Kredittsalg før og nå

Del : fbtw

Noen kunder var usedvanlig trege til å betale eller betalte ikke i det hele tatt. Det gikk så langt at Kristiania Kolonialkjøbmends Forening laget en egen kreditopplysningskalender i 1904. Den inneholdt navnene på 2000 dårlige betalere. Her finner man en rekke kjente navn og samfunnstopper listet opp.Ved forrige århundreskiftet var det ikke uvanlig med 3-6 måneders kreditt ved salg av dagligvarer. Omkring år 1900 var gjennomsnittlig kredittid i kolonialbransjen 30 dager. Denne kostnaden måtte selvfølgelig kalkuleres inn i de ordinære kontantprisene.

På mange møter i Kristiania Kolonialkjøbmends Forening ble det vedtatt sterke resolusjoner om slutt på kredittsalget. Deretter gikk kjøpmennene hjem og fortsatte stort sett som før.

Men det var en viktig vare som ikke ble solgt på kreditt, nemlig vin. Vin var en stor og lønnsom artikkel i kolonialhandelen helt frem til Vinmonopolet ble etablert på 1920-tallet. Avansen på vin var fra 25 til 50 prosent, så det gjaldt å få inn pengene med en gang.

Først i 1969 gikk dagligvarebransjen over til kun kontantsalg. Det samme gjaldt de fleste andre bransjene.

I dag har vi jo fått helt nye aktører i markedet. Stadig flere kredittkortselskaper bombarderer forbrukerne med sine tilbud. Kreditthandelen har nådd nye høyder i Norge, men nå er det ikke handelen som bærer risikoen, men Mastercard, Eurocard, Diners med flere. Oversikten over dårlige betalere er det kreditopplysninsselskapene som tar seg av.

En del firmaer som selger kapitalvarer som møbler, hvite- og brunevarer har etablert sine egne systemer for betalingsutsettelse. Det er liten tvil om at denne merkostnaden på samme måte som tidligere må kalkuleres inn i de ordinære prisene.

Er det noe som har forandret seg?

<!–

Mvh

//–>