Vekst for kjøpesentrene – tøft i Oslo sentrum

Del : fbtw
Hele 46 av landets 60 største kjøpesentre opplevde vekst i 2020. Samtidig har bysentrene hatt et tøft år. Oslo er hardest rammet og omsetningen bærer preg av sosial nedstengning og hjemmekontor.

Dette kommer frem i Kvarud Analyse sin kjøpesenterindeks for 2020.

2020 forskjellenes år

Tallene viser at det var store forskjeller mellom sentertyper, måneder, bransjer, kjeder og butikker. For noen, som dagligvare og hus og hjem, var dette det beste salgsåret noensinne, mens det for aktører innen mote og servering var det et usedvanlig tøft år.

– I tråd med sosial nedstengning, reiserestriksjoner og hjemmekontor, er det mange som har lagt til seg nye vaner. Folk er blitt mer opptatt av å kose hjemme med god mat og drikke, mange har pusset opp og investert i nytt interiør, samtidig som anledningene for å stille i nye antrekk har vært langt fra det normale for de fleste, kommenterer Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening.

– Vi ser at koronapandemien har rammet ulikt avhengig av bransje, og en god miks av ulike bransjer har gjort at mange kjøpesentre endte med positivt resultat. Oslo sentrum som har en overrepresentasjon av mote, sko, vesker og serveringssteder, har hatt kraftig nedgang i antall kunder og omsetning.

Krise for sentrumshandelen

Oslo sentrum har til dels vært nesten folketom store deler av året, noe som særlig skyldes hjemmekontor og myndighetens oppfordring om ikke å benytte kollektivtransport. Tallene fra Kvarud Analyse bekrefter at det har gått hardt utover alle som driver handel og servering i Oslo, også kjøpesentrene.

Eksempelvis hadde Oslo City en nedgang i omsetningen på nesten 21 prosent sammenlignet med 2019, mens Aker Brygge hadde et fall i omsetningen på 27, 5 prosent.

I oversikten over landets største kjøpesentre har disse sentrene falt fra henholdsvis 16. til 23. plass på listen og fra 18. til 30. plass på listen.

Byporten lå i fjor på 33. plass over Norges 60 største kjøpesentre, med en omsetning på 1,2 milliarder kroner. Nå er de ute av listen, noe som indikerer en omsetningsnedgang på mer enn 25 prosent.

Størst i Bergen

Lagunen Storsenter i Bergen økte omsetningen med 10,6 prosent i fjor og har hoppet fra tredje til første plass blant Norges største kjøpesentre. Senteret ligger nå et hestehode foran Strømmen Storsenter og Sandvika Storsenter som hadde vekst på henholdsvis 8,1 og 1,4 prosent i fjor.

Sammen med Storo Storsenter, CC Vest og Alna Senter har Osloregionen nå fem av de 10 største kjøpesentrene i landet.

Færre kunder

Tallene viser at antall besøk i kjøpesentrene gikk kraftig ned, med hele 8,3 prosent. Samtidig økte snitthandelen med 14,3 prosent.  Totalt økte kjøpesentrene omsetningen med 4,0 prosent i 2020, noe som er den høyeste veksten siden 2015.

Landets 60 største kjøpesentre 2020

Se listen over landets 60 største kjøpesentre her

Oslo sentrum – ferdig som testpilot!

Del : fbtw

Dette innlegget, signert Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening, stod på trykk i Nettavisen og Avisa Oslo (10.01.21)

Det er dessverre et faktum. Det er krise i Oslo sentrum! Tomme gater, lite handel og en lovpålagt skjenkestopp som gjør det mest lønnsomt for mange serveringssteder å holde stengt. Folk jobber hjemmefra og myndighetene fraråder unødvendig kollektiv transport.

Kulturinstitusjonene holder stengt. Det er rett og slett ikke så mye som trekker oss til sentrum for tiden. Magien og er borte – men det er heldigvis midlertidig. Når koronaen er borte og sosial nedstengning opphevet, skal vi igjen møtes og svære sosiale. Men, hvordan skal vi klare å få mennesker tilbake til byen og ikke bare ønske det?

Bil i sentrum

Mange roper høyt om flere parkeringsplasser, enklere kjøremønster og lavere bompenger. Dette er viktig for en del mennesker, særlig for eldre, småbarnsfamilier og de som har fysiske funksjonshemninger. Byen må være tilgjengelig for alle og da må vi tilrettelegge for ulike transportformer. Heldigvis vet vi at mer enn 90 prosent bruker kollektiv transport når de besøker byens knutepunkt.

Byen må også være tilgjengelig for de som leverer varer og utfører tjenester i sentrum, og det er ingen hemmelighet at forholdene ikke holder mål når transportarbeidernes egen organisasjon LUKS, saksøker Oslo kommune for vanskelige og uforsvarlige arbeidsforhold i sentrum.

Det er også et tankekors at mange klager over at de ikke kan kjøre bil til byen, mens parkeringsselskapene klager over mangel på kunder. For tiden står byens nærmere 9000 parkeringsplasser i P-hus stort sett tomme! Bompenger, høye parkeringsavgifter og vanskelig kjøremønster må ta skylden for dette.

Nei til prøving og feiling

Vi etterlyser grundigere analyser før nye tiltak for bilbruk og trafikkmønster og mobilitet settes ut i praksis. Loven krever grundige undersøkelser og konsekvensanalyser før man kan vedta sykkelstier istedenfor kollektivtrafikk, innføring av enveiskjørte gater, gågater eller parkanlegg istedenfor parkeringsplasser. Hvilke følger får dette for miljøet, beboerne og næringsvirksomheten i området? Situasjonen vi nå opplever er i stor grad et resultat av prøving og feiling i form av pilotprosjekter som sakte, men sikkert går over i permanente løsninger. Dette kan gi solid politisk gjennomslagskraft, men det gir ikke nødvendigvis en bærekraftig og god byutvikling. Hvor ble det for eksempel av evalueringen av Bilfritt Byliv?

Tiden der Oslo sentrum er testpilot for ukyndig næringspolitikk bør være forbi. Nå etterlyser vi en tverrpolitisk løsning for hvordan vi igjen skal få liv i hovedstaden. Noe må gjøres – nå! Politikk tar tid og beslutninger som fattes nå får konsekvenser for byutviklingen i mange år fremover.

Sentrum som møteplass

Lokal handel blomstrer, men hva kan vi gjøre for å hindre butikkdød i Oslo sentrum og begrense handelslekkasjen til kjøpesentrene og bydelene? Kjøpesentre kan friste med gratis parkering og tørrskodd shopping i mange butikker under samme tak. Men, Oslo sentrum har så mye mer å by på enn dette.

Oslo sentrum har en fantastisk strandpromenade, parker, skulpturer, vakre bygninger, konsertarenaer, teater, kino, museer, Deichman, Spikersuppa, Karl Johan, uteservering, gågater, trikken, t-banen, gatemusikanter, spesialbutikker og mye mer. Oslo sentrum er rett og slett knutepunktet for bydelene og et senter for kultur og opplevelser.

Byutvikling tar tid

Koronaen er forbigående. For å gjenopplive sentrum er det mange tiltak som vil bidra. Rimelig husleie til nyetablert næringsvirksomhet, billig parkering, sømløs mobilitet mellom bil, trikk, bane, buss, bysykler, el-sparkesykler og nok holdeplasser. Sentrum må by på opplevelser gjennom arrangementer, aktiviteter og kultur: konserter, festivaler, idrettsarrangementer, lekeparker og markedsplasser.

En ting er sikkert: Mennesker er sosiale vesener og vi vil være der ting skjer. La oss sørge for at Oslo sentrum får tilbake tiltrekningskraften og igjen blir vår fremste møteplass.

For byen vår er det viktig at politikerne ikke bare tenker på egen posisjon og neste valg, men tar velfunderte beslutninger til det beste for nærings- og byutvikling og at Oslo sentrum blir vår viktigste møteplass i årene fremover.

Konkurransetilsynet på ville veier!

Del : fbtw
Det kom som et sjokk 15. desember. Konkurransetilsynet slo hardt ned på de store dagligvarekjedene og varslet gigantbøter på til sammen svimlende 21 milliarder kroner for prissamarbeid.

I 2007 innførte Konkurransetilsynet forbud mot ukentlige kjedespesifikke prisdata fra AC Nielsen. Fra 2010 ble det innført en bransjenorm for sammenlignende reklame i dialog med Forbrukertilsynet. Bransjenormen førte til at kjedene innførte prisjegere som kontinuerlig har sammenlignet prisene sine med konkurrentene, de har innenfor avtalte tidsintervaller tillat prisjegere ved hjelp av håndscannere å sjekke priser i hverandres butikker.

Mistanke om prissamarbeid

Våren 2018 gikk Konkurransetilsynet til razzia hos de store dagligvarekjedene for å kartlegge bruken av prisjegere. Mistanken fra Konkurransetilsynet er at denne virksomheten har bidratt til ulovlig prissamarbeid.

– Her er Konkurransetilsynet er på ville veier! Dagligvarebransjen konkurrerer beinhardt på pris hver eneste dag. Alle som driver næringsvirksomhet overvåker konkurrentenes priser, og dette presser prisene ned. Å drive butikk uten kunnskap om konkurrentenes pris, vil være som «å kjøre i blinde», tordner Bjørn Næss, adm.dir. i Oslo Handelsstands Forening.

– I en tid med som stadig blir mer transparent og nettbutikker legger ut prisene digitalt, er åpenheten rundt priser større enn noen gang, fortsetter Næss, og stiller seg spørrende til hvorfor kjedenes «prisjegere» nå blir ulovlig. Han er helt sikker på at konkurransen bidrar til å holde prisene nede, til glede for forbrukerne.

Bransjen reager sterkt

Dagligvareaktørene reagerer sterkt på måten Konkurransetilsynet slår ned på prisjegerne.

– Dette er helt absurd og en historisk grov avsporing fra en hardt presset konkurransedirektør. Det har i alle år vært full åpenhet knyttet til bransjenormen og bruken av prisjegere. Praksisen har fremmet konkurranse og bidratt til hyppige priskriger til glede for forbrukerne, uttalte Coop-sjef Geir Inge Stokke til Dagens Næringsliv.

NorgesGruppen avviser også at bransjenormen og bruk av prisjegere er et brudd på konkurranseloven.

– Vi mener prisjegervirksomheten har ført til lavere priser og vært bra for forbrukerne. Vi vil sette oss grundig inn i varselet og gå i dialog med Konkurransetilsynet, opplyste NorgesGruppens kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud til samme avis.

Monstergebyr

De tre dagligvare konsernene som dominerer markedet har en samlet omsetning på nærmere 200 milliarder kroner. Konkurransetilsynets gebyr utgjør nærmere ti prosent av omsetningen.

– Det varslede gebyret på 21 milliarder kroner blir neppe stående, spår Næss. – Om det mot formodning blir vedtatt, tør jeg ikke tenke på konsekvensene det vil få for konkurransesituasjonen i markedet og dagligvareprisene i Norge. Advokatbransjen er nok de eneste som kan glede seg, avslutter Næss.

Rekordtall for Black Week

Del : fbtw
Oppfordring til kundene om å spre handelen utover uken Black Week, har blitt fulgt opp.  Omsetningen i uke 48 økte med 5,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, mens omsetningen Black Friday gikk ned med 29,6 prosent. Omsetningen Black Friday utgjorde bare 21,9 prosent av omsetningen i uke 48 i år, mot 32,9 prosent i samme uke i fjor.

Tall fra Kvarud Analyses julehandelsindeks viser at oppfordringen om å spre handelen over uken og starte julehandelen tidlig har ikke bare flyttet handelen fra Black Friday til de andre dagene i Black Week, men har også flyttet handel fra uke 48 til uke 47.

– Sett ut ifra et smittevernhensyn er det godt å se at oppfordringene om å starte julehandelen tidlig samt kjøpesentrenes gode tilrettelegging har vært vellykket, kommenterer Bjørn Næss, adm.dir. i Oslos Handelsstands Forening.

Oppfordringen om tidlig start av julehandelen kombinert med tjuvstart av Black Week allerede fra midten av uke 47 ga et skikkelig løft i omsetningen også i uke 47, samtidig som besøket i kjøpesentrene gikk ned. I uke 48 var det et betydelig fall i omsetning og besøk i kjøpesentrene Black Friday, mens omsetningen i resten av uken økte med vel 20 prosent med om lag samme besøkstall som i fjor.

Fra Black Friday til Black Week

Black Friday har endret seg betydelig fra den kom til Norge i 2010 og fram til i dag. Skikkelig fart i omsetningen ble det i 2015 da omsetningen Black Friday økte med hele 54,8 prosent. Omsetningen Black Week økte med 12,4 prosent dette året. Siden har omsetningsveksten både Black Friday og Black Week falt og f.o.m 2018 har omsetningsutviklingen Black Week vært bedre enn omsetningsutviklingen Black Friday i kjøpesentrene.

Kvarud Analyse er basert på tall fra 190 kjøpesentre.

Byen er klar for julehandel!

Del : fbtw
Det er julepyntet og flott i Oslo sentrum og alle kluter er (bokstavelig talt) satt inn for å sikre deg en smittefri og stemningsfull julehandel. Støtt de næringsdrivende i sentrum og få julestemning på kjøpet!

Det pyntes, vaskes og desinfiseres. Det brukes munnbind, det holdes avstand, det telles kunder, antibac er alltid innen rekkevidde, testere og smaksprøver er fjernet, plakater med informasjon om smittevern florerer, pleksiglass skiller, det praktiseres kontantløs betaling og kontaktløs bestilling ved serveringsstedene.

Det er mye som er nytt og annerledes, men den gode julestemningen som Oslo sentrum alltid byr på i desember, den lever i beste velgående.

Vi har vært innom hos noen av våre medlemmer for å høre hvilke tiltak de har for at julehandelen skal bli best mulig for både kunder og medarbeidere.

Hos Ikea Planning studio, for eksempel, tilbyr det privat konsultasjon med god avstand til andre personer og digitale møter med kunden. Intet av dette er nytt, men begge deler er styrket nå i korona tiden.

I alle byens kjøpesentre og de aller fleste butikker er det satt opp maksgrense for hvor mange kunder som kan være i butikkene samtidig. Hos Arkaden kjøpesenter, for eksempel, er dette synlig på alle fasader og alle har antibac ved inngangene. Dessuten deles det ut munnbind til de som måtte ha glemt det. I tillegg har de leid inn vektere som kun jobber med smittevern og driver aktivt renhold i fellesarealer i butikker. Alle berøringsflater desinfiserer flere ganger om dagen.

Hos Byporten Shopping har enkelte av butikkene fått «personal shopper» der du kan ringe, bestille og få varene kjørt hjem. Ellers, følger de slavisk alle råd og regler og anbefalinger fra myndighetene. Informasjon om munnbind, avstand, håndvask osv. er godt merket i hele senteret. De har engasjert egen renholder som kun har ansvar for fellesområdene, har 25 antibac-stasjoner i fellesarealene, noe du også finner i alle butikkene.

I Glassmagasinet vet de, via sensorer, til enhver tid hvor mange som oppholder seg i fellesarealet. De oppfordrer til minimum to meters avstand mellom kunde og butikkansatt. Både ansatte og kunder bruker munnbind dersom avstanden ikke kan opprettholdes. De deler også ut munnbind ved behov og har mange stasjoner med antibac. Videre er det innført økt renhold på utsatte berøringsflater (dørhåndtak, knapper i heiser, rekkverk, håndløpere, handlevogner, betalingsterminaler, disker etc.). Det er også satt inn ekstra ressurser i fellesarealene for å hindre ansamlinger, køer og tette grupperinger.

Hos Høyer på Egertorget kan kundene ringe og avtale tid for personal shopping. Dessuten tilbyr de en time gratis parkering i Sentrum P-hus til kunder som handler hos dem.

Rekordstort matbudsjett i desember

Del : fbtw
Nordmenn vil kjøpe mat og drikke for nær 28 milliarder i desember. Virkes prognose, basert på tall fra Kvarud Analyse, viser at vi vil handle mat og drikke for 27,7 milliarder kroner i desember i år. Det er en oppgang på rundt 3,1 milliarder kroner fra i fjor.

Hovedårsaken til rekordveksten er de stengte landegrensene på grunn av koronasituasjonen.

Prognosene viser at hver nordmann vil bruke 5 170 kroner på mat og drikke i desember, det er 540 kroner mer enn i fjor.

I henhold til Virke vil vi bruke 22,7 milliarder kroner i dagligvarebutikkene. I tillegg vil det bli handlet for snaue 3,4 milliarder kroner i vinmonopolutsalg og taxfree-butikker og for vel 1,7 milliarder kroner i kiosker, bensinstasjoner (kun dagligvarer) og i andre spesialbutikker med salg av nærings- og nytelsesmidler.

Matprats juleundersøkelse, utført av YouGov, viser at svineribbe og pinnekjøtt er nordmenns klart foretrukne julemat. Hele 46 og 34 prosent sier de vil spise svineribbe og pinnekjøtt på julaften i år.

–  I julen er vi tradisjonelle, så mye av den samme maten og de samme salgsmønstrene går igjen. Den tradisjonelle julematen står sterkt, men det er en trend at flere etterspør vegetariske julealternativer som nøttestek. Blant de mellom 18 og 29 år sier nesten 1 av 10 at de vil spise vegetarmat som hovedrett på julaften, melder Virke i en pressemelding.

Veileder for varehandelen om tolking av smittevernreglene

Del : fbtw

Oslo Kommune har tatt initiativ til å lage en veileder for butikker og kjøpesentre for å gi råd om hvordan smittevernreglene skal praktiseres. På lik linje med veilederen for serveringsnæringen, som er lagt ut på Oslo Kommunes hjemmesider, er det behov tilsvarende for varehandelen.

Klikk her for å se veilederen for serveringsnæringen 

OHF og noen av våre medlemmer er invitert til å delta i arbeidet med å få laget veilederen, og planen er at denne gjøres tilgjengelig på Oslo Kommunes hjemmesider snarlig.

– Det er mange spørsmål rundt hvordan smittevernreglene skal praktiseres, sier Bjørn Næss, adm. direktør i OHF.

– Mange butikker og kjøpesentre er spesielt opptatt av hvordan de skal praktisere den midlertidige to-meters-regelen, som Oslo Kommune har innført. Det er også mange som lurer på spørsmål om bruk av munnbind i butikker og mye mer, sier Næss.

Hvor mange kan du ha i butikken?

Del : fbtw

Sosial nedstengning og nye smitteverntiltak er et faktum. Butikker og kjøpesentre i hele Oslo-regionen har tatt grep og etterfølger reglene så godt de kan.

OHF har fått mange henvendelser om hvordan avstandskravet skal praktiseres, og hvordan sette grensen for antall kunder som kan være i butikken samtidig. Disse spørsmål er ikke løst gjennom hverken forskrifter eller rutiner gitt av myndighetene, så OHF har vært nødt til å konsultere bredt for å finne frem til et svar. Eksemplene i denne artikkelen viser jo også at butikkene i stor grad er i stand til å finne fornuftige løsninger.

Handelen tar smittevern på alvor!

Overalt kan du nå se ny plakater som oppfordrer til bruk av munnbind, om å holde to meter avstand, flere plexiglass og nye avstandsmerker foran kassene. Det er også kommet opp skilt med maks antall kunder i butikkene og mange, som Rema1000 i Sørkedalsveien på Majorstua, har vakt i døra og teller kunden i rushtiden.

– Vi bruker munnbind ved kassene da vi må hjelpe kundene ved skannings feil eller godkjenne alders kontroll relaterte produkter, de andre som jobber i butikken klarer å holde avstand til hverandre og kunder, derfor bestemmer de selv om de vil bruke munnbind eller ikke, forteller kjøpmann Mehmet Tekinøz til oss. Han legger til at de ansatte ikke har lunsj samtidig og at de har begrenset kontakten ved vaktskift.

Smittefaren til tross, det er viktig å kunne holde åpent og sikre en viss økonomisk aktivitet for å sikre sikrer butikkens eksistens. Samtidig er det avgjørende at kundene føler seg trygg og opplever at smitterisikoen blir tatt på alvor.

Hos motebutikken YME Universe i Paleet kjøpesenter på Karl Johan, er de fortsatt fullt bemannet. Antall kunder er gått betydelig ned igjen etter at nye smitteverntiltak ble gjort gjeldene denne uken, men de kundene som kommer er målbevisste og vet hva de skal ha. Medarbeiderne i butikken er veldig opptatt av å overholde de nye smittevernreglene. Her bruker alle de ansatte munnbind og oppfordrer også kundene om å gjøre det samme, til tross for romslige lokaler som gjør det greit å holde god avstand. Vasking og desinfisering av alt fra flater til kleshengere er definitivt intensivert.

Hva sier myndighetene?

Vi har vært i kontakt med ulike myndigheter om hvordan man skal forstå de nye smittevernreglene. Det er ikke laget konkrete regler eller veiledning for blant annet hvor mange kunder man kan ha i butikken. Våre kontakter understreker at det er viktig at den enkelte innehaver gjør en vurdering ut fra sitt lokale slik at det blir forsvarlig antall kunder i butikken. Samtidig kommuniserer myndighetene at det er nødvendig å være litt rause både sett fra handelsnæringens side, og fra myndighetenes side når det gjelder hvordan den konkrete løsning blir i den enkelte butikk. Regler og tiltak blir lagd i et høyt tempo for å angripe smitteutviklingen. Dette medfører at Oslo kommune o.a. myndigheter må være tilsvarende fleksible til å akseptere de lokale løsninger som bl.a. handelsnæringen finner frem til lokalt.

I OHF har vi derfor dristet oss til å lage en anbefaling med utgangspunkt i salgsflaten i butikken slik at våre medlemmer i det minste kan her finne et utgangspunkt for løsning for sin butikk:

Åpent rom

Er din butikk et åpent, stort rom (galleri, mote, pick-up-point) der kunder kan bevege seg fritt i lokalet, er kravet til antallet strengest. Dette fordi det blir vanskelig for betjeningen å styre kundene slik at de ikke kommer for nære hverandre. Har du slike lokaler, anbefaler vi at du tar salgsflaten og deler på 10. Har du en butikk på 100 kvadratmeter, kan du altså ha 10 kunder i butikken samtidig.

Gangvei med separat inngang/utgang

Er salgslokalet utstyrt med separat inngang og utgang, og det er en gangvei gjennom lokalene der kunder kan ledes forbi reoler mv. anbefaler vi en mildere norm, men det blir da viktig å følge med slik at kundene ikke kommer for nær hverandre. I slike lokaler anbefaler vi at du tar salgsflaten og deler på fire. Det betyr at dersom du har et areal på 100 kvadratmeter, kan du ha 25 kunder i butikken samtidig.

Gangvei med felles inngang/utgang

Dersom salgslokalet har felles inngang / utgang, men med tydelig separert gangvei mellom reoler og utstillinger anbefaler vi at du tar salgsflaten og deler på seks. Det betyr at et areal på 100 kvadratmeter kan ha 17 kunder i butikken på samme tid.

To-meters-avstand

Våre anbefalinger over, er nettopp en anbefaling. Dersom kravet om to-meters-avstand ikke kan overholdes, er det viktig å redusere antallet kunder i butikken. Det er også svært viktig at dere prøver å identifisere flaskehalser eller punkter i lokalet der det blir vanskelig å overholde avstand, og lager en rutine på hvordan personer kan passere hverandre på god avstand i for eksempel trapper, passasjer, dører mv.


Oslo stenger ned

Del : fbtw

Smittetallene øker i hele Norge og særlig i Oslo. Dette fører til at Byrådet i Oslo innfører en sosial nedstengning av byen fra mandag kl. 2400. 

– Vi forstår behovet for sosial nedstenging, og setter også pris på byrådslederens uttalelser om omsorg for handel og serveringsvirksomheter i Oslo, sier adm. dir. Bjørn Næss i OHF.

Å forby skjenking av alkohol er i prinsippet det samme som å stenge aller serveringssteder med skjenkebevilling.

– Vi oppfatter at byrådets tiltak om å stanse skjenking av alkohol, som en krok på døren for utesteder og serveringssteder med skjenkebevilling. For bransjen blir dette i praksis et pålegg om næringsforbud. Det er derfor viktig at myndighetene erkjenner et ansvar for disse bedriftene som midlertidig må stenge dørene, sier Næss.

Det er en kritisk tid for handelsnæringen og serveringsbedriftene i Oslo, og særlig sentrum. Vår erfaring er at alle som driver næring i sentrum ønsker å bidra for å bekjempe viruset, men vi må forvente at myndigheter som pålegger oss svært tunge byrder, blir med på å holde handel og servering i live gjennom krisen. Det blir nå et økt avstandskrav mellom ansatte og kunder i butikker, noe som vil kreve mye av butikkene – ikke minst i adgangskontroll.

– Vi er veldig bekymret for konsekvensene hva to-meters-regelen vil bety for butikkene og kjøpesentrene, kommenterer Næss og understreker at Oslos butikker og serveringssteder er trygge og seriøse og gjør sitt aller ytterste for å følge de til enhver tid gjeldene smittevernreglene.

Dette er tiltakene som innføres i Oslo:

  • Alle sosiale samlinger utenfor private hjem forbys.
  • All fritidsaktivitet for voksne stenges.
  • Alle virksomheter der det foregår kultur- og fritidsaktiviteter stenges, med unntak av bibliotek.
  • Skjenkestopp med forbud mot alkoholservering i Oslo. Serveringssteder kan holde åpent uten å servere alkohol.
  • Det innføres rødt nivå med forsterkede smittevernstiltak og mindre grupper på videregående skole, og rødt nivå vurderes innført i ungdomsskolen de neste ukene.
  • Barne- og ungdomsidretten kan fortsette å arrangere treninger, men ikke delta på cuper og turneringer, heller ikke utenbys.
  • Munnbind blir påbudt i taxi på samme måte som i resten av kollektivtransporten.
  • Butikker, kjøpesentre og liknende må sikre at kundene kan ha to meters avstand, og sørge for nødvendig vakthold.

Myndighetene må bidra

Videre er OHF opptatt av at når smitten på et tidspunkt er borte, må også myndighetene bidra økonomisk til å gjenskape handel- og serveringsstedene. Vi mener det er to grep som Oslo kommune kan sette verk på egenhånd:

  • Alle serveringssteder må få generell adgang til å servere og skjenke utendørs, der det er fasiliteter, slik at både noe økonomisk aktivitet kan opprettholdes samtidig som det garanteres mot smitte. Dette må gjelde vinteren gjennom, og ikke bare de tre ukene som forbudet skal gjelde.
  • Faghandel og dagligvare som må innføre nye tiltak som krever bemanning og utstyr, må få direkte økonomisk støtte til å gjennomføre disse tiltakene.

Digi-tips: Få bedre synlighet med Instagram

Del : fbtw

I dette Digi-tipset får du grunnleggende informasjon og åtte konkrete tips for å nå ut til flere potensielle kunder.