Moderat vekst i kjøpesentrene de syv første månedene

Del : fbtw

Ferske tall fra Kvarud Analyse viser at kjøpesentrene i Oslo og Akershus hadde en vekst de syv første månedene på henholdsvis 2,9 % og 1,1 %. Justert for handledager og arealendringer var veksten på henholdsvis 2,2 % og 1,6 %. Virke opprettholder sine prognoser på rundt 4 %, på tross av den moderate veksten og spår en høyere vekstrate ut året for hele detaljhandelen i Norge.


Fire bransjer stikker seg ut

Ser man på bransjekategorier er det spesielt fire bransjer som stikker seg ut sammenlignet med juni i fjor. Den bransjen med aller høyest vekst var nettbutikkene som hadde en omsetningsvekst på 14,2 % (gjelder innen alle varesortiment). I butikkbransjen var det blomster/hagesenter, elektrobutikkene og tekstil- og utstyrsbutikkene med henholdsvis 12,3, 11,3 og 10,2 prosent. Ser man hele perioden januar – juli så var veksten for alle butikkbransjer samlet på 1,8 %. For juli måned var den på 2,3 %.

Vekstvinnerne for de syv første månedene er :

  • Hus og hjem (5,7 %)
  • Service og tjenesteyting (6,2 %)
  • Servering (5,7 %)

Netthandelen presser på

I den andre enden av skalaen er det sko, klær og reiseeffekter som sliter mest, med en nedgang på -2,6 % på de 7 siste månedene målt mot fjoråret. Ser man dette i sammenheng med 2016-tallene innen samme kategori, og samtidig ser litt på veksten hos enkeltaktører innen klær og sko på nett, kan det være nærliggende å dra slutningen at denne kategorien er en av de butikkbransjene som blir sterkest utfordret av netthandelen om dagen. Ser man på tallene i denne kategorien over de 3 siste årene, er det vanskelig å legge hele årsakssammenhengen på dårlig vær og økte importpriser og at forbruket på klær har gått ned slik mange hevder. Det lar seg vanskelig dokumentere siden vi i liten grad har gode nok data på import på netthandel av klær og sko, men tendensen synes så sterk at mye av nedgangen i denne kategorien i vesentlig grad kan skyldes konkurranse fra nettsalg. Forhåpentligvis ser vi allikevel gode veksttall i denne kategorien mot slutten av året.

Populistisk moms-fritak på netthandel

Som en liten brannfakkel til politikerne i disse valgtider, så er det et ikke ubetydelig antall produkter som kjøpes i kategorien klær og sko på nettet til en pris under 350 kroner av utenlandske nettselskaper. At importen av varer som slipper å betale merverdiavgift på sine produkter har konsekvenser for norske arbeidsplasser hersker det ingen tvil om.

«At politikerne av populistiske hensyn ønsker å opprettholde denne ordningen uten å være opptatt av arbeidsplasser og like konkurransevilkår er for meg ubegripelig!» uttaler utviklingssjef Lars Fredriksen i Oslo Handelsstands Forening. «Hva skal kjøpesentrene gjøre når man må skalere ned antall butikker? Det blir vanskelig å konvertere økt butikkhandel i kjøpesentrene med en økning i antall serveringssteder.»

Vanskelig å øke konverteringen

Tallene fra Kvarud analyse bygger opp under forbrukerundersøkelsen «Handelens 4 bud» (se bilde nedenfor) som indikerer at det blir vanskelig å øke konverteringen på butikkhandel ved å etablere flere spise -og serveringsteder i kjøpesentrene. Larsbilde

Våre forbrukerundersøkelser viser i tillegg at satsing på økt andel kulturtilbud på kjøpesentrene vanskelig kan bidra med nok «mynt i kassen» for å kompensere nedgangen i butikkhandel. I kjøpesentrene har servering som kategori vært en vekstvinner, mens kategorien klær, sko og vesker, mat og drikkebutikker og spesialbutikker har vært blant de kategoriene som har hatt lavest vekst. De står likevel for den største andelen av omsetningen (73%)  i kjøpesentrene. Besøkstallet i kjøpesentrene har falt med 0,6 % hittil i år, noe som kan være en ubetydelig nedgang innenfor feilmarginen, så dette bidrar heller ikke til å forklare nedgangen innenfor flere kategoriene.

Her kan det se ut som om vår forbrukerundersøkelse «Handelens 4 bud» og den faktiske forbrukeratferd målt i omsetning er i samsvar. Forbrukerne har vist at de faktisk gjør det de svarer at de gjør. Betrakter man kategorien service og tjenesteyting, har denne kategorien klart seg meget godt de siste årene og mulig det er denne kategorien som kan bidra til økt omsetning i butikkhandelen i kjøpesentrene. Det skal likevel ikke konkluderes med at dette blir fasiten når vi skriver slutten av 2017 da vi vet av erfaring at årets 5 siste måneder ofte bidrar til den største veksten. Videre har vi sett at f.eks. en tidlig kuldeperiode i november påvirker vintersalget av bla sko og klær, og vil få utslag for årsresultatet. Ser vi på kategorien mat- og drikkebutikkene så vet vi at den svake veksten på kjøpesentrene i hovedsak skyldes økt etablering av dagligvarebutikker utenom kjøpesentrene.

Tid for differensiering?

Norske kjøpesentre er i liten grad differensierte og de fleste av dem tilbyr stor sett det samme. Selv ikke i de store byene har man turt å spisse magasiner og kjøpesentre nok. Når kommer det første store magasinet bare for kvinner eller menn innen tekstil og mote? Når får vi se et kjøpesenter som først og fremst tar for seg hus og hjem? Når får vi egne mat og restauranthus slik vi har sett i europeiske og asiatiske land?
Tendensen i kjøpsenterutviklingen har internasjonalt båret preg av overetablering og en nedskalering. I Norge har dette ikke vært like tydelig, på tross av at vi kanskje er det landet i verden som har flest antall kvadratmeter kjøpesenter pr. innbygger. Det er først i de siste par tre årene bransjen selv har vært opptatt av problemstillingen og man kan se at enkelte kjøpesentre rundt om i landet har problemer med å få fylt opp lokalene.

Kollektivknutepunktene fremtidens vinnere?

Det har vært en utbredt konsensus blant politikerne de siste årene, å satse på tettsteds -og kollektivknutepunkter. Knutepunkts-teori har vært at man skal bygge næring, handel, arbeidsplasser og boliger i tilknytning til kollektivknutepunktene. I Oslo er «Økernsententret», som har fått navnet Noor, et typisk eksempel på et slikt knutepunkt. Det samme ser man i Drammen med utvikling av BaneNors eiendommer ved stasjonen i Strømsø bydel. Her vurderer flere aktører å bygge og drive handel, noe som kan ses på som fornuftig i forbindelse med fortetning av boligene rundt knutepunktet.

Det kan synes som om vilkårene for bilbasert handel slik vi ser den i dag er i ferd med å endres. Dagens boligutvikling har rettet mye av oppmerksomheten rundt sentrums- og tettstedsutvikling, da det virker som om det er faglig enighet om at levende by og tettsteder er noe som bør prioriteres. Utviklingen av 50, 60, 70, 80, 90-årenes boligutvikling utenfor sentrum bør stoppe opp på bekostning av fortetning av boliger i sentrumsområder i by og bygd. En slik satsing vil selvsagt få innvirkning på handelsområder og utviklingen av disse.

Smarte byer?

Et moteord om dagen er smart byutvikling uten at noen egentlig har definert hva som ligger i dette. Noen snakker om bruk av teknologi som gjør det enklere å leve og bo. Andre snakker om teknologiske løsninger som skal bidra til at vi slipper unna alle miljø- og energiutfordringer. Andre igjen snakker om smarte boløsninger som er mindre arealkrevende osv. Uavhengig av hva man legger i begrepene, kommer det de neste ti årene til å bli satset på fortetting i norske byer og tettsteder både i forhold til bolig, arbeidsplasser og ikke minst handelsområder nær kollektivknutepunktene. Her til lands vil endringene bli merkbare siden nordmenn er blant de i verden som er vant til å ha mest luft rundt seg, og i takt med dette vil vi få store strukturendringer også innen norsk handel.

Der hvor bilen er i konkurranse med fotgjengere, syklister, busser, trikker og tog, har det vært en tendens til at førstnevnte blir taperen. Dette vil først og fremst skje i de største byene våre, i mindre byer og tettsteder vil fortsatt veldig mange handelsområder være bilbaserte fordi det ikke finnes noen alternativer. Det som er helt sikkert er at det også i kjøpesenterbransjen har vært en reell konkurranse mellom de 5-6 største aktørene og det blir spennende å se hvilke av disse som klarer seg best i årene som kommer.