Aktivitetsplan

Del : fbtw

Markedsdag Karl Johan 28. september 2019

Black Friday 23. november 2018

Markedsdag Karl Johan 22. september 2018

Markedsdag Karl Johan 16. juni 2018

Markedsdag Karl Johan 17. juni 2017

Markedsdag Karl Johan 24. september 2016

Markedsdag Karl Johan 18. juni 2016

Markedsdag Karl Johan 26. september 2015

Markedsdag Karl Johan 13. juni 2015

Markedsdag Karl Johan 14. juni 2014

Langåpent på Karl Johan 5. desember 2013

Markedsdag Karl Johan 14. september 2013

Markedsdag Karl Johan 15. juni 2013

El-sykler til glede og bittelitt besvær

Del : fbtw

De elektriske sparkesyklene har denne våren blitt en del av bybildet i Oslo sentrum, til fryd for mange – og litt fortvilelse for noen. El-sparkesyklene leies ut uten fast plassering og faller derfor utenfor krav om gateleie. Den eneste reguleringsmyndigheten Bymiljøetaten har i forhold til plassering, er trafikkreglenes bestemmelse om at parkering av sykkel ikke skal være til unødig hinder og ulempe.

Oslo Handelsstands Forening har fått meldinger fra flere næringsdrivende i Oslo om at brukerne av syklene og selskapene som leier dem ut setter igjen sparkesykler slik at de er i veien for butikkene, selv om de står lovlig i forhold til dagens regelverk. Butikkdriverne utrykker et ønske om mer kontroll fra kommunens side med hvor man kan plassere syklene og regulering av bruken.

– Det burde være faste plasser for disse sparkesyklene, kanskje litt mer i kanten på fortauene mot veien, sier Kari Maartmann som driver la Danse i Rådhusgata.

OHF spør Bymiljøetaten om hvordan dette er regulert, eller ikke regulert, idag:

– Vi følger utviklingen med elektriske sparkesykler i bybildet tett, sier Rune Gjøs, divisjonsdirektør for mobilitet i Bymiljøetaten. – El-sparkesyklene leies ut uten fast plassering, såkalt friflyt-system, og faller dermed utenfor den reguleringsmulighet som ligger i Plan- og bygningsloven og regulert utleie av fortauareal. Det vil si at utleie av disse el-sparkesyklene på kommunale fortau, plasser og andre offentlige areal kan skje uten avtale med Bymiljøetaten eller bydelene. El-sparkesyklene ble gjennom en endring av forskrift om krav for sykkel definert som sykkel, (endret av Samferdselsdepartementet i fjor høst). I trafikkreglene §18, 4. ledd står det: Sykkel kan stanses eller parkeres på sykkelveg, gangveg, fortau, gågate eller gatetun dersom den ikke er til unødig hinder eller ulempe, fortsetter han.

– Det vil si at per dags dato er eneste reguleringsmyndighet som Bymiljøetaten har knyttet opp mot trafikkreglenes bestemmelse, at parkering av sykkel ikke skal være til unødig hinder og ulempe, sier han.

Hvilke tiltak har dere gjort eller planlegger dere å gjøre for å organisere denne bruken, som sikrer dagens fleksibilitet og samtidig gir litt mer ryddighet i hvor de blir hensatt og brukt?

– Vi har laget et brev som vi sender til tilbyderne av stativløse bysykler og el-sparkesykler. Her utrykker vi Bymiljøetatens forventninger til aktørene. Med hjemmel i trafikkreglene har vi en klar forventning om at el-sparkesykler ikke skal hensettes slik at de bidrar til trafikkfare eller redusert fremkommelighet på fortau. Vi startet etter påske å ta inn el-sparkesykler som blokkerte for ferdsel på fortau. Foreløpig kan tilbyderne hente disse syklene vederlagsfritt på inntauingstomten til Bymiljøetaten på Ulven, men vi vurderer å innføre et gebyr, sier Gjøs.

– Vi er også å gang med å lage et forslag til endring i politivedtekten slik at Bymiljøetaten i større grad kan regulere el-sparkesykler på offentlig grunn, spesielt for å kunne forhindre forsøpling. Endring i politivedtektene må godkjennes av Politidirektoratet.

Tilbyderne som er aktive i Oslo er VOI, TIER, ZVIPP, FLASH og RYDE. Kontaktinfo finnes på nettsidene til disse.

OHF følger mobilitetsmarkedet tett og samarbeider med Bymiljøetaten og andre om utvikling av fremtidens tranport. Har du inspill i saken? Send en e-post til jonanders@ohf.no.

Styret i Strøksforeningen Karl Johan

Del : fbtw

Andreas Berg
Styremedlem
Regionssjef i Carlings
andreas.berg@carlings.com
452 53 045

Iselin Lien
Styreleder
Regionssjef i Urban
iselin.lien@urban.no

Cecilie Gustafson
Styremedlem
Butikksjef David Andersen Karl Johan

Karoline Røste Fossen
Styremedlem
Butikksjef Cubus Karl Johan
karolinerf@hotmail.com

Lene Ø. Christiansen
Styremedlem
Butikksjef Vero Moda Karl Johan
lenechr83@hotmail.com

Rosanna Valenzuela
Styremedlem / Markedsføring og sosiale medier
Butikksjef Victoria’s Secret
Karl Johan og Oslo City
rvalenzuela@amarla.com

Lars Fredriksen
Daglig leder i Strøksforeningen Karl Johan
Utviklingssjef i OHF
lars@ohf.no

Martha Liliana Clementsen
Styremedlem i Young Retailers
Markedsføring, webside og sosiale medier
martha@youngretailers.no

Hvem er fremtidens kunde?

Del : fbtw


Folk krever bærekraftige produkter og vil leve sunnere liv, og de forventer at vår bransje leverer og viser åpenhet. Du kan kalle det innovasjon, disrupsjon eller bærekraft. Men for oss dreier det seg om det vi alle har felles i handel og servering – vi elsker kundene våre!  

Temaet for Oslokonferansen 20. juni er fremtidens kunde. Vi samler fagfolk fra små og store virksomheter i handel og servering, og forskere og innovatører til en inspirerende dag hvor vi skal belyse fremtidens utfordringer fra alle kanter.

OSLOKONFERANSEN 2019 ER DESSVERRE AVLYST! MEN VI VIL BELYSE DE SAMME TEMAENE PÅ VÅRE ANDRE ARRANGEMENTER UTOVER HØSTEN. VI SEES DER!

Fortsatt kjøpesentervekst i Oslo og Akershus

Del : fbtw

I årets to første måneder økte omsetningen for kjøpesentrene i Oslo og Akershus med rundt 1 prosent. Sterkest var veksten i Oslo med 1,2 prosent mens den i Akershus økte med 0,5 prosent. Kjøpesentrene i Oslo og Akershus hadde vekst i samtlige bransjer med unntak av i spesialbutikkene og kles-, sko- og veskebutikkene, der omsetningen gikk ned med 1,3 prosent i begge bransjer. Det er litt for tidlig å spå, men fortsetter denne trenden så kan vi håpe på at nedgangen innen denne kategorien er i ferd med å flate ut.

Rekordvekst i serveringsbransjen på kjøpesentre i januar og februar

Den sterke veksten i omsetning i servering på fjorårets 6,9 prosent fortsetter også inn i 2019. I januar og februar økte omsetningen i Oslo med hele 16,5 prosent. Noe som må sies å være formidabelt. Den store veksten har sammenheng med at det ble etablert en rekke spisesteder på kjøpesentrene i 2018, så mange av spisestedene har ikke sammenlignbare tall. For servering blant kjøpesentrene i Oslo sentrum var veksten på 3,5 prosent, noe som også må sies å være bra etter sterk vekst i 2018 på 7 prosent.

Kilde: Kvarud analyse.

LES MER…


Politikk for en konkurransedyktig og levende serveringsbransje

Del : fbtw

Oslo fikk i mars 2019 fikk en ny byråd for næring og eierskap. Marthe Scharning Lund (Ap) overtar posten fra Kjetil Lund. Byråden har blant annet ansvar for utøvelse av kommunens eierfunksjon i aksjeselskaper og overordnet ansvar for kommunale foretak og etater innen eiendomsforvaltning og næring.

OHF Serveringsgruppen gratulerte den nye byråden med utnevnelsen, og har samtidig fortalt hva vi anser som viktigst for en bærekraftig og konkurransedyktig serveringsbransje. Vi inviterte henne også til å møte oss for å diskutere aktuelle problemstillinger og bli bedre kjent. Scharning Lund takket ja til å diskuterte aktuelle problemstillinger for bransjen, og deltar på neste møte i OHFs serveringsgruppe 1.april. Har du innspill til denne dialogen med byråden, send gjerne en e-post til Jon Anders!

Serveringsgruppen i OHF fikk i 2018 utført en større bransjeundersøkelse. Vi spurte restauranter, caféer og andre i serveringsbransjen om hva som er nødvendig for å styrke bransjens konkurranseevne. I undersøkelsen ble et bredt spekter av saker omtalt, og bedriftene ble bedt om å prioritere blant disse. To hovedtemaer ble særlig fremhevet som viktig av serveringsbedriftene; forvaltningspraksis (samferdsel, gateleie, regelforming etc.), og konkurranse og vern mot useriøse aktører.

Grafen under viser tilfredshetsgraden med de to ulike temaene, først med forvaltning:

 

Bransjen uttrykte sterkt behov for en bedre medvirkning i prosesser rundt regelverk og politikk, og med trafikkregulering og leie av gategrunn.

Fra spørsmålet om konkurranse og vern mot useriøse aktører vil vi trekke frem spørsmålet om tilfredshet med de ulike tilsyns arbeid med å skape rettferdige konkurransevilkår m.v. der kommunens egne tilsyn scorer både høyest (Brannvesenet), og lavest (Næringsetaten):

 

 

OHFs Serveringsgruppe har satt funnene fra undersøkelsen inn i vårt hovedbudskap, som kan samles i fem punkter:

  1. Næringsutvikling og byutvikling skjer i et samspill. Regelverk – særlig knyttet til bevilgninger, gatebruk og transport – må legge til rette for serveringsbransjen.
  2. Bransjens omdømme må stadig forbedres. Oslo kommune må bidra til å fremskaffe mer kunnskap om bransjen, og dens virksomheter.
  3. Miljø og klima er felles utfordringer – vi ønsker tillit fra kommunen til at bransjen selv vil bidra med positive tiltak. 
  4. Skatt og avgift er nødvendig, men kan være krevende for bransjen hvis det innrettes feil. Lokal eiendomsskatt må lempes på.
  5. Næringen er arbeidsintensiv, og vi tar vårt ansvar som arbeidsgiver svært alvorlig. Våre største utfordringer knyttes til språkbarrierer, kompetansekrav og personalkostnader.

OHF mener disse punktene er avgjørende elementer i en fremtidsrettet politikk for en mer konkurransekraftig, lønnsom og attraktiv serveringsbransje. Politikk og tilhørende tiltak bør forankres i bransjen – men også gjennom byrådens aktive engasjement og oppfølging gjennom direkte dialog.

OHFs serveringsgruppe inviterer byråden til jevnlig dialog om utfordringer og politiske / forvaltningsmessige løsninger. Dialogen vil gå mer i detalj om forhold i bransjen som økonomi, arbeidsplassutvikling og mangt annet.

 

LES MER…

Går handelen baklengs inn i fremtiden?

Del : fbtw

Etter Aftenpostens fremstilling av byrådets «midtveisrapport» om Bilfritt byliv sist mandag, fulgte Aftenpostens Andreas Slettholm opp med en kronikk i Aftenposten 20.11.2018. Han tegnet med ganske bred pensel et bilde om forhold knyttet til handel, sentrum, transport og utvikling – og med et tydelig aktørbilde – Oslo Handelsstands Forening som en bakstreversk ringrev midt i det hele.

Hans grunnlag var den ovennevnte rapporten, samt en oppsamling av uttalelser fra forskjellige representanter fra handel i Oslo gjennom flere år – og noen av dem fra OHF. Slettholm påstår at handelen i Oslo overvurderer sin avhengighet av bil og at områdets næringsdrivende angivelige er motstandere mot framskrittet, her representert ved Bilfritt byliv.

Vi vil understreke at Oslo Handelsstands Forening ikke er for bilkjøring, men for tilgjengelighet i og til sentrum, for alle. Slettholm har flere gode og gyldige poenger i sin artikkel. Det er derimot nødvendig å pirke litt i dem – særlig der han er for rask i sin konklusjon.

«Det er færre kunder som kommer med bil enn handelsstanden vanligvis tror.»

Enkelte butikker har flertall av kunder med bil, mange andre nær ingen – og noen er midt i mellom. Noen vil utvikle seg til å være biluavhengige, andre vil fortsatt kreve et minimum av tilgjengelighet med forskjellige transportformer. Vår rapport «BestPlacetoShop» fra 2014 viser ulikhetene i kundegrupper. Om vi mister enkelte av disse kundegruppene mister vi også et mangfold. Dette er også sentrumspolitikk.

Bilkunder handler mer

Det er et faktum (fra flere undersøkelser, også den Slettholm refererer til) at mindre tilgjengelighet med bil betyr mindre omsetning. En av OHFs mange undersøkelser er «Handleposens verdi» fra 2016. Den viste at 7 prosent av kundene i sentrum kommer med bil, og disse utgjør 12 prosent av omsetningen. 12 prosent av omsetningen er betydelige verdier for butikker, ansatte og for skatteinnkreveren. Byrådet bør være varsomme med å ta for lett på denne omsetningen, for dette er verdier skapt i det private næringsliv som skal være med på å finansiere kommunens viktige gjøremål i skole, helse, samferdsel m.v. De som rammes her er ofte mindre, tradisjonsrike virksomheter, med små driftsmarginer.

Tilgjengelighet viktigst – ikke transportmetode

«Og de fleste sentrumsbrukere er mer opptatt av gode gåmiljøer enn parkeringsmuligheter.»

Tja, her ville jeg nesten driste meg til å si at alle sentrumsbrukere er mest opptatt av gåmiljøer. Det er derfor kjøpesentre – når alle andre faktorer er på plass – byr på gode gåmiljøer. Du setter fra deg bil, sykkel eller går av trikken eller bussen (som f.eks. tilfellet er på Aker Brygge eller Oslo City), også spaserer du inne i rene, tørre og opplyste gater. Det er da ingen som kjører bil fra Hennes og Mauritz på Aker Brygge og bort til Vinmonopolet!

«Derfor er det underlig at varehandelens talsmenn er like sikre på at å fjerne biler gir butikkdød i dag som de var for 30 år siden. Slik de den gang trodde kundene var mer interessert i å parkere enn de faktisk var, virker de fremdeles i utakt med sine kunder.»

Det er vanskelig å fremme nyanser gjennom overskrifter og maks 4000 tegn i en artikkel. Men vi prøver så godt vi kan, og gjentar; OHF er ikke krigerske på vegne av en transportform. Vi er opptatt av å få frem forståelse for at kundens preferanser for enkelhet, pris, beliggenhet og kjapp mobilitet er det som styrer oss. I mange sammenhenger når vi dette med gode trikkeholdeplasser og rene gater, med parkeringshus, med kunder med god kjøpekraft og med godt samarbeid mellom gårdeier, kommune og handelsnæring. Og; vi har forretninger som sliter på kort og mellomlang sikt med ustabil transportpolitikk, kunder som synes sentrum er blitt vanskelig tilgjengelig, og mangel på god sentrumsforvaltning i form av felles markedsaktiviteter, åpningstider, renhold, serveringsregler og mangt annet.

Handel presses ut av sentrum

«Sentrumshandelen er under press og taper mange steder markedsandeler. Men det skyldes neppe fraværet av parkeringsmuligheter. De viktigste konkurrentene er bilbaserte kjøpesentre og netthandelen.»

Vi liker å bygge våre oppfatninger på etterprøvbare tall, og derfor er OHF ambisiøse på vegne av prosjektet med byregnskap og bybarometer som Oslo kommune nå gjennomfører. Vi tror dette – sammen med vår Osloanalyse – blir et godt verktøy for å forutsi utviklingen og konkurranseevnen. Men i påvente av dette, ser vi til publikumssvarene som kommunen har fremskaffet i sin midtveisrapport, og som er basis for Slettholms artikkel:

«Totalt var det 32 prosent som foretrakk å handle i butikker i Oslo sentrum og 31 prosent i kjøpesentre utenfor sentrum. 18 prosent foretrakk butikker utenfor sentrum. Det er små endringer mellom 2017 og 2018, der den største endringen er for kjøpesentre i Oslo sentrum (fra 7 prosent til 10 prosent).»

Den eneste sektoren som hadde vekst i følge denne spørreundersøkelsen er da kjøpesentre i sentrum. Dét er forståelig, for Paleet, Oslo City, Byporten, Aker Brygge og alle de andre magasinene er flotte destinasjoner for handel, servering og opplevelse. Men sentrum består også av andre forretninger og tjenesteytere – som kan vise til at endring i kjøremønster, bortfall av parkeringsplasser sammenfaller i tid med fall i omsetning. Som nevnt rammer dette hardest de mindre enkeltstående forretningene, dem med små driftsmarginer, og det går ut over mangfoldet og særpreget i sentrum av byen vår.

Vi håper at ikke folkevalgte, journalister, eller folk flest, trekker på skuldrene, og mener at «shit happens»?

Hva vil vi oppleve?

Men nå har jeg ikke nevnt noen av Slettholms gode poenger; og de er det flere av! Kanskje et av de beste er dette:

«Forbruket vris fra varer til opplevelser.»

Både varehandel og opplevelser er en del av hva vi omtaler som tjenesteøkonomi. Byøkonomi er særlig tjenesteøkonomi, og OHFs medlemmer og andre aktører må utvikle opplevelsene for kundene. En anonym, kjedelig handleopplevelse som i tillegg er dyrere enn det en kinesisk nettbutikk kan levere hjem til deg i stua, har ikke fremtiden for seg!

OHF jobber for å fremme god byutvikling og sentrumsutvikling – og dette hviler på at handel, servering og tjenestebedrifter får best mulig vilkår for å styrke sin konkurransekraft. Noe av dette har vi samlet opp i vårt innspillsnotat til de politiske partier, og som du kan se mer av her. Samtidig er det viktig å huske at det er detaljene som avgjør, enten det er å fjerne en parkeringsplass her, legge ned et trikkestopp der eller endre reglene for servering overalt!

Les våre kommentarer til kommunens  midtveisvurdering av Bilfritt Byliv fra november 2018:

www.ohf.no/handelsstanden-er-glad-i-mennesker-og-byliv/

 

 

Tre pluss tre tips for trygg julehandel

Del : fbtw

– De som stjeler i forbindelse med julehandelen, stjeler også andre måneder i året. Men i desember stjeler de for mye større summer, sier trygghetsrådgiver Steinar Vadla Risa.

Tyveri fra butikker, og fra kunder er like aktuelt året rundt. Men det er ekstra ubeleilig å bli frastjålet verdisaker i travle førjulsdager. Her er tre gode tips å ta med seg på handletur + tre tips til butikker!

Pakke

1. Pass på hvor du setter vesken

Ikke sett vesken på gulvet. Det er fort gjort å glemme seg litt bort når man stresser som verst, og akkurat dette er den proffe tyven oppmerksom på. Pakker du inn gaver ved pakkedisken for eksempel, er det lett å glemme håndvesken du har satt fra deg nede på gulvet. Da merker du kanskje ikke at vesken er borte før du er ferdig å pakke inn.

2. Karabinkroktrikset

En enkel og rask måte å sikre vesken på – fest den med en karabinkrok til et stolben eller liknende, så unngår du at noen løper avgårde med verdisakene dine. En karabinkrok er billig i innkjøp, og lett å bære med seg. Kan det være en julegave-idé?

veske3

3. Vær forsiktig med PIN koden din

Lommetyveri er så mye mer enn å ta lommeboken din. Pin-kodesnapping gir tyven mulighet for «jackpot». Tusenvis av kroner kan forsvinne ut av en konto i løpet av minutter, om du ikke hindrer innsyn når du taster inn koden ved betaling. Se godt etter at ingen følger med når du taster inn koden, og hold gjerne hånden over.

For butikkene gjelder det å være føre var når det gjelder sikkerhet, for julerushet setter inn.

1. Sjekk sikringstiltakene dine

– Før jul må fysiske sikringstiltak være på plass. Det er ekstra viktig å sjekke at varesikringen fungerer, pusse linser på kameraet og ha et bevisst forhold til vareplasseringen. Du prioriterer skinnjakkene før sokkene for å si det sånn. Jo bedre forberedt du er, jo hyggeligere blir julehandelen for både kunder og ansatte,  sier Steinar Vadla Risa.

2. God service forebygger tyveri – og er bra for salg

– Dagens tyv er som regel velkledd, veltalende og oppfører seg tilsynelatende fint. Møt alle med et hei, nikk, smil og god dag. Ærlige kunder vil

– Du kan sjelden se hvem som er tyv og ikke. Dagens tyv er velkledd, veltalende og oppfører seg tilsynelatende pent, sier Steinar Vadla Risa, daglig leder i Vadla Trygghetsbyrå.

handle mer, mens uærlige kunder liker ikke å få oppmerksomhet og vil avstå fra å stjele. God service må være forankret hos alle medarbeidere i

butikken, også julehjelper, minner Steinar om.

3. Lær deg å kjenne igjen de nye 50- og 500- kronesedlene

De nye 50- og 500-kronesedlene kom i oktober 2018. Ved lansering av nye sedler er det alltid noen som vil utnytte muligheten for bruk av falske sedler. Norges Bank har matriell du kan laste ned, og også mobilappen Nye sedler, som viser de sentrale sikkerhetselementene som skiller en ekte seddel fra en falsk. Mobilappen lastes gratis ned fra AppStore eller Google Play.

 

Vil du lære med om Oslo Handelsstands arbeid for trygg handel i en trygg by?