Lastebiler, nylonstrømper og selvbetjening

Del : fbtw

Frem til midten av 50–årene mottok Norge ca. 5 milliarder kroner (dagens pengeverdi) i støtte. Hjelpen kom dels i form av varer, dels penger. Menn var nok mest interessert i splitter nye Ford–biler og Chevrolet–lastebiler som kom til Oslo havn. For kvinnene var amerikanske nylonstrømper en sikker vinner.General George Marshall, som var en av Amerikas store krigsledere, hadde reist rundt i et krigsherjet Europa og konkludert med at det var skrikende behov for amerikansk hjelp, både av hensyn til USAs egen økonomi og for å demme opp for kommunismen.

Men amerikanerne ga ikke ved dørene. De hadde ved selvsyn konstatert at både industri og handel i Norge var gammeldags, nedslitt og lite konkurransedyktig. Kravet var modernisering for alle pengene.

For varehandelens vedkommende resulterte dette blant annet i opprettelsen av Norsk Produktivitetsinstitutt, der amerikanske konsulenter startet sitt moderniseringsarbeid i norsk handel. Senere ble virksomheten overtatt av nordmenn. Det var også mange studieturer til USA for å lære moderne retailing. Der hadde selvbetjening og ferdigpakket tørrkolonial (mel, sukker, kaffe mv.) vært standard i mange år.

I Norge ble det kooperasjonen som først begynte med selvbetjening i 1949. Coop var den eneste grupperingen som hadde sterk nok sentral beslutningsmyndighet til å gjennomføre dette. Resten av handelen besto av titusener av selvstendige kjøpmenn.

Det ble mye «skrik og hyl» blant de private kjøpmenn om selvbetjening, men denne salgsformen var kommet for å bli. Faghandelen fulgte etter hvert etter dagligvare. 20 år senere var det knapt nok noen manuelle butikker igjen.

Lastebilen og nylonstrømpene er utslitte og borte for lengst, men selvbetjening har bestått som er en helt selvfølgelig ordning i moderne handel.

<!–

Mvh

//–>