Ny lov om dagligvarebransjen

Del : fbtw

Regjeringen har fremmet en ny lov om god handelsskikk i dagligvarebransjen. Formålet er å redusere konfliktnivået i en bransje som i dag er preget av utfordringer som blant annet få aktører og store etableringshindringer.

– Målet med denne loven er mer ryddige forhandlinger i dagligvarebransjen, og mer forutsigbare avtaler mellom dagligvarekjedene og deres leverandører. Vi ønsker bedre utvalg i dagligvarebutikkene og lavere priser til forbrukerne.

– Mange aktører forteller om utfordringer som mangel på skriftlige avtaler og etterligninger av avtalemotpartenes produkter. Målet med loven er å rydde opp i slike uryddige forhold.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Fredag 6. desember la Regjeringen frem loven om god handelsskikk som skal behandles i Stortinget. Et nytt dagligvaretilsyn skal håndheve loven. Det legges opp til at håndhevingen av loven først og fremst skal skje gjennom veiledning og informasjonsarbeid mot bedriftene. Sterkere virkemidler kan tas i bruk dersom dette ikke virker.

Tøff konkurranse

Den utfordrende konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet må møtes gjennom flere tiltak. Derfor har regjeringen gitt mer penger til Konkurransetilsynet for at de skal etterforske flere saker om mulig brudd på konkurranseloven. Konkurransetilsynet skal dessuten drive med mer omfattende markedsovervåkning.
Konkurransetilsynet har i tillegg kartlagt dagligvarekjedenes innkjøpspriser, som viser at det er store forskjeller. Regjeringen skal ta stilling til om det skal innføres restriksjoner på hvor store forskjeller det kan være i innkjøpspriser.

Regjeringen skal også legge frem en stortingsmelding om konkurransen i dagligvaremarkedet våren 2020. Der vil flere tiltak for å bedre konkurransesituasjonen bli vurdert.

– Utfordringene i dagligvaremarkedet er sammensatte. Det er behov for en rekke ulike typer tiltak for å bedre situasjonen, og vi er godt i gang.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Bransjen har ventet på lovforslaget

– Næringsministeren talte om behovet for endringer i dagligvarebransjen da han deltok på møtet hos OHF i april 2018, og vi har derfor ventet at et slikt forslag ville komme. Statsråden var også på besøk hos vårt medlem, og leder av OHFs Dagligvaregruppe Claus Eriksen, der han fremhevet viktige forhold som trenger å bli fulgt opp.

Administrerende direktør i OHF, Bjørn Næss.

OHF er mindre trygg på hvorvidt en lov og et nytt tilsyn er det rette svaret på behovene til våre kunder og våre medlemsbedrifter.

– Vi vil se nærmere på regjeringens forslag, og informere våre lokale stortingsrepresentanter om hva vi mener om forslagets innhold. Men; den store elefanten i rommet er tross alt vernet av matproduksjonen i Norge, og den effekt det har på pris og tilbud. Vi kan ikke se at dette løses gjennom hverken et tilsyn, eller lovhjemler som ikke gjør mer enn hva avtaleretten o.a. har regulert i Norge i mange år allerede.

Administrerende direktør i OHF, Bjørn Næss.

Nærmere om lovforslaget fra regjeringen:

  • Loven gjelder for forhandlinger og avtaler mellom leverandører av dagligvarer og videreformidlere/detaljister.
  • God handelsskikk skal være basert på redelighet, forutberegnelighet og lojalitet.
  • Loven slår fast at partene skal gi hverandre den informasjonen som kreves for å skjønne hva avtalen betyr for dem. Dette kan for eksempel være informasjon om grunnlaget for beregning av rabatter.
  • Der en part har gjort en investering i tillit til et samarbeid, skal den andre parten ikke opptre på en måte som er i strid med de berettigede forventningene som lå til grunn for investeringen.
  • Loven krever at avtalene som inngås mellom dagligvarekjeder og deres leverandører er skriftlige og klare. En av partene kan ikke gjøre ensidig endre en avtale.
  • Avtaler mellom dagligvarekjeder og leverandører skal inneholde regler om ansvar for håndtering av svinn og reklamasjoner, og om oppsigelser og fjerning av varer fra sortimentet (delisting).
  • Loven inneholder også et forbud mot etterligninger av avtalepartens produkter, for eksempel i forbindelse med utvikling og markedsføring av egne merkevarer.
  • Det er forbudt å benytte ord og handlinger som kan fremkalle alvorlig frykt, for eksempel trusler om utilbørlige represalier eller spredning av usann informasjon.