Skuffende budsjettforslag fra Byrådet

Del : fbtw

Byrådets budsjett for 2021 svarer ikke på handelen og serveringsbransjens rop om hjelp!

Handel og servering i Oslo – og særlig sentrum– har fått de største og hardeste slagene knyttet til koronaviruset. I en tid der vi forsøker å skape byliv, sikre arbeidsplasser og fremtidig inntjening og skattekroner, har OHF advart Oslos byråd om å gjøre sitt ytterste for å sikre disse næringene. Byrådets budsjett er rett og slett skuffende! Vi forventer at eiendomsskattens skadelige effekt for næringene i Oslos første etasjer blir eliminert, og at budsjettet sikrer at gategrunnsleie og andre avgifter blir redusert vesentlig i 2021.

Vi er opptatt av mobilitet, avgifter, skatter og byutvikling. Etter flere år med tøffe omstillinger knyttet til utvikling innen kjøretøy, teknologi, økonomi og klima & miljø, kommer i tillegg Oslo kommunes ulike samferdselsprosjekter som har vært mer og mindre i stand til å styrke næringslivets transportløsninger.

Byrådet varsler i budsjettet at soner i sentrum skal gjøres utslippsfrie og at fossilt drivstoff på sikt blir faset ut, slik at distribusjon av varer og tjenester blir både økonomisk og bærekraftig. Vi oppfordrer Byrådet på det sterkeste til å involvere handel og næringsliv i arbeidet med nye samferdselstiltak, slik at både kortsiktige og langsiktige virkninger blir ivaretatt.

Uten handel, servering og arbeidsplasser blir det lite igjen av Oslo som by! Våre næringer trenger kunder, gjester og besøkende til våre markedsplasser. Kommunen må bidra til dette, og vi foreslår derfor:

  • Dynamiske billettpriser på Ruter; gjør det mer attraktivt (billigere!) å benytte trikk o.a. til sentrumsområder om kveld og i helger.
  • Endre bompasseringer, som gjør det mer attraktivt for barnefamilier o.a. å oppsøke sentrum og handelsområder i helger.
  • Inngå samarbeid med parkeringsselskaper for å øke antall bybrukere – særlig familier – i helgene.

Oslo Handelsstands Forening fremmer verdiskaping, lønnsomhet og arbeidsplasser i handel, servering og tjenester. Vi har medlemmer fra hele Osloregionen innen disse bransjene, samt kjøpesentre, eiendom og transport. Bransjene OHF representerer sysselsetter nær 50 000 personer i Oslo alene, og har en omsetning pr år på ca. 57 milliarder kroner.

OHF forventer næringslivsvennlig budsjett!

Del : fbtw

NHO Oslo og Viken sammen med Oslo Handelsstands Forening retter i dag en kraftfull advarsel til Oslos byrådsleder Raymond Johansen (AP).

Bjørn Næss i OHF, og regiondirketør i NHO Nina Solli.

Koronakrisen har rammet Oslo hardest i forhold til tapt omsetning og arbeidsplasser. Der øvrige deler av landet har maktet å jobbe seg gjennom koronakrisen ved hjelp av offentlige tiltakspakker, tett samarbeid mellom bedrift, ansatte og leverandører og ikke minst et hjemmemarked bestående av hjemmeværende innbyggere, har Oslo en særlig vanskelig tid:

  • Handelsomsetningen i Oslo har falt med 21,3 prosent.
  • Serveringsstedene i kjøpesentrene i Oslo og Akershus i Viken hadde en samlet omsetningsnedgang på 22,3 prosent i årets åtte første måneder. Nedgangen var på 26,5 prosent i Oslo og på 12,6 prosent i Akershus i Viken.

Bedriftenes bærekraft vil både skape byliv, arbeidsplasser og skatteinntekter som nå er sterkt truet. Oslos byråd kan velge å styrke Oslos verdiskapere, og da kreves tøffe prioriteringer for å sikre mest mulig handel, servering, tjenesteoppdrag og næringsutvikling.

Vi trenger byliv! En markedsplass der vi møtes, handler og spiser. Skal næringene kunne tilby gode opplevelser også etter koronakrisen, må Oslos byråd være med ved å fjerne kostnader for våre medlemmer!

Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening

Oslo Handelsstands Forening ber byrådet i Oslo om å fjerne eller redusere så mye som mulig av offentlige utgifter som kreves inn fra de næringsdrivende, slik at disse pengene heller kan brukes til å sikre markedsplassen og arbeidsplasser. Det er i første omgang lokal eiendomsskatt på næring som må fjernes, men også avgifter som gategrunnsleie, servering- og skjenking m.fl. som nå må settes på hold.

Krise for handel og servering i sentrum

Del : fbtw

Mens vi ser positive tall for kjøpesentrene rundt omkring i landet, er situasjonen en helt annen for Oslo sentrum. Det blir trøblete å drive lønnsomt når omsetningen innenfor Ring 1 ble redusert med godt over 20 prosent og serveringsnæringen mistet 4 av 10 kunder sammenlignet med august i fjor.

Det har vært mange utfordringer for handel og servering under korona-tiden, med nedstenging, permitteringer, usikkerhet og kraftig reduksjon i kundetrafikk og omsetning. April og mai var krisemåneder for det meste av næringslivet, og rammet handel og servering i Oslo spesielt hardt.

Nei, disse tallene gjelder dessverre ikke for Oslo.

Gode sommer-tall

Vi fikk et vendepunkt i juni og juli med norgesferie og stengte grenser. For Norge totalt ble det rapportert 12,5 prosent vekst for kjøpesentrenes sommerhandel. (Kvarud Analyse). Media meldte om kjøpefest med vekst i enkelte landsdeler og kategorier på over 20 prosent, og vi fikk inntrykk av at det tapte i april og mai ble tatt igjen. Samlede tall for kjøpesentrene i Norge viste pr. august en vekst på 2,5 prosent fra i fjor.

Serveringsnæringen i Oslo har mistet nesten 4 av 10 kunder i august i forhold til i fjor,

Oslo skiller seg ut

Betyr dette at handel og servering i Oslo er friskmeldt?

– Nei, disse tallene gjelder dessverre ikke for Oslo, forteller Bjørn Næss, adm. dir. i Oslo Handelsstands Forening. August ble en krisemåned, og tallene akkumulert fra januar til august er i henhold til Kvarud Analyse ned med hele 3,7 prosent sammenlignet med samme periode i 2019.

Tallene inneholder nyanser og varier i forhold til type senter og ulike varekategorier. Generelt har det vært best utvikling for bydels- og lokalsentrene utenfor sentrum, der folk bor. I tillegg ser vi at vinnerne er hus og hjem, store faghandelsbutikker og dagligvare.

– Handel og servering i sentrum har det veldig tungt. Innenfor Ring 1, var det i august en omsetningsnedgang på 23,6 prosent, og det er spesielt servering og klær/sko som trekker dette ned, fortsetter Næss.

Han forklarer at Oslo sentrum er overrepresentert i disse bransjene. Total varehandel innenfor Ring 1 utgjør ca. 17 prosent av Oslo-omsetningen, mens tilsvarende andel for klær/sko er ca. 46 prosent (Osloanalysen 2019).

– Serveringsnæringen i Oslo har mistet nesten 4 av 10 kunder i august i forhold til i fjor, fortsetter Næss.

Dette skyldes selvfølgelig at kapasiteten er kraftig redusert som følge av smittvernsreglene og avstand mellom bordene, men også at det er mye færre mennesker som ferdes i byen enn normalt. At mange fortsatt er på hjemmekontor er en viktig grunn til dette.

Handel og servering i sentrum har det veldig tungt.

For handel og servering utenfor sentrum har det vært langt bedre, med en vekst på 5,6 prosent. Det er spesielt bransjene hus og hjem, store faghandelsbutikker og dagligvarer trekker opp, og disse er i stor grad lokalisert utenfor sentrum.

Vi har blant annet bedt Byrådet om en midlertidig håndsrekning med gratis kollektivtransport, gratis bomring og gratis parkering.

Noe må gjøres!

Handel og servering i Oslo sentrum kan ikke på sikt leve med en slik nedgang!

Oslo Handelsstands Forening fremmet en rekke forslag til Byrådslederen gjennom Re:start 2020 i våres.

På kort sikt er det viktig å komme så raskt som mulig tilbake til en normalsituasjon med kontorarbeidsplasser og kollektivtransport, samt kulturtilbud i byen.

– Vi har blant annet bedt Byrådet om en midlertidig håndsrekning med gratis kollektivtransport, gratis bomring og gratis parkering inntil 3 timer, hverdager etter kl. 17.00 og lørdager, sier Bjørn Næss, og legger til at byer som Fredrikstad og Drammen allerede har gjort dette med suksess.

På by’n med Kapur

Del : fbtw

For å opprettholde et mangfold blant butikker og serveringstilbud i sentrum – må vi bruke dem! Nettopp nå er det viktig politikerne forstår hvordan de kan bidra for å få folk til byen og stimulere handelen. Det var derfor ekstra motiverende å ta med leder av Stortingets finanskomité, Mudassar Kapur (H) en tur på byen.  

Vårt mål er et levende sentrum og korona-situasjonen med fortsatt mange på hjemmekontor og smitteverntiltak har bidratt til at bylivspolitikk er mer aktuelt enn noen gang.

Beliggenhet gir utslag

Vi startet med møte hos Erik Tronbøl, eier og leder av Concept Restaurants, hos Delicatessen på Aker Brygge. Tronbøl, som også er deltaker i OHFs serveringsgruppe, ga en oppdatering på hvordan serveringsbransjen klarer seg gjennom koronakrisen. Han delte innsikt i bransjen, og blant annet forskjellen mellom sentrum i Oslo og øvrige deler av landet. Med restauranter både innenfor og utenfor Ring 1, er det tydelig at det er de sentrumsnære områdene som har mistet flest kunder etter 12. mars. Avgiftspolitikk, bylivspolitikk, serveringsspesifikke spørsmål og hvordan det fortoner seg å være arbeidsgiver i denne situasjonen, var blant mange saker som ble løftet opp.

Etter en tur gjennom sentrum, fikk Kapur følge av partifelle Anne H. Rygg, nestleder i Oslo bystyres finansutvalg, på møte hos Oslo City som er den del av Steen & Strøm. Her var senterleder Laila Sønstevold vertskap sammen med Ketil Wold (COO) og Arnthor Asgrimsson fra Steen & Strøm.

Sentrum har størst nedgang

Steen & Strøm presenterte tall for handel og servering og med kjøpesentre over hele landet, kunne de vise til forskjeller mellom byer i Norge og mellom sentrum og bydelssentra. Teamaer som ble diskutert var blant annet samarbeidet mellom gårdeier og butikk/serveringssted, samt hvordan utøve senterledelse i en koronakrise. Oslo City kunne enkelt bekrefte omsetnings- og besøkstall som blant annet Kvarud Analyse har presentert, og bekreftet den alvorlige situasjonen for handel og servering i Oslo sentrum.

Oslo er i en særstilling når det gjelder negativ koronaeffekt for handel og servering og Høyre uttrykte dyp forståelse for sentrum og storbyproblematikken som både Tronbøl og Sønstevold ga uttrykk for. Kapur og Rygg pekte på at det er både viktig å håndtere krisen slik den påvirker handelen i dag, men aller viktigst, legge til rette rammevilkår som gjør det mulig å drive lønnsom og bærekraftig handel.

Dette er helt i tråd med OHFs mål med å sikre et rikt mangfold i en trygg by som folk bruker!

Teknologi og innovasjon som vil endre forbruksvanene våre!

Del : fbtw

Frokostseminar ble til webinar i dag, med teknologi, innovasjon og forbruk på menyen. Kan teknologi virkelig påvirke forbrukeradferden? Hva slags teknologi er dette og hvordan kan den påvirke oss?

Her har du muligheten til å se webinaret i opptak, og vi lover to gode innlegg fra to av Norges mest innovative bedrifter, DNB og Posten.

Klikk her og lær mer om «Fremtidens forbrukerteknologi som vil endre livene våre» ved Yngvar Ugland, som er forbrukerteknolog i DNB.

Få også med deg innlegget om “Innovasjon og ny teknologi i koronaens tid”, ved Alexander Haneng, direktør for digital innovasjon i Posten Norge.

Ny logo!

Del : fbtw

Oslo Handelsstands Forening har fått ny logo!

Foreningen er midt i en moderniseringsprosess og har blant annet fått ny visuell profil og pusset opp lokalene våre i Karl Johans gate 37a. Vi er også i ferd med å jobbe frem en ny løsning for våre web-sider og jobber aktivt med å bli mer digitale.  

Denne uken, 1. – 3. september, inviterer vi alle våre medlemmer og samarbeidspartnere til å ta morgenkaffen hos oss og samtidig få en omvisning i våre «nye» lokaler. Visst du forresten at medlemmer kan leie både store og små møterom samt saler til større arrangementer. Stikk innom og ta en titt, da vel! Velkommen!

Det er reklame- og designbyrået Anti (A New Type of Interference) som har bistått foreningen i å utvikle ny logo og visuell identitet.

Historisk vekst for kjøpesentrene i juli

Del : fbtw

Stengte grenser og Norgesferie sørget for at omsetningen i kjøpesentrene i årets syvende måned økte med hele 20,3 prosent. Dette viser tall fra Kvarud Analyses kjøpesenterindeks for juli.

Totalt omsatte kjøpesentrene som inngår i kjøpesenterindeksen for over 15,5 milliarder kroner i juli, noe som er 2,9 milliarder kroner mer enn i juli i fjor.

11,9 prosent vekst på tre måneder

To påfølgende måneder med tosifret vekst har sørget for at omsetningen de tre siste månedene (mai-juli) har økt med hele 11,9 prosent. Siste 12 måneder (august 2019-juli 2020) har omsetningen økt med 1,6 prosent, mens veksten hittil i år er på 2,3 prosent. En nedgang på 4,0 prosent i årets tre første måneder er snudd til vel 2 prosent vekst ved utgangen av juli. Den svært høye veksttakten som vi hadde i juli vil neppe fortsette, men starten på august er såpass lovende at det kan gå mot tosifret vekst også i august.

I Oslo økte omsetningen med 11,8 prosent i juli. Kjøpesentrene i Oslo sentrum hadde svak nedgang, mens de øvrige kjøpesentrene i Oslo hadde en samlet vekst på vel 20 prosent.

Vekst i 10 av 11 fylker – Oslo sentrum trekker ned

Historisk sterk vekst i kjøpesentrene i juli bidro til at kjøpesentrene i ti av landets elleve fylker kan vise til omsetningsøkning hittil i år. Størst framgang har det vært i Agder og Viken med 5,8 og 5,5 prosent og i Nordland med 5,4 prosent. Omsetningen i Møre og Romsdal er 4,6 prosent høyere enn i de syv første månedene i fjor, mens omsetningen i Troms og Finnmark ligger 2,9 prosent over omsetningen ved utgangen av juli i fjor. I Vestland og Trøndelag har kjøpesentrene hittil i år økt omsetningen med 2,7 og 2,4 prosent, men omsetningen i kjøpesentrene i både Innlandet og Rogaland har gått opp med 1,1 prosent. I Vestfold og Telemark har omsetningen økt med 0,7 prosent, mens den i Oslo har gått ned med 3,7 prosent grunnet nedgang i Oslo sentrum.

Dagligvare – den store vinneren – særlig i grensestrøk

Norgesferie og stengte grenser sørget for at omsetningen i kjøpesentrenes butikker innen mat og drikke økte med 32,9 prosent fra juli i fjor til juli i år. Veksten var svært høy i alle fylker. Størst var økningen i Viken med 41,5 prosent. I dette fylket økte butikkene innen mat og drikke i kjøpesentrene i Østfold omsetningen med hele 70 prosent. Butikkene innen hus og hjem økte omsetningen med 25,3 prosent i juli, mens spesialbutikkene omsatte for 20,6 prosent mer enn i juli i fjor. I serveringsstedene økte omsetningen med 18,5 prosent, mens den gikk opp med 5,6 prosent i kles-, sko- og veskebutikkene. Virksomhetene innen service og tjenesteyting hadde en omsetningssvikt på 13,5 prosent i juli.

Mer servering i kjøpesentrene

Klart størst vekst i omsetningen fra juni til juli i år var det i kjøpesentrenes serveringssteder der omsetningen økte med 16,0 prosent. Butikkene innen mat og drikke omsatte for 4,0 prosent mer i juli enn i juni, mens den i spesialbutikkene gikk opp med 3,4 prosent. Innen service og tjenesteyting gikk omsetningen ned med 0,2 prosent fra juni til juli, mens omsetningen falt med 1,5 og 13,1 prosent fra juni til juli i butikkene innen hus og hjem og i kles-, sko- og veskebutikkene.

3 av 10 kroner til mat og drikke

Butikkene innen mat og drikke sto for 30,1 prosent av total kjøpesenteromsetning i juli. Dette er 2,8 prosent høyere enn i juli i fjor. Butikkene innen hus og hjem styrket også sin posisjon, mens kles-, sko- og veskebutikker samt service- og tjenesteytende virksomheter fikk en mindre andel av kjøpesenteromsetningen i juli i år enn i juli i fjor. For spesialbutikker og serveringssteder var omsetningsandelen omtrent den samme som i juli i fjor.

El-sparkesykler – mest til nytte!

Del : fbtw

Debattinnlegg av OHFs næringspolitisk direktør, Jon Anders Henriksen.
Publisert i Vårt Oslo, torsdag 6. august 2020

Årets sommerføljetong i Oslo? El-sparkesyklene ligger godt an til å vinne den prisen! De er elsket og hatet blant byens borgere og har definitivt ført til at det er enklere og raskere å bevege seg rundt i byen. Samtidig opplever vi flere skader og «forsøpling» av byens fortauer og parker. De negative sidene til tross, vi er mest positive!

El-sparkesyklene kan bidra til positiv utvikling av Oslo, men som føljetongen i sommer har vist – det er også noen utfordringer. Vi er spente på hvilke løsninger som kommer frem under samferdselsminister Knut Arild Hareides møter med ulike aktører denne uken. Vi ser behov for bedre og tydeligere regulering, og ikke minst strengere håndheving av eksisterende regler og bedre brukervett.

Parallelt med at politikerne har hatt søkelys på bilfritt byliv og Oslo som sykkelhovedstad, er det mange som har kjempet for å beholde bilen og parkeringsplassene. Næringsaktørene i byen – handel, servering, kulturinstitusjoner og arbeidsgivere – har stått på barrikadene og kjempet for økt mobilitet i byen. Reduseres sentrum som markedsplass, forsvinner miljøet og arbeidsplassene – og til slutt verdiskapningen som vårt samfunn er helt avhengig av.

God mobilitet

Så hva er god mobilitet? Det enkle svaret er hva som gjør det enkelt å flytte en person, en vare eller tjeneste. Enkelthet inkluderer mange egenskaper – men våre undersøkelser viser at kunden vil komme fort frem til rett sted, til en akseptabel pris og at det å bytte mellom transportformer ikke alltid er en ulempe så lenge det oppleves som smidig. Tilsvarende tilnærming gjelder for varetransport, for håndverkertjenester og så videre – rent bortsett fra at disse har ofte har færre transportformer å kunne velge mellom. Å tvinge frem (eller bort) en transportform vil skade markedsplassen, miljøet og arbeidsplassene. For å sikre verdiskapingen i Oslo, må derfor mobilitet styrkes på transportbrukerens betingelser.

Sentrum som markedsplass

Hvem er transportbrukerne i Oslo? Arbeidsreisende, handlende, brukere av service- og kulturtilbud. Førstnevnte reise, mens de andre gruppene kan reise. Det er de nettopp de om som kan reise som er den viktige gruppen for Oslo Handelsstands Forening. For å beholde Oslo som markedsplass er det kritisk viktig at innbyggerne våre velger å legge reisen til Oslo og ikke til Strømstad eller ut i cyberspace for å handle på nettet.

Snyltere på gategrunn

Folk, unge som eldre, bruker el-sparkesyklene og vi kommer ikke bort i fra det faktum at el-sparkesyklene bidrar til rask og enkel mobilitet. På den måten må vi si at el-sparkesyklene er en suksess og vi håper de er kommet for å bli. La oss alle bidra til at vi finner løsninger som er gode for alle.

Luften er for alle, men det er ingen eierløse gater i Oslo. Det er enten stat, kommune eller private som eier våre fortau, gater og torg. Bruk av disse gater betales av noen – enten av oss alle som skatteytere, eller av de som eier bakken og grunnen. Våre medlemmer betaler i tillegg dyrt for leie av nettopp fortau og torg, enten for å sette ut bord utenfor et serveringssted, eller når vi ønsker å arrangere noe spesielt i bygatene for handel og opplevelser. Denne leien går derfor enten til kommune eller gårdeier.

El-sparkesyklene i Oslo har levd godt med å ikke være med på denne verdiskapingen, simpelthen ved å slippe å betale for gatebruken. Dette kan ikke være riktig. I dag hviler mye av forretningsideen til el-sykkelaktørene på en gratis innsatsfaktor,  nemlig bygulvet. Så hvordan kan en smart næringspolitikk for økt mikromobilitet både sikre god mobilitet, kostnadsdekning, trygge gater og fremtidig verdiskaping?

Felles løsninger

I en undersøkelse tidligere i år (TØI), ble noen spørsmål trukket opp som vekket vår interesse. Kan el-sparkesykler og andre mobilitetsløsninger som for eksempel bysykler, drosjer og Vy-biler inngå i en mobilitetstjeneste gjennom offentlig anbud? Et anbud som gir privilegier ved at bysykler og el-sparkesykler kan få eksklusiv adgang til å parkere ved holdeplasser og knutepunkter? Kan et forenklingstiltak som leie av el-sparkesykler, og andre transporttjenester kanskje bli en del av Ruters tilbud? Hva med en felles mobilitets-app?

Det vi etterspør er rett og slett et omforent mobilitetsprogram for Oslo, der de ulike transporttilbud blir inkludert i en sømløs opplevelse. Det vil tjene både næringsliv, kommunen, miljøet og ikke minst kunder og reisende! Kanskje kan Oslos transportpolitikere, legge opp til en mobilitetspolitikk som er mindre preget av å forby biler eller el-sparkesykler og heller se på hvordan vi skal få økt positiv mobilitet for alle som og kan bruke byen!

Vi må ikke glemme at folk skaper by, og vi trenger alle de folkene vi kan få tak i til å komme til Oslos ulike torg og møteplasser.

Ta vår Osloquiz i sommer

Del : fbtw

Hvor godt kjenner du Oslo? Vi har samlet 31 spørsmål og svar som du kan teste på deg selv, venner og familie i sommer. Lykke til!

Svarene finner du lenger ned på siden.

1. Omtrent hvor mange mennesker bor det i Oslo?

2. Hvem grunnla Oslo og når?

3. Etter en tre dager lang bybrann i 1624 ble Oslo døpt om til Christiania, etter kong Christian IV. Når endret byen navn tilbake til Oslo?

4. Hva er motivet i Oslos byvåpen?

5. Hvor mange bydeler har vi i Oslo?

6. Hvilken bydel har flest innbyggere?

7. Hvilken bydel er størst i areal?

8. I hvilken bydel ligger Youngstorget?

9. Hvor mange mennesker bor det i Oslos bydel sentrum?

10. Hvem er ordfører i Oslo?

11. Hva er et kjent kallenavn for Oslo?

12. Hvor mange T-banestasjoner har vi i Oslos T-banenett?

13. Når åpnet operaen i Bjørvika?

14. Hvilket bygg er høyest i Oslo?

15. Når ble Akershus festning bygget?

16. I hvilket år var Slottet klar for innflytting?

17. Hva er Oslos høyeste punkt?

18. Hvor høyt over havet ligger Tryvannstårnet og hvor høyt er det?

19. Når ble Tryvannstårnet bygget?

20. Hva er Oslos lengste elv?

21. Hvor lang er Akerselva?

22. Omtrent hvor mange arbeidsplasser er det i Barcode?

23. Hvor ligger uteserveringen «Dasslokket»?

24. Hvorfor heter det Dasslokket?

25. Hvor ligger «Lompa» eller Olympen og hva er det?

26. Hva heter skulpturparken som ligger sentralt i Frognerparken?

27. Hvor mange statuer av Gustav Vigelands finnes i parken?

28. Det står en statue av en mann med sykkel, på Karl Johan – rett ved Nationaltheatret. Hvem er det?

29. Hvor kan du finne en statue av den avdøde skuespillerinnen Wenche Foss?

30. Hvilken kvinnelig friidrettsutøver har fått staute og en plass oppkalt etter seg utenfor Bislett stadion?

31. Hva heter den dyreste eiendommen i brettspillet Monopol?

Her får du svarene:

* 1. Ca. 680 000 (2019)  * 2. Harald Hårdråde – 1048  * 3. 1925 * 4. Skytsengelen St. Halvard * 5. 15 *  6. Grünerløkka (62 000) * 7. Søndre Nordstrand  * 8. St. Hanshaugen  * 9. 1471 * 10. Marianne Borgen (SV) * 11. Tigerstaden * 12. 101 * 13. 2008 * 14. Oslo Plaza – 37 etasjer og 117 meter høyt * 15. 1299  * 16. 1849 * 17. Kjerkeberget – nord i Nordmarka 631, meter over havet. * 18. Tårnet er bygget 529 meter over havet og er 118 meter høyt. * 19. 1962 * 20. Alnaelva (15 km) * 21. 9,8 kilometer * 22. Ca. 10 000 * 23. Stortings plass * 24. Navnet kommer av at det tidligere var et offentlig, underjordisk toalett under plassen. * 25. Lompa er en restaurant og øl-hall og ligger på Grønland * 26. Vigelandsparken * 27. 214 * 28. Motstandsmann under 2. verdenskrig Gunnar Sønsteby eller «Kjakan». Han ledet Oslogjengen og opererte blant annet sammen med Max Manus. * 29. Utenfor Nationaltheatret * 30. Grethe Waitz / Grethe Waitz’s plass * 31. Rådhusplassen

Ferie og feriepenger

Del : fbtw

Med sommeren for døren er det tid for å tenke ferie og feriepenger og friske opp hvilke regler som gjelder. I år er det flere som stiller spørsmål om hvilke konsekvenser permittering som følge av Covid-19-pandemien får for ferieavvikling og feriepenger.

Ole Per Solum, Advokat og Partner, Advokatfirmaet SGB Storløkken AS

Har du spørsmål om ferie og feriepenger som du ikke finner svar på nedenfor kan du ta kontakt med advokat Ole Per Solum på mobil 900 88 391.

I tillegg til de generelt praktisk viktigste bestemmelsene, tar vi tar opp permittering og hvilke konsekvenser fravær i permitteringsperioden får for avvikling av ferie; feriefravær og feriepenger.

Rett til ferie (feriefravær)

Ansatte har som utgangspunkt rett til 25 virkedager som ferie hvert år, det vil si 4 uker og 1 dag.  At man har rett til «fri» i ferien med et visst antall dager er uavhengig av retten til feriepenger. Dette innebærer at ansatte har rett til «fullt» feriefravær forutsatt at man har arbeidet hele foregående år. Dersom den ansatte bare har arbeidet deler av året før man skal ta ut ferie, vil retten til feriepenger bli tilsvarende redusert.

Plikt til å ta ferie

Som nevnt ovenfor har ansatte rett til ferie og feriepenger. Ved ansettelse i løpet av året før ferieåret kan arbeidstaker motsette seg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker feriefraværet. Dette gjelder likevel ikke hvis virksomheten innstiller driften. Da kan det gis pålegg om å avvikle ferie.

Rett til å ta ferie

Hvis den ansatte begynner i stillingen senest 30. september i ferieåret kan han kreve full ferie innen utløpet av samme ferieåret. Men han kan bare kreve at feriefraværet skal være sammenhengende i 3 uker dersom jobben ble tiltrådt før den 15. august. Hvis arbeidstaker har vært ansatt hos en annen arbeidsgiver og har holdt ferie der, skal feriedager hos denne arbeidsgiveren komme til fradrag.

Feriepenger

Feriepenger beregnes med en prosentsats av det arbeidstaker har opptjent hos arbeidsgiveren året før ferieåret. Ferielovens minimumsgrunnlag er 10,2 %. For arbeidstakere over 60 år er det en høyere sats med 12,5 %. For arbeidstakere med rett til en femte ferieuke er satsene hhv 12 % og 14,3 %.

Permittering – ferie og feriepenger

Mange har opplevd å bli permittert, helt eller delvis, som følge av Covid-19 pandemien. Selv om man er permittert har man krav på ferie iht. ferielovens bestemmelser, og ferie regnes ikke som permitteringstid. Avvikler man ferie mens man er permittert, har man rett på feriepenger opptjent foregående ferieår og som erstatter dagpenger fra NAV. Det opptjenes ikke feriepenger av permitteringslønn/dagpenger, noe som kan få stor innvirkning på hvor mye man mottar i feriepenger i 2021. Men i 2020 får det lite konsekvenser om man har vært permittert en periode, typisk noen uker i den første tiden etter at smitteverntiltakene ble iverksatt.

Ofte stilte spørsmål om ferie og feriepenger

•Hvor mye får jeg i feriepenger?

Feriepenger utgjør en prosentsats på minimum 10,2 % av det som er mottatt fra arbeidsgiver(e) i kalenderåret før ferieåret som berettiger til feriepengeopptjening. Satsen er 12 % hvis du er omfattet av tariffavtale som gir deg rett til 5 uker ferie. Har du rett til 5 uker som følge av avtale på jobben, vil prosentsatsen kunne avtales konkret, men ikke til en lavere sats enn 10,2 %.

Lønn, overtidsgodtgjørelser og tillegg som smusstillegg, skifttillegg, vakttillegg osv. skal være med i grunnlaget for beregning av feriepengene. Bonus som er vederlag for arbeid skal også med i grunnlaget. Dekning av kostnader eller betaling for kost og losji er imidlertid unntatt. Unntatt er også goder som ikke er penger, dvs. firmabilen, avis, betalt telefon og lignende. Det opptjenes heller ikke feriepenger av feriepengene.

•Jeg er deltidsansatt, har jeg rett til feriepenger? Har jeg rett til lønn under ferien?

Alle arbeidstakere har rett til feriepenger. Du har rett til feriepenger uansett om du har vært fast- eller midlertidig (uansett varighet) ansatt og det samme gjelder selvfølgelig for ansatte i full stilling, men også for ansatte i deltidsstillinger. De fleste ansettelseskontrakter bestemmer at du ikke har krav på lønn under ferien. I stedet har du krav på feriepenger hvis du har opptjent dette.

•Får jeg feriepenger hvis arbeidsgiver går konkurs? Har jeg rett til feriepenger av sykepenger?

Hvis arbeidsgiver ikke kan eller vil utbetale feriepengene har du mulighet til å få dekket forfalt krav på feriepenger via statens lønnsgarantiordning etter nærmere regler i lønnsgarantiloven. Reglene er kompliserte, og rett til dekning fra lønnsgarantiordningen kan gå tapt hvis du ikke overholder frister. Dersom du får dekket et krav gjennom lønnsgarantiordningen og du har brukt advokat for å inndrive kravet vil du også kunne få dekket omkostninger til advokaten.

Du opptjener rett til feriepenger av lønn arbeidsgiveren betaler til deg når du er syk. Hvis du er syk i lengere periode og NAV overtar utbetalingen, har du rett til feriepenger for inntil 48 dager hvert år. For nærmere detaljer om dette og hvordan feriepengene beregnes kan du kontakte NAV.

• Hvorfor har jeg trekk i feriepengene? Kan jeg få forskudd på feriepengene?

Når du får utbetalt feriepenger vil arbeidsgiver gjøre fradrag ut fra lengen av din rett til ferie. Hvor mange dager som det kan gjøres fratrekk for avhenger av om du har en femte ferieuke eller ikke.

Feriepengene vil normalt bli utbetalt samtidig uavhengig av når du avvikler ferien. Feriedagene utgjør mer enn det antall dager du normalt arbeider i en måned. For ikke å måtte trekke i lønnen for de resterende feriedagene i en annen måned trekker derfor din arbeidsgiver for disse dagene i feriepengene og så får du utbetalt din vanlige månedslønn når du holder de siste feriedagene. Dette betyr derfor at du bør ta ut full ferie. Hvis du bare tar ut 4 ukers ferie kan du komme til å betale for å arbeide for den den femte ferieuken – dersom du ikke «tar ut» den siste uken som ferie.

Feriepenger skal utbetales som siste lønning før ferien. Det vanlige er at feriepengene utbetales i juni eller juli. Skal du imidlertid ta ut en ukes ferie tidligere, har du rett til å få utbetalt feriepenger for denne ferieuken da. Noen arbeidsgivere aksepterer likevel utbetaling i forbindelse med betaling av ferie, men dette har du ikke krav på og lovens intensjon er som utgangspunkt at arbeidsgiver ikke skal gjøre dette. Ved avslutning av arbeidsforhold har du krav på å få feriepengene utbetalt sammen med siste lønnsutbetaling. Det vil da trukket skatt av feriepenger opptjent i året du slutter.

• Betaler jeg skatt av feriepengene? Har jeg rett til feriepenger av sluttpakke?

Feriepenger er ikke fritatt for skatt, men det trekkes ikke skatt av feriepengene som er opptjent året før ferieåret. Skattetrekk av feriepengene foretas av din ordinære lønn ellers i ferieåret. Slutter du i jobben vil du få utbetalt feriepenger opptjent i sluttåret som skal brukes til ferie året etter og disse blir det derfor trukket skatt av. Avtale om sluttpakke hvor arbeidsgiver betaler lønn også etter at du har sluttet må det avtales om utbetalingene som ligger etter sluttdatoen skal med i grunnlaget for feriepenger.

•Kan arbeidsgiveren min kreve at ferien min overføres til neste ferieår? Jeg ønsker å få overført feriedager til neste år, kan jeg det?

Nei, arbeidsgiveren din kan ikke kreve at din ferie overføres til neste ferieår (kalenderåret, året etter). Ferieloven gir deg ikke rett til å kreve ferie med mindre du ikke har hatt mulighet for å holde ferie før ferieårets utløp pga arbeidsuførhet. Da bør kreve inntil 12 virkedager (to ferieuker) overført til det påfølgende ferieåret. Husk å fremsette kravet innen ferieårets utløp.

•Kan jeg avtale overføring av ferie?

Ferieloven gir deg krav på 25 virkedagers ferie (fire uker og en dag) hvert ferieår. Du og arbeidsgiveren din kan inngå avtale om overføring av ferie. Avtalen må være skriftlig og du kan bare avtale overføring av 12 virkedager. Hvis du er omfattet av en tariffavtale eller din ansettelseskontrakt eller betingelser på arbeidsplassen som gir deg rett til ytterligere en ferieuke enn de 25 virkedagene som loven krever så kan du også inngå avtale om overføring av disse dagene, det vil si at du kan inngå avtale om overføring av totalt 16 virkedager.