El-sykler til glede og bittelitt besvær

Del : fbtw

De elektriske sparkesyklene har denne våren blitt en del av bybildet i Oslo sentrum, til fryd for mange – og litt fortvilelse for noen. El-sparkesyklene leies ut uten fast plassering og faller derfor utenfor krav om gateleie. Den eneste reguleringsmyndigheten Bymiljøetaten har i forhold til plassering, er trafikkreglenes bestemmelse om at parkering av sykkel ikke skal være til unødig hinder og ulempe.

Oslo Handelsstands Forening har fått meldinger fra flere næringsdrivende i Oslo om at brukerne av syklene og selskapene som leier dem ut setter igjen sparkesykler slik at de er i veien for butikkene, selv om de står lovlig i forhold til dagens regelverk. Butikkdriverne utrykker et ønske om mer kontroll fra kommunens side med hvor man kan plassere syklene og regulering av bruken.

– Det burde være faste plasser for disse sparkesyklene, kanskje litt mer i kanten på fortauene mot veien, sier Kari Maartmann som driver la Danse i Rådhusgata.

OHF spør Bymiljøetaten om hvordan dette er regulert, eller ikke regulert, idag:

– Vi følger utviklingen med elektriske sparkesykler i bybildet tett, sier Rune Gjøs, divisjonsdirektør for mobilitet i Bymiljøetaten. – El-sparkesyklene leies ut uten fast plassering, såkalt friflyt-system, og faller dermed utenfor den reguleringsmulighet som ligger i Plan- og bygningsloven og regulert utleie av fortauareal. Det vil si at utleie av disse el-sparkesyklene på kommunale fortau, plasser og andre offentlige areal kan skje uten avtale med Bymiljøetaten eller bydelene. El-sparkesyklene ble gjennom en endring av forskrift om krav for sykkel definert som sykkel, (endret av Samferdselsdepartementet i fjor høst). I trafikkreglene §18, 4. ledd står det: Sykkel kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe, fortsetter han.

– Det vil si at per dags dato er eneste reguleringsmyndighet som Bymiljøetaten har knyttet opp mot trafikkreglenes bestemmelse, at parkering av sykkel ikke skal være til unødig hinder og ulempe, sier han.

Hvilke tiltak har dere gjort eller planlegger dere å gjøre for å organisere denne bruken, som sikrer dagens fleksibilitet og samtidig gir litt mer ryddighet i hvor de blir hensatt og brukt?

– Vi har laget et brev som vi sender til tilbyderne av stativløse bysykler og el-sparkesykler. Her utrykker vi Bymiljøetatens forventninger til aktørene. Med hjemmel i trafikkreglene har vi en klar forventning om at el-sparkesykler ikke skal hensettes slik at de bidrar til trafikkfare eller redusert fremkommelighet på fortau. Vi startet etter påske å ta inn el-sparkesykler som blokkerte for ferdsel på fortau. Foreløpig kan tilbyderne hente disse syklene vederlagsfritt på inntauingstomten til Bymiljøetaten på Ulven, men vi vurderer å innføre et gebyr, sier Gjøs.

– Vi er også å gang med å lage et forslag til endring i politivedtekten slik at Bymiljøetaten i større grad kan regulere el-sparkesykler på offentlig grunn, spesielt for å kunne forhindre forsøpling. Endring i politivedtektene må godkjennes av Politidirektoratet.

Tilbyderne som er aktive i Oslo er VOI, TIER, ZVIPP, FLASH og RYDE. Kontaktinfo finnes på nettsidene til disse.

OHF kommer til å følge opp denne saken og vil møte Bymiljøetatens utover høsten for å diskutere hvordan de fremover skal håndtere og bidra til styring og utvikling av dette nye og spennende mobilitetsmarkedet.
Har du inspill i saken? Send en e-post til jonanders@ohf.no.

Styret i Strøksforeningen Karl Johan

Del : fbtw

Andreas Berg
Styremedlem
Regionssjef i Carlings
andreas.berg@carlings.com
452 53 045

Iselin Lien
Styreleder
Regionssjef i Urban
iselin_lien@hotmail.com

Cecilie Gustafson
Styremedlem
Butikksjef David Andersen Karl Johan

Karoline Røste Fossen
Styremedlem
Butikksjef Cubus Karl Johan
karolinerf@hotmail.com

Lene Ø. Christiansen
Styremedlem
Butikksjef Vero Moda Karl Johan
lenechr83@hotmail.com

Rosanna Valenzuela
Styremedlem / Markedsføring og sosiale medier
Butikksjef Victoria’s Secret
Karl Johan og Oslo City
rvalenzuela@amarla.com

Lars Fredriksen
Daglig leder i Strøksforeningen Karl Johan
Utviklingssjef i OHF
lars@ohf.no

Martha Liliana Clementsen
Styremedlem i Young Retailers
Markedsføring og sosiale medier
martha@youngretailers.no

Hvem er fremtidens kunde?

Del : fbtw


Folk krever bærekraftige produkter og vil leve sunnere liv, og de forventer at vår bransje leverer og viser åpenhet. Du kan kalle det innovasjon, disrupsjon eller bærekraft. Men for oss dreier det seg om det vi alle har felles i handel og servering – vi elsker kundene våre!  

Temaet for Oslokonferansen 20. juni er fremtidens kunde. Vi samler fagfolk fra små og store virksomheter i handel og servering, og forskere og innovatører til en inspirerende dag hvor vi skal belyse fremtidens utfordringer fra alle kanter.

OSLOKONFERANSEN 2019 ER DESSVERRE AVLYST! MEN VI VIL BELYSE DE SAMME TEMAENE PÅ VÅRE ANDRE ARRANGEMENTER UTOVER HØSTEN. VI SEES DER!

Norges 60 største kjøpesentre

Del : fbtw

Omsetningen i kjøpesentrene gikk ned med 0,8 prosent i mars 2019. Korrigert for arealendringer var nedgangen på 1,8 prosent. Nedgangen skyldes forskyvning av påsken som ga kraftig nedgang innen mat og drikke. Også i spesialbutikkene falt omsetningen, og en mild mars bidro til god vekst for serveringssteder og for kles-, sko- og veskebutikker

Kjøpesentrene på Østlandet økte omsetningen i mars, mens det var nedgang i de øvrige landsdelene. Omsetningen i kjøpesentrene i første kvartal økte med 0,3 prosent. Forskyvning av påsken trakk veksten ned. Størst vekst hittil i år har det vært på Vestlandet, mens vekstvinneren på Østlandet var Storo Storsenter med 11 prosents vekst fra samme periode i fjor.

Detaljhandelsomsetningen økte med 1,8 prosent i februar. Best utvikling hadde blomsterbutikker og hagesentre, mens sportsbutikker og bokhandlere hadde størst nedgang. Omsetningen i årets to første måneder er 2,2 prosent høyere enn i samme periode i fjor.
Med 6,7 prosent vekst har byggevarehusene hatt størst vekst hittil i år. Veksten i byggevarehusene er dobbelt så høy som i nettbutikkene.

Her Q1-2019 er listen over Norges 60 største kjøpsentre første kvartal 2019.
Under finner du tabellen for hele 2018 / 2017.

NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE 2018

Rangering Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1,0

2

Strømmen Storsenter  1) Strømmen

3177

3194

-0,5

3

Lagunen Storsenter 2) Bergen

2872

2823

1,7

4

AMFI Moa 3) Ålesund

2823

2840

-0,6

5

Sørlandssenteret  4) Kristiansand

2468

2507

-1,5

6

Storo Storsenter  5) Oslo

2460

2330

5,6

7

Kvadrat Sandnes

2292

2308

-0,7

8

Sartor Storsenter Straume

2246

2163

3,8

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5,0

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

11

City Lade  6) Trondheim

2011

1904

5,6

12

Jekta Storsenter Tromsø

1989

1941

2,5

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

14

City Nord Bodø

1969

1992

-1,2

15

Jessheim Storsenter 7) Jessheim

1940

1813

7,0

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

17

City Syd Trondheim

1860

1897

-2,0

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

19

Åsane Storsenter Bergen

1744

1660

5,1

20

Vestkanten Storsenter 8) Bergen

1560

1583

-1,4

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

22

Gulskogen Senter 9) Drammen

1498

1586

-5,5

23

AMFI Steinkjer 10) Steinkjer

1448

1438

0,7

24

Horisont Bergen

1429

1379

3,6

25

Herkules Skien

1403

1431

-1,9

26

Buskerud Storsenter Krokstadelva

1377

1347

2,2

27

AMFI Madla Hafrsfjord

1366

1329

2,8

28

CC Gjøvik Gjøvik

1361

1410

-3,4

29

Farmandstredet Tønsberg

1340

1387

-3,4

30

Amanda Storsenter Haugesund

1272

1325

-4,0

31

Strandtorget Lillehammer

1237

1282

-3,5

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

33

Lambertseter Senter 11) Oslo

1210

1198

1,0

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2,0

35

CC Hamar Hamar

1130

1060

6,6

36

Østfoldhallene Fredrikstad

1117

1080

3,4

37

Bergen Storsenter Bergen

1105

1103

0,2

38

Oasen Kjøpesenter Bergen

1088

1077

1,0

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

40

Solsiden Kjøpesenter Trondheim

1081

1070

0,9

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

42

AMFI Roseby Molde

1027

994

3,4

43

Tista Handelspark Halden

1020

1004

1,5

44

Trondheim Torg 12) Trondheim

1018

1037

-1,9

45

Torvbyen Fredrikstad

1005

1020

-1,5

46

M44 13) Bryne

1003

924

8,5

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

50

Magneten Levanger

907

886

2,4

51

Triaden Lørenskog Storsenter 14) Rasta

897

1015

-11,6

52

AMFI Alta Alta

893

873

2,3

53

Tvedtsenteret Stavanger

881

893

-1,3

54

Galleriet 15) Bergen

871

875

-0,4

55

Sirkus Shopping Trondheim

867

877

-1,1

56

Oasen Storsenter 16) Karmøy

800

797

0,3

57

AMFI Orkanger Orkanger

790

767

3,0

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

59

Sjøkanten Senter Harstad

779

792

-1,6

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

Norges 60 største kjøpesentre

88490

87571

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

20 STØRSTE KJØPESENTRE OSLO OG AKERSHUS 2018

Rangering Oslo og Akerhus Rangering Norge Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1

2

2

Strømmen Storsenter  1) Strømmen

3177

3194

-0,5

3

6

Storo Storsenter  5) Oslo

2460

2330

5,6

4

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5

5

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

6

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

7

15

Jessheim Storsenter  7) Jessheim

1940

1813

7

8

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

9

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

10

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

11

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

12

33

Lambertseter Senter  11) Oslo

1210

1198

1

13

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2

14

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

15

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

16

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

17

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

18

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

19

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

20

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

De 20 største kjøpesentrene i Oslo og Akershus

32646

31895

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

Fortsatt kjøpesentervekst i Oslo og Akershus

Del : fbtw

I årets to første måneder økte omsetningen for kjøpesentrene i Oslo og Akershus med rundt 1 prosent. Sterkest var veksten i Oslo med 1,2 prosent mens den i Akershus økte med 0,5 prosent. Kjøpesentrene i Oslo og Akershus hadde vekst i samtlige bransjer med unntak av i spesialbutikkene og kles-, sko- og veskebutikkene, der omsetningen gikk ned med 1,3 prosent i begge bransjer. Det er litt for tidlig å spå, men fortsetter denne trenden så kan vi håpe på at nedgangen innen denne kategorien er i ferd med å flate ut.

Rekordvekst i serveringsbransjen på kjøpesentre i januar og februar

Den sterke veksten i omsetning i servering på fjorårets 6,9 prosent fortsetter også inn i 2019. I januar og februar økte omsetningen i Oslo med hele 16,5 prosent. Noe som må sies å være formidabelt. Den store veksten har sammenheng med at det ble etablert en rekke spisesteder på kjøpesentrene i 2018, så mange av spisestedene har ikke sammenlignbare tall. For servering blant kjøpesentrene i Oslo sentrum var veksten på 3,5 prosent, noe som også må sies å være bra etter sterk vekst i 2018 på 7 prosent.

Kilde: Kvarud analyse.

LES MER…


Politikk for en konkurransedyktig og levende serveringsbransje

Del : fbtw

Oslo fikk i mars 2019 fikk en ny byråd for næring og eierskap. Marthe Scharning Lund (Ap) overtar posten fra Kjetil Lund. Byråden har blant annet ansvar for utøvelse av kommunens eierfunksjon i aksjeselskaper og overordnet ansvar for kommunale foretak og etater innen eiendomsforvaltning og næring.

OHF Serveringsgruppen gratulerte den nye byråden med utnevnelsen, og har samtidig fortalt hva vi anser som viktigst for en bærekraftig og konkurransedyktig serveringsbransje. Vi inviterte henne også til å møte oss for å diskutere aktuelle problemstillinger og bli bedre kjent. Scharning Lund takket ja til å diskuterte aktuelle problemstillinger for bransjen, og deltar på neste møte i OHFs serveringsgruppe 1.april. Har du innspill til denne dialogen med byråden, send gjerne en e-post til Jon Anders!

Serveringsgruppen i OHF fikk i 2018 utført en større bransjeundersøkelse. Vi spurte restauranter, caféer og andre i serveringsbransjen om hva som er nødvendig for å styrke bransjens konkurranseevne. I undersøkelsen ble et bredt spekter av saker omtalt, og bedriftene ble bedt om å prioritere blant disse. To hovedtemaer ble særlig fremhevet som viktig av serveringsbedriftene; forvaltningspraksis (samferdsel, gateleie, regelforming etc.), og konkurranse og vern mot useriøse aktører.

Grafen under viser tilfredshetsgraden med de to ulike temaene, først med forvaltning:

 

Bransjen uttrykte sterkt behov for en bedre medvirkning i prosesser rundt regelverk og politikk, og med trafikkregulering og leie av gategrunn.

Fra spørsmålet om konkurranse og vern mot useriøse aktører vil vi trekke frem spørsmålet om tilfredshet med de ulike tilsyns arbeid med å skape rettferdige konkurransevilkår m.v. der kommunens egne tilsyn scorer både høyest (Brannvesenet), og lavest (Næringsetaten):

 

 

OHFs Serveringsgruppe har satt funnene fra undersøkelsen inn i vårt hovedbudskap, som kan samles i fem punkter:

  1. Næringsutvikling og byutvikling skjer i et samspill. Regelverk – særlig knyttet til bevilgninger, gatebruk og transport – må legge til rette for serveringsbransjen.
  2. Bransjens omdømme må stadig forbedres. Oslo kommune må bidra til å fremskaffe mer kunnskap om bransjen, og dens virksomheter.
  3. Miljø og klima er felles utfordringer – vi ønsker tillit fra kommunen til at bransjen selv vil bidra med positive tiltak. 
  4. Skatt og avgift er nødvendig, men kan være krevende for bransjen hvis det innrettes feil. Lokal eiendomsskatt må lempes på.
  5. Næringen er arbeidsintensiv, og vi tar vårt ansvar som arbeidsgiver svært alvorlig. Våre største utfordringer knyttes til språkbarrierer, kompetansekrav og personalkostnader.

OHF mener disse punktene er avgjørende elementer i en fremtidsrettet politikk for en mer konkurransekraftig, lønnsom og attraktiv serveringsbransje. Politikk og tilhørende tiltak bør forankres i bransjen – men også gjennom byrådens aktive engasjement og oppfølging gjennom direkte dialog.

OHFs serveringsgruppe inviterer byråden til jevnlig dialog om utfordringer og politiske / forvaltningsmessige løsninger. Dialogen vil gå mer i detalj om forhold i bransjen som økonomi, arbeidsplassutvikling og mangt annet.

 

LES MER…

Går handelen baklengs inn i fremtiden?

Del : fbtw

Etter Aftenpostens fremstilling av byrådets «midtveisrapport» om Bilfritt byliv sist mandag, fulgte Aftenpostens Andreas Slettholm opp med en kronikk i Aftenposten 20.11.2018. Han tegnet med ganske bred pensel et bilde om forhold knyttet til handel, sentrum, transport og utvikling – og med et tydelig aktørbilde – Oslo Handelsstands Forening som en bakstreversk ringrev midt i det hele.

Hans grunnlag var den ovennevnte rapporten, samt en oppsamling av uttalelser fra forskjellige representanter fra handel i Oslo gjennom flere år – og noen av dem fra OHF. Slettholm påstår at handelen i Oslo overvurderer sin avhengighet av bil og at områdets næringsdrivende angivelige er motstandere mot framskrittet, her representert ved Bilfritt byliv.

Vi vil understreke at Oslo Handelsstands Forening ikke er for bilkjøring, men for tilgjengelighet i og til sentrum, for alle. Slettholm har flere gode og gyldige poenger i sin artikkel. Det er derimot nødvendig å pirke litt i dem – særlig der han er for rask i sin konklusjon.

«Det er færre kunder som kommer med bil enn handelsstanden vanligvis tror.»

Enkelte butikker har flertall av kunder med bil, mange andre nær ingen – og noen er midt i mellom. Noen vil utvikle seg til å være biluavhengige, andre vil fortsatt kreve et minimum av tilgjengelighet med forskjellige transportformer. Vår rapport «BestPlacetoShop» fra 2014 viser ulikhetene i kundegrupper. Om vi mister enkelte av disse kundegruppene mister vi også et mangfold. Dette er også sentrumspolitikk.

Bilkunder handler mer

Det er et faktum (fra flere undersøkelser, også den Slettholm refererer til) at mindre tilgjengelighet med bil betyr mindre omsetning. En av OHFs mange undersøkelser er «Handleposens verdi» fra 2016. Den viste at 7 prosent av kundene i sentrum kommer med bil, og disse utgjør 12 prosent av omsetningen. 12 prosent av omsetningen er betydelige verdier for butikker, ansatte og for skatteinnkreveren. Byrådet bør være varsomme med å ta for lett på denne omsetningen, for dette er verdier skapt i det private næringsliv som skal være med på å finansiere kommunens viktige gjøremål i skole, helse, samferdsel m.v. De som rammes her er ofte mindre, tradisjonsrike virksomheter, med små driftsmarginer.

Tilgjengelighet viktigst – ikke transportmetode

«Og de fleste sentrumsbrukere er mer opptatt av gode gåmiljøer enn parkeringsmuligheter.»

Tja, her ville jeg nesten driste meg til å si at alle sentrumsbrukere er mest opptatt av gåmiljøer. Det er derfor kjøpesentre – når alle andre faktorer er på plass – byr på gode gåmiljøer. Du setter fra deg bil, sykkel eller går av trikken eller bussen (som f.eks. tilfellet er på Aker Brygge eller Oslo City), også spaserer du inne i rene, tørre og opplyste gater. Det er da ingen som kjører bil fra Hennes og Mauritz på Aker Brygge og bort til Vinmonopolet!

«Derfor er det underlig at varehandelens talsmenn er like sikre på at å fjerne biler gir butikkdød i dag som de var for 30 år siden. Slik de den gang trodde kundene var mer interessert i å parkere enn de faktisk var, virker de fremdeles i utakt med sine kunder.»

Det er vanskelig å fremme nyanser gjennom overskrifter og maks 4000 tegn i en artikkel. Men vi prøver så godt vi kan, og gjentar; OHF er ikke krigerske på vegne av en transportform. Vi er opptatt av å få frem forståelse for at kundens preferanser for enkelhet, pris, beliggenhet og kjapp mobilitet er det som styrer oss. I mange sammenhenger når vi dette med gode trikkeholdeplasser og rene gater, med parkeringshus, med kunder med god kjøpekraft og med godt samarbeid mellom gårdeier, kommune og handelsnæring. Og; vi har forretninger som sliter på kort og mellomlang sikt med ustabil transportpolitikk, kunder som synes sentrum er blitt vanskelig tilgjengelig, og mangel på god sentrumsforvaltning i form av felles markedsaktiviteter, åpningstider, renhold, serveringsregler og mangt annet.

Handel presses ut av sentrum

«Sentrumshandelen er under press og taper mange steder markedsandeler. Men det skyldes neppe fraværet av parkeringsmuligheter. De viktigste konkurrentene er bilbaserte kjøpesentre og netthandelen.»

Vi liker å bygge våre oppfatninger på etterprøvbare tall, og derfor er OHF ambisiøse på vegne av prosjektet med byregnskap og bybarometer som Oslo kommune nå gjennomfører. Vi tror dette – sammen med vår Osloanalyse – blir et godt verktøy for å forutsi utviklingen og konkurranseevnen. Men i påvente av dette, ser vi til publikumssvarene som kommunen har fremskaffet i sin midtveisrapport, og som er basis for Slettholms artikkel:

«Totalt var det 32 prosent som foretrakk å handle i butikker i Oslo sentrum og 31 prosent i kjøpesentre utenfor sentrum. 18 prosent foretrakk butikker utenfor sentrum. Det er små endringer mellom 2017 og 2018, der den største endringen er for kjøpesentre i Oslo sentrum (fra 7 prosent til 10 prosent).»

Den eneste sektoren som hadde vekst i følge denne spørreundersøkelsen er da kjøpesentre i sentrum. Dét er forståelig, for Paleet, Oslo City, Byporten, Aker Brygge og alle de andre magasinene er flotte destinasjoner for handel, servering og opplevelse. Men sentrum består også av andre forretninger og tjenesteytere – som kan vise til at endring i kjøremønster, bortfall av parkeringsplasser sammenfaller i tid med fall i omsetning. Som nevnt rammer dette hardest de mindre enkeltstående forretningene, dem med små driftsmarginer, og det går ut over mangfoldet og særpreget i sentrum av byen vår.

Vi håper at ikke folkevalgte, journalister, eller folk flest, trekker på skuldrene, og mener at «shit happens»?

Hva vil vi oppleve?

Men nå har jeg ikke nevnt noen av Slettholms gode poenger; og de er det flere av! Kanskje et av de beste er dette:

«Forbruket vris fra varer til opplevelser.»

Både varehandel og opplevelser er en del av hva vi omtaler som tjenesteøkonomi. Byøkonomi er særlig tjenesteøkonomi, og OHFs medlemmer og andre aktører må utvikle opplevelsene for kundene. En anonym, kjedelig handleopplevelse som i tillegg er dyrere enn det en kinesisk nettbutikk kan levere hjem til deg i stua, har ikke fremtiden for seg!

OHF jobber for å fremme god byutvikling og sentrumsutvikling – og dette hviler på at handel, servering og tjenestebedrifter får best mulig vilkår for å styrke sin konkurransekraft. Noe av dette har vi samlet opp i vårt innspillsnotat til de politiske partier, og som du kan se mer av her. Samtidig er det viktig å huske at det er detaljene som avgjør, enten det er å fjerne en parkeringsplass her, legge ned et trikkestopp der eller endre reglene for servering overalt!

Les våre kommentarer til kommunens  midtveisvurdering av Bilfritt Byliv fra november 2018:

www.ohf.no/handelsstanden-er-glad-i-mennesker-og-byliv/

 

 

Tre pluss tre tips for trygg julehandel

Del : fbtw

– De som stjeler i forbindelse med julehandelen, stjeler også andre måneder i året. Men i desember stjeler de for mye større summer, sier trygghetsrådgiver Steinar Vadla Risa.

Tyveri fra butikker, og fra kunder er like aktuelt året rundt. Men det er ekstra ubeleilig å bli frastjålet verdisaker i travle førjulsdager. Her er tre gode tips å ta med seg på handletur + tre tips til butikker!

Pakke

1. Pass på hvor du setter vesken

Ikke sett vesken på gulvet. Det er fort gjort å glemme seg litt bort når man stresser som verst, og akkurat dette er den proffe tyven oppmerksom på. Pakker du inn gaver ved pakkedisken for eksempel, er det lett å glemme håndvesken du har satt fra deg nede på gulvet. Da merker du kanskje ikke at vesken er borte før du er ferdig å pakke inn.

2. Karabinkroktrikset

En enkel og rask måte å sikre vesken på – fest den med en karabinkrok til et stolben eller liknende, så unngår du at noen løper avgårde med verdisakene dine. En karabinkrok er billig i innkjøp, og lett å bære med seg. Kan det være en julegave-idé?

veske3

3. Vær forsiktig med PIN koden din

Lommetyveri er så mye mer enn å ta lommeboken din. Pin-kodesnapping gir tyven mulighet for «jackpot». Tusenvis av kroner kan forsvinne ut av en konto i løpet av minutter, om du ikke hindrer innsyn når du taster inn koden ved betaling. Se godt etter at ingen følger med når du taster inn koden, og hold gjerne hånden over.

For butikkene gjelder det å være føre var når det gjelder sikkerhet, for julerushet setter inn.

1. Sjekk sikringstiltakene dine

– Før jul må fysiske sikringstiltak være på plass. Det er ekstra viktig å sjekke at varesikringen fungerer, pusse linser på kameraet og ha et bevisst forhold til vareplasseringen. Du prioriterer skinnjakkene før sokkene for å si det sånn. Jo bedre forberedt du er, jo hyggeligere blir julehandelen for både kunder og ansatte,  sier Steinar Vadla Risa.

2. God service forebygger tyveri – og er bra for salg

– Dagens tyv er som regel velkledd, veltalende og oppfører seg tilsynelatende fint. Møt alle med et hei, nikk, smil og god dag. Ærlige kunder vil

– Du kan sjelden se hvem som er tyv og ikke. Dagens tyv er velkledd, veltalende og oppfører seg tilsynelatende pent, sier Steinar Vadla Risa, daglig leder i Vadla Trygghetsbyrå.

handle mer, mens uærlige kunder liker ikke å få oppmerksomhet og vil avstå fra å stjele. God service må være forankret hos alle medarbeidere i

butikken, også julehjelper, minner Steinar om.

3. Lær deg å kjenne igjen de nye 50- og 500- kronesedlene

De nye 50- og 500-kronesedlene kom i oktober 2018. Ved lansering av nye sedler er det alltid noen som vil utnytte muligheten for bruk av falske sedler. Norges Bank har matriell du kan laste ned, og også mobilappen Nye sedler, som viser de sentrale sikkerhetselementene som skiller en ekte seddel fra en falsk. Mobilappen lastes gratis ned fra AppStore eller Google Play.

 

Vil du lære med om Oslo Handelsstands arbeid for trygg handel i en trygg by?

Handelsstanden er glad i mennesker og byliv!

Del : fbtw

Da byrådet la frem sin erklæring om et bilfritt Oslo sentrum, kom det reaksjoner fra mange hold. Oslo Handelsstands Forening var godt kjent med konseptet fra diskusjoner i byrådet, men innholdet i planen ble ikke kjent før byrådet holdt pressekonferanse i oktober 2015.

Oslo Handelsstands Forening (OHF) hadde da lenge arbeidet med temaet bilfrie gater, og med hvordan kjøpesenterfunksjonene kunne implementeres i Oslo. Med kjøpesenterfunksjonene mener vi kundevennlige markedsplasser tilrettelagt for tilreisende med forskjellige transportmåter, med gode gåmiljøer. Noen av sakene OHF har fremmet er mer bruk av glasstak i handlegater (2014) og en problemstudie om innføring av bilfritt sentrum (TØI, 2007).

Vårt perspektiv på byrådets politikk om bilfritt sentrum, har vært stabilt og kan oppsummeres i følgende punkter:

  • Bygg en politikk for mobilitet, ikke politikk som angriper kun én transportform.
  • Bygg kunnskap om kunder, økonomi, transport og klima og miljø – og la dette være fundamentet for politikken.
  • Skap forutsigbarhet og stabilitet for alle som skaper handel, opplevelser og arbeidsplasser i byen – husk at næringsdrivende skal leve gjennom hele året og ikke bare i sesonger eller enkeltdager.

OHF ønsker å være konstruktive og målrettede i vårt arbeid, og i vår omgivelsesanalyse i 2016 viste at et betydelig flertall fra politikk, media og organisasjoner mente at vi var troverdige, om enn litt tradisjonelle, og fremmet fornuftige forslag. Det har nok skjedd at vi i opphetede debatter har vært forenklende i vår argumentasjon, det beklager vi! Men vi vil hevde at OHF har vært solide og fremtidsrettet i vårt krav om at politikken må sikre de overnevnte verdier – altså en bærekraftig, kundevennlig og lønnsom handel.

God dialog mellom handel og lokale myndigheter viktig

Vi har sjelden hatt så mye oppmerksomhet rettet mot handel og næringsliv i sentrum, som etter at byrådet i oktober 2015 lanserte ideen om et bilfritt sentrum. Det er ingen hemmelighet at OHF gjerne ønsket noe mer og noe annet av Oslos sentrumspolitikk enn det vi har sett materialisert gjennom prosjektet. I mange sammenhenger har våre medlemmer styrket sentrum på tross av byrådets politikk, og ikke som en følge av byrådets politikk. Flere forretninger har fremmet gode forslag som kan beder konkurransesituasjonen, uten at kommunens program for Bilfritt byliv blir korrumpert. Å la være å lytte til disse initiativene er etter vår mening hverken en bærekraftig sentrumspolitikk eller -forvaltning.

Gårsdagens måleverktøy

Oslo kommune har nå utarbeidet en midtveisvurdering av Bilfritt Byliv, som vi har følgende kommentarer til:

I rapporten står det:

«I midtveisevalueringen er det gjort undersøkelser i form av stikkprøver (fotgjengertellinger på 22 steder i sentrum og oppholdsregistreringer på 18 plasser) og spørreundersøkelser (blant befolkningen, næringslivet og folk på gata). Disse er sammenliknet med referansesituasjonen fra 2017 og (der mulig) med data fra Bylivsundersøkelsen 2014. Økt aktivitetsnivå i Program Bilfritt byliv, innføring av nytt kjøremønster i sentrum (inkl. endringer for næringsparkering, varelevering, handicapparkering), byggeaktiviteter i sentrum, tørrere og varmere vær og fotball VM er forhold som påvirker situasjonsbildet i 2018.»

Manuelle målinger og meningsmålinger er veletablerte metoder for å undersøke publikums holdning til en sak eller en utvikling. Men metoden er vesentlig svakere å bygge næringspolitikk på, i en tid der vi har blant annet infrarøde kamera, passasjertellinger på kollektivtrafikken, merverdiavgiftrapporter fra alle butikker, elektroniske dataregistreringer på kortbruk og vipps, som gir vesentlig mer og bedre informasjon. Det er bakgrunnen for at OHF har fått gjennomslag hos Oslo kommune (ved Plan- og bygningsetaten, som er ansvarlig for alt som har med bilfritt byliv å gjøre) for å etablere Byregnskap og Bybarometer. To verktøy som fortløpende skal vurdere hvordan handel, arbeidsplasser, eiendomsverdi m.v. vokser i Oslo. Vi jobber sammen med kommunen i dette, og i felleskap med gårdeiere (Byfolk) og industri (NHO).

Det betyr ikke at vi mener kommunens rapport ikke er nyttig, men vi krever at våre politikere må benytte på de solide, moderne og fremtidsrettete måleverktøyene som finnes – ikke gårsdagens metode med å «høre med folket». Når byråder og bystyrerepresentanter derfor bruker kommunens rapport som bevis på at «nu går alt så meget bedre i denne byen vår» – løfter vi en advarende pekefinger om at dette materialet ikke må ses på som en fasit.

Kunders adferd og preferanser må undersøkes mye grundigere før konklusjoner trekkes. Som nevnt er kommunens undersøkelse basert på intervjuer gjort på gata og per telefon og på nett. Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig, informasjonsinnhenting. Derfor bygde OHF opp en større undersøkelse i 2018, der vi identifiserte kundegrupper og individuelle preferanser i handleøyemed knyttet til andre gjøremål eller preferanser. Når en slik undersøkelse knyttes sammen med tung datainnsamling om omsetning og arbeidsplasser (i nevnte byregnskap) får vi grundigere kunnskap om hva som driver byens utvikling fremover. På bakgrunn av slik dyp kunnskap bør vi skal bygge byen, gjennom politikk som styrker markeds- og møteplassene, trafikk, boliger og alt det vi forbinder med det gode liv i byen!

Hvor ønsker folk å handle?

Kommunens rapport viser også til folks tanke om å bruke penger i sin bytur. Det er ulike interessante forhold her, men vi legger særlig merke til én ubehagelig observasjon, og én positiv. Den positive først – kjøpesentre i sentrum går stadig bedre. 17 prosent av respondentene i 2018 foretrekker å handle på disse magasinene, mot 14 prosent i 2017. Dette er i tråd med våre observasjoner om utviklingen av magasinene som selvstendige destinasjoner for både handel, servering og opplevelser. Våre omsetningsanalyser bekrefter til dels denne utviklingen.

Det som bekymrer oss, og som bør bekymre alle som er opptatt av mangfold i sentrum, er nedgangen i folks ønske om å handle i frittstående butikker. Tidligere 63 prosent i 2017, mot nå 55 prosent i 2018. Om vi ser på korrelasjonen mellom de tidligere nevnte kundegrupper, sammenholdt med kundeundersøkelsen Handleposens verdi (også nevnt tidligere) og omsetningsdata fra enkelte butikker – vil vi rope et stort varsko om konkurransesituasjonen til mindre, frittstående butikker.

Handelen vil ha folk til fots

Vi må rette særlig oppmerksomhet mot spørsmålet om fotgjengere i sentrum.

I kommunens oppsummering hevdes det at:

«Fotgjengertrafikken har økt med cirka 10 % fra 2017 til 2018, og er basert på alle fotgjengertellinger samlet.»

For handel og næring er fotgjengere aller viktigst. Det er når man går til fots man ser butikker og serveringssteder, ikke fra en t-banevogn, en bil eller på sykkel på en av de nye sykkelveiene. OHF argumenterer utfra at vi ønsker at folk skal gå til fots så snart som mulig, og slik at kundens transport frem til fotgjengerområdet er enklest og best mulig tilpasset den enkeltes behov.

Det hefter svakheter med fotgjengertellingsmetoden (korte tellinger på begrensete tidspunkter) sammenliknet med varmeregistreringer eller elektroniske passeringsmålinger. I tillegg er det viktig å tolke 10 prosent vekst i fotgjengerantallet riktig. For samtlige år ble det registrert flest opphold i byrommet Karl Johans gate. Byrommet med nest flest oppholdsregistreringer varierer fra år til år. Andelen opphold i Karl Johans gate økte med 19 prosent i 2018, sammenliknet med 2017. Samtidig går andelen Karl Johans gate utgjør av totalen for sentrum ned fra 18 prosent i 2017 til 15 prosent i 2018. Dette indikerer mer spredning av fotgjengere i området.

Karl Johans gate er Norges paradegate. Veksttallet forteller at det er flere som oppholder seg i Karl Johansgate – men sier den egentlig noe om hvor mange flere eller færre som kommer?

Resultatene fra oppholdsregistreringene gir et øyeblikksbilde av bylivet i sentrum under registreringsdagen, men har stor usikkerhet knyttet til tilfeldig variasjon. Resultatene påvirkes av blant annet spesielle begivenheter vær og andre tilfeldige variasjoner. Det kan derfor ikke uten videre trekkes konklusjoner basert på disse dataene. For å redusere denne usikkerheten må det gjøres registreringer i lengre perioder (flere dager) per sted.

Medlemmer av OHF har fortalt om nedgang i antall personer som passerer i Karl Johansgate og færre mennesker innom i butikkene deres. Flere av disse bruker telleapparater som gir et vesentlig sikrere informasjon om faktiske passeringer / tellinger, over tid. Det er med andre ord ingen grunn til å slå seg til ro – tvert om!

Byregnskap blir et viktig verktøy

Vi kan fastslå at kommunens rapport har noen interessante observasjoner, og gitt oss materiale som vi kan bygge videre sentrumspolitikk på. Men observasjonene er ikke tilfredsstillende i forhold til det viktigste målet, nemlig hva er fakta innen handel, verdiskaping og arbeidsplasser? Det får vi først på det rene når vi får byregnskapet – og sammenholder dette med bybarometre, Osloanalysen og andre viktige kilder.

 

Serveringsbransjen i Oslo – call to action!

Del : fbtw

Driver du med servering i Oslo? OHF Serveringsgruppen ønsker dine svar på hva DU mener er de viktigste utfordringene bransjen står overfor idag!

Vi vil gjerne høre din mening, enten du er medlem hos oss eller ikke, og lover å ta innspillene vi får, med oss videre der det er riktig og viktig å bli hørt! Svar på vår kortfattede QuestBack undersøkelse her. Og send gjerne linken videre til andre som er engasjerte i bransjen. Dine svar er svært verdifulle for oss i arbeidet med å jobbe for de beste rammevilkår for bransjen fremover, så er det noe du ønsker å endre på er det bare å svare!

Takk for at du tar deg tid i en travel hverdag !

Medlemmer av OHF er også hjertelig velkommne til å bli med i OHF Serveringsgruppen – og i vår lukkede Facebook-gruppe.

Les mer om hva Oslo Handelsstands Forening gjør for serveringsbransjen, og vår undergruppe her: