Innlegg

Intervju med Arbeiderpartiet

Del : fbtw

Hør her hva Inger Helene Vaaten,  8. kandidat på Oslo Arbeiderpartis liste, svarer på våre spørsmål om handelens vilkår. Hennes bakgrunn er fra fagbevegelsen, fra LO-forbundet Handel og Kontor. Der har hun jobbet i 10 år. Varehandel er derfor noe hun kjenner ganske godt og sier hun er opptatt av som politiker.


 IMG_0800

1) Du er allmektig statsminister i Norge: Hva gjør du for å sikre verdens beste næringsliv i Osloregionen?

Som statsminister i Norge vil jeg være opptatt av at den tredje største næringen i Norge, får forutsigbare rammevilkår og ikke møtes med politikk etter innfallsmetoden. Høyre og FrP regjeringens poseavgift, momsfri utenlandsk netthandel og frislipp av søndagsåpne butikker er alle eksempler på dårlig politisk håndverk som kunne satt flere tusen arbeidsplasser i fare. Heldigvis ble dette stoppet gjennom massiv motstand. Hverken bransjen, de ansatte eller et flertall i folket ville ha det. Og heller ikke Arbeiderpartiet. Det vi trenger for næringen, er en helhetlig og forutsigbar politikk for å sikre gode investeringer, verdiskapning og arbeidsplasser i Osloregionen, men også i hele landet. Derfor går Arbeiderpartiet inn for en stortingsmelding for varehandelen.

2) Hvor mye bør en halvliter mikrobrygget øl koste på et utested i Oslo?

Det spørs hvor mye det koster å produsere ølet og hvor høy prisen må være for å sikre de ansatte gode lønns- og arbeidsvilkår.

3) Bør det være kantiner i det nye Regjeringskvartalet?

Folk må ha påfyll av drivstoff for å fungere i en arbeidssituasjon, dessuten er kantina en viktig sosial, kulturell og uformell møteplass for de ansatte. Klart det skal være kantine i Regjeringskvartalet.

4) Hva er best – trikk eller sykkel?

Spørs hvor jeg skal, hva slags vær det er og hva som er målet mitt med turen. Skal jeg trene, velger jeg åpenbart sykkelen. Skal jeg fort fram, blir det trikk. Uansett er begge deler grønne valg, og det liker jeg.

5) Bør all varehandel under 350 kr. være momsfri, eller bare det du handler på nettet fra utlandet?

Arbeiderpartiet har alltid hatt arbeid til alle som jobb nummer 1. Skal vi innføre momsfritak, må det være like vilkår for alle. Momsfritak kun for utenlandsk netthandel vil virke konkurransevridende og kan bety kroken på døra for flere tusen norske arbeidsplasser.

6) Hvorfor bør 110 000 medarbeidere i handelen stemme på deg til høsten?

Jeg kommer selv fra bransjen, jobber i Handel og Kontor og kjenner varehandelen godt. Det har vært jobben min i over 10 år og jeg har møtt og snakket med mange tillitsvalgte og butikkansatte. Og er det noe jeg er opptatt av, så er det hvordan ansatte i varehandelen har det. Jeg har lyttet til hva de er opptatt av, hva de trenger av tiltak og hvilke endringer som må til. Jeg vet hvor skoen trykker, hva som er utfordringene og også hva som er styrkene. Dette er viktig når en stortingsmelding for varehandelen skal gis liv og innhold.

7) Hva er ditt partis viktigste forslag til gode rammevilkår for god byutvikling?

Forutsigbare prosesser, helhetlig tenkning og god medvirkning er noen av de viktigste elementene i god og bærekraftig byutvikling. Samtidig er det viktig å bygge by, og ikke bare boliger. Det betyr gode, grønne møteplasser, funksjonsblanding, næring og arbeidsplasser, boligvariasjon og fortetting ved kollektivknutepunkter.

8) Handel og tjenestenæring skaper store verdier med lave marginer og konkurransen er tøff mellom aktørene. Hvordan kan ditt parti bidra til større konkurransekraft og innovasjon i næringen?

  • Vi skal sikre rettferdige og forutsigbare konkurransevilkår gjennom blant annet å innføre en lov om god handelsskikk.
  • Vi vil styrke tilsynsmyndighetene og det tverrfaglige samarbeidet mellom politi, skatteetaten og NAV for å luke ut useriøse aktører.
  • Vi har satt av egne midler til innovasjon og skal være med på å løfte fram suksesshistorier fra inkubatormiljøer i Oslo. VisitOslo får stabile rammer, det kommer varehandelen til gode.IMG_0794

9) Vil du bidra til at handel får større fokus av norske politikere?

Ja, åpenbart!

10) Trygghet er et viktig politisk tema for OHF. Med trygghet mener vi trygg handel for kunder (lovlig handel, vern mot uønsket adferd eller kriminalitet), trygg handel for ansatte (det skal være 100 % trygt å jobbe i vår næring) og trygg handel for våre bedrifter (trygge betalingsløsninger, fravær av organisert kriminalitet, trygge gater utenfor våre butikker). Hva er det viktigste tiltaket du som politiker kan få gjennomført for å bidra til trygg handel?

  • Styrke tilsynsmyndighetene og det tverrfaglige samarbeidet mellom politiet, skatteetaten, NAV og næringsliv for å luke ut useriøse aktører.
  •  Styrke arbeidet mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet gjennom trepartssamarbeid og en egen bransjeavtale for varehandelen.
  • Stille krav til arbeidsgiverne om økt sikkerhet og vern for de ansatte, gjennom egen eller styrket forskrift rundt ansattes vern. Dette for å forebygge vold og trusler om vold. Flere ansatte på jobb samtidig kan også ha en avskrekkende effekt på kriminelle handlinger.

11) Våre medlemmer krever byen skal være enkel å ferdes i, både for kunder og varer. Hvis ditt parti har samferdselsministeren før jul 2017, hvordan vil dere bruke denne posisjonen til å gjøre forflytning i storbyen lettere, mer bærekraftig og lønnsom?

Fortsette den grønne linjen med bilfritt sentrum, færre parkeringer og opptrapping av satsingen på kollektivtrafikk og sykkelveier. Samtidig vil vi legge til rette for adkomst for de som driver næringsvirksomhet. I sum betyr dette vinn-vinn-vinn situasjon. Mindre trafikk, lettere forflytning for varelevering, renovasjon og sikkerhet og renere luft for de som bor og ferdes i storbyen.

12) Skatt er viktig. Hvordan vil næringen merke skattetrykket etter valget 2017, om ditt parti får bestemme?

Vi vil ha en ansvarlig skattepolitikk som gir økt sysselsetting, mer rettferdig fordeling og bedre langsiktig bærekraft for velferdsstaten. Skattesystemet skal være enkelt og forutsigbart for både folk og bedrifter og det skal bidra til mer effektiv ressursbruk. De som har høyere inntekter og store formuer skal betale mer og de som har lite, skal betale mindre. Vi øker altså formueskatten til de som har mest, men senker samtidig selskapsskatten fordi det er den som har betydning for bedriftenes bunnlinje.

Moderat vekst i kjøpesentrene de syv første månedene

Del : fbtw

Ferske tall fra Kvarud Analyse viser at kjøpesentrene i Oslo og Akershus hadde en vekst de syv første månedene på henholdsvis 2,9 % og 1,1 %. Justert for handledager og arealendringer var veksten på henholdsvis 2,2 % og 1,6 %. Virke opprettholder sine prognoser på rundt 4 %, på tross av den moderate veksten og spår en høyere vekstrate ut året for hele detaljhandelen i Norge.


Fire bransjer stikker seg ut

Ser man på bransjekategorier er det spesielt fire bransjer som stikker seg ut sammenlignet med juni i fjor. Den bransjen med aller høyest vekst var nettbutikkene som hadde en omsetningsvekst på 14,2 % (gjelder innen alle varesortiment). I butikkbransjen var det blomster/hagesenter, elektrobutikkene og tekstil- og utstyrsbutikkene med henholdsvis 12,3, 11,3 og 10,2 prosent. Ser man hele perioden januar – juli så var veksten for alle butikkbransjer samlet på 1,8 %. For juli måned var den på 2,3 %.

Vekstvinnerne for de syv første månedene er :

  • Hus og hjem (5,7 %)
  • Service og tjenesteyting (6,2 %)
  • Servering (5,7 %)

Netthandelen presser på

I den andre enden av skalaen er det sko, klær og reiseeffekter som sliter mest, med en nedgang på -2,6 % på de 7 siste månedene målt mot fjoråret. Ser man dette i sammenheng med 2016-tallene innen samme kategori, og samtidig ser litt på veksten hos enkeltaktører innen klær og sko på nett, kan det være nærliggende å dra slutningen at denne kategorien er en av de butikkbransjene som blir sterkest utfordret av netthandelen om dagen. Ser man på tallene i denne kategorien over de 3 siste årene, er det vanskelig å legge hele årsakssammenhengen på dårlig vær og økte importpriser og at forbruket på klær har gått ned slik mange hevder. Det lar seg vanskelig dokumentere siden vi i liten grad har gode nok data på import på netthandel av klær og sko, men tendensen synes så sterk at mye av nedgangen i denne kategorien i vesentlig grad kan skyldes konkurranse fra nettsalg. Forhåpentligvis ser vi allikevel gode veksttall i denne kategorien mot slutten av året.

Populistisk moms-fritak på netthandel

Som en liten brannfakkel til politikerne i disse valgtider, så er det et ikke ubetydelig antall produkter som kjøpes i kategorien klær og sko på nettet til en pris under 350 kroner av utenlandske nettselskaper. At importen av varer som slipper å betale merverdiavgift på sine produkter har konsekvenser for norske arbeidsplasser hersker det ingen tvil om.

“At politikerne av populistiske hensyn ønsker å opprettholde denne ordningen uten å være opptatt av arbeidsplasser og like konkurransevilkår er for meg ubegripelig!” uttaler utviklingssjef Lars Fredriksen i Oslo Handelsstands Forening. “Hva skal kjøpesentrene gjøre når man må skalere ned antall butikker? Det blir vanskelig å konvertere økt butikkhandel i kjøpesentrene med en økning i antall serveringssteder.”

Vanskelig å øke konverteringen

Tallene fra Kvarud analyse bygger opp under forbrukerundersøkelsen «Handelens 4 bud» (se bilde nedenfor) som indikerer at det blir vanskelig å øke konverteringen på butikkhandel ved å etablere flere spise -og serveringsteder i kjøpesentrene. Larsbilde

Våre forbrukerundersøkelser viser i tillegg at satsing på økt andel kulturtilbud på kjøpesentrene vanskelig kan bidra med nok «mynt i kassen» for å kompensere nedgangen i butikkhandel. I kjøpesentrene har servering som kategori vært en vekstvinner, mens kategorien klær, sko og vesker, mat og drikkebutikker og spesialbutikker har vært blant de kategoriene som har hatt lavest vekst. De står likevel for den største andelen av omsetningen (73%)  i kjøpesentrene. Besøkstallet i kjøpesentrene har falt med 0,6 % hittil i år, noe som kan være en ubetydelig nedgang innenfor feilmarginen, så dette bidrar heller ikke til å forklare nedgangen innenfor flere kategoriene.

Her kan det se ut som om vår forbrukerundersøkelse «Handelens 4 bud» og den faktiske forbrukeratferd målt i omsetning er i samsvar. Forbrukerne har vist at de faktisk gjør det de svarer at de gjør. Betrakter man kategorien service og tjenesteyting, har denne kategorien klart seg meget godt de siste årene og mulig det er denne kategorien som kan bidra til økt omsetning i butikkhandelen i kjøpesentrene. Det skal likevel ikke konkluderes med at dette blir fasiten når vi skriver slutten av 2017 da vi vet av erfaring at årets 5 siste måneder ofte bidrar til den største veksten. Videre har vi sett at f.eks. en tidlig kuldeperiode i november påvirker vintersalget av bla sko og klær, og vil få utslag for årsresultatet. Ser vi på kategorien mat- og drikkebutikkene så vet vi at den svake veksten på kjøpesentrene i hovedsak skyldes økt etablering av dagligvarebutikker utenom kjøpesentrene.

Tid for differensiering?

Norske kjøpesentre er i liten grad differensierte og de fleste av dem tilbyr stor sett det samme. Selv ikke i de store byene har man turt å spisse magasiner og kjøpesentre nok. Når kommer det første store magasinet bare for kvinner eller menn innen tekstil og mote? Når får vi se et kjøpesenter som først og fremst tar for seg hus og hjem? Når får vi egne mat og restauranthus slik vi har sett i europeiske og asiatiske land?
Tendensen i kjøpsenterutviklingen har internasjonalt båret preg av overetablering og en nedskalering. I Norge har dette ikke vært like tydelig, på tross av at vi kanskje er det landet i verden som har flest antall kvadratmeter kjøpesenter pr. innbygger. Det er først i de siste par tre årene bransjen selv har vært opptatt av problemstillingen og man kan se at enkelte kjøpesentre rundt om i landet har problemer med å få fylt opp lokalene.

Kollektivknutepunktene fremtidens vinnere?

Det har vært en utbredt konsensus blant politikerne de siste årene, å satse på tettsteds -og kollektivknutepunkter. Knutepunkts-teori har vært at man skal bygge næring, handel, arbeidsplasser og boliger i tilknytning til kollektivknutepunktene. I Oslo er «Økernsententret», som har fått navnet Noor, et typisk eksempel på et slikt knutepunkt. Det samme ser man i Drammen med utvikling av BaneNors eiendommer ved stasjonen i Strømsø bydel. Her vurderer flere aktører å bygge og drive handel, noe som kan ses på som fornuftig i forbindelse med fortetning av boligene rundt knutepunktet.

Det kan synes som om vilkårene for bilbasert handel slik vi ser den i dag er i ferd med å endres. Dagens boligutvikling har rettet mye av oppmerksomheten rundt sentrums- og tettstedsutvikling, da det virker som om det er faglig enighet om at levende by og tettsteder er noe som bør prioriteres. Utviklingen av 50, 60, 70, 80, 90-årenes boligutvikling utenfor sentrum bør stoppe opp på bekostning av fortetning av boliger i sentrumsområder i by og bygd. En slik satsing vil selvsagt få innvirkning på handelsområder og utviklingen av disse.

Smarte byer?

Et moteord om dagen er smart byutvikling uten at noen egentlig har definert hva som ligger i dette. Noen snakker om bruk av teknologi som gjør det enklere å leve og bo. Andre snakker om teknologiske løsninger som skal bidra til at vi slipper unna alle miljø- og energiutfordringer. Andre igjen snakker om smarte boløsninger som er mindre arealkrevende osv. Uavhengig av hva man legger i begrepene, kommer det de neste ti årene til å bli satset på fortetting i norske byer og tettsteder både i forhold til bolig, arbeidsplasser og ikke minst handelsområder nær kollektivknutepunktene. Her til lands vil endringene bli merkbare siden nordmenn er blant de i verden som er vant til å ha mest luft rundt seg, og i takt med dette vil vi få store strukturendringer også innen norsk handel.

Der hvor bilen er i konkurranse med fotgjengere, syklister, busser, trikker og tog, har det vært en tendens til at førstnevnte blir taperen. Dette vil først og fremst skje i de største byene våre, i mindre byer og tettsteder vil fortsatt veldig mange handelsområder være bilbaserte fordi det ikke finnes noen alternativer. Det som er helt sikkert er at det også i kjøpesenterbransjen har vært en reell konkurranse mellom de 5-6 største aktørene og det blir spennende å se hvilke av disse som klarer seg best i årene som kommer.

Osloanalysen, Handelens fire bud, og Trygghetsfrokost

Del : fbtw

OHF arrangerer flere aktuelle frokostmøter. I juni har vi to arrangementer som er interessante for alle som opptatt av handel i byen. 7. juni har Lars Fredriksen regien for “Tall og Trender”, og presenterer nye tall som nok kan komme til å overraske! Uken etter; 13. juni kommer byrådslederen til vår Trygghetsfrokost, og vi får et innblikk i hvordan store aktører tenker når de påvirker byens utforming med tanke på trygghet og sikkerhet fremover.


Handelens 4 bud og Osloanalysen!

  • Osloanalysen for 2016 legges frem, og du vil få vite hvordan det virkelig gikk med handelen i Oslo & Akershus!

 

  • I 2014 laget Oslo Handelsstands Forening i samarbeid med prognosesenteret og analysefirmaet YouGov en omfattende rapport kalt «Best Place to Shop». I denne rapporten fremkom det blant annet hva som var som er det aller viktigeste for kunden ved valg av handelsted. I vår nye rapport for 2017 «HANDELENS 4 BUD» har Oslo Handelsstands Forening i samarbeid med YouGov sett nærmere på hva som påvirker valg av handlested og hva de aller viktigste drivfaktorene er for å velge handlested sammenlignet med resultatene for 2014. De viktigste funnene i rapporten vil for første gang bli offentliggjort på frokostmøte 7. juni. Vi kan love at det blir noen overraskelser!
Portretter_5

Lars Fredriksen, utviklingssjef OHF

Trygghetsfrokost

OHF har gleden av å gi avdelingssjef i beredskapsetaten, Osman Ibrahim, en anledning til å presentere rykende tall og fakta om hvordan det f a k t i s k står til i Oslo.

Ibrahim2

Avdelingsleder beredskapsetaten, Osman Ibrahim

Byrådsleder Raymond Johansen kommer med sine tanker og planer for kommunen, og byantikvar Janne Wilberg forklarer hvorfor trivsel er helt avgjørende for trygghet i sentrum.

Byantikvar Janne Wilberg

Byantikvar Janne Wilberg

Til sist forteller trygghetsrådgiver Steinar Vadla Risa om handelsstandens eget opplegg for trygghet og sikkerhet, Trygg Handel.

Klistremerker

 

Bilfritt byliv gate for gate

Del : fbtw

Gunnar Larssen i OHF ønsket i dag velkommen til frokostmøte om bilfritt byliv i Oslo sentrum. Temaet har vært høyaktuelt i Oslo siden valget i 2015, og i den senere tid har OHF og næringsdrivende vært sterkt kritisk til både politiske signaler, beslutninger og tiltak som har vært fremmet i det offentlige ordskiftet.

DSC_0146
Byrådsleder Raymond Johansen (AP) møtte derfor OHFs medlemmer og gjester i dagens møte, og benyttet anledningen til å fortelle om byrådets tiltak for bilfritt byliv.
Byrådslederen fastslo at Oslos politikere og handelen har sammenfallende interesser ved at alle ønsker det beste for Oslos utvikling. Videre lovet Raymond Johansen at handelens interesser er avgjørende for byens utvikling, og derfor skulle han ta særlig ansvar for handelsstanden.

DSC_0145

Byrådslederen lover å ta vare på handelen.

Byrådet varsler at følgende tempoplan skal nå følges:

1. Fjerne en del p-plasser i sentrum 1.juni 2017
2. Utvider gågatenettet i 2018
3. Evaluerer tiltakene i 2019

Det ble konkret varslet at sentrumstiltakene i 2017 vil være i disse gatene, i det byråden omtaler som 6 piloter.

Forsommer:
– Øvre og nedre Slottsgate
– Fridtjof Nansens Plass og Kjeld Stubs gate
– Roald Amundsens gate

Sensommer:
– Møllergata
– Kongens gate (gatetun utenfor Sentralen)
– Tordenskiolds gate og Rosenkrantz gate

 

I sum vil det derfor bli fritt for gateparkering i det området som er merket på dette kartet.
Avslutningsvis kunne byrådslederen fortelle at fremfor alt er nær dialog med handelen og næringslivet viktig: «Vi må lytte, og vi må lære – av både handelen i Oslo og av andre byers erfaringer». OHF v/ Jon Anders Henriksen poengterte da at handelen er opptatt av å lage robuste sentrum der det er lønnsomt å drive næringsliv og da særlig handel, servering og tjenester.

«Bilfritt Byliv» har potensiale til å være en mulighet for både byens handel og politikere, men kan bli skuslet bort dersom sentrumspolitikken kun blir å fjerne parkeringsplasser og sette opp betonggriser, blomsterurner eller tilfeldige kunstverk i stedet.
OHF forventer at byrådet setter i gang en handels- og næringsanalyse i sentrum først –  slik at man da kan avdekke hvilke kritiske behov den enkelte næring har. Deretter kan byrådet lage en totalpakke der både «gulrøtter og pisk» blir brukt i arbeidet med å styrke sentrumsplassene i Oslo. En analyse kan være så enkel som en omsetningsmåling i de enkelte gater der tiltak vurderes utført, mens «gulrøtter» kan være alt fra støtte til markedsaktiviteter, skilting, gratis leie av gategrunn og annet.

Felles for slike tiltak må være at de er forankret i hva de lokale næringsdrivende etterspør – og ikke hva byråkratene tror virker. OHF har tidligere spilt inn behovet for gode løsninger knyttet til målinger av handel, omsetning, lønnsomhet m.v., og understreket i møtet at det er avgjørende at dette arbeidet er på plass før tiltak settes i verk. Til dette tok også en representant for handel på Grünerløkka ordet, og viste til deres situasjon der omsetningen har blitt redusert etter bortfall av p-plasser uten andre reparerende tiltak.

DSC_0165

Bilfritt byliv skaper engasjement også i pressen

Det ble tatt opp mange spørsmål i den påfølgende diskusjonen, blant annet etterspurte publikum bedre parkering for private sykler, ikke bare bysyklene som har egne stativ. Kommentarer kom også vedrørende midlertidige tiltak som gir dårlige gater, slik vi har sett eksempler på i Thereses gate og Thorvald Meyers gate. Forslag om gratis utleie av gategrunn, slik det praktiseres i København, ble også nevnt. Byrådslederen uttalte at han noterte seg alles innspill. Han la særlig vekt på ønsket om en sentrumsleder/bylivskontor, samt reiselivsbransjens behov.

De som eier data vinner verden

Del : fbtw

Analyser av handelsutviklingen er viktigere enn noen gang. Dette har sammenheng med tempo i endringer av forbrukernes oppførsel, atferd som i stor grad er teknologidrevet. På samme måte som “big data” også er en utfordring fordi volumet og kompleksiteten i informasjonsstrømmene er så omfattende, har det å “sile” relevant og riktig data har blitt en utfordring. Det samme gjelder konvensjonelle analysemetoder av forbrukeratferden som nå blir kraftig utfordret som en fruktbar metode.

accounting-1928237_1920

Teknologene blir ikke mindre viktige fremover.

Den amerikanske valgkampen viste at vanlige konvensjonelle målemetoder ikke fanget det “riktige” bildet av velgerne. I dag er det mobilselskaper, facebook, Google og andre sosiale medier som kjenner kundens faktiske adferd. Ikke uten grunn forsøker Vipps nå å vokse seg store i et forrykende tempo, for å ha mulighet mot de aller største aktørene i markedet. Det synes som om nordmenn flest synes det er greit å gi samtykke til bruk av personopplysninger på digitale plattformer, noe som gir disse plattformene enorme mengder data om deg, de vet hvor du handler, hva du spiser, hva du kjøper av klær, hvor mye du reiser, samt hvilke hobbyer du har. Disse selskapene som i dag bare selger rene data, vil snart også starte egne virksomheter som selger deg ting. Det spekuleres i at facebook snart lanserer sin egen banktjeneste, hvorfor ikke også selge reiser og så videre.

 

Kunden er gullet, analytikeren gullgraveren

Ingen har noen gang hatt så mye informasjon og kunnskap om ett enkelt individ i dag, som de som eier disse dataene. Det kan med rette kalles det “nye gullet”. Dette kommer til å bli brukt i fremtiden med kundens velsignelse. Med ny intelligent programvare som vil bli foret med kunnskap om hva man skal lete etter, vil de som driver med dataanalyse ha veldig gode og presise verktøy for å kartlegge kunden helt ned på detaljnivå.

Ikke bare vil det være slik at “storebror ser deg” men han vil også kunne være til stor hjelp i hverdagen. For eksempel kan du få kjennskap til behov du har, allerede før du har tenkt på dette. Har du E-resept på allergipiller får du varsel når pollensesongen setter i gang, og du får tilbud på kontaktlinser like før esken hjemme er tom.  Når du skal ut og reise (du har kjøpt billett via facebook) så selger facebook deg den siste nye solkremen du bare må ha. Vil da alle analytikere forsvinne? Nei det er tvilsomt, min erfaring er at jo mer data vi har tilgjengelig, jo mer behov har man for at noen “tygger” materien ferdig ut i fra den enkelte virksomhets behov. Men jeg tror vi får behov for mange nye analytikere med kombinert teknologisk og sosial kompetanse. Altså personer som både er i stand til å analysere tall og samtidig er gode på å forstå menneskelig adferd.  Disse to verdenene har i dag i liten grad vært smeltet sammen, men har eksistert i to leire.  Den ene er de som er gode i realfag, med tall-analytiske ferdigheter og den andre er de som har god sosiokulturell forståelse og som intuitivt er klar over hva som vil fenge forbrukeren. Mange gründere har denne egenskapen, og flere bloggere har vist at de treffer trendene spot-on.

 

Eier du tallene, eier du sannheten

Husk at den personen som ikke har data for å begrunne sin sak, bare er en person med mening. En kombinasjon av harde(kvantitative) og myke(kvantitative) data er helt nødvendig. En ting er hva kunden s i e r at han gjør, noe annet er hva kunden f a k t i s k gjør. Et godt eksempel er shopping på Grünerløkka, hvor en stor andel sier at de liker best å handle på grunn av atmosfæren. Tallenes tale er imidlertid klar, nemlig at kundene handler andre steder, selv om de sier at de liker seg best på hippe Løkka. Og hvis du da skal selge et produkt, hvor vil du selge det? Der kundene sier at de liker å kjøpe det, eller der de faktisk drar kortet?

På ett område vil vi stadig ha utfordringer og det er på å spå hvilke endringer som skjer med både marked og forbruker i fremtiden. Og kanskje er det bra at det fortsatt blir noe spenning igjen, for ingen er vel egentlig seg selv i sosiale medier. Hva skal vi ellers lese om i avisen?

 

Lars Fredriksen, utviklingssjef OHF

Portretter_5

Lars Fredriksen

 

 

 

 

Kjøpesenterindeks

Del : fbtw

Kvarud analyse har levert sin kjøpesenterindeks for november. En ekstra handledag bidro til at kjøpesentrene som inngår i indeksen økte omsetningen med 7 prosent til 14 095 millioner kroner i november i år. Korrigert for pågående og ferdigstilte prosjekter var veksten på 6,1 prosent. Korrigeres det også for handledager var det en vekst på 2,2 prosent i årets nest siste måned. Kjøpesenteromsetningen per handledag i november var 16,2 prosent høyere enn i oktober.I fjor var veksten på 14,8 prosent når det korrigeres for handledager.

I 2014 økte omsetningen per handledag fra oktober til november med 13,8 prosent, mens veksten i 2013 og 2012 var på 16,5 og 14 prosent. Nyetablerte kjøpesentre og kjøpesentre som er inne i sine to første driftsår etter nyåpning eller reåpning etter utvidelse økte omsetningen med 14,1 prosent i november. I kjøpesentrene som er i en prosjektfase gikk omsetningen opp med 12,3 prosent, mens omsetningen i de øvrige sentrene økte med 6,1 prosent.

 

  • Snø og kulde i første del av november, Black Friday og
    en ekstra handledag ga 7 prosent vekst i november.
  • Omsetningen Black Friday var 2,5 ganger høyere enn
    gjennomsnittlig dagsomsetning i resten av november.
  • Omsetningen i butikkene innen hus og hjem og i
    spesialbutikkene økte med over 9 prosent.
  • Kjøpesentrene har økt omsetningen med 3,1 prosent
    når en måned av 2016 gjenstår.

 

10,6 PROSENT VEKST BLACK FRIDAY

Omsetningen Black Friday økte med 10,6 prosent sammenlignet med Black Friday i fjor. Totalt sto omsetningen Black Friday for 9,2 prosent av samlet omsetning i november. Omsetningen Black Friday
var 2,5 ganger så høy som gjennomsnittsomsetningen i de øvrige 25 dagene i november. I 2015 var omsetningen Black Friday 2,35 ganger så høy som gjennomsnittet i de øvrige dagene i november.

Folk i byen

NESTEN EN FEMTEDEL TIL HUS OG HJEM

Butikkene innen hus og hjem sto for 19,4 prosent av sentrenes totale omsetning i november. I oktober i år var andelen på 16,6 prosent. Den betydelige økningen fra oktober til november skyldes dels Black
Friday, dels at mange har startet opp juleforberedelsene ved å handle inn varer som gjør det julefint både inne og ute. Butikkene innen hus og hjem har aldri tatt så mye av novemberhandelen i kjøpesentrene som i år. Det samme gjelder spesialbutikkene.

Med 23,9 prosent er andelen i november også her rekordhøy for årets nest siste måned. I perioden januar – november sto butikkene innen mat og drikke for 29,3 prosent av kjøpesentrenes totale omsetning. Spesialbutikkenes andel utgjorde 23,5 prosent av den totale kjøpesenteromsetningen, mens kles-, sko- og veskebutikkenes sto for 20,2 prosent. Butikkene innen hus og hjem sto for 15,8 prosent, mens omsetningen i serveringsstedene og innen service og tjenesteyting utgjorde 6,3 og 3,3 prosent av kjøpesentrenes totale omsetning.

 

KRAFTIG VEKST I NETTHANDELEN

Netthandelen skilte seg kraftig ut i oktober med en vekst på hele 19,3 prosent ifølge Statistisk sentralbyrås detaljomsetnings-indeks. Størst vekst av butikkbransjene hadde sportsbutikkene som i oktober i år omsatte for 5 prosent mer enn i oktober i fjor. I butikkhandelen med kosmetikk økte omsetningen med 4,5 prosent, mens lavprisbutikkene med bredt vareutvalg hadde en vekst på 1,2 prosent. Apotekene, med 0,5 prosent vekst, var den siste av bransjene som økte omsetningen fra oktober i fjor til oktober i år.

I klesbutikkene gikk omsetningen i oktober ned med 0,6 prosent, mens nedgangen i tekstil- og utstyrs-butikkene var på 0,7 prosent. I dagligvare- og kioskhandelen falt omsetningen med 1,6 prosent fra
oktober i fjor til oktober i år, mens nedgangen i elektrobutikkene og byggevarehusene var på 2,6 og 2,8 prosent. Møbelbutikkene omsatte for 3 prosent mindre enn i oktober i fjor, mens nedgangen i blomsterbutikkene/hagesentrene og skobutikkene var på 3,2 og 5,2 prosent.

I butikkhandelen med vin og brennevin gikk omsetningen ned med 6,2 prosent som følge av færre salgsdager, hamstring i september og økt grensehandel i forbindelse med høstferien. I bokhandelen og gullsmedbutikkene gikk omsetningen i oktober ned med 6,9 og 12,5 prosent.

Kjøpesenterindex november 2016

Positive tall

Del : fbtw

3.juni ble Oslo Analysen lagt frem. Rapporten ble laget av Institutt for bransjeanalyse ved Per Gunnar Rasmussen. Handelsutviklingen i Oslo og Akershus er gledelig nok fortsatt i godt driv! For hele bransjen under ett, økte Oslo med 4,9 % mens den i Akershus ble på hele 5,8 %. Snittet for landet forøvrig var på 3,9 %. Dette viser at vår region er uten sammenligning den mest slagkraftige handelsregionen i Norge, sier Lars Fredriksen, og  det kan se ut som om denne utviklingen også er i ferd med å holde seg inn i 2016.

Oslo Analysen er en omfattende omsetningsrapport som er utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser på vegne av Oslo Handelsstands Forening. Rapporten baser sine tall SSB, aggregert på næring.
Analysen henter sine tall fra 12315 detaljhandelsbedrifter i Oslo og Akershus. Tallene er eksklusiv mva.

  • Den gjennomsnittlige Oslo borger handlet for 78 122 kroner i året.
  • Stor variasjon i veksttakten mellom bransjer i butikkhandelen. Størst fremgang for bekledningsbutikker, bokhandlere og bransjegruppen gullsmeder/urmakere/optikere.
  • Omsetningen i serveringsbedriftene i Oslo økte med 10,5 prosent i 2015. Veksten i serveringsbransjen har vært høy de siste 3 – 4 årene og har vært vekstvinnere i flere år. De er flere årsaker til dette tror Fredriksen. Det ene er selvsagt den generelle økonomiske veksten, men også økning i antall serveringssteder. Det siste kan ikke være grunnen alene da det også ser ut til å være sterk organisk vekst i bransjen, noe kan også skyldes at Ola Nordmann er i ferd med å bli mer urban og kontinental i sine lunsj-, mat- og drikkevaner. Tradisjonelt er jo serveringsbransjen den som i størst grad har latt seg påvirke av de økonomiske konjunkturene. Det så vi når oljenedturen kom i Stavanger, serveringsbransjen var den bransjen som falt først. Foreløpig er det ikke antydning til slike tilstander i vår region sier Fredriksen.

Størst vekst på øvre Romerike.

“Øvre Romerike var den regionen som fikk størst vekst i butikkhandelen i 2015. Romerike har vært i en positiv vekst over flere år, og det er kommunene Ullensaker og Eidsvoll som går mest frem. Satsingen på Jessheim, Kløfta etc. med økt boligutbygging gir også grobunn for økt handel. Det samme kan man si om Follo regionen, den store veksten her skyldes nok i størst utstrekning ferdigstillelsen av Vinterbro senter, og stor suksess med Norwegian Outlet på Vestby. Ski storsenter har lidd under ombyggingen av Ski stasjon som på mange måter har fått mindre tilgjengelighet, men på tross av dette har sentret hatt positive tall. Vi venter derfor også bedre tall fra Ski når hele stasjonsområdet står ferdig”, forklarer Fredriksen

klær

Handlevaner

“Tallene taler mye for seg selv. Det som er litt overraskende å se er at hele 38 % sier at de benytter seg av å handle når det er salg eller markedsdager”, sier Lars Fredriksen.
” Man skulle kanskje ikke tro at nordmenn som stort sett har god råd, er så prisdrevet, men slik er det. Dette forklarer jo også alle priskampanjer som foregår i bransjen, ingen jeg har snakket med i bransjen synes dette er heldig for utviklingen og alle føler at de er nødt til å følge «priskrigen», noe som legger stort press på marginene i bransjen”, fortsetter Fredriksen.

For de små virksomhetene i bransjen er dette problematisk, da de ikke kan operere med de samme marginene som de store kjedene. En måte å unngå prispresset på for de «små» er å differensiere seg på produktsiden og tilby noe unikt. Et eksempel på en slik nisjebutikk som har lykkes er Dapper på Grünerløkka, hvor eierne sier at dersom de begynte å tilby de samme produktene som kjedene ville dette bety «kroken på døra».  Ved å tilby sine kunder eksklusivitet unngår butikken å være med i «prisgaloppen».  “Tendensen med antall forbrukere som sier at de handler sine varer digitalt fortsetter å øke. Dette stemmer godt overens med omsetningstallene vi har fått inn” avslutter Lars Fredriksen.

DSC_0190 (2)

Dapper har funnet den rette miksen av nett og fysisk handel !