Økonomiske utsikter for norsk økonomi

Del : fbtw

– Vi må være smartere, grønnere og mer innovative for å skape vekst og gode arbeidsplasser over hele landet. For å skape et bærekraftig velferdssamfunn, sa finansminister Siv Jensen i sitt innlegg under OHFs årlige frokostseminar «Rikets tilstand» 17. januar.

Til tross for store utfordringer i regjeringen og intens mediejakt på finansministeren sist fredag, tok Siv Jensen seg tid til å møte OHFs medlemmer og gi oss sine prognoser for norsk økonomi. Hun innledet med å si at hun vet litt om hvor skoen trykker for handelen og dro paralleller til familien som har drevet skoforretning på Majorstuen.

OHFs leder Bjørn Næss, var ordstyrer og utfordret finansministeren på grensehandel og rammebetingelser som innføring av avgiftsfri import av tekstiler under 3000 kroner. Valuta ble også et viktig tema. En svak krone er selvsagt viktig for våre eksportindustrier, mens den slår direkte inn på marginene for en importtung handelsnæring.

Fortsatt vekst

– Vi tror den gode utviklingen vil fortsette. I Nasjonalbudsjettet 2020 anslår vi at veksten her hjemme vil være høy også i år, men litt lavere enn i fjor.

– Samtidig er det skyer på himmelen, fortsatte Siv. Veksten har gått ned i USA og hos flere viktige handelspartnere i Asia og Europa, samtidig som usikkerhet om internasjonale handelskonflikter og striden rundt brexit har bidratt til nedgangen.

Hun snakket videre om sysselsettingen som stiger over hele landet og i de fleste næringer, noe som har bidratt til at arbeidsledigheten har gått markert ned de siste årene.

Fokus på rammebetingelser

Som finansminister er Jensen opptatt av at handelsnæringen skal ha gode rammebetingelser og var glad for at regjeringen har vedtatt å avvikle 350-kronersgrensen for import av varer. Hun snakket videre om bompenger og kollektivtransport, boligpriser og boliglånsforskriften og at hver enkelt av oss har ansvar for våre låneopptak. Videre var hun innom oljenæringen og utenlandshandelen.

Å opprettholde velferdssamfunnet er også viktig med en stadig eldre befolkning og minnet om at gapet mellom utgiftene i statsbudsjettet og midlene vi har til å finansiere disse, vil øke. En måte å tette gapet på, er å øke arbeidsinnsatsen. Få flere i jobb og flere som jobber lenger.

Viktig internasjonalt samarbeid

Handelen er viktig i seg selv, men like viktig er det at åpne grenser og samhandel gir oss tilgang til nye ideer og ny teknologi. Vi vet jo alle at det aller meste av nyskaping og innovasjon skjer utenfor Norges grenser. Vi er avhengig av å ta i bruk teknologi og metoder andre har utviklet.

Jensen avsluttet med at det viktigste med handel er ikke det vi kan måle i kroner å høre, men at handel knytter oss tettere sammen og gir en fredeligere verden. Lærdommene fra mellomkrigstiden var at proteksjonisme og handelsbarrierer skaper konflikt, og ikke fred. Det er derfor riktig å være bekymret når vi ser tegn til økende handelsspenninger internasjonalt.

Klimaendringer er en av vår tids største utfordringer. Den kan bare løses gjennom internasjonalt samarbeid, uttrykte Jensen og la til at den sikreste måten å bidra til et grønt skifte, er å gjøre det attraktivt å velge miljøvennlig. At de grønne valgene er de lønnsomme valgene.

Les hele innlegget til Siv Jensen her

Forbrukertrender 2020

Del : fbtw

– Norge er en oase i en urolig verden, sa Elisabeth Holvik, sjeføkonom i Sparebank1, under OHFs frokostseminar «Rikets tilstand», og ga oss et makroperspektiv på hvordan forbrukstrendene vil utvikle seg.

Med brexit samt ny nærings- og handelspolitikk i USA, mener hun at globaliseringen er i ferd med å reversere. Historien viser at økonomien beveger seg i sykluser og spørsmålet er om vi er over toppen for denne gang? Lave renter kan gi fortsatt vekst, men Holvik mener denne vil bli svakere fremover. Dette skyldes, blant annet, en stadig høyere alder i befolkningen.

Forbruk og alder

Demografiske faktorer er nemlig viktig når makroøkonomen skal se fremover. Det er ingen hemmelighet at konsum endrer seg med alderen. Mange kjøper sin første bolig når de er i slutten av 20 årene og går deretter inn i en 15-20 års periode der de oppgraderer boligen, pusser opp, kjøper nye møbler også videre. Når barna er ute av rede, går naturlig nok forbruket ned, samtidig med at forbruket dreier seg mot helse og reise.

Lave fødselstall

Med en stadig eldre befolkning, dalende fødselsrater og eldre førstegangsfødende, får dette naturlige konsekvenser for det samlede forbruket vårt. Med færre barn trenger vi mindre hus og færre ting som sportsutstyr og klær. Ikke rart Erna oppfordret oss til å føde flere barn i nyttårstalen for vel ett år siden!

Hus og hjem

Vi elsker å bruke penger på bolig. I henhold til en forbrukerundersøkelse gjennomført av Sparebank1 Østlandet, vil 60 prosent av de spurte gjøre større investeringer i 2020. Tretti prosent sier de vil kjøpe bolig, mens 28 prosent sier de vil pusse opp. Mange ønsker også å kjøpe ny bil, og det er særlig el-/hybridbil som står høyt på listen.

Så – hva kan vi vente oss av 2020? Holvik oppsummerer det slik:

• Litt svakere, men fortsatt vekst i Norge de neste årene.
• Lav arbeidsledighet og økende lønnsvekst.
• Lave renter lenge.
• Urbaniseringen fortsetter, svak befolkningsvekst.
• Norge er et populært ferieland.

Norges 60 største kjøpesentre

Del : fbtw

Sandvika Storsenter er Norges største kjøpesenter målt i omsetning.

Senteret har hatt en svak nedgang fra 2018, mens Strømmen Storsenter har hatt svak vekst og følger hakk i hæl på andre plass. Dette kommer frem i en oversikt over Norges 60 største kjøpesenter, utarbeidet av Kvarud Analyse. Storo Storsenter, CC Vest og Ski Storsenter er alle på topp 10 listen med henholdsvis femte, åttende og 10. plass. Storo Storsenter er blant kjøpesentrene som øker mest i omsetning fra i fjor, med en vekst på 8,5 prosent. 

Bygdøy allé kun for myke trafikanter?

Del : fbtw

For å gjøre Bygdøy allé mer attraktiv for syklende, byttet Oslo kommune i november ut kollektivfeltet i vestgående retning mot sykkelfelt i hver retning mellom Solli plass og Olav Kyrres plass. Samtidig ble det all stans forbudt i Bygdøy allé og lagt opp til at varelevering skal skje i sidegatene.

Tiltaket betyr all stopp forbudt, umulig varelevering og kanskje enda mer forurensning fra biler og busser som stanger i kø i Bygdøy allé. Nå vurderer Bymiljøetaten også gjennomkjøringsforbud i rushtiden for å redusere biltrafikken betydelig. Dette betyr enda større utfordringer for varetransporten og at tilstøtende boligområder vil få økt trafikk.

Full stopp forbudt hele døgnet har gjort varelevering vanskelig.

Anne Charlotte Fjelberg

Vanskeligere for næringsdrivende

– Ah! Dette kjenner jeg ikke til. Nå blir det enda vanskeligere for kundene våre å hente varer hos oss, sier en overrasket og oppgitt Anne Charlotte Fjelberg som eier og driver delikatesseforretningen Fjelberg Fisk & Vilt i Bygdøy allé, når vi legger frem planene for henne.

– Full stopp forbudt hele døgnet har gjort varelevering vanskelig. All varelevering må skje via inngangen i Bygdøy allé. At man tar bort parkeringsplasser for kunder i sidegatene for å få plass til vareleveringsplasser, gjør det enda mer krevende for oss, fortsetter hun og legger til:

– Vi har store catering-oppdrag og det er i rushtiden at vi har aller mest kunder i butikken. Med det nye trafikkmønsteret, og trafikk som står bom stille utenfor butikkvinduene hele ettermiddagen, er vi nødt til å legge om driften og kjøre ut mer varer selv.

På spørsmål om syklistene og om det ikke er blitt mange flere av dem, svarer Anne Charlotte at det er veldig få som sykler i Bygdøy allé og at de ikke har registrert noen økning av syklister etter at sykkelfeltet ble etablert.

Det er veldig få syklister i Bygdøy allé…

Anne Charlotte Fjelberg

Varelevering utenom rushen?

Oslo Handelsstands Forening (OHF) foreslo i sitt høringsutkast i høst at det skulle tillates stans for varelevering utenom rushtid, men fikk ikke gjennomslag for dette.

– Vi mener det er viktig å gjøre grundige konsekvensutredninger før ytterligere restriksjoner på biltrafikken i området gjennomføres. Har etablering av sykkelfelt ført til flere syklister og færre bilister? spør næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen og etterlyser harde fakta og tall.

Videre er OHF opptatt av at kommunen ser på konsekvensene endringer i trafikksituasjonen vil ha på næringsdrivende i området.

– Bygdøy allé er en viktig handlegate, med mange butikker og tjenestetilbydere. Kommunen må slutte å være lemfeldig med alle våre medlemmer som tilbyr byliv, arbeidsplasser og skatteinntekter. Vi krever at kommunen og Bymiljøetaten nå vurderer butikkenes situasjon før ytterligere tiltak gjøres, avslutter Henriksen.

Bygdøy allé er en viktig handlegate, med mange butikker og tjenestetilbydere.

Jon Anders Henriksen

God avslutningen på julehandelen

Del : fbtw

Foreløpige tall fra Kvarud Analyses julehandelsindeks viser at omsetningen i uke 52 økte med 18 prosent. Omsetningen i desember gikk likevel ned med 2,5 prosent sammenlignet med desember 2018.

Ser vi på hele julehandelen, med start i uke 46, viser tallene at vi fikk en vekst i omsetningen på 1,2 prosent i forhold til 2018.

Best utvikling i desember hadde service- og tjenesteytende virksomheter med rundt 3,5 prosent. Kjøpesentrenes serveringssteder og butikker innen hus og hjem økte omsetningen med 1,0 og 0,5 prosent, mens omsetningen i butikkene innen hus og hjem gikk svakt ned (-0,5%).  Det var spesialbutikkene og i kles-, sko- og veskebutikkene som hadde størst nedgang i desember, med henholdsvis 4,5 og 8 prosent.

Analysen i julehandelsindeksen er utarbeidet med bakgrunn i omsetningen på 190 kjøpesentre rundt omkring i landet.

Kilde: Kvarud Analyse

Penga eller kortet?

Del : fbtw

Fysiske penger i form av sedler og mynter er noe som tilhører fortiden. Handel og servering er samtidig helt avhengig av velfungerende betalingsløsninger som kunden og gjesten ønsker å bruke.

OHF følger nøye med på utviklingen av betalingsløsninger i Norge. Regler for betaling må være i tråd med kundens forventninger, men også slik at vi hele tiden bruker best mulig teknologi/løsning.

Flere og flere av våre medlemmer ønsker å forenkle betalingsløsningene, både for å gjøre ting enklere og billigere, men også for å ta i bruk teknologiske nyvinninger. I serveringsbransjen er kontantfritt blitt en ny milepæl, og selv byrådet i Oslo har tatt til orde om at serveringsbransjen bør kunne få lov til å velge selv om de vil bruke kontanter eller ikke.

Flest foretrekker kort og mobil

Respons Analyse gjennomførte for OHF nylig en undersøkelse blant befolkningen, der vi spurte om hvilket betalingsmiddel de ville foretrekke å betale med i butikk.

Resultatene var både nyttige og viktige. For det første ser vi at langt over 80 prosent av innbyggerne faktisk foretrekker å bruke kort og mobilløsninger når de enten er i butikk eller på restaurant. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer tilsier at faktiske antall transaksjoner er rundt 90 prosent og at bare en av 10 betaler med kontanter.

Etterhvert som kort- og mobilløsninger blir stadig enklere, bedre og mer innovative, er det ingen grunn til å tro noe annet enn at dette tallet vil stige. Det er altså liten grunn til å bruke store ressurser på kontanthåndtering i fremtiden.  OHF gir derfor honnør til de virksomhetene som tør å gå foran med å innføre nye løsninger i bransjen og støtter dem som kun tar betaling med kort eller mobil. Vel og merke dersom de har tydelig informasjon til sine kunder og gjester om dette. 

Kontanter viktigst i butikk

Undersøkelse viste videre at overraskende mange ønsket å beholde muligheten for kontantbetaling både på restaurant og i butikk. Vi spurte blant annet om de er var uenig eller enig følgende utsagn: «For min del kan man gjerne kutte ut kontanter som betalingsmiddel i butikker.»

I Oslo er 28 prosent uenig i at restauranter kan kutte ut kontanter, mens 38 prosent mener det samme om handel i butikk. I tillegg ser vi at overraskende mange unge (18-24 år) ønsket muligheten til å betale med kontanter på serveringssteder (30 %).  Vi tolker dette som at OHF, serveringsstedene og butikkene har en oppgave å utføre; Nemlig å informere stadig bedre om tryggheten og fordelen med å bruke kort/mobil. Likeledes må vi kommunisere ulempene med kontanter, som økte kostnader og krav til sikkerhet.

Fra undersøkelsen tar vi også med at det for de mellom 18-24 år var 76 prosent som foretrekker bruk av kort, mens det blant dem som er 65 år og eldre er 78 prosent som foretrekker bankkort. Da kan vi altså slå hull på myten om at det er de eldste som sinker utviklingen!  

OHF støtter Natteravnene

Del : fbtw

OHF sitt Understøttelseslegat har i år besluttet å gi kr. 60 000 i støtte til Natteravnene.

– De gir et viktig bidrag for å holde orden i byen vår og ta vare på barn og unge. Dette er et meget godt formål og en glede å støtte opp om, forteller Jon Anders Henriksen, direktør for næringspolitikk i OHF.

Formålet til legatet støtter opp om organisasjoner som arbeider med vanskeligstilte barn og unge, og ved at arbeidet skjer i både Oslo sentrum og i bydelene.

– Da Natteravnene stod i fare for å få reduserte sin støtte i 2020, var det naturlig for OHFs Understøttelseslegat å gi bidrag til dette gode, private initiativet. Natteravnene bidrar blant annet til trygge møteplasser og byrom der folk ferdes og der våre medlemmer driver sine forretninger, fortsetter Henriksen.

For en liten, frivillig organisasjon som oss, betyr en slik støtte veldig mye!

Lars Norbom, generalsekretær i Natteravnene.

– For en liten organisasjon som oss, betyr en slik støtte veldig mye, sa en meget glade og takknemlig leder av Natteravnene, Lars Norbom, da vi møtte ham på Youngstorget med det glade budskapet, og forsikret at pengene vil komme godt med.

Kutt i støtten

Byrådet hadde i sitt opprinnelige budsjett kuttet støtten til Natteravnene for 2020, men etter en høst med økt vold i hovedstaden, ble støtten igjen løftet til nær 2019-nivå da budsjettet ble vedtatt.

Vi håper å skape oppmerksomhet rundt Natteravnenes funksjon og oppfordrer både våre medlemmer, venner og politikere til å være med å gå natteravn eller støtte dem på egnet vis.

Jon Anders Henriksen, direktør for næringspolitikk i OHF.

– Det gleder oss at kommunen ser at det forebyggende arbeidet som gjøres av private, frivillige organisasjoner har stor verdi. Nabolag, bedrifter og foreninger betyr mye for å skape trygghet i nærmiljøet, og vi gjør ved denne tildelingen to ting: Vi støtter Natteravnene med litt økonomisk bistand til utstyr og arrangementer, men enda viktigere – vi håper å skape oppmerksomhet rundt Natteravnenes funksjon og oppfordrer både våre medlemmer, venner og politikere til å være med å gå natteravn eller støtte dem på egnet vis, sier Henriksen. 

Om Natteravnene

Natteravnene har tre faste medarbeidere fordelt på 1,9 stillinger og et stort korps med frivillige. De finansierer sin virksomhet gjennom støtte fra Oslo kommune, årlig salg av kalender, enkeltsponsorer og pengegaver. Natteravnene sørger for utstyr, informasjon og oppstartshjelp til alle natteravngrupper som ønsker det i Oslo og Akershus.

Vekst for kjøpesentrene i november

Del : fbtw

Kjøpesentrene viser gode tall og økte omsetningen med 4,1 prosent i november. God vekst i Black Week og en ekstra lørdag i forhold til november i fjor, forklarer mye av omsetningsøkningen.

Veksten var aller best for butikker innen hus og hjem, som økte omsetningen med 7,6 prosent i november, og tok mer enn en fjerdedel av omsetningen i Black Week med 27,5 prosent av kjøpesentrenes omsetning. Spesialbutikkene stod for 23,5 prosent av omsetningen, mens butikker innen mat og drikke og kles-, sko og veskebutikker sto for henholdsvis 21,1 og 19,2 prosent av omsetningen.

Etter årets første 11 måneder er det mat og drikke og spesialbutikkene som er de to største bransjene, med henholdsvis 26,2 prosent og 23,4 prosent.

Større handlekurv

Den høye omsetningen i Black Week bidro til en gjennomsnittsomsetning på 362 kroner i november, det er 38 kroner mer enn i oktober i år.

Vekst i alle fylker – best i vest

I november var det kjøpesentrene i Nord-Norge som hadde best utvikling, mens det er kjøpesentrene på Vestlandet som kan vise til størst vekst i årets 11 første måneder med 3,1 prosent. Omsetningen i Nord-Norge har gått opp med 2,3 prosent, mens Trøndelag hadde en vekst på 1,3 prosent. Sentrene på Sørlandet og Østlandet har hatt en vekst på 0,8 prosent. Alle tallene er sammenlignet med samme periode året før.

Mer besøk i november

Det var ikke bare omsetningen som økte i november. Antall besøk økte med 1,9 prosent og økningen var størst i sentrale strøk. I snitt ble kjøpesentrene besøkt av 201 900 personer i november, noe som tilsvarer 12 500 besøk mer enn i august, som frem til november har vært måneden med flest kjøpesenterbesøk i år.

I snitt av det 405 900 personer per handledag som besøkte kjøpesentre i november. Det er 9,9 prosent høyere per handledag enn i oktober og nesten 27 000 flere besøk per handledag sammenlignet med november i fjor. 

Kilde: Kvarud Analyse

Forlenget periode med sikringstiltak på Karl Johan

Del : fbtw

Midlertidige, fysiske sikringstiltak i Karl Johans gate har vært både til glede og besvær. Blomsterurner er vesentlig bedre enn betongrør, men vi opplever at det enkelte steder er for mange hinder, og etterlyser at flere av urnene byttes ut med benker og sittemuligheter for å sørge for at flere oppholder seg lenger i gaten.

Det gikk nylig ut nabovarsel i forbindelse med forlengelse av de midlertidige, fysiske sikringstiltakene i Karl Johans gate. Både Oslo Handelsstands Forening og Strøksforeningen Karl Johan har brukt anledningen til å gi ros og ris og komme med konstruktive endringsforslag.

– Varelevering kan være utfordrende, og for å unngå uhell, har vi oppfordret Bymiljøetaten til å etablere en ordning med gateverter som kan veilede eller bistå med kjøring til og fra virksomhetene. Det kan til tider være trangt om plassen når vareleverandører og kjøretøy til bygge- og anleggsarbeider skal ferdes blant fotgjengere og syklister.

Næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen

Videre påpeker Henriksen at enkelte urner er uheldig plassert, og her bør det være større fleksibilitet for å få flyttet og justert plasseringen av urner, spesielt knyttet til arrangementer som julegateåpning og markedsdager. OHF bør også få bedre og tidligere varsel om nødvendige endringer i sikkerhetstiltakene knyttet til statsbesøk, bygge- og anleggsarbeider osv. Videre mener vi at det er Oslo kommune, og ikke næringsaktører, som bør bekoste nødvendige flyttinger av sikringstiltak.

Ny lov om dagligvarebransjen

Del : fbtw

Regjeringen har fremmet en ny lov om god handelsskikk i dagligvarebransjen. Formålet er å redusere konfliktnivået i en bransje som i dag er preget av utfordringer som blant annet få aktører og store etableringshindringer.

– Målet med denne loven er mer ryddige forhandlinger i dagligvarebransjen, og mer forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører. Vi ønsker bedre utvalg i dagligvarebutikkene og lavere priser til forbrukerne.

– Mange aktører forteller om utfordringer som mangel på skriftlige avtaler og etterligninger av avtalemotpartenes produkter. Målet med loven er å rydde opp i slike uryddige forhold.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Fredag 6. desember la Regjeringen frem loven om god handelsskikk som skal behandles i Stortinget. Et nytt dagligvaretilsyn skal håndheve loven. Det legges opp til at håndhevingen av loven først og fremst skal skje gjennom veiledning og informasjonsarbeid mot bedriftene. Sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom dette ikke virker.

Tøff konkurranse

Den utfordrende konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet må møtes gjennom flere tiltak. Derfor har regjeringen gitt mer penger til Konkurransetilsynet for at de skal etterforske flere saker om mulig brudd på konkurranseloven. Konkurransetilsynet skal dessuten drive med mer omfattende markedsovervåkning.
Konkurransetilsynet har i tillegg kartlagt dagligvarekjedenes innkjøpspriser, som viser at det er store forskjeller. Regjeringen skal ta stilling til om det skal innføres restriksjoner på hvor store forskjeller det kan være i innkjøpspriser.

Regjeringen skal også legge frem en stortingsmelding om konkurransen i dagligvaremarkedet våren 2020. Der vil flere tiltak for å bedre konkurransesituasjonen bli vurdert.

– Utfordringene i dagligvaremarkedet er sammensatte. Det er behov for en rekke ulike typer tiltak for å bedre situasjonen, og vi er godt i gang.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Bransjen har ventet på lovforslaget

– Næringsministeren talte om behovet for endringer i dagligvarebransjen da han deltok på møtet hos OHF i april 2018, og vi har derfor ventet at et slikt forslag ville komme. Statsråden var også på besøk hos vårt medlem, og leder av OHFs Dagligvaregruppe Claus Eriksen, der han fremhevet viktige forhold som trenger å bli fulgt opp.

Administrerende direktør i OHF, Bjørn Næss.

OHF er mindre trygg på hvorvidt en lov og et nytt tilsyn er det rette svaret på behovene til våre kunder og våre medlemsbedrifter.

– Vi vil se nærmere på regjeringens forslag, og informere våre lokale stortingsrepresentanter om hva vi mener om forslagets innhold. Men; den store elefanten i rommet er tross alt vernet av matproduksjonen i Norge, og den effekt det har på pris og tilbud. Vi kan ikke se at dette løses gjennom hverken et tilsyn, eller lovhjemler som ikke gjør mer enn hva avtaleretten o.a. har regulert i Norge i mange år allerede.

Administrerende direktør i OHF, Bjørn Næss.

Nærmere om lovforslaget fra regjeringen:

  • Loven gjelder for forhandlinger og avtaler mellom leverandører av dagligvarer og videreformidlere/detaljister.
  • God handelsskikk skal være basert på redelighet, forutberegnelighet og lojalitet.
  • Loven slår fast at partene skal gi hverandre den informasjonen som kreves for å skjønne hva avtalen betyr for dem. Dette kan for eksempel være informasjon om grunnlaget for beregning av rabatter.
  • Der en part har gjort en investering i tillit til et samarbeid, skal den andre parten ikke opptre på en måte som er i strid med de berettigede forventningene som lå til grunn for investeringen.
  • Loven krever at avtalene som inngås mellom dagligvarekjeder og deres leverandører er skriftlige og klare. En av partene kan ikke gjøre ensidig endre en avtale.
  • Avtaler mellom dagligvarekjeder og leverandører skal inneholde regler om ansvar for håndtering av svinn og reklamasjoner, og om oppsigelser og fjerning av varer fra sortimentet (delisting).
  • Loven inneholder også et forbud mot etterligninger av avtalepartens produkter, for eksempel i forbindelse med utvikling og markedsføring av egne merkevarer.
  • Det er forbudt å benytte ord og handlinger som kan fremkalle alvorlig frykt, for eksempel trusler om utilbørlige represalier eller spredning av usann informasjon.