Hver by sitt byregnskap!

Del : fbtw

Tenk å kunne ha oversikt over alt som skjer i byen; hvor blir det etablert nye virksomheter og hva slags type virksomheter? Hvor er det folk ferdes? Hvor handler de? Hvor spiser de og hvor går de ut for å ta et glass?

OHF har jobbet for et byregnskap[1] i Oslo over lang tid, og i fjor fikk vi vårt første offisielle byregnskap i regi av Oslo kommune. Vår tanke er at dette skal være et verktøy til daglig bruk av kommunen og næringslivet for å vite mest mulig om utvikling av handel, servering og arbeidsplasser. Slik kunnskap vil kunne danne et godt grunnlag for hvor kommunen og andre aktører skal legge inn ressurser for å få best mulig sentrumsutvikling – enten det skjer gjennom reguleringer, investeringer eller butikkdrift.

Norsk Sentrumsutvikling har nå fått oppdrag av regjeringen (kommunaldepartementet) med å lage en veileder for alle landets kommuner om bruk av byregnskap. OHF er engasjert i arbeidsgruppen, og målet er å bistå med et godt og oppdatert faktagrunnlag for beslutninger. Multiconsult bisto arbeidsgruppen med å kartlegge erfaringer fra arbeid med sentrumsregnskap og lignende fremstillinger av utvikling i byliv og kunderettet næringsvirksomhet i norske byer. Du kan lese denne kartleggingen her, samt lese Multiconsults anbefalinger.  

Tett på byutvikling

Det er bred enighet om at formålet med et sentrumsregnskap er å kunne følge utviklingen i handel og næring, og benytte resultatene som beslutningsgrunnlag for tiltak rettet mot å styrke aktiviteten i sentrum. Det er særlig administrasjonen og politikerne i kommunen, samt næringsforeninger og aktører som driver kunderettet næringsvirksomhet, som anses som de viktigste målgruppene for sentrumsregnskapet.

Standard rammeverk

Multiconsult anbefaler at det utarbeides en veileder som setter rammene for et basisregnskap, der de aller mest sentrale indikatorene for sentrumsutvikling inkluderes. Indikatorene bør være basert på offisielle data og være sammenliknbare over tid og mellom kommuner.

Utvikling i generell økonomisk aktivitet, omsetningstall, omsetningsindikator og standardiserte tellinger av befolkningsstrømmer, er viktige indikatorer som bør inngå i et slikt basisregnskap. 

Tretrinnsmodell

– Vi i arbeidsgruppen tegner til å bli ganske enige om en tretrinnsmodell, der grunnmuren er en database over omsetning i et område (typisk markedsplassen/sentrum) som bygger på mva-oppgaven pr. to eller tre måneder. En slik database vil gi oss raske, oppdaterte tall om hvordan faghandel, dagligvare, servering eller annen tjenesteyting responderer på ulike faktorer som trafikkendringer, vær, arrangementer mv.  Neste trinn blir å samle data om «footfall»[2] slik at vi også kan si noe om hvorvidt sentrum/markedsplassen klarer å trekke mennesker til området. Det tredje trinnet vil være helt lokale undersøkelser som intervjuer besøkende eller ansatte i et område, eller gjør andre lokalt forankrete undersøkelser, forklarer næringspolitisk direktør i OHF, Jon Anders Henriksen, som sitter i NSUs utvalg som jobber med veilederen.

Osloanalysen

– I dag baserer vi mange beslutninger på OHFs Osloanalyse, men allerede ved publisering er en del av tallene gamle, forklarer han videre. – Tallene for 2019 er for eksempel klare først sommeren 2020.  Med den utviklingstakten vi har i byen i dag, blir selv dette fort gammelt nytt, sier Henriksen som gleder seg til vi får en modell som til enhver tid kan gi oss løpende tall!

Her kan du lese mer (pdf):


[1] Byregnskap er ikke et offisielt begrep, men brukes av bl.a. OHF som en beskrivelse av innsamlet data fra ulike bedrifter, og som forteller om utviklingen av markedet gjennom omsetning, ansatte, eiendomspriser, e.l.

[2] Et engelsk begrep som forteller noe om antall mennesker som beveger seg på ulike steder i sentrum / utenfor butikker eller næringssteder.