Innlegg

Norges 60 største kjøpesentre

Del : fbtw

Omsetningen i kjøpesentrene gikk ned med 0,8 prosent i mars 2019. Korrigert for arealendringer var nedgangen på 1,8 prosent. Nedgangen skyldes forskyvning av påsken som ga kraftig nedgang innen mat og drikke. Også i spesialbutikkene falt omsetningen, og en mild mars bidro til god vekst for serveringssteder og for kles-, sko- og veskebutikker

Kjøpesentrene på Østlandet økte omsetningen i mars, mens det var nedgang i de øvrige landsdelene. Omsetningen i kjøpesentrene i første kvartal økte med 0,3 prosent. Forskyvning av påsken trakk veksten ned. Størst vekst hittil i år har det vært på Vestlandet, mens vekstvinneren på Østlandet var Storo Storsenter med 11 prosents vekst fra samme periode i fjor.

Detaljhandelsomsetningen økte med 1,8 prosent i februar. Best utvikling hadde blomsterbutikker og hagesentre, mens sportsbutikker og bokhandlere hadde størst nedgang. Omsetningen i årets to første måneder er 2,2 prosent høyere enn i samme periode i fjor.
Med 6,7 prosent vekst har byggevarehusene hatt størst vekst hittil i år. Veksten i byggevarehusene er dobbelt så høy som i nettbutikkene.

Her Q1-2019 er listen over Norges 60 største kjøpsentre første kvartal 2019.
Under finner du tabellen for hele 2018 / 2017.

NORGES 60 STØRSTE KJØPESENTRE 2018

Rangering Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1,0

2

Strømmen Storsenter  1) Strømmen

3177

3194

-0,5

3

Lagunen Storsenter 2) Bergen

2872

2823

1,7

4

AMFI Moa 3) Ålesund

2823

2840

-0,6

5

Sørlandssenteret  4) Kristiansand

2468

2507

-1,5

6

Storo Storsenter  5) Oslo

2460

2330

5,6

7

Kvadrat Sandnes

2292

2308

-0,7

8

Sartor Storsenter Straume

2246

2163

3,8

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5,0

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

11

City Lade  6) Trondheim

2011

1904

5,6

12

Jekta Storsenter Tromsø

1989

1941

2,5

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

14

City Nord Bodø

1969

1992

-1,2

15

Jessheim Storsenter 7) Jessheim

1940

1813

7,0

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

17

City Syd Trondheim

1860

1897

-2,0

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

19

Åsane Storsenter Bergen

1744

1660

5,1

20

Vestkanten Storsenter 8) Bergen

1560

1583

-1,4

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

22

Gulskogen Senter 9) Drammen

1498

1586

-5,5

23

AMFI Steinkjer 10) Steinkjer

1448

1438

0,7

24

Horisont Bergen

1429

1379

3,6

25

Herkules Skien

1403

1431

-1,9

26

Buskerud Storsenter Krokstadelva

1377

1347

2,2

27

AMFI Madla Hafrsfjord

1366

1329

2,8

28

CC Gjøvik Gjøvik

1361

1410

-3,4

29

Farmandstredet Tønsberg

1340

1387

-3,4

30

Amanda Storsenter Haugesund

1272

1325

-4,0

31

Strandtorget Lillehammer

1237

1282

-3,5

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

33

Lambertseter Senter 11) Oslo

1210

1198

1,0

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2,0

35

CC Hamar Hamar

1130

1060

6,6

36

Østfoldhallene Fredrikstad

1117

1080

3,4

37

Bergen Storsenter Bergen

1105

1103

0,2

38

Oasen Kjøpesenter Bergen

1088

1077

1,0

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

40

Solsiden Kjøpesenter Trondheim

1081

1070

0,9

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

42

AMFI Roseby Molde

1027

994

3,4

43

Tista Handelspark Halden

1020

1004

1,5

44

Trondheim Torg 12) Trondheim

1018

1037

-1,9

45

Torvbyen Fredrikstad

1005

1020

-1,5

46

M44 13) Bryne

1003

924

8,5

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

50

Magneten Levanger

907

886

2,4

51

Triaden Lørenskog Storsenter 14) Rasta

897

1015

-11,6

52

AMFI Alta Alta

893

873

2,3

53

Tvedtsenteret Stavanger

881

893

-1,3

54

Galleriet 15) Bergen

871

875

-0,4

55

Sirkus Shopping Trondheim

867

877

-1,1

56

Oasen Storsenter 16) Karmøy

800

797

0,3

57

AMFI Orkanger Orkanger

790

767

3,0

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

59

Sjøkanten Senter Harstad

779

792

-1,6

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

Norges 60 største kjøpesentre

88490

87571

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

20 STØRSTE KJØPESENTRE OSLO OG AKERSHUS 2018

Rangering Oslo og Akerhus Rangering Norge Senter Sted

Bruttoomsetning unntatt «annen virksomhet» i mill. kr

2018

2018

2017

Endring i %

1

1

Sandvika Storsenter Sandvika

3305

3272

1

2

2

Strømmen Storsenter  1) Strømmen

3177

3194

-0,5

3

6

Storo Storsenter  5) Oslo

2460

2330

5,6

4

9

CC Vest Oslo

2215

2109

5

5

10

Ski Storsenter Ski

2080

2036

2,2

6

13

ALNA Senter Oslo

1974

2000

-1,3

7

15

Jessheim Storsenter  7) Jessheim

1940

1813

7

8

16

Oslo City Oslo

1915

1939

-1,2

9

18

Bydel Aker Brygge Oslo

1854

1724

7,5

10

21

Vinterbro Senter Vinterbro

1517

1518

-0,1

11

32

Metro Senter Skårer

1225

1207

1,4

12

33

Lambertseter Senter  11) Oslo

1210

1198

1

13

34

Byporten Shopping Oslo

1201

1177

2

14

39

Oslo S Shopping Oslo

1087

1005

8,2

15

41

Liertoppen Kjøpesenter Lier

1051

1034

1,6

16

47

Stovner Senter Oslo

993

997

-0,4

17

48

Tveita Senter Oslo

978

971

0,8

18

49

Trekanten Senter Asker

924

899

2,8

19

58

Fornebu S Bærum

783

706

10,9

20

60

Manglerud Senter Oslo

757

766

-1,2

De 20 største kjøpesentrene i Oslo og Akershus

32646

31895

2,4

Kilde: Kvarud Analyse

Nei, kjøpesentrene ødelegger ikke byene

Del : fbtw

I en artikkel på nrk.no tidligere i uken, får kjøpesenterbransjen skylden for norske bysentrums svake utvikling. Lars Fredriksen, utviklingssjef i OHF, er helt uenig. Les hva han mener her.

Den originale artikkelen finner du her.

«Terningkast til norske bysentre», moralistisk uten refleksjon og evne til selvkritikk.

Tekst: Lars Fredriksen.

På samme måte som kundenes handleadferd har endret seg opp gjennom årene, bør også arkitekturen endre seg i forhold til sosiale behov for å omgås i det offentlige rom. Jeg opplever at mange arkitekter til stadighet kritiserer kjøpesentrene for å ødelegge sentrumsområder og som lite kreative og innovative i utvikling av nye sentrumsområder. For mange er opptatt av nostalgi med preferanser til byer og sentrumskjerner, som vokste frem for flere hundre år siden.

Handel trekker folk,- nå som før

Handel og servering er fortsatt en næring som samler folk, det være seg på kjøpesentre, i handlegater eller andre markedsarenaer. Spesielt handelen blir betraktet som en drager til yrende sentrumsliv, og kommer fortsatt til å være en viktig faktor i overskuelig fremtid, uavhengig av netthandel og digitalisering. Skal dette fortsette, må man ta mer hensyn til fysiske og ytre forhold som klima, transport og tilgjengelighet.
Oslo sentrum er et område OHF kjenner godt og som vi gjerne bruker som eksempel på hva som skjer i andre sentrumsområder. Når det er godt vær er det mye folk i sentrum, folk nyter livet på utendørs serveringer og stemningen er god. Når været er dårlig er det lite folk i sentrum, de trekker inn under tak, og fyller kjøpesentrene. Å bevege seg innendørs er som kjent ikke væravhengig. Det er et velkjent faktum at de dårligste handledagene på kjøpesentre er når solen skinner og strendene er fulle, men disse dagene er det som kjent få av i vårt land.

oktober_11

Fullt av folk på en solskinnsdag på Aker Brygge

 

Tenk nytt og lokalt

OHF har liten tro på forsøket med å tvangsregulere bruk av byrom, for folk gjør som folk vil. Jeg savner en mer konstruktiv, fremoverlent og innovativ utvikling av byutviklere, arkitekter og urbanister. De møter enhver kommersiell utvikling av byområder med kritikk, uten å løfte frem gode motforslag. Etter å ha deltatt på mange byutviklingskonferanser, workshops og liknende, er jeg overrasket over hvor negativt innstilt og lite konstruktive byplanleggerne er. Det blir leiet inn karismatiske foredragsholdere, som viser flotte PowerPoint-slides over byrom de synes ikke fungerer. De snakker varmt om områder eller gågater, som trekker mennesker noen korte sommermåneder, som eksempler på vellykkede byutviklingsgrep. For alle byer har mantra vært « å åpne byen mot sjøen» (for de som har tilgang til dette) slik at tilgjengeligheten for allmuen sikres, og vi må for all del unngå privatisering av disse områdene. Byggene bør gjøres transparente, men vi må bevare arkitekturen osv. Vi har hørt det før. Som om Oslos nye «strandpromenade» kommer til å bli ett yrende sentrumsområde vinterstid…
Ta en tur til bryggekanten nå, om du har en i din nærhet, og se hvor mange som ferdes der.

Kan det være slik at folk liker kjøpesentre?

For det første bør man avkrefte en del myter om hva folk faktisk foretrekker. Man tar det for gitt at hadde kunden (som vi i handelen kaller det) kunnet velge mellom å handle i flotte sentrumsgater fremfor et kjøpesenter, så hadde de gjort det. Gjennom rapporten «Best place to Shop» så stilte OHF et representativt utvalg av det norske folk nettopp dette spørsmålet: «Gitt lik tilgjengelighet, og du kunne velge å handle i et kjøpesenter eller en handlegate, hvor ville du handlet da?» 52 % av de spurte svarte at de ville ha valgt et kjøpesenter. En svarprosent som var overraskende for oss som hadde laget undersøkelsen. Vi trodde «alle» var enige om at gatene var «best». Så feil kan man ta.

Hvordan skape et yrende byliv?

Det er ikke lenger slik at man samles i «gågata» for å treffe kjente. Vi har endret adferd når det gjelder å bruke byrommene Er det dårlig vær og vi ikke skal trene eller spasere for helsens skyld, trekker vi gjerne inn på kafeer eller restauranter, ofte i et kjøpesenter. Og hvorfor gjør vi det? Jo,-fordi vi liker å se andre mennesker, og kjøpesentrene er fulle av dem.
I handelen pleier vi å si at «folk trekker folk» – en banal erkjennelse, men likevel kjent for alle som driver handel og servering over hele verden. Nordmenn som har vært på fortauskafeer i «syden» har opplevd dette. Går man inn i en tom restaurant og setter seg innerst i lokalet, vil ofte servitøren henvise kunden til å sette seg mot fortauet.

IMG_1771

Kafeer innendørs vinterstid er gode møteplasser

Noe er alle enige om

På ett område har de fleste urbanister, byutviklere og de som driver med handel oppnådd konsensus: Skal man skape yrende byliv samtidig som man fjerner bilen, må bo-tettheten øke, slik at man ikke er 100 % avhengig av tilreisende for å få handel, servering og kulturen til å blomstre.
Jeg tror også at vi må komme til en erkjennelse om at de ulike byrommene vil brukes ut fra de 4 årstidene vi har. På samme måte som vi bruker naturen vil vi også bruke byrommene. Når det er kaldt vil de fleste trekke inn i varmen, når det regner vil vi trekke under tak, når det er sol og varmt vil vi gå langs strandpromenaden osv.
Vi vet at vi kommer til å få mer nedbør her til lands, og at været kommer til å bli mer ustabilt og ekstremt. La oss sammenfatte den kompetansen vi har til å se på hvilke byrom som må skapes i fremtiden for å bidra til et «yrende folkeliv» dersom det er målet. Vi kan ikke kun bygge byen for å unngå oversvømmelser som følge av klimaendringer, men må også ivareta det offentlige rom som områder hvor folk vil omgås.

Oslo er ikke en piazza i Italia

Min erfaring med veldig mange arkitekter, byutviklere og urbanister, er at mange av deres preferanser for god byutvikling er hentet fra steder som har helt andre klimatiske forhold enn vi har i Norge. Ser man på bildene disse bruker i sine flotte presentasjoner er det ofte sommerbilder, hvor det er mye folk til stede. Veldig få bruker bilder fra byrom på en kald høstdag hvor regnet sildrer ned. Men kan vi ikke ha byrom som myldrer under slike forsetninger også? Hva med å konstruere handlegater som har tak over seg når det er dårlig vær og som åpnes når det er sol? Hva med å skape moderne plasser,parker og gater innendørs som dekker behovene? Kall det gjerne en utopi, men det gjøres i land med langt mindre velstand enn i Norge. Jeg tror det er helt nødvendig å tenke innovativ og mer fremtidsrettet når det gjelder urban utvikling, og ikke bare lene seg på historiske plasser og byer.

Det er ikke kjøpesentre som har ødelagt for bysentrum, det er bysentrums manglende evne til fornyelse som setter sentrumslivet i fare. På samme måte som folks adferd har forandret seg, så må også bygningene og byrommene utvikle seg. Vel vitende om at siste setning kommer til å bli sterkt kritisert som en uttalelse uten kunnskap og forståelse for at det det er arkitekturen som setter premissene for folks adferd. Men,-som sagt tidligere; folk gjør som folk vil. Dagens romantiske tanker rundt handlegater er hverken økonomisk eller bevaringsmessig bærekraftig.

Portretter_5

Lars Fredriksen, utviklingssjef OHF

Lars Fredriksen, utviklingssjef OHF

Kjøpesenterseminar 9. februar

Del : fbtw

OHF´s medlemmer får gunstig rabatt på Februarseminaret til NCSC torsdag 9. februar i Marmorsalen på Sentralen i Oslo.

Se frem til tipsene fra Årets Butikkjede og Årets Kjøpesenter, om strategi og trender fra gründer av merkevaren Joe & The Juice, Google søkeoptimalisering og hvordan bli en digital vinner,
fremtidens betalingsløsninger, fremtidens Black Friday, og sist men ikke minst om motivasjon og hvordan skape gode relasjoner – og konflikthåndtering når det har gått galt. Vi lover masse inspirasjon, faglig utvikling og god stemning!

 

Program:

9.00  Dørene åpner for mingling
10.00 Rolf O. Svendsen, NCSC Norge
10.10 Andreas Ekström, How to become a digital winner?
10.50 Laila Myrvang, Jekta, Årets Kjøpesenter deler sine hemmeligheter
11.10 Q&As / oppsummering
11.20 PAUSE
11.40 Kaspar Basse, Joe & The Juice
12.30 LUNSJ
13.30 Remi N. Olsen, Akershus Eiendom, Retail og F&B trender
13.50 Rune Garborg, Vipps, Fremtidens betalingsløsninger
14.10 Ann Christin Ruud, Match, Årets Butikkjede deler sine hemmeligheter
14.30 Q&As / oppsummering
14.40 PAUSE
15.00 Debatt Black Friday, Hvordan blir fremtidens Black Friday?*
15.25 Dora Thorhallsdottir, Relasjonssenteret, God stemning
16.30 Aperitiff og mingling
17.00 MIDDAG tilberedt av Sentralen restaurant

*Panelet vil bestå av: Bror Stende (Virke), Øystein Aurlien (Paleet), Johan Storvik (Eurosko), Ådne Søndrål (Norwegian Outlet), Jon Lyngra (Expert Norge) og Unni M. Aasgaard (Storo Shopping).

Hvor: Sentralen, Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo
Pris: Seminarpris medlemmer NCSC & OHF: 2400 NOK
Seminarpris ikke medlemmer: 3200 NOK + mva.
Middag (inkludert vin): 1100 NOK.

Trykk her for påmelding.

NB! Fyll inn OHF i billettkode-feltet for å få utløst medlemsrabatten som er det samme som NCSC´s medlemspris; 2400,-

 

aaaaa

 

Et kjøpesenter som midtpunkt

Del : fbtw

Jessheim fikk bystatus i 2012, og er allerede nå den største byen i Akershus i antall mennesker, og det fortettes stadig. Midt i sentrum av den nye byen ligger Jessheim storsenter. Fra kontoret til eiendomssjefen Tore Kværner, kan man skue utover byen som vokser opp på alle sider i et forrykende tempo, ja ikke mindre enn 14 kraner står plassert omkring senteret.

IMG_1765

Tore Kværner: Eiendomssjef på Jessheim storsenter. Største eier i Harald Kværner Eiendom AS. Født, bosatt og jobber i Jessheim, lidenskapelig opptatt av å utvikle Jessheim til en moderne by.

Selve senteret har blitt bygget på i flere omganger, og er nå en levende og integrert del av Jessheim sentrum. Den eldste delen av senteret er en del av den gamle Storgata, som går gjennom byen. Denne sjarmerende gaten er preget av sammenhengende trehus bebyggelse. Midt blant trehusene ligger et lite torg, og går du inn døren der, befinner du deg plutselig midt i det moderne kjøpesenteret.

Flere innganger og gode siktlinjer

For å være en levende del av byen, og ikke en lukket enhet, er senteret planlagt med gater og siktlinjer, det vil si at du kan se gjennom senteret flere steder, for å skape åpenhet og en følelse av by. Hele 13 innganger har senteret, noe som gjør at det er enkelt å bevege seg mellom de ulike delene av byen utenfor, være seg Rådhus, togstasjon eller den sentrale Storgata. Den mest «trafikkerte» gaten inne senteret heter Karl Johan på folkemunne, og her likner livet på mange måter det i en gate i en by.

IMG_1774

“Karl Johan”

Spør du Tore Kværner, hva den perfekte byen er, har han flere favoritter; Valencia, Bilbao, Berlin og sist men ikke minst, Liverpool. Det er en by han reiser tilbake til gang på gang, og som er et forbilde med sitt kjøpesenter som står for mye av fornyelsen av sentrum. «Handel er alltid nøkkelen til utvikling. De fleste byer vi har i Norge, startet nettopp som en møteplass for utveksling av varer» forklarer han.

Kultur & shopping

Kultur og shopping passer sammen som hånd i hanske, sier Tore Kværner. Og når en ny by vokser frem må man utvikle både og, for kundene vil ha begge deler. På Jessheim storsenter ligger galleri og kaffebarer side om side, innbyggerne i den nye byen trimmer i den nærliggende skogen, og kan stikke innom kommunekontoret før de handler i butikken på vei hjem. Og hjemmet ligger høyst sannsynlig ikke langt unna senteret.

IMG_1771

En av de mange kafeene i kjøpesenteret

Selv om handel ligger bak det meste av aktiviteten, handler også mye om etablering av små torg, gangveier og sykkelstier for å minimere bilkjøringen, og oppbyggingen av et kultursenter for å gi noe mer enn «bare shopping» til en helt ny by. «Vi må bygge møteplasser hvor innbyggerne kan nyte, sette seg på en benk og bare puste» sier han. «Det er det som skaper en by».Med mye tett bebyggelse blir det mindre behov for bil, og det er retningen Kværner mener alle byer bør gå skal man tenke fremtidsrettet og miljøvennlig.

Mer urbanisering

Vegg i vegg med senteret er et nytt prosjekt under oppføring, og Tore Kværner er selvsagt involvert med et brennende engasjement. Her kombineres parkering og butikkarealer med bolig på en helt ny måte. På bakkeplan skal bygget være åpent og tilgengelig for alle, oppover kommer det 145 leiligheter som toppes av et parktak, et av de første i Norge. En av de nye leietakerne her er XXL, som får hele 4000kvm å boltre seg på.

IMG_1769

Stadig finner man spor fra den tradisjonrike fortiden. Her studerer Tore et kassa apparat fra den før-digitale tidsalderen…

«Kommunen synes utviklingen gikk i raskeste laget, og stilte noen krav til oss. Det er vi glade for, resultatet har blitt både større og bedre» forteller en fornøyd eiendomsutvikler.

«Det vi mangler her, som jeg ønsker meg nå, er en shuttlebuss til Gardermoen!»

Wikipedia:
“Jessheim er en by, et tettsted og administrasjonssenteret i Ullensaker kommune i Akershus. Byen ligger omtrent ni kilometer sørøst for Oslo lufthavn, Gardermoen. Tettstedet Jessheim har 17 221[1] innbyggere per 1. januar 2016 og har vært blant de raskest voksende i Norge fra 6 400 innbyggere i 1990.”