Fremtiden er her, og de leser ikke aviser

Del : fbtw

Dagens forbruksmønster, bruken av kunnskap og ikke minst forbrukeratferden vil bli kraftig forandret de neste årene. Og forandringene kommer raskere enn noen hadde forventet. Gjennom OHF`s bidrag til kompetanseheving av elever i elevbedrifter i regi av Ungt Entreprenørskap Oslo, holdt jeg et lederseminar i november. Tilsammen var det 97 elever fra andre klasse i videregående skole som deltok på seminaret. I denne forbindelse stilte jeg elevene følgende fire spørsmål:

1. Hvordan ser du filmer, programmer og liknende?
2. Hva er din hovedkanal for nyheter?
3. Hvilken salgskanal bruker du når du handler (utenom kjøp av dagligvare?)
4. Hvordan tror du at du kommer du til å handle om 10-15 år?

På spørsmål nr. 1 svarte ca. 80 % av elevene at de så programmer, film og underholdning både på TV og nett. Veldig få så TV til faste tider.
På spørsmål nr. 2 som gjaldt kanal for nyheter, svarte et flertall av elevene at Facebook og VG var deres primærkilde for nyheter. Veldig få av elevene hadde abonnement på nettaviser, eller aviser på trykk.
På spørsmål nr. 3 som gjaldt bruk av salgskanaler, svarte ca. 88 % av elevene at de handlet både på nettet og i butikker. De resterende 12 sa de kun handlet i butikker.
På spørsmål nr. 4 som handlet om netthandel i fremtiden, trodde hele 80% at man ville handle mer, og hovedsakelig via nettet.

02Nov2016_1549

Lars Fredriksen, og en gjeng unge leder

Et sitat fra en av elevene kan være en representativ uttalelse:
«Dere i handelen kommer til å finne opp en løsning, hvor folk ikke føler at de trenger butikkene på samme måte som før, hvis dere tjener på dette».

Kunnskap ikke lenger makt

«Å memorere kunnskap ikke lenger like viktig, eller gir samme status og makt som tidligere», det er i det minste en slutning jeg kan trekke av dette. Eller for å si det på en annen måte «du trenger ikke kunne så mye!» For folk som har vokst opp før «the Millennials» var det viktig å være i besittelse av umiddelbar kunnskap; det å huske historie, lese bøker, kjenne til hendelser, relevante faktaopplysninger og liknende. Dette ga høy sosial og faglig status. Denne generasjonen vokste opp med troen at kunnskap er makt. «The Millennials» er ikke like imponert av dette, og det kan synes som at det ikke gir like mye status å være et «levende leksikon». Slik er det også med telefonnummer. Etter at vi fikk mobiltelefon er det veldig få som går rundt og husker telefonnummer til andre enn seg selv og sine nærmeste. Prøv selv, hvor mange nummer kan du utenat?

Hvordan vil dette endre maktforholdet mellom mennesker, når «hvermannsen» kan tilegne seg de svarene man trenger, uten å bruke andre som «kunnskapsdatabaser». Pasienten vet ofte mer om sin egen sykdom enn den allmennpraktiserende legen, fordi informasjonen er lett tilgjengelig. I tidligere generasjoner var det som nevnt kunnskapseliten, og ekspertene som kunne utøve sin makt og innflytelse over de som ikke hadde tilgang på samme informasjon. Den teknologiske utviklingen har i så måte bidratt til en forskyvning, og delvis pulverisering av dette maktforholdet. Rent sosiologisk vil dette kunne endre strukturen i det sosiale «hierarkiet». Det er ikke lenger «den levende kunnskapsbasen» som har makt. Hvem som tar over denne rollen blir spennende å se, men det kan jo være at den som er flinkest til å anvende kunnskapen får ytterligere innflytelse i arbeidslivet, eller på den sosiale arena.

Medievaner i sterk endring

Det som var mest overraskende med svarene fra elevene, var at de hadde liten bevissthet om hvor de fikk tak i nyheter. Når jeg stilte følgende spørsmål: «Hvis det skjer en stor nasjonal katastrofe, som 22. juli-tragedien, hvor ville dere finne informasjon om dette?», svarte de aller fleste at de ville gå til venner og sosiale medier. Når jeg spurte de hvor de hentet kunnskap fra, var de mindre tydelige og mindre bevisste. En del svarte at hvis det var noe de skal lære, så bruker de youtube.

Å ha dybdekunnskap om nyheter, hendelser og saker media har fokus på, blir ikke sett på som så veldig viktig lenger. For interesserer man seg, er informasjonen lett tilgjengelig «bare et klikk unna» via mobil eller pc/mac (selv hvor man klikker er likegyldig). Når jeg spurte elevene mer inngående om dette, synes jeg svarene var rasjonelle. Det de er interessert i, fordyper de seg i, men når det gjelder nyheter virker det greit å skrape i«overflaten».

For oss som er født før 1990 ble lesing av nyheter brukt til å vise at man var oppdatert, kunnskapsrik og ikke minst ga det sosial status å vite mest mulig. Det var også nødvendig for sikre god sosial integrering i arbeidslivet. Når dette forsvinner med «the Millennials» hva skal da erstatte dette? Kanskje er det formidling av andre personlige verdier som vil gi høyere status.

Disruptiv innovasjon

Et «buzz» ord om dagen er disruptiv innovasjon, definert som en nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked, ved å gjøre en eksisterende forretningsmodell irrelevant. Et av de største eksemplene på dette var for eksempel bruken av og oppfinnelsen av hjulet, som revolusjonerte måten vi førte krig på, og transporterte varer over lengre avstander.

“A disruptive innovation is an innovation that creates a new market
and value network and eventually disrupts an existing market and value network,
displacing established market leading firms, products and alliances.
The term was defined and phenomenon analyzed by Clayton M. Christensen beginning in 1995.”

(Wikipedia, som i seg selv har vært delaktig i dette skiftet)

 

Fra movie-box til streaming

I moderne tid har avisbransjen opplevd dette i forbindelse med digitalisering, TV-bransjen med lineær TV opplever det samme i skrivende stund, og ny anvendelse av mobiltelefonen har gjort tidligere bruk av telefonsamtaler overflødig. Delingstjenester som Air BNB, Nabobil og Ûber har blitt nevnt i denne sammenheng, uten at man kan si at de har utkonkurrert eksisterende forretningsmodeller per i dag. Kanskje de tydeligste eksemplene på disruptiv innovasjon i handelen i moderne tid, har vært oppfinnelsene av streamingtjenester (musikk og film), og oppfinnelse av digitalkamera – det siste oppfunnet av Kodak, som nå ikke lenger finnes som selskap fordi de ikke turte å utfordre sin egen produksjon av analoge kameraer.

Butikker og netthandel i harmonisk sameksistens

Netthandelen er økende, innenfor alle varekategorier, men fortsatt er omsetningen på nettet som salgskanal liten i forhold til ordinær butikkhandel. Ingen vet hvordan dette kommer til å ende, men de fleste mener at butikkene fortsatt kommer til å eksistere i harmoni med salgskanalen på nett. Få av de 97 unge 17-18 åringene som ble spurt, trodde at butikkene kom til å forsvinne helt, men kan det være slik at vi får en disruptiv innovasjon innen handel som eksisterende selskaper og forretningsmodeller fremdeles ikke aner konturene av?
Det har skjedd tidligere, hvem trodde vel at plate- og videobutikkene skulle forsvinne i løpet av et par år?
Eller kommer det om kort tid til å bli en virkelig «revolusjon» som vil forandre våre forbruksvaner for alltid? Den som lever får se, men verden er mer uoversiktlig enn noen gang og det blir viktigere å følge godt med, før en kreativ «gutt eller jente» sitter på barnerommet og fremmer ideer som kan velte store «lass» eller virksomheter om du vil.

Eller som Bob Dylan sa det: “You better start swimming or you’ll sink like a stone, ’cause the times they are a-changing”

Lars Fredriksen, utviklingssjef Oslo Handelsstands Forening