Ski Storsenter er Norges tiende største med 439 millioner kroner i omsetning 1. kvartal 2016.

Nei, kjøpesentrene ødelegger ikke byene

Del : fbtw

I en artikkel på nrk.no tidligere i uken, får kjøpesenterbransjen skylden for norske bysentrums svake utvikling. Lars Fredriksen, utviklingssjef i OHF, er helt uenig. Les hva han mener her.

Den originale artikkelen finner du her.

«Terningkast til norske bysentre», moralistisk uten refleksjon og evne til selvkritikk.

Tekst: Lars Fredriksen.

På samme måte som kundenes handleadferd har endret seg opp gjennom årene, bør også arkitekturen endre seg i forhold til sosiale behov for å omgås i det offentlige rom. Jeg opplever at mange arkitekter til stadighet kritiserer kjøpesentrene for å ødelegge sentrumsområder og som lite kreative og innovative i utvikling av nye sentrumsområder. For mange er opptatt av nostalgi med preferanser til byer og sentrumskjerner, som vokste frem for flere hundre år siden.

Handel trekker folk,- nå som før

Handel og servering er fortsatt en næring som samler folk, det være seg på kjøpesentre, i handlegater eller andre markedsarenaer. Spesielt handelen blir betraktet som en drager til yrende sentrumsliv, og kommer fortsatt til å være en viktig faktor i overskuelig fremtid, uavhengig av netthandel og digitalisering. Skal dette fortsette, må man ta mer hensyn til fysiske og ytre forhold som klima, transport og tilgjengelighet.
Oslo sentrum er et område OHF kjenner godt og som vi gjerne bruker som eksempel på hva som skjer i andre sentrumsområder. Når det er godt vær er det mye folk i sentrum, folk nyter livet på utendørs serveringer og stemningen er god. Når været er dårlig er det lite folk i sentrum, de trekker inn under tak, og fyller kjøpesentrene. Å bevege seg innendørs er som kjent ikke væravhengig. Det er et velkjent faktum at de dårligste handledagene på kjøpesentre er når solen skinner og strendene er fulle, men disse dagene er det som kjent få av i vårt land.

oktober_11

Fullt av folk på en solskinnsdag på Aker Brygge

 

Tenk nytt og lokalt

OHF har liten tro på forsøket med å tvangsregulere bruk av byrom, for folk gjør som folk vil. Jeg savner en mer konstruktiv, fremoverlent og innovativ utvikling av byutviklere, arkitekter og urbanister. De møter enhver kommersiell utvikling av byområder med kritikk, uten å løfte frem gode motforslag. Etter å ha deltatt på mange byutviklingskonferanser, workshops og liknende, er jeg overrasket over hvor negativt innstilt og lite konstruktive byplanleggerne er. Det blir leiet inn karismatiske foredragsholdere, som viser flotte PowerPoint-slides over byrom de synes ikke fungerer. De snakker varmt om områder eller gågater, som trekker mennesker noen korte sommermåneder, som eksempler på vellykkede byutviklingsgrep. For alle byer har mantra vært « å åpne byen mot sjøen» (for de som har tilgang til dette) slik at tilgjengeligheten for allmuen sikres, og vi må for all del unngå privatisering av disse områdene. Byggene bør gjøres transparente, men vi må bevare arkitekturen osv. Vi har hørt det før. Som om Oslos nye «strandpromenade» kommer til å bli ett yrende sentrumsområde vinterstid…
Ta en tur til bryggekanten nå, om du har en i din nærhet, og se hvor mange som ferdes der.

Kan det være slik at folk liker kjøpesentre?

For det første bør man avkrefte en del myter om hva folk faktisk foretrekker. Man tar det for gitt at hadde kunden (som vi i handelen kaller det) kunnet velge mellom å handle i flotte sentrumsgater fremfor et kjøpesenter, så hadde de gjort det. Gjennom rapporten «Best place to Shop» så stilte OHF et representativt utvalg av det norske folk nettopp dette spørsmålet: «Gitt lik tilgjengelighet, og du kunne velge å handle i et kjøpesenter eller en handlegate, hvor ville du handlet da?» 52 % av de spurte svarte at de ville ha valgt et kjøpesenter. En svarprosent som var overraskende for oss som hadde laget undersøkelsen. Vi trodde «alle» var enige om at gatene var «best». Så feil kan man ta.

Hvordan skape et yrende byliv?

Det er ikke lenger slik at man samles i «gågata» for å treffe kjente. Vi har endret adferd når det gjelder å bruke byrommene Er det dårlig vær og vi ikke skal trene eller spasere for helsens skyld, trekker vi gjerne inn på kafeer eller restauranter, ofte i et kjøpesenter. Og hvorfor gjør vi det? Jo,-fordi vi liker å se andre mennesker, og kjøpesentrene er fulle av dem.
I handelen pleier vi å si at «folk trekker folk» – en banal erkjennelse, men likevel kjent for alle som driver handel og servering over hele verden. Nordmenn som har vært på fortauskafeer i «syden» har opplevd dette. Går man inn i en tom restaurant og setter seg innerst i lokalet, vil ofte servitøren henvise kunden til å sette seg mot fortauet.

IMG_1771

Kafeer innendørs vinterstid er gode møteplasser

Noe er alle enige om

På ett område har de fleste urbanister, byutviklere og de som driver med handel oppnådd konsensus: Skal man skape yrende byliv samtidig som man fjerner bilen, må bo-tettheten øke, slik at man ikke er 100 % avhengig av tilreisende for å få handel, servering og kulturen til å blomstre.
Jeg tror også at vi må komme til en erkjennelse om at de ulike byrommene vil brukes ut fra de 4 årstidene vi har. På samme måte som vi bruker naturen vil vi også bruke byrommene. Når det er kaldt vil de fleste trekke inn i varmen, når det regner vil vi trekke under tak, når det er sol og varmt vil vi gå langs strandpromenaden osv.
Vi vet at vi kommer til å få mer nedbør her til lands, og at været kommer til å bli mer ustabilt og ekstremt. La oss sammenfatte den kompetansen vi har til å se på hvilke byrom som må skapes i fremtiden for å bidra til et «yrende folkeliv» dersom det er målet. Vi kan ikke kun bygge byen for å unngå oversvømmelser som følge av klimaendringer, men må også ivareta det offentlige rom som områder hvor folk vil omgås.

Oslo er ikke en piazza i Italia

Min erfaring med veldig mange arkitekter, byutviklere og urbanister, er at mange av deres preferanser for god byutvikling er hentet fra steder som har helt andre klimatiske forhold enn vi har i Norge. Ser man på bildene disse bruker i sine flotte presentasjoner er det ofte sommerbilder, hvor det er mye folk til stede. Veldig få bruker bilder fra byrom på en kald høstdag hvor regnet sildrer ned. Men kan vi ikke ha byrom som myldrer under slike forsetninger også? Hva med å konstruere handlegater som har tak over seg når det er dårlig vær og som åpnes når det er sol? Hva med å skape moderne plasser,parker og gater innendørs som dekker behovene? Kall det gjerne en utopi, men det gjøres i land med langt mindre velstand enn i Norge. Jeg tror det er helt nødvendig å tenke innovativ og mer fremtidsrettet når det gjelder urban utvikling, og ikke bare lene seg på historiske plasser og byer.

Det er ikke kjøpesentre som har ødelagt for bysentrum, det er bysentrums manglende evne til fornyelse som setter sentrumslivet i fare. På samme måte som folks adferd har forandret seg, så må også bygningene og byrommene utvikle seg. Vel vitende om at siste setning kommer til å bli sterkt kritisert som en uttalelse uten kunnskap og forståelse for at det det er arkitekturen som setter premissene for folks adferd. Men,-som sagt tidligere; folk gjør som folk vil. Dagens romantiske tanker rundt handlegater er hverken økonomisk eller bevaringsmessig bærekraftig.

Portretter_5

Lars Fredriksen, utviklingssjef OHF

Lars Fredriksen, utviklingssjef OHF