Husleie til besvær

Del : fbtw

Med omfattende tiltak for å hindre smitte og myndighetenes stadige oppfordring om å holde oss hjemme, er det ikke enkelt å drive butikk, service eller servering. Dette er virksomheter basert på at folk møter folk, og når kundene uteblir klinger det bare av småmynt i kassa.

Byen er nærmest folketom, mange sitter på hjemmekontor, andre i karantene og mange er permittert. Ingen trenger å lure på om smittevernstiltakene har fått konsekvenser for våre medlemmer. Kunder eller ikke, de faste kostnadene fortsetter å løpe selv om omsetningen uteblir. Det er en stor utfordring!

Snakk med gårdeier

Slik situasjonen er nå, er vårt viktigste råd: Gå i dialog med gårdeier!

Alle, både gårdeiere og leietakere, er tjent med at leietakerne kommer seg over korona-kneiken. På den måten kan næringsdrivende fortsette virksomheten når vi får klarsignal om at vi kan gjenoppta normal drift og et sosialt liv. Når kundene strømmer tilbake er det viktig at de møtes med lys i 1. etasjene og et bredt utvalg av tilbud.

Husleie-utfordringen er noe som opptar mange, både våre medlemmer og media, og det skisseres et utall av løsninger. Alt fra betalingsutsettelse, via redusert husleie, til gratis husleie i april. En ren omsetningsbasert husleie har også vært foreslått. Husleiekontraktene er ulike og den enkelte leietaker og gårdeier sin økonomiske situasjon er forskjellig. Her er det ingen fasit.

– Det dummeste man kan gjøre nå, er å stikke hodet i sanden og håpe at ting skal ordne seg. Gå derfor i dialog med huseier så raskt som mulig, med mål om å nå en omforent løsning begge parter kan tåle.

Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening.

Mange spørsmål

– Mange medlemmer spør oss om råd og har mange spørsmål. Vi svarer så godt vi kan, men når det gjelder husleiespørsmål, er dette veldig individuelt og knyttet opp mot kontrakten den enkelte har inngått, sier Næss.

Hovedorganisasjonen Virke har samlet en del spørsmål knyttet til utleieforhold som er relevante nå. Klikk her for å lese mer

Kraftfulle tiltak for å sikre handel, servering og arbeidsplasser!

Del : fbtw

Oslo Handelsstands Forenings medlemmer i handel, servering og tjenester trenger hjelp fra Oslos politiske ledelse for å håndere den pågående korona-situasjonen. Vi har derfor sendt et brev til byrådsleder Raymond Johansen og ordfører Marianne Borgen, med krav om tiltak og oppfølging av bransjene:

Handel, servering og korona

Det er full krise i Oslos handel- og serveringsnæring. Koronavirus (Covid-19) har stanset praktisk talt all handel og servering, med unntak av apotek, dagligvare og netthandel.

Oslo møter nå risikoen for at når viruset er bekjempet, står Oslo sentrum og ulike markedsplasser igjen som branntomter – med mørke 1. etasjer, ingen arbeidsplasser i våre næringer og stans av byliv.

Oslo Handelsstands Forening har tradisjon for å tale med ettertanke og rolig stemme, men situasjonen vi nå befinner oss i gjør at vi må alarmere!

Byrådet har gjennom NTB uttrykt at de fra regjeringen forventer at landet stiller opp for hoteller, restauranter og varehandel. Det gleder oss at byrådsleder utviser denne omtanke, og vi vil her bidra med å tydeliggjøre for byrådet hva det MÅ gjøre lokalt for å hjelpe våre bransjer:

• Fjerne eiendomsskatt på næring for 2020
• Gratis gategrunnleie på fortau/gater utenfor egen virksomhet i 2020
• Fjerne serveringsavgifter (alkohol o.a.) for restauranter mv. for 2020
• Styrke lørdagshandel i Oslo ved å samarbeide om gratis/rimelige parkeringshusbruk på lørdager
• Gratis kollektivtransport for alle fra dagen fra da nåværende “portforbud» oppheves og tre måneder frem i tid

Disse tiltakene er innenfor kommunens handlingsrom og vil vise at byens politiske ledelse faktisk kommer våre næringer og markedsplasser i møte. Vi regner med at staten og finansnæringen vil komme våre bedrifter nokså raskt til hjelp i deres behov for likviditet og arbeidsrettslige regler (permisjonsregler). Våre krav til kommunen dreier seg om at vi snarest mulig må få på plass en velfungerende markedsplass etter krisen – og det bør også være byrådets prioritering!

Vi avslutter med statsministerens ord fra pressekonferansen søndag 15. mars:

«Brems av viruset er brems av næringslivet!»

OHF oppfordrer både kommunen og alle andre til å være med på å skru på motoren igjen raskest mulig!

OSLO HANDELSSTANDS FORENING

Oppdatert på korona

Del : fbtw

Det er mye informasjon å forholde seg til nå, og mange som oppdaterer informasjon om hvordan vi skal forholde oss til korona-situasjonen.

OHF vil følge situasjonen i Oslo tett, og bringe frem informasjon om hvordan dette påvirker markedet og våre medlemmer. Vi vil prioritere å sende informasjon til kommunen om hvordan våre medlemmer og vår bransje møter denne vanskelige situasjonen, men vi vil også forsøke å dele så mye som mulig om hvordan våre forskjellige medlemmer løser de daglige og de langsiktige utfordringene som vil oppstå.

Her har vi samlet en del lenker som vi mener kan være nyttige for dere som driver innen handel og service.

Hovedside for myndighetene:

Hovedside for Oslo Kommune og Viken:

Oppdatering løpende på statistikk på spredning:

Kjøpsenter:

Dagligvarekjeder:

Andre nyttige lenker:

Til næringsdrivende i Osloregionen

Del : fbtw

Som følge av korona-pandemien har mange næringsdrivende i Osloregionen, og særlig i sentrum, sterkt redusert aktivitet, noen har allerede midlertidig stengt ned og mange virksomheter vurderer fortløpende ulike tiltak. På vegne av Oslo Handelsstands Forening (OHF) vil jeg gjerne få uttrykke vår medfølelse og bekymring overfor alle som rammes.

Vi i OHF støtter tiltak som sikrer liv og helse, og er glad for at våre medlemmer følger engasjert opp! Vi må også starte arbeidet med trygge både våre virksomheter, arbeidsplasser og byens marked- og møteplasser. Dette vil OHF begynne å jobbe med så snart den akutte fasen er over.

OHF oppfordrer alle virksomheter om å ta hensyn til kommunenes, Statens og Folkehelseinstituttets til enhver tid gjeldende råd og koronasmitterestriksjoner. Vi anbefaler også alle om å vurdere midlertidig tilpasning av driften (herunder å endre åpningstider og bemanning i den grad det er mulig) slik at de overordnede samfunnsmålene med restriksjonene kan nås, og som i tillegg også øker virksomhetenes evne til å unngå at arbeidsplasser varig går tapt.

OHF arbeider fortløpende med blant annet med norske bysentrums interesseorganisasjon, Norsk Sentrumsutvikling (NSU), og VIRKE med å fremme og sikre sentrumsnæringslivets rammebetingelser. Informasjon vil bli sendt i våre faste informasjonskanaler.

Virke har allerede sendt konkrete forslag til tiltak til statlige myndigheter. Norsk Sentrumsutvikling (NSU) og OHF har stilt seg bak disse, da de i stor grad er dekkende for de utfordringene våre medlemmer nå opplever og vil oppleve framover.

Virke understreker at vi står sterkere sammen. Tiltakene gjelder bl.a. utsettelse av offentlige avgifter, fritak for arbeidsgiverperioden ved permitteringer og sykemeldinger mv. Mange av disse vil ha stor betydning for våre virksomheter framover. Basert på gårsdagens pressekonferanse er det stor grunn til å tro at staten imøtekommer disse, men NSU og Virke vi vil uansett se grundig på det som lanseres i dag og ‘være på ballen’ hvis det trengs ytterligere påtrykk.

Avslutningsvis ønsker jeg å spre litt optimisme ved å sitere professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges handelshøyskole Ola Gryttens uttalelse i Bergens Tidende i går: «Jeg er ganske bekymret for norsk økonomi på kort sikt. Klarer Regjering, Storting og Norges Bank å komme med gode løsninger, tror jeg at vi, om noen måneder, er like glade som vi var før koronautbruddet.»

Med hilsen
Oslo Handelsstands Forening
v/adm.dir. Bjørn Næss

Lave strømpriser gir mer sparing

Del : fbtw

Strømprisene har stupt i vinter. Fire av ti sier de vil spare pengene. I tillegg sier 15 prosent at de vil bruke pengene på bolig og lånekostnader.

Litt overraskende sier hele fjorten prosent at de vil bruke mer penger på dagligvarer, og her skiller særlig de yngste gruppene seg ut. I aldersgruppen 18 til 34 år sier hele en av fire at de vil bruke mer penger på mat.

Dette kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse på oppdrag for Oslo Handelsstands Forening (OHF).

– Når vi tidligere har fått høye strømutgifter som en forklaring på hvorfor detaljhandelen går ned, syntes vi det var interessant å sjekke om forbruket nå skal opp, siden vi har hatt så lave strømpriser i vinter, sier adm. dir. Bjørn Næss i OHF.

Det kommer også frem at de eldste er mer fornuftige enn de yngre og sparer mest. Videre at de yngre vil bruke mer av de sparte strømpengene på personlig forbruk. Undersøkelsen tyder likevel ikke på at det er de sparte strømprisene alene som vil løfte handelen i tiden fremover. Kles- og sko butikkene ser likevel ut til å kunne glede seg mest.

Mange vil reise

I undersøkelsen svarer 17 prosent at de ønsker å bruke mer penger på ferie og reiser. Også her er det de yngste gruppene som vil bruke mest av det de får til overs.

– Vi gjennomførte undersøkelsen fra 20. til 28. februar og før reiserestriksjoner knyttet til corona-viruset ble et brennaktuelt tema. Dette ser ut til å være en situasjon som vil vedvare, så i år vil nok mange velge å bruke pengene på annen måte, resonnerer Næss.

Billigere strøm?

Hva som styrer forbruket vårt, er nok veldig variabelt. Det er likevel et tankekors at hele 13 prosent ikke engang var klar over at vi i år har vesentlig billigere strøm enn i fjor. Det er verdt å merke seg neste gang det er strømprisene som får skylden for lav vekst i varehandelen, avslutter Næss.

Sverige vil teste «e-krona»

Del : fbtw

Kontanter er i dag et forventet og nokså vanlig betalingsmiddel, men kanskje er det ikke så lenge til fysiske penger er historie? Riksbanken, Sveriges sentralbank, har nylig lansert et pilotprosjekt for en digital versjon av kontanter: En e-krona.

Piloten har som mål å lage en digital krone som er enkel og brukervennlig i et isolert testmiljø, for å se hvordan den kan brukes av publikum. Sammen med Accenture, vil de utvikle et forslag til en teknisk løsning som kan fungere som et supplement til kontanter.

Kun 13 prosent betalte med kontanter

Riksbanken har nylig gjennomført en undersøkelse som viser at kun 13 prosent betalte med kontanter ved sitt siste kjøp. Dette er en drastisk nedgang fra en tilsvarende undersøkelse i 2010 som viste at 39 prosent hadde handlet med kontanter ved siste kjøp.

Hvorfor e-krone?

Målet er at den digitale kronen skal være enkel, brukervennlig og samtidig oppfylle kritiske krav til sikkerhet og ytelse, skriver Riksbanken i en pressemelding.

Som i Norge, er fysiske kontanter stadig sjeldnere i bruk i Sverige. Mobilappen Swish (svenskenes svar på Vipps), er godt utbedt og det er estimert at butikker vil kunne stoppe å ta imot kontanter innen 2023.

En utfasing av kontanter, vil gjøre at befolkningen mister muligheten til å betale med statlige utgitte penger. Den svenske sentralbanken frykter at enkelte grupper vil bli ekskludert som følge av at all betalingsinfrastruktur blir overlatt til private aktører. Videre frykter de at mangelen på en form for kontanter vil undergrave befolkningens tillit til pengesystemet. En eventuell e-krone vil kunne sikre at folk flest fremdeles har tilgang til et betalingsmiddel som er statlig garantert.

– En e-krone vil bidra til et betalingsmarked med konkurranse, innovasjon og med en vernet integritet i transaksjonsdata. Den vil dessuten gjøre samfunnet mindre sårbart ved eventuelle problemer med det nåværende betalingssystemet.

Sveriges Riksbank

Blokkjedeteknologi

Den tekniske løsningen vil bli evaluert i et testmiljø, der deltakere, for eksempel publikum og banker, blir simulert. Her skal brukere kunne oppbevare e-kroner i en digital lommebok, foreta betalinger, samt innskudd og uttak via en mobilapp. Brukeren skal også kunne utføre betalinger gjennom for eksempel smartklokker og kort. Nettverket skal sikre at bare gyldige transaksjoner er registrert.

Pilotprosjektet er planlagt frem til februar 2021, med mulighet for å utvide og videreutvikle den tekniske løsningen med en maksimal kontraktsperiode på syv år.

Riksbanken vil deretter vurdere om de som sentralbank ønsker å utstede en digital krone.

Grønt miljøfyrtårn

Del : fbtw

Det er ikke bare plantene som er grønne hos blomsterkjeden Mester Grønn. Fokus på miljøet er av samme valør og målet er å sette så lite fotavtrykk i naturen som mulig. Nylig ble selskapet kåret til Årets Miljøfyrtårn 2019.

– I vår bransje selger vi en bit av naturen, sier daglig leder i Mester Grønn, Erling Ølstad, og opplever et ekstra stort ansvar for å ta vare på den. Han er derfor svært glad for at selskapets satsing på miljø blir lagt merke til. Ved å bli kåret til Årets Miljøfyrtårn, får vi annerkjennelse for arbeidet som er gjort over flere år, sier han.

Ølstad er opptatt av å drifte Mester Grønn på en måte som både sikrer lønnsomhet og dermed arbeidsplasser, og samtidig pusher selskapet til å bli mer bærekraftig.

– Detaljhandelen er Norges største arbeidsplass, og en viktig motor for norsk økonomi. Nå har vi tunge skyer hengende over oss. Inntjeningen er lavere og vi ser at ressursbruken og forbrukskarusellen som vi bidrar til, er et alvorlig miljø- og klimaproblem. Grønn omstilling er nødvendig. Vi må tørre å tenke på en helt annen måte enn vi har gjort tidligere, sier Ølstad.

Forbilledlig vinner

Daglig leder i Miljøfyrtårn, Ann-Kristin Ytreberg, var full av lovord da hun delte ut prisen i januar:

– Mester Grønn er en kjede hvor miljøarbeidet er svært godt forankret både i ledelsen og nede i organisasjonen. Det er en god systematikk i arbeidet og de er ikke redde for å være tydelige og påvirke andre. Erling Ølstad er en fanebærer i seg selv og tar klare og uredde standpunkt, som ved fjerning av glitter. Miljøfyrtårn er imponert over nye og innovative løsninger som gjenbrukbare svøpeseil og bøttevaskeri. Blant våre 6400 medlemmer og 60 kandidater er de en forbilledlig vinner.

Juryens begrunnelse

Norges største blomsterkjede har gått systematisk til verks for å implementere miljøledelse i alle ledd av organisasjonen, og har Miljøfyrtårn-sertifisert alle kjedens 129 butikker.

Suksessen til Mester Grønn, og bakgrunnen for prisen, skyldes blant annet den særdeles fremoverlente toppledelsen, som setter miljø høyt på agendaen, har klare mål, og bruker tid og ressurser på å involvere ansatte og spre riktige holdninger. De har klart å skape en kultur for grønn omstilling, for å tenke nytt og få frem nye grønne og innovative produkter.

Her er noen av tiltakene som har gitt resultater:

Plastreduksjon:

Mester Grønn sparer miljøet for over 30 tonn svøpeplast i året gjennom bruk av gjenbruksseil. De har bygget et eget bøttevaskeri på hovedkontoret slik at alle bøtter som tidligere var engangsbøtter, nå kan brukes flere ganger. Effekten av dette er at bøttene kan gjenbrukes 5-7 ganger før de resirkuleres til nye bøtter.

Intern forankring av miljøarbeidet:

Det er gjennomført over 2000 miljøkurs for samtlige ansatte, og er sannsynligvis det aller største miljøtiltaket. I tillegg fremstår administrerende direktør som en fanebærer for miljø og bærekraft og sikrer strategiske valg som drar selskapet stadig videre i den grønne omstillingen.

Avfall:

På hovedkontoret sorteres over 90 % av alt avfall, på 17 forskjellige fraksjoner. Dette har redusert kopipapirforbruket med om lag 4 millioner ark.

Energi:

Butikkenes energiforbruk er fra 2018 til 2019 redusert med over 300 000 kilowattimer.

Transport:

98 % av all transport ble gjort med mer miljøvennlige lastebiler (EURO 5 og 6) og det benyttes sertifisert 2. generasjon fornybart biodrivstoff i alle biler.

Arbeidsmiljø:

Digitalisert HR-prosesser, betydelig fokus på intern opplæring i miljørutiner.

Produktportefølje:

  • Mester Grønn har besluttet å fjerne glitter fra alle varer for å redusere utslipp av mikroplast til naturen. Etter nyttår kjøpes det ikke inn noen produkter med glitter på, og lageret selges ut
  • Mester Grønn har lansert en helt ny kolleksjon med nedbrytbart sorgbinderi, som løser et stort miljøproblem på gravstedene.
  • Det jobbes kontinuerlig med å forbedre produktporteføljen slik at både planeter og annet har et så lavt klimafotavtrykk som mulig.

Nå blir det dyrere å parkere i Oslo

Del : fbtw

Fra 1. mars må også el-bil sjåfører åpne lommeboken når de skal parkere på Oslo kommunes p-plasser. I tillegg settes prisene på beboerparkering og avgiftsbelagte plasser opp med 20 prosent.

Prisen for å sette fra seg en el-bil vil være 20 prosent av prisen for fossile biler, mens beboerparkeringen øker fra kr. 3000 til kr. 3600. Det ble åpnet for søknad om beboerparkering for el-bil 14. februar, og prisen er satt til kr. 600. Kjører du tohjuling, vil det koste kr. 1800 med beboerparkering for fossil motorsykkel, mens prisen for el-motorsykkel blir kr.  300.

Når det gjelder næringsdrivende, gjelder følgende endringer:

  • Beboerparkering for næringsdrivende med el-personbil vil koste 20 prosent av dagens pris for fossile biler. For én bil blir dette 1200 kroner.
  • El-varebiler vil fortsatt kunne parkere gratis på alle kommunale plasser, unntatt ladeplasser. Du må lade og betale på kommunale ladeplasser og hurtigladeplasser der dette er skiltet.
  • Har du fossil bil vil prisen for beboerparkering for næringsdrivende blir satt opp med 20 prosent av dagens pris, til kr. 7200 kroner.

Alle prisøkningene gjelder fra 1. mars, men har du allerede beboerparkering, trenger du ikke å betale ny pris før neste gang beboerparkeringen skal fornyes.   

Les mer om de nye p-avgiftene på oslokommune.no        

Alkoholpolitikk i Oslo 2020-24

Del : fbtw

Salg og skjenking av alkohol er en viktig del av næringen til mange av våre medlemmer. At det nå ser ut til at vi får automatisk fornyelse av skjenkebevilling er et av høydepunktene i næringsbyrådens forslag til handlingsplan. 

Næringsbyrådens utkast til ny alkoholpolitisk handlingsplan har vært ute på høring, og OHF har gitt innspill både fra dagligvare og servering.  

– Vi selvsagt veldig glad for Næringsbyrådens forslag om automatisk fornyelse av skjenkebevilling. Det vil spare våre medlemmer for mye unødvendig papirarbeid og usikkerhet, uttaler Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF.  

Han mener det er avgjørende at myndighetene og næringen samarbeider rundt politikk og regelverk. – Prosessen med revidert alkoholpolitisk handlingsplan har gitt mange gode opplevelser, med tidlig fase-diskusjoner rundt hovedspørsmål og særlige utfordringer. OHF er derfor godt fornøyd med prosessen, forteller Henriksen.

At det nå ser ut til at vi får automatisk fornyelse av skjenkebevilling er et av høydepunktene i næringsbyrådens forslag til handlingsplan. 

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør OHF

Kontrollvirksomhet 

Særlig for serveringsbransjen er det viktig at kontrollvirksomhet bidrar til at de useriøse blir luket ut og at kontroll skjer på en profesjonell og relevant måte. Vi mener det bør settes krav vil kontrollørenes personlige og faglige kompetanse, og krav om varsling til stedets ansvarshavende om observasjoner gjort av kontrollør.  

– Våre medlemmer opplever fortsatt at det skjer kontroll som skader mer enn nødvendig fordi det skjer på tider som er kritiske i produksjonen eller når gjestene krever mest av serveringen, sier Henriksen. Han nevner også at seriøse aktører ofte har egen-kontroll som er mer krevende for virksomheten enn tilsynsmyndighetene. Blant OHFs medlemmer er for eksempel bruk av «mystery guest» mye brukt. Slike tiltak er blant annet viktige for å ha innsikt og kontroll med gjestens opplevelse, trygghet, hygiene, skjenking og økonomi. Kanskje kan et samarbeid mellom tilsynsmyndigheter og OHFs medlemmer gi mer effektive og fordelaktige kontroller?

Kompetanse 

OHF er også opptatt av at kommunen i handlingsplanen legger mer vekt på identifisering og synliggjøring av den kompetansen som er i virksomhetene. Gjennom politikk og tiltak kan denne kompetansen styrkes og utvikles.  

– Gode eksempler på dette er utdanning av baristaer og øl-sommelier, eksemplifiserer Henriksen som også etterlyser at lærlingbedrifter får tiltak som sikrer at det er en fordel å være lærlingbedrift.  

Det bør lov å servere et glass vin i kombinasjon med at man er ute for å kjøpe seg f.eks. nye klær i en motebutikk eller kunst fra et galleri.

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF

Kombinert bevilling 

Når det gjelder salgsbevilling ønsker OHF at det skal lempes på regelverket slik at skjenkesteder også kan selge, som f.eks. i mathaller der det omsette både smaksprøver og produkter av lokalproduserte varer.  

Og motsatt: Oslo, og særlig sentrum, har opplevde fire år med utprøving av Bilfritt byliv. Blant mange forslag som OHF har fremmet, er skjenking i f.eks. butikker som retter seg mot et voksent publikum.

– Vi mener det bør lov å servere et glass vin i kombinasjon med at man er ute for å kjøpe seg f.eks. nye klær i en motebutikk eller kunst fra et galleri. Dette er ikke tillatt i dag, og OHF fremmer forslag om å endre regelverket.  

Les OHFs høringsuttalelse her: 

Les mer om hva OHF mente i 2018:

Et grønt bysentrum med mangfold

Del : fbtw

Et yrende byliv bygger på markedsplassen. En markedsplass med mindre biltrafikk, innbydende fasader, grønne lunger og gågater – det ønsker vi! Samtidig skal sentrum ha mangfold og være tilgjengelig for alle, et sted du kan møte venner, oppleve kultur eller handle. 

De siste årene er Oslo blitt en grønnere by. Men, er den blitt mer levende?  Begge deler er nemlig målet til byrådets program Bilfritt byliv. Et av virkemidlene har vært å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser og redusere gjennomgangstrafikk. Dette skal gi mer plass til benker, sykkelveier, lekeplasser, arrangementer og aktiviteter, uteservering, handel og kunst- og kulturtiltak. Men har det brakt kunder og gjester til markedsplassen? Og hvis noen kundetyper forsvinner, hva skjer da med mangfoldet?

Et av virkemidlene har vært å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser og redusere gjennomgangstrafikk. Dette skal gi mer plass til benker, sykkelveier, lekeplasser, arrangementer og aktiviteter, uteservering, handel og kunst- og kulturtiltak. Men har det brakt kunder og gjester til markedsplassen? Og hvis noen kundetyper forsvinner, hva skjer da med mangfoldet?

–  I arbeidet med Bilfritt byliv har vi regelmessig opplevd at myndighetene overser kunden. Det lille som gjøres av å forstå kundens ønsker og adferd, er å søke bekreftelse på enkle forhold gjennom spørreundersøkelser. OHF er derimot mer kravstore i det å lære hva våre kunder trenger. I 2018 lagde vi «Handelens 4. bud» – som bør være referansedokumentet innen kunnskap om kunder og gjester. Dette forventer vi mye mer av fra kommunen i tiden fremover. (“Handelens 4 bud” kan du få tilsendt ved å kontakte admin@ohf.no

Mennesker skaper byliv

Oslo Handelsstands Forening (OHF) er enig i at byen skal planlegges for menneskene og ikke for bilene. OHF og våre medlemmer er ikke for bilkjøring, men for tilgjengelighet i sentrum, og noen ganger er det bilen som er svaret. Vi mener det er plass til alle!

–  I arbeidet med Bilfritt byliv har vi tidvis opplevd at kunden har vært oversett, uttaler Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF.

Målet om mindre biler og mer folkeliv, er bra, for det er jo ingen som ønsker seg en by med forurensning og støy fra biler i sentrumsgatene. Men, det er viktig at endringene blir gjennomført på en måte som fortsatt bringer folk til byen. Bilfrie gater fylt med mennesker og liv, er en drøm, men et folketomt sentrum vil være et mareritt, sier Henriksen.

Hva hadde Oslo sentrum vært uten handelen?

Jon Anders Henriksen, næringspolitisk direktør i OHF

Mangfold i tilbudet

–  Det er ikke bare kundene som har blitt oversett. Vi har også hatt inntrykk av at kommunen har tatt handelsnæringen i sentrum for gitt, fortsetter Henriksen og spør: Hva hadde Oslo sentrum vært uten handelen? Enkelte butikker har et flertall av kunder med bil, mens andre har nærmest ingen. Noen vil utvikle seg til å være biluavhengige, mens andre fortsatt vil kreve et minimum av tilgjengelighet av ulike transportformer. Mister vi enkelte av kundegruppene, mister vi næringer og spesialbutikker, og dermed mangfoldet. Dette er en del av sentrumspolitikken som Bilfritt byliv må ha med seg i regnstykket.

760 p-plasser er borte

Siden 2016 har programmet fjernet 760 gateparkeringsplasser, samtidig har elbil-parken blant beboere i Osloregionen økt betraktelig. – Det store flertallet av kunder i Oslo sentrum har i en årrekke kommet med bane, trikk og buss. Handelen tilpasser seg disse kundene, og det preger byen. Men kan vi også legge litt til rette for de som bruker annen transportform (sykkel og bil), slik at også disse kan være et stabilt kundegrunnlag? Da trenger vi løsninger som er mer sammensatte enn det vi har opplevde så langt, blant annet bedre og rimeligere løsninger i parkeringshus og underjordiske garasjer. Samtidig bør det settes opp bysykler og trikkeholdeplass rett utenfor p-huset. En elbil slipper for eksempel ikke ut miljøgasser og vil bidra til at enda flere velger sentrum. Da begynner transportpolitikken å bli virkelig kundevennlig!   

Omstridt program

Henriksen legger ikke skjul på at prosjekt Bilfritt byliv har vært omstridt og at endringene i mange tilfeller har skjedd for raskt. Han understreker likevel at programmet har bidratt til mye bra, som for eksempel byregnskap, medvirkning i forbindelse med områderegulering av sentrum og vilje til å styrke handelen. For, vi har alle et felles mål: Økt byliv i Oslo sentrum!

Bilfritt byliv har samlet en oversikt over gjennomførte tiltak fra 2017 til 2019 med kommentarer fra samarbeidende aktører. Du kan lese mer her https://bit.ly/2S6UiyD