligheten for kontantbetaling både på restaurant og i butikk. Vi spurte blant annet om de er var uenig eller enig følgende utsagn: «For min del kan man gjerne kutte ut kontanter som betalingsmiddel i butikker.»

I Oslo er 28 prosent uenig i at restauranter kan kutte ut kontanter, mens 38 prosent mener det samme om handel i butikk. I tillegg ser vi at overraskende mange unge (18-24 år) ønsket muligheten til å betale med kontanter på serveringssteder (30 %).  Vi tolker dette som at OHF, serveringsstedene og butikkene har en oppgave å utføre; Nemlig å informere stadig bedre om tryggheten og fordelen med å bruke kort/mobil. Likeledes må vi kommunisere ulempene med kontanter, som økte kostnader og krav til sikkerhet.

Fra undersøkelsen tar vi også med at det for de mellom 18-24 år var 76 prosent som foretrekker bruk av kort, mens det blant dem som er 65 år og eldre er 78 prosent som foretrekker bankkort. Da kan vi altså slå hull på myten om at det er de eldste som sinker utviklingen!  

Julehandel: Parker posene dine på posehotell

Del : fbtw

Vi gjør julehandelen enklere og tilbyr gratis posehotell og rimelig hjemkjøring av varer i Oslo!

I Oslo sentrum passer handelsnæringen på posene dine, mens du handler videre eller gjør noe annet hyggelig i et julepyntet sentrum. I forbindelse med julehandelen er det etablert fire posehotell. Her kan du oppbevare posene helt gratis!

Du kan handle hvor du vil og levere varene dine ved ett av våre posehotell. Du finner dem i Oslo City, Glasmagasinet, Paleet og på Aker Brygge. Tjenesten starter opp 23. november og vil ha samme åpningstider som sentrene

Er du lei av kranglete poser?

Sjekk posene inn på posehotell og gjør noe hyggelig i stedet!

Få varene kjørt hjem!

Bor du i Oslo, tilbyr vi i samarbeid med Bring, også rimelig hjemkjøring av varene dine. Hjemkjøring betales med Vipps og bestilles ved posehotellet. Her fyller du en eller flere poser fra Bring og velger leveringsdag.

Bring vil kjøre poser mellom hjem mellom kl. 18.00 og kl. 21.00 mandag – fredag og mellom kl. 16.30 og kl. 21.00 på lørdager.

Posene må være levert innen kl. 18.00 på hverdager og kl. 16.30 på lørdager for å få varene levert hjem samme dag.

Priser per pose

  • Levering innen Ring 3 kr. 99
  • Levering utenfor Ring 3 (til og med postnummer 1299) kr. 149

Priser for store eller tunge varer som ikke får plass i posen

  • Levering innen Ring 3 kr. 149 per kolli
  • Levering utenfor Ring 3 (til og med postnummer 1299) kr. 199 per kolli

Pilotprosjekt

Dette er et pilotprosjekt og samarbeid Oslo Handelsstands Forening, Bring Ekspress og fire kjøpesentre i sentrum:

  • Oslo City
  • Glasmagasinet
  • Paleet
  • Aker Brygge

Vi håper tilbudet om både posehotell og hjemkjøring vil bidra til en enda enklere og opplevelsesrik handleopplevelse i Oslo sentrum.

Velkommen til en hyggelig julehandel!

Klar – ferdig – julehandel!

Del : fbtw

I snitt vil vi hver eneste nordmann handle for 11.100 kroner i desember (ca. 60 prosent på julegaver og ca. 40 prosent på mat), og vi vil bruke tilsammen ca. 97 milliarder kroner på julehandel i november og desember. Dette er prognoser fra Oslo Handelsstands Forening (OHF) og viser en vekst på ca. en prosent fra i fjor.

Til sammenligning forventes norsk julehandel å være på størrelse med norsk sjømateksport i 2019.

Desember årets viktigste handlemåned

Varehandelen er svært avhengig av julehandelen og omsetningen i desember forventes å ligge ca. 28 prosent høyere i omsetning enn gjennomsnittet for årets øvrige måneder. For enkelte bransjer er tallet mye høyere, f.eks. leketøy med ca. 225 prosent. Bokhandlere, gullsmeder og urmakere kan forvente rundt 150 prosent høyere omsetning enn gjennomsnitt.

Vi er glad for at desember måned stadig utgjør en mindre andel av årets totale omsetning. Hvert år overflyttes ca. 1-1,5 milliarder kroner fra omsetning i desember til november, noe som skyldes at julegavehandelen starter tidligere og tidligere.

Poser på hotell og butikkhandel rett hjem

For å gjøre julehandelen i Oslo sentrum mer bekvem, vil vi i år teste ut posehotell og hjemleverings-tjeneste av varer ved fire lokasjoner i Oslo: Aker Brygge, Paleet, Glasmagasinet og Oslo City. Her kan alle som handler julegaver i sentrum levere posene til gratis oppbevaring eller bestille hjemlevering mot betaling. Det siste er et samarbeid med Posten Bring. Alle julegaver handlet i alle butikker i Oslo sentrum er velkommen til disse lokasjonene.

Dette blir et meget godt tilbud for de som ønsker å kombinere julehandel med hyggelige opplevelser på restaurant eller ønsker å benytte seg av et av sentrums mange kulturtilbud. Vi vet også at mange ser utfordringen med mange poser og pakker på tog, trikk og buss, sier Bjørn Næss.

Bjørn Næss, adm. direktør i OHF

Black Friday

En av seks vil benytte Black Friday til julegaveinnkjøp. Dette kommer frem i en undersøkelse YouGov har gjennomført på oppdrag fra OHF.

Black Friday er de siste årene blitt regnet som avsparket på årets julehandel og er en av grunnene til at mye av julehandelen har flyttet seg fra desember til november, avslutter Bjørn Næss.

Bjørn Næss, adm. direktør i OHF

Her kan du laste ned presentasjonen fra vår kick-off for julehandelen:

https://www.ohf.no/wp-content/uploads/2019/11/Julehandelen-2019-.pdf

Byliv, handel, arbeidsplasser og transport!

Del : fbtw

Kronikk

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHFpublisert i kortversjon i Dagsavisen 21.10.19

Handel og servering er næringene som skaper flest arbeidsplasser og store skatteinntekter i Osloregionen. Disse næringene trenger kunder, ansatte og varer, i tillegg til teknologisk utvikling, nye forretningsmodeller, stabil økonomisk politikk og godt regelverk og konkurransedyktige vilkår. Men, uten varer, kunder og ansatte blir det lite behov for alt det andre.

Derfor har OHFs medlemmer satt transport (mobilitet) som den aller viktigste politiske rammefaktoren for fortsatt konkurransedyktig og bærekraftig handelsnæring i vår region. Transportpolitikken blir truet på mange måter. Den teknologiske utviklingen og prisnivået på transport er markedsutvikling, og noe vi som næringsdrivende bare må tilpasse oss. At samferdselspolitikken ikke er god nok, er derimot noe våre politikere må ta på alvor.

Vi trenger å ta opp tre viktige saker:
1) Behovet for en næringsvennlig, helhetlig løsning for hele regionen.
2) Mobilitet i hele byen, for både kunder, ansatte og varer.
3) Kunnskapsbasert samferdselspolitikk.

Oslopakkene har vært en suksess for Oslos innbyggere og næringsliv, både i form av gjennomføringskraft og transporteffekt. En samlet løsning for veiutbygging, kollektivtilbud og stort geografisk nedslagsfelt har vært nødvendige og viktige faktorer i den gode utvikling Oslo har hatt de siste 30 årene. Men vi er ikke ferdige. Løsninger der behovene til både den som skal på jobb eller skole, den som skal handle eller på kulturopplevelse, den som skal frakte varer, og til den som skal levere en tjeneste, står i sentrum for samferdselspolitikken. Vi oppfordrer på det sterkeste at politikerne ikke gjør noe som skaper risiko for det gode samarbeidet som har vært mellom Oslo, Akershus og staten i vår region (av noen kalt et faglig og administrativt fellesskap). Den dagen Viken og Oslo ikke lengre står ved sine avtaler, og statens samferdselsmyndigheter kan velge å prioritere andre deler av landet fremfor vår byregion – da taper våre bedrifter, arbeidsplassene og alles byliv. Med andre ord – MDG, Høyre, AP og alle dere andre: Ikke bøll med Oslopakkene!

Mobilitet. De siste fire årene har transportpolitikk i Oslo vært preget av sentrumspolitikk, og et bilfritt sentrum. OHF har påpekt at det ikke er så mye privatbilisme som preger Oslo sentrum, men dette har vært en viktig symbolsak for politikerne. Om vi har åtte eller 12 prosent syklister i sentrum, eller syv eller 11 prosent bilister, betyr nok mindre for bylivet på lang sikt, sammenliknet med vår evne til å skape forutsigbare og langsiktige løsninger med knutepunkter (holdeplasser) for bedre persontransport, stabile kjøremønstre for vare- og servicelevering, og godt vedlikehold av gater. I sentrum har vi observert en ‘politisk krig’ om ulike transportformer, fremfor politikk om hvordan de ulike transportbehovene skal dekkes. Nå advarer vi mot å bruke den samme taktikken i resten av Oslo.

Oslo har mange viktige knutepunkter som over tid vil kunne styrkes som nye bysentra der mennesker kan møtes og skape byliv. Da MÅ politikken og reguleringen være egnet til å skape enkel mobilitet. Det holder ikke med en generell politisk erklæring om at «varelevering skal kunne finne sted» eller at «vi forventer at kundens transportbehov skal være sikret». Politikerne må dykke dypt inn i de enkelte saker, og se hvordan en parkeringsnorm kan være egnet til enten å drepe eller fremme handel på Tåsen, Karlsrud eller Røa. Utforming av T-banestasjoner og næringsbygg er avgjørende for hvorvidt kunder ønsker å komme, om det er mulig å få levert varer, eller hvorvidt sykkeltraseer gjør at estetiske verdier forringes.

Kunnskap om byens handel, næringsliv og transportbruk må komme i forkant av vedtak og midlertidige tiltak. I dag opplever OHF og våre medlemmer at byens politikere ikke søker kunnskap, men bare durer i vei med prosjekter, tiltak og midlertidige utprøvinger. Noen eksempler er piloter som byrådet har gjort gjennom utelivskontor og malte sirkler på asfalten. Vi har også opplevd eksperimenter i Thereses gate, Markveien m.m. der p-plasser skulle fjernes som et forsøk, uten tanke om hvordan dette påvirket de som skaper lys i første-etasjene i gaten.

Vi har nylig fått varsel om nok et kommunalt eksperiment. Kollektivfeltet i Bygdøy Allé skal fjernes, sykkelfelt skal males opp og varelevering skal hindres. Og det hele skjer som et forsøk. Bymiljøetaten i Oslo kommune ser ut til å tro at de bare kan teste nye idéer, uten å ta hensyn til de som driver næring eller bor i området. Vi er sjokkert over hvor lite kommunen velger å innhente av kunnskap om hvordan tiltaket vil påvirke næringsdrivende, før de fremmer sine løsninger. Vår oppfordring er derfor klar: Oslos samferdselspolitiske leder og øvrige politikere, må styre transportpolitikken på kunnskap om hvordan næringer, handel og byliv styrkes – og ikke hvorvidt vi kan få noen flere syklister i sentrum.

Dere har talt – OHF er klare!

Del : fbtw

Å prioritere samferdsel og transport er det soleklart viktigste næringspolitiske tema medlemmene ønsker at vi skal jobbe med de neste årene. Skatt, trygghet og smart offentlig forvaltningspraksis vil også være viktige fokusområder.

Hele 77 prosent blant medlemmene mener samferdselspolitikk bør prioriteres, mens 39 prosent ønsker fokus på skatt og avgift. Det er de eldste medlemmene som er særlig opptatt av samferdsel, mens de yngste medlemmene er mest opptatt av skatt og avgift. Sammenlignet med tilsvarende undersøkelsen fra 2016 ser vi at medlemmene er opptatt av de samme sakene, men interessen for arealforvaltning er gått ned fra 45 prosent til 26 prosent.

– Medlemsundersøkelsen bekrefter at OHF har jobbet med de sakene som medlemmene våre er mest opptatt av. Dette skal vi fortsette med!

  – Vi ser at flertallet i Oslo bystyre prioriterer gågater, grøntområder og kollektivtransport. For oss blir det viktig å påvirke politikken slik at utviklingen støtter tiltak som vil oss et levende bybilde og konkurransedyktige betingelser for både handel- og serveringsnæringen.

Jon Anders Henriksen, Næringspolitisk direktør i OHF

Transport

Når det gjelder transportpolitikk mener mange at OHF må jobbe mest med skinnegående kollektivtrafikk (59 %), tett etterfulgt av bruken av personbil (55 %) og varelevering (inkludert hjemlevering til kunder (43 %)). Minst viktig oppleves nye mobilitetsstjenester (19 %) etterfulgt av bruk av sykkel (16 %). Disse funnene er også nokså uendret fra 2016. Det er familier med hjemmeboende barn som i størst grad mener OHF må jobbe mer med bruken av personbil, mens de yngste gruppene er opptatt av at OHF skal jobbe sykkelrelaterte spørsmål.

Trygghet

Trygghet er i stor grad knyttet opp mot synlig og tilgjengelig politi (64 %) og vedlikehold av gater og torg (59 %), som blir de de viktigste trygghetssakene for medlemmene. Muligheten for å anmelde forhold elektronisk og tigging (begge 40 %) er også prioriterte områder. Vi merker oss at oppmerksomheten rundt tigging har sunket fra 52 til 40 prosent, mens organisert kriminalitet har sunket fra 47 til 37 prosent fra 2016 til 2019.

Smart offentlig forvaltning

Når det kommer til offentlig forvaltning ønsker 57 prosent av medlemmene at det legges mer vekt på konsekvenser for handel og næring når planer og tiltak utformes. Vi oppfatter at budskapet fra medlemmene er at mer av politikken og forvaltningen må bli grundigere i vurderingen av vilkår for næringslivet. Dette er i god overenstemmelse med det OHF har oppnådd gjennom Byregnskap, medvirkningsprosesser og Næringsdialog.

Serveringspolitikk

Serveringspolitikk ble del av medlemsundersøkelsen for første gang. Det var et tydelig krav om at rettferdig, men markedsorientert konkurranse må sikres av myndighetene. Vi kjenner også godt til bransjens behov ettersom vi gjorde en mer bransjespesifikk undersøkelse i fjor (2018). Ser vi disse undersøkelsene i sammenheng, er samarbeid mellom bransjen og myndighetene, smart konkurransepolitikk med god håndheving av kontroll og ikke minst forutsigbarhet i leie av gategrunn, bevilgninger o.a. viktigst.