Innlegg

Oslos egen avis «Vårt Oslo»

Del : fbtw

VårtOslo er en nettavis for indre Oslo, Frogner, Gamle Oslo, Grunerløkka, Sagene og St. Hanshaugen, inkludert sentrum. Vi ønsker å informere og gjøre folk klokere på de små og store hendelsene som fargelegger byen vår hver dag. Vi ønsker bidra til å styrke identiteten til byen og dens strøk og forsterke samholdet blant oslofolk. Vi ønsker å være en vaktbikkje som arresterer misbruk av makt. Og vi ønsker å slippe til flere stemmer i ordskiftet om de viktige veivalgene for byen vår. Helst ønsker vi at folk ikke bare forteller oss om problemene de opplever, men også om forslagene til løsning.

DSC_0196

Redaktør Vegard Velle

Kort – fortell om deg selv – redaktøren, hvem er egentlig Vegard Velle ?

Jeg er initiativtakeren til VårtOslo, den nye osloavisa. Men det viktigste i mitt liv er familien, min kone og to gutter, som går i barneskolen. Jeg har vært journalist siden midten av nittitallet og har en sterk tro på at kunnskap kan gjøre en forskjell. Vi lever i en mediekrise, men jeg er overbevist om at folk fortsatt vil ønske seg medier som opplyser oss og gjør at vi tar bedre og mer informerte valg.

Hvorfor trenger Oslo en egen avis ?

Oslo er landets største by, på størrelse med Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø, men har svært dårlig mediedekning. Se på Bergen, hvor de har to mellomstore aviser, BT og BA, i tillegg til andre, mindre bydelsaviser. Oslo er blitt en blindsone i mediene. Mange medier kommer ut fra hovedstaden, men de henvender seg til et nasjonalt publikum. Mange ting og tilbud i Oslo er viktig eller relevant nok for et nasjonalt publikum. VårtOslo er et forsøk på å fylle noe av media-tomrommet i Oslo.

Hvordan fikk du ideen?

Ideen kom etter at Fritt ord utlyste et stipend rettet mot lokale medier. Dess mer jeg tenkte på det, dess mer ble jeg opptatt av det åpenbare tomrommet vi har på nyheter fra Oslo. Jeg bestemte meg for at gapet måtte fylles. Samtidig så jeg at de større mediekonsernene ikke ville ta ansvaret og gjøre noe med saken. Da bestemte jeg meg for å ta initiativet selv.

Hvem sitter i redaksjonen?

I tillegg til meg, er det Tarjei Kidd Olsen, tidligere journalist i Ditt Oslo. Christian Boger som tidligere var i Apressen. Anders Høilund er hos oss på tiltak gjennom Nav. I tillegg
har vi frivillige: Arnsten Linstad har jobbet en årrekke i NRK Dagsrevyen, Østlandssendingen og NTB. Stine Raastad er en svært dyktig fotograf. Mona Gundelach Mikkelsen er en god frilanser.

DSC_0192

Medarbeider Christian Boger

Økonomisk – hvor har dere fått støtte fra ?

Vi har fått støtte fra Fritt Ord, som hjalp oss i gang. Men vi er nødt til å selge annonser for å overleve.

Hvordan står det til med lesertallene?

Vi kom i gang 12. januar. I mars lå vi allerede på 381 700 sidevisninger. Nå ligger vi på pluss/minus 90.000 visninger i uka. Kurven er på vei oppover.

Hva er de mest populære sakene dere skriver om?

De mest populære sakene handler om stedene rundt oss som vi bryr oss om, som øyene i Oslofjorden, kolonihagene eller nye utesteder. Andre populære saker handler om å gripe inn i aktuelle debatter, som Anders Magnus reportasje om kriminaliteten i Oslo øst. I tillegg er meningssterke, og gjerne litt nakne, meningsinnlegg populære.

Hvem er drømme intervju-objektet ?

Jeg fikk en telefon fra et drømmeintervjuobjekt i dag. Han fortalte at hans familie var den første kinesiske familien i Norge. Faren eide et stort shippingdynasti, og via ham kom mange flere kinesere hit til landet. Flere av etterkommerne åpnet Kina-restauranter. Han har en større samling av mingvaser, et sverd eid av en kinesisk konge for 2500 år siden og en samling av fotoer. Han har gitt ut en rekke bøker om astrologi og gir ut et svært vellykket nyhetsmagasin fra Hong Kong, men bor i Oslo.

For et par dager siden snakket jeg med et annen spennende person. Han kunne fortelle historien om Oslo-folk som profitterte og slo seg opp på den tyske okkupasjonen. Han fortalte for eksempel at Trollvasshytta i Nordmarka ble brukt til bordell av tyske soldater.

Hva er din favoritt nettside ?

Facebook og Google

Og favoritt avis ?

Aftenposten og VG

Nå vil dere ha inn litt annonser – hvorfor skal man annonsere i Vårt Oslo?

Annonsører i VårtOslo når ut til mange mennesker i Oslo, og om man ønsker det, målretter vi annonsen til spesielle målgrupper. Vi tilbyr både innholdsmarkedsføring, bannerannonser og tredjepartsannonsering på Facebook. Vi har laget flere avtaler med ulike annonsører allerede. Men potensielle annonsører må se sin besøkelsestid. De som synes det er viktig med en osloavis, må bidra i dugnaden for at VårtOslo overlever og vokser. Her har man et moderne annonseorgan som kan fortelle historien om aktuelle varer og tjenester, og vi lager gjerne innholdsannonsene.

Sist…nett, eller papir?

All statistikk viser at færre og færre leser medier på papir, med i stedet skaffer seg sine daglige nyheter og oppdateringer på nett. Det gjelder ikke bare de yngre brukerne, men også andre, grupper, som gjerne får inn nyhetsstrømmen via mobilen. Sakene våre postes ikke bare på nettsiden, men deles via Facebook, Twitter, Instagram og nyhetsbrev,  vår tids avisbud. Flere leserundersøkelser viser at folk leser like langt og mye i saker på nettet som på papir, forutsatt at de er kommet inn i saken. Så det er grunn til optimisme.

 

 

Et kritisk blikk på Oslos varelevering

Del : fbtw

LUKS er en selveid ideell stiftelse etablert i 1995 (Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter) . Stiftelsen arbeider for at vareleverandørenes HMS-forhold er fullt forsvarlig, samtidig som logistikken er effektiv og varetransportørenes miljøregnskap blir best mulig. LUKS har sekretariatet i Samarbeidsgruppen for varedistribusjon i Oslo, og favner de langt fleste og største varedistributørene i byen. Gjennom samarbeid med rikspolitikere, departementer, direktorater og underliggende etater søker LUKS å ivareta vareleverandørenes interesser, om nødvendig ved å påvirke endring av lover og forskrifter.

DSC_0171

Sven Bugge, daglig leder i LUKS

Varehandel krever nødvendigvis varer – hvor mye varer forflyttes i Oslo hver dag / uke / måned?

Oss bekjent er det ingen som har svaret på dette. Både statlige og kommunale myndigheter har forsøkt å finne ut av det i flere tiår, men uten å lykkes. Den enkelte transportbedrift har naturligvis en slik oversikt, men konkurransemessige forhold gjør at opplysninger om dette holdes tett til brystet.

Kan varelevering deles inn i forskjellige typer med forskjellige transportbehov?

Ja, det kan den. Hovedskillet går mellom småleveranser som populært kan klassifiseres som budtjenester, og større leveranser som gjerne kalles varedistribusjon. Budtjenestene kan i en viss grad gjøre seg konkurransedyktige ved å benytte ulike former for små og lette fremkomstmidler. Tradisjonell varedistribusjon gjøres mest effektivt og miljøvennlig med bruk av store kjøretøy med adekvat teknologi både for fremdrift og temperaturregulering.

Kan varer leveres til butikker med sykkel?

Noen varer kan leveres med budtjenester via sykkelbud. Transporten vil da ofte være ut fra miniterminaler. Imidlertid vil plasseringen av disse og organiseringen av arbeidet ved miniterminalene være i en juridisk gråsone. I prosjektet Grønn Bydistribusjon Oslo, rakk man ikke å få utredet disse forholdene. Derfor ble det aldri noe av forsøk med konsolideringssentraler. I et prosjekt som rulles ut innenfor Ring 1 i disse dager, er de samme spørsmålene heller ikke utredet. Etter vårt syn må disse problemstillingene være avklart før prosjektet kan realiseres.

Vi har spurt Bymiljøetaten, BYM, om svar, men de viser til Vegdirektoratet, VD, som oppdragsgiver for prosjektet. Fra VD er det i denne sammenhengen musestille. «Så sånn går no dagan». De uavklarte spørsmålene er både av HMS-messig og avtalerettslig karakter. Det nærmer seg maktarroganse dersom prosjektet gjennomføres uten avklaringene. Vi antar at involverte fagforeninger vil følge saken. Røster har også hevet seg om konkurransevridning ved at ett transportselskap har fått oppdrag uten at alle andre er forespurt.

OHFs medlemmer er både små, selvstendige forretninger og store kjeder. De ordner varetransport på ulike måter, både med egentransport og med tredjepartslogistikk. Hva tenker LUKS om hvordan de begge kan effektivisere og forbedre sin varetransporten?

Egentransport kan bety to ting, både at det enkelte OHF-medlemmet selv bringer og henter de varene han/hun skal selge, eller  at produsenten av varer selv kjører dem ut med egne kjøretøy eller via grossist. Når det gjelder produsentene, grossistene og tredjepartslogistikken så er de jevnt over opptatt av å kjøre rundt med minst mulig luft i lasterommet. Dessuten er bilen fylt i en logisk orden med hensyn til kundenes rekkefølge på kjøreruten. Man ønsker å kjøre færrest mulig kilometer med mest mulig gods.

Nøkkelen til enda mer rasjonell varedistribusjon ligger først og fremst hos kommunale myndigheter. Vi ønsker oss forutsigbarhet både med hensyn til kjøremønstre og tillatte kjøretøytyper. Det sier seg selv at det er vanskelig å planlegge innkjøp av materiell og ansettelse av sjåfører, når man ikke vet hva politikerne bestemmer rundt neste sving. En tverrpolitisk fundert logistikkplan for varedistribusjon i Oslo ville ha vært et godt verktøy. Arbeidet med å lage en slik er for så vidt i gang, men bremses av kommunal politisk beslutningsvegring og dermed, naturlig nok, handlings vegring i aktuelle etater.

Hvor i Osloregionen er det best lagt til rette for varelevering til butikk?

Der bransjestandarden er lagt til grunn for adkomst, plassering og utforming av varemottaket, samt organiseringen av arbeidet ved dette, er forholdene best. I praksis vil dette ofte si ved kjøpesentrene utenfor Ring 3.

Hvor er det verst?

Det burde ikke være tillatt å etablere en virksomhet som forutsetter vareleveranser uten at lovlig bil-oppstillingsplass for lastebil er dokumentert ved varemottaket til virksomheten. Rent generelt er levering til varemottak som ligger innenfor kollektivfelt og sykkelfelt svært vanskelige å betjene på en lovlig måte. Vi har ikke lov til å stanse i slike felt og må parkere langt unna. Dette kan komme i konflikt med både HMS-regelverket og bestemmelsene til Mattilsynet om ubruttkjølekjede, hygiene osv. Prinsens gate, Tollbugata, Storgata, Thereses gate, Skippergate og Kirkegata er sørgelige eksempler på dette.

DSC_0175

Trikken kan by på vansker for varelevering

Dessuten er det ille i bl.a. Bogstadveien / Hegdehaugsveien, Vogts gate, Stortingsgaten, Bygdøy alle og Kvadraturen. I sesongen for uteservering er Karl Johan vis-a-vis Spikersuppa også svært problematisk å få levert varer til fra lovlig biloppstillingsplass. Varemottakene til mange av de aktuelle næringsdrivende ligger på baksiden av kvartalene mot Karl Johan. Adkomst, plassering og utformingen er underdimensjonert og gammeldags. Vi forstår godt at de næringsdrivende ønsker å legge til rette for økt omsetning og trivsel. Vi er derimot adskillig mer skeptiske til Plan- og bygningsetatens vurdering for å gi dispensasjon fra regelverket uten å sikre biloppstillingsplasser for vareleverandørene.

Hva byr fremtiden på i selskapsutvikling av transportbyråer –store bedrifter med store kjøretøy, eller små transportbedrifter med små kjøretøy?

Store bedrifter med økonomisk evne og vilje til å operere i begge segmentene, blir nok dominerende i vår bransje. Det vil helt sikkert også i fremtiden være små aktører som spesialiserer seg.  Konkurranse er aldeles utmerket, men vi skal slåss for å vinne markedsandeler og ikke på bekostning av arbeidsmiljøet til dem som leverer eller mottar varer.

Når kan vi se droner fly varer frem og tilbake mellom varelager, butikk og kunde i Osloregionen?

Med det fokuset fra sentralt politisk hold som er på å antiterrorsikre en rekke offentlige bygg og plasser, tror jeg ikke jeg vil sette sparepengene mine på AS Dronetransport i Oslo sentrum med det første. Derimot er ulike førerløse fremføringsmodeller rett rundt hjørnet. Likeledes andre organisasjonsmodeller for distribusjon og mottak av varer til næringsdrivende i Oslo. Prosjekt Bilfritt byliv vil medføre økt fleksibilitet og organisasjonsmodeller for de som bestiller, befordrer og mottar varer i morgendagens Oslo sentrum.

Julegateåpning med tradisjoner

Del : fbtw

I år var det tredje året handelsstanden i Oslo samlet seg rundt en fantastisk julegateåpning. Begivenheten startet ved jernbanetorget, hvor julenissen og hjelpere delte ut lys og godteposer til de første 1000 oppmøtte. Også flere voksne synes det er stas å gå i lystog denne spesielle lørdagen.

Juleprosesjonen ledes an av Oslo Politi på hester, tett fulgt av nisssefar selv i sleden, sammen med unge skuepillere fra Putti Plutti Pott. Stemningen var god hele veien, og underveis var det flere aktiviteter som skapte begeistring og engasjement.

Programmet var variert gjennom dagen, med ulike aktiviteter forskjellige steder, slik at det passet for alle som ønsket å ta del i arrangementet.

  • 14.00 – Julegrantenning i Vika
  • 15.00 – Julenissen deler ut poser og lys på Jernbanetorget
  • 15.30 – 3 meter høy nissemor og kor underholder utenfor Arkaden
  • 16.00 – Sølvguttene synger på Aker Brygge
  • 17.00 – Skøyteshow på isen i Spikersuppa
  • 19.00 – Fyrverkeri på Aker Brygge

Handelsstanden har lagt arrangementet til den lørdagen som er nærmest 1. søndag i advent, som føles både naturlig og riktig. Tusenvis av mennesker tar del i arrangementet, som i år også ble vist på storskjermer for at alle skulle få se.

Se hele åpningsshowet fra Spikersuppa på Paleets nettsider: http://paleet.no/2016/11/30/slik-ble-apningsshowet/

IMG_5057

Voksne og barn står i kø på Jernbanetorget for å få lys og godteposer

IMG_5064

Stadig flere kommer til

IMG_5090

Julenissen vinker til barna

IMG_5153

Sang og show skaper stemning

IMG_5217

Mange fremmøtte

IMG_5430

Ivrige tilskuere foreviget sangere langs Karl Johan

IMG_5465

Julenissens slede

IMG_5536

En populær tradisjon

IMG_5678

Voksne og barn møter selveste Julenissen

IMG_5846

Trærne med lyslenker langs Spikersuppa skaper stemning

IMG_5873

Julemarked med Pariserjul i Spikersuppa

JohnnyVaetNordskog_akerbrygge_jul2016_web_MG_3123

Avslutning med fyrverkeri på Aker Brygge. Foto: Johnny V. Nordskog

 

Alle foto med mindre de er merket : Tomasz Majewski

 

Oslo – den lille storbyen

Del : fbtw

For første gang i historien bor mer enn halvparten av verdens befolkning i byer. Rett etter krigen var det rundt 30 prosent, og om drøyt 15 år bor rundt to tredjedeler av oss i byer. Oslo er intet unntak. Byen vokser raskt. Hvert år flytter over 10 000 mennesker til Oslo, ett Lillehammer hvert tredje år. Prognoser viser at 350 000 nye innbyggere vil komme til Oslo de neste 20 årene.

KristinFarge_25

Tekst: Mathilde Fasting

Byene har tradisjonelt vært sett på som sentra for kunnskapsutvikling og innovasjon. Opprinnelsen var handel og tjenesteproduksjon, men også industriell produksjon. I byer kan mennesker samhandle med hverandre. De kan etablere nettverk, være kreative og produktive. Byer er premissgivere for økonomisk vekst, men samtidig står byene for 75 prosent av verdens energiforbruk og 80 prosent av CO2 –utslippene.

Oslo Handelsstands Forening (OHF) feirer i år 175-årsjubileum, og mot dette bakteppet blir de ikke arbeidsledige med det første. Hva er unikt ved Oslo? Hvorfor vil vi bo her? Og hvordan blir Oslo en god by i fremtiden?

Et knippe Osloborgere samles

Jeg har samlet et knippe kjente osloborgere med utgangspunkt i politikken, handelen, byutviklingen og service- og serveringsbransjen til en lunsjprat i Oslos hjerte, midt på Karl Johan. Det er tidligere ordfører Fabian Stang, nåværende ordfører Marianne Borgen, eiendomsinvestor, museumsbestyrer og innehaver av Grand Café, Christian Ringnes, han som kler opp Norge, Marius Varner, og hun som sørger for mange av byens serveringssteder, Helene Skjenneberg, og Gunnar Larssen fra OHF bivåner det hele, naturligvis spent på hva panelet mener om byen og byutviklingen.

KristinFarge_22

Marianne Borgen og Christian Ringnes

Første spørsmål ut er: Hvorfor bor mennesker i byer?

Mennesker bor i byer fordi de er sosial vesener, sier Christian Ringnes, vi vil bo der det bor andre mennesker. Tidligere ordfører Fabian Stang stemmer i, og han legger til, drømmen om å bo på småbruk er romantisk, men ikke noe vi gjør. Likevel har vi nordmenn litt dårlig samvittighet om vi innrømmer at asfalt er bra. Men nordmenn er ikke de eneste som vil bo i byer. Urbaniseringen skjer globalt, og byer konkurrerer om å være attraktive å bo i.

 

KristinFarge_19

Helene Skjenneberg

 

 Helene Skjenneberg, selv bosatt sentralt i Oslo, sier, jeg vil jo være der det skjer, vite at alt jeg trenger er innenfor 100 meter fra døren. Marius Varner, som ikke er oppvokst i Oslo, men i Asker, føler seg også tilknyttet byen, jeg bor i Asker, men vil ha nærheten til Oslo. Det er nærheten til byen og identifisering med den som teller. Jeg møter byen som by ved Skøyen. Det er en mental grense, selv om bygrensen i dag går ved Lysaker.

Oslo vokser, og Christian Ringnes mener grensene går ved fjellkammen rundt hele Oslo-gryten. Skal byen vokse ut over dette, vil det kreve god infrastruktur. Og infrastruktur er det første temaet jeg tar opp til diskusjon, og det er nesten vanskelig å få panelet til å forlate emnet, så viktig synes de det er.

 

Infrastruktur

God samferdselskommunikasjon og transportmuligheter er avgjørende for en god by. Det er panelet helt enige om. Hvordan det skal skje, hvor raskt det skal skje og hva det innebærer, er det mer diskusjon om. Bilfrie områder er blitt et diskusjonsemne, sykling likeså.
For å sette det hele litt i perspektiv, er ikke Oslo den eneste byen som diskuterer bilfrie områder. Mange byer har naturlige områder hvor gatene er bilfrie, i hvert fall i deler av døgnet. Grand Place i Brussel, i indre by i Wien, i Strasbourg og ikke minst i Siena eller andre historiske byer, har bilfrie soner. I Oslo kan man spørre seg hva man egentlig vil med bilfritt sentrum, sett opp mot eksemplene ovenfor. Byene som er nevnt har bilfrie soner, enten fordi de fysiske forutsetningene for å kjøre bil er minimale, eller fordi det faktisk er byrom med historiske, kulturelle og estetiske verdier der mennesker tilbringer mye tid. De estetiske, historiske og kulturelle verdiene mennesker setter pris på i de nevnte byene, er uomtvistelige. Dessuten har mange av dem handel og restaurantvirksomhet, som store deler av året foregår utendørs. I Oslos tilfelle må det være noe i det siste argumentet som teller, til tross for at vi verken har helårs uteservering eller markeder i gatene. Jeg utfordrer panelet til å fortelle hva Oslo har av fordeler og hva de ønsker å gjøre.

Bilfri er ikke bare bilfri

Christian Ringnes er for bilfrie byer, men legger raskt til at en bilfri by slett ikke er bilfri. I byer som Gent, Freiburg, München er man opptatt av parkering, og det legges opp til mye matetransport og stor parkeringskapasitet ved innfartsårene. For det andre må man gjøre mye på gateplan for å få det til å fungere. Ringnes forteller at dette er prosesser i disse byene som har gått i mange år. Han har sett på mange rapporter som fastslår at man må ha en kritisk masse av aktivitet først, deretter kan man stenge. Det er ikke mulig å gjøre alt for mye for fort. Som han sier: Du kan ikke gå fra å krabbe til å løpe 1000 meter.

KristinFarge_3

Marius Varner

Marius Varner mener at man må innse at man ikke klarer å utvikle handel og servering over alt – og at man må være forsiktig når man gjør endringer i handlegater – at man ikke gjørraske endringer. Man må passe godt på de områdene som er utviklet. Varner undrer seg om Bogstadveien kunne vært bilfri, eller om det faktisk er kollektivtransporten og bilene som gjør at gaten fungerer. Marianne Borgen vil snakke mer om å gå, og at det er viktig å ha gode gå-soner. Hun og Ringnes ser litt ulikt på hvordan Torggata fungerer, men de er enige om at Torggata er blitt bra. Her kan man både gå og sykle.

Det er psykologiske barrierer for når du velger bil, sykkel eller offentlig kommunikasjon. Helene Skjenneberg mener at man må kunne være i nærheten av kommunikasjon hele tiden i byrommet, og avganger må være hurtige. Her skyter ordfører Marianne Borgen inn at noe bra har skjedd med kommunikasjonsmulighetene i Oslo. Trikken går så ofte at man ikke trenger å beregne. Det samme gjelder T-baneringen. Men hun legger til, med en befolkningsvekst som Oslos, trenger vi hele tiden å bygge ut kapasitet og kvalitet – vi skulle begynt med t-banetunnel for lenge siden, det er en flaskehals. Jeg er glad for Oslopakke 3 nå. Det vil ta tid, og det er veldig dyrt, men vi må komme i gang.

Og det er viktig for Norge at kommunikasjon og infrastruktur i Norges største by fungerer. Borgen kommer med følgende statistikk: T-banen har 100 millioner reisende i året, NSB frakter 52 millioner over hele landet.

Smarte byer

Det forskes mye på smarte byer, god infrastruktur, deling av ressurser og god kommunikasjon. Transport står for 30 prosent av energibruken i verden, mens nesten halvparten av energibruken skyldes oppvarming og nedkjøling av bygninger. Marianne Borgen tror mye av byutviklingen vil dreie seg om å knytte boligutvikling til knutepunkter for transport og parkering. Panelet tror også at knutepunkter vest, øst, syd og nord for byen vil være naturlige deler av byutviklingen, forutsatt gode kommunikasjonsmuligheter. Det innbefatter hele Oslo Handelsstands Forenings virkeområde. Byutvikling er altså mye mer enn Oslo sentrum, det handler om hele Oslo-regionen.

En stor akilleshæl er Fornebu. Marius Varner rister oppgitt på hodet: Tregheten er fascinerende, det er et manglende helhetsperspektiv. Stor-Oslo er et område og må ses som en helhet. Telenor bygget i 1997, da ble de lovet bane fem år senere, nå er det gått snart 20 år. Helene Skjenneberg nikker, infrastrukturen må følge med, det er helt vesentlig, la oss ikke fortsette å drive byutvikling à la Fornebu. Ringnes mener at det å bygge tar svært lang tid. Han tror vi kan se mye god utvikling, om vi tenker fleksibilitet og korte avstander til kommunikasjon. Som han sier: Vi vil se at Løren blir tatt i bruk, og kanskje at Alnabru snart blir nye Skøyen. Vi må forlate temaet, men kan slå fast at det er bred enighet om at forutsetningen for en god by er god infrastruktur og kommunikasjonsmuligheter.

Hva er en god by?

Det er enklere å fastslå enn man skulle tro, og ofte kjenner man det fort. Er byen imøtekommende, er det mennesker og liv i gatene? Stikkordet er mangfold og god blanding av aktiviteter, men også at byen knytter seg sammen med sitt omland. Ta Larvik eller Langesund, den første er folketom på dagen, hvor er arbeidsplassene? Den andre har all handel utenfor byen i et stort kjøpesenter. Hovedgaten er full av ledige lokaler. En velfungerende by har arbeidsplasser, handel og bokvalitet. Den gode byen byr på aktivitet. Setter man seg i bilen og drar ut av bykjernen for arbeid eller for handel, er det ikke lenger en by.

Fabian Stang tar ordet først og sier at i tillegg til arbeid og handel, må en by ha tilgang til skoler, og større byer har høyskoler og universitet. Det har Oslo, og det gjør byen attraktiv. Dessuten har Oslo et blomstrende kulturliv. Stang slår fast: En ordentlig by består av kunnskap og av markedet (handelen), et variert arbeidsmarked, et tilbud for alle. Oslo er også sentrum for politisk virksomhet, det er helt vesentlig. Men Oslo er ikke kun en by for offentlig ansatte, det er viktig med kort vei mellom mennesker og politikk, det har Oslo. Fabian Stang, og hans etterfølger Marianne Borgen, og tidligere ordførere i Oslo har alle vært synlige. Det betyr noe.

Ringnes proklamerer: ”Byen må være en ordentlig by!”

Marius Varner stemmer i: En god by er en by som har et godt tilbud på alle arenaer. Blir noe borte, da blir det hull i tannen. Det er møteplassene og sammensetningen som teller. Og faktisk, selv om man ikke alltid bruker det, er det nok å vite at det er der. En by er der det er nærhet til alt, sier Helene Skjenneberg. Hun er opptatt av at mennesker må bo i byen, ikke bare arbeide der. Å bo er grunnlaget for aktiviteten.

KristinFarge_1

Christian Ringnes og Helene Skjenneberg

Marius Varner mener at man ikke må gjøre samme feilen som amerikanerne har gjort, bygge downtown med flott arkitektur, utsmykking og kunst, men uten mennesker. Det må skje noe på gateplan. Han kommer med et lite stikk til Bjørvika: Det er en svakhet foreløpig ved Bjørvika at det ikke skjer nok på gateplan. Hvordan skape hyggen?, spør han. Varner forteller at Varnergruppen legger butikkene der folk ønsker å handle. Er det en kulturinstitusjon der med mennesker, blir det også handel. Du reiser inn til Oslo for shopping, opplevelser, servering og for kultur. Fabian Stang fremholder at Oslos handel må være mangfoldig. Kjøpesentrene trekker kunder, men det gjør sentrum også, forutsatt at det finnes småbutikker og en variert handel. Som Stang sier: Du må ha en grunn til å dra til sentrum. God byutvikling er å satse på sentrum og lokalsentra og binde dem sammen.

KristinFarge_20

Marius Varner

Christian Ringnes synes at Ensjøbyen er i ferd med å bli ganske hyggelig, Løren park også, og Hovinbyen har stort potensial. Et konkret eksempel på noe bra er også utviklingen av Tjuvholmen, mener Ringnes. Her eier Selvaag alle førsteetasjene. De startet med gallerier og restauranter, det var kanskje ikke lønnsomt med en gang, men man fikk opp interesse og besøk. Sørenga prøver å gjøre det samme, men her er det bare bading foreløpig. Begge steder bor det mennesker. Nøkkelen til Kvadraturen er også boliger og at første etasje lever. Ringnes mener Kvadraturen kan blomstre, om man gjør det riktig. Marianne Borgen er glad for at det skjer noe i Kvadraturen. Som hun sier: Det har vært skummelt der. Marius Varner skyter inn at det er blandingen som fungerer over tid. Varner tenker synergi og gatemiljøer når vi nevner byutvikling. Han har tro på at næringer og kulturtilbud godt kan være samlet og dra stor nytte av det.

I en god by er det områder som tiltrekker ulike næringer, for eksempel finans i Vika og på Aker brygge, kreative folk på Grünerløkka og forskning rundt Forskningsparken. Det er også viktig å bygge miljøer, men det er i første rekke næringsdrivende og private som må sørge for å samle aktiviteter, gallerigater, spisestedsområder eller handlegater. Arkitektur og byplanlegging legger grunnlaget, men det skjer ikke isolert. Ikke all arkitektur fungerer, og byplanleggingen kan være svak. Nyskapende områder skaper aktivitet, og områder i Oslo oppgraderes stadig. Det gir muligheter.

Ringnes mener kjernen til en god by ligger i at det legges til rette for arbeidsplasser. Men at byene i fremtiden har arbeidsplasser som ikke tar så mye plass, som service og teknologi. Derfor må lagre, transport og mer tradisjonell produksjon foregå utenfor byen. Fabian Stang stemmer i: Det blir ikke industriarbeidsplasser fremover i Oslo, men det blir andre arbeidsplasser som ikke er så plasskrevende.

fabian_2

Fabian Stang

Skal jeg formulere panelets refleksjoner, må det bli: Fra Ringnes bryggerier til mikrobryggerier, fra Freia til småproduksjon av sjokolade.

Panelet er også opptatt av at de ulike områdene av byen må være tilgjengelig for alle, og de bruker stranden på Sørenga som eksempel. Og apropos Sørenga,- Marianne Borgen kommer nemlig litt forsinket til bysamtalen. Hun har startet dagen på Sørenga. Borgen har vært på kajakkpadlingskurs i regi av Friluftshuset og har nå fått bevis på at hun kan leie kajakk og padle til Hovedøya eller Langåra. Fjorden yrer av liv om sommeren. Hvor mange storbyer har sjøen på den måten, et steinkast fra sentrum?, spør Borgen. Dessuten, aktivitet skaper trivsel. Sivilsamfunnet bidrar. Borgen er entusiastisk på byens vegne. Da hun var liten, visste hun omtrent ikke hvor fjorden var. Og Marius Varner er like stolt. Da han var liten, ville han ikke bade i Oslofjorden. Nå er de mest populære badeplassene i bykjernen.

Og sist, men ikke minst, Marianne Borgen kan være stolt av Tøyen. Hun får ros av panelet for sin innsats og en god oppmuntring til å fortsette Tøyenutviklingen. Neste skritt er å lage Tøyenparken, som er enda større enn Frognerparken. Begge deler var og er dristige politiske avgjørelser som har og vil få stor betydning for byen. Marianne Borgen vil ha Finnmarksgata under et hvelv av grønt gress, slik at det blir en sammenhengende park fra Botanisk hage til Tøyen. Og hun trekker frem aktiviteter som Øyafestivalen og X-games. Flere kan det bli, og knutepunktet med T-banen er der allerede.

Hvem gjør hva?

Det kan være konflikter mellom næringsdrivende og eiendomsutviklere, og mellom politiske interesser og private interesser. En god byutvikling består av godt samarbeid og god ansvarsfordeling mellom ulike interesser. Harmonien i panelet tyder på at dette samarbeidet fungerer godt i Oslo, men det er interessekonflikter. Det er nok å nevne prosessen med Munchmuseet, eller Nasjonalgalleriet eller det nye regjeringskvartalet. Men byutvikling og samarbeid handler også om forutsigbarhet, gode rammer og en god ansvarsfordeling.

KristinBW_19

Helene Skjenneberg

Helene Skjenneberg, som representerer restauranter, tar ordet først. Hun mener det er viktig at det er mulig å ha en lønnsom drift og at det legges til rette for steder der servering passer. Hun understreker at det er viktig for næringsdrivende å ha langsiktighet, fordi det koster å drive og vedlikeholde. Skjenneberg snakker om mikroplanet, om leietakere. Og hun sier: For at vi skal være med, er det viktig at mulighetene ligger til rette, plan og bygg må også fungere for de små. Det er de mange små som er med på å skape mangfoldet, og derfor er det viktig at det ikke bare er byutvikling for de store.

Med en stor utleier og en stor leietaker i panelet, er det interessant å høre hva de mener de kan bidra med. Marius Varner, som er en stor leietaker, mener at man må sørge for mangfold. Varner understreker at de er helt avhengig av mangfold, for butikkene våre er ikke spennende alene, det må være en kombinasjon av virksomheter. Jeg er lei meg hver gang det legges ned noe som er for smått, sier han, men han legger til at man for eksempel må bruke Grand Café for at den skal eksistere, kafeen kan ikke bare ligge der til pynt. Han er spent på hva utleieren, Christian Ringnes, vil gjøre. Ringnes kan berolige: Grand Café skal være det, og der skal vi gjøre noe bra!

KristinFarge_24

Men i utgangspunktet går ikke tanken om store leietakere og mangfold så godt sammen. Ringnes, som utleier, ønsker naturlig nok leietakere som betaler. Han nevner flagship-tankegang, som bidrar til at butikker leier i eksklusive gater, men at butikkene ikke tjener penger. Ikke alle leietakere har råd til det. Som et dårlig eksempel trekker han frem sin egen utleie av Vinkelplassen på Majorstuen. Ringnes understreker at det er unntaket. Det er ikke sånn vi pleier å gjøre – her har vi vært med på dårlig byutvikling, men med glimt i øyet legger han til at han gjør noe uten å tjene penger også: Det ikke er ikke lønnsomt å lage småflaskemuseum, men veldig gøy! Og Ekebergparken er jeg stolt av! Og her får Christian Ringnes ros fra de andre: En god drahjelp fra deg på Ekeberg, kommer det unisont. Og de legger til at det er flott at borgere engasjerer seg i byen sin – det er plass til flere på alle plan!

Hva med OHF? Fabian Stang mener at OHFs viktigste oppgaver er å bevisstgjøre næringslivet, bidra til mangfold og å være pådriver for gode kommunikasjonsløsninger i byen. Som politiker mener han at politikerne må bidra på det overordnede, ikke detaljregulere. Det er viktig at politikerne er engasjert i byutvikling og planlegging. Og nåværende ordfører Marianne Borgen fremhever politikernes ansvar for et godt samarbeid med næringsdrivende og utbyggere. Christian Ringnes mener politikerne må gjøre det de private ikke kan. De må vedta og gjennomføre planer for infrastruktur og byutvikling, men de næringsdrivende må gjør sin del, de mindre tingene.

Fremtidens Oslo

Fremtidsvisjoner for byer og byutvikling finnes det mye av, såkalte smarte byer. Og Oslo er intet unntak. Ved Universitetet i Oslo har man satt i gang prosjektet Smart Mobility Suburbs, og det handler ikke bare om infrastruktur og transport, men om god byutvikling, ressursutnyttelse og smarte løsninger for å få byen til å fungere godt. Panelet er med på notene og har tenkt mye på hva som vil skje fremover.

KristinBW _27

Gunnar Larssen

Gunnar Larssen fra OHF sier den har tenkt å feire både 200 og 250-årsjubileum som en relevant medspiller i byen. Larssen tror at fremtidens butikker og næringsstruktur vil være endret. Selv om vi handler mer på nettet, vil butikkene eksistere. Mennesker må ha lyst til å komme til byen. Varner mener netthandel og endret handlemønster skjerper, mer enn det truer. Vi som driver business må tilpasse oss og få det til, sier han, og han forventer ikke noe hjelp fra det offentlig. Dette er noe næringsdrivende må håndtere. Som Varner sier: Det er noe annet å dra til New York eller til Oslo enn å handle på nett – det blir mer fokus på service, det skjerper oss.

Men alt tas ikke over av roboter og teknologi, selv om hva vi arbeider med vil endre seg. Ringnes er ”ekstremt optimistisk” på byens vegne. Ny teknologi vil frigjøre tid, men det vil samtidig skape andre tilbud og annen etterspørsel. Om plassen vi bruker til arbeidsplasser vil bli mindre, fordi vi trenger mindre plass til å gjøre arbeidet, kan det bli boliger til flere. Og Borgen tror at flerbruk av byens lokaler vil komme: Vi er litt på vei til å tenke bruk alternativ bruk av biblioteker, lengre åpningstider og flere av dem brukt som kulturhus. Bygninger og infrastruktur er dyrt, og mange lokaler står tomme altfor mye, inkludert offentlige bygninger.

Skal man snu den teknologiske utviklingen til noe positivt, er det kanskje nettopp det urbane som blir en fordel for byene, og for Oslo. Får man til en levende by, inkludert handel og service, vil det være et stort fortrinn. Storbyen vil gi et tilbud som mindre steder ikke kan, og det vil forsterke attraktiviteten.

KristinBW_21

Helene Skjenneberg

Skjenneberg tror på service og opplevelser som en viktig del av fremtidens Oslo. Det er mye positivt som har skjedd innen restaurant og servering de siste 15 årene i Oslo, byen er anerkjent og har masse å by på, sier hun. Ferskvarer og tilbud finnes allerede, sykkelbud frakter mat rundt, og Marianne Borgen kvitterer med å si at det aller fineste er når våren kommer og solen kommer, og folk bruker uterommet i byen! Det er helt utrolig hvor mange ”utesteder” Oslo etter hvert har fått. Og Stang stemmer i: Tenk på hva Spikersuppa og isen der betyr om vinteren! Eller hva med å få på plass gondolbanen til Ekeberg? Forslagene hagler. Det bringer oss over på merkevaren Oslo.

Merkevaren Oslo

Skal vi løfte blikket litt, handler fremtiden om at byer konkurrerer med hverandre om å være attraktive. Det handler ikke lenger om by og land, men om Oslo og Stockholm eller København. Folk reiser mange steder, så Oslo må tåle sammenligningen med andre byer, både som byer å besøke og som byer å bo i. Den sterkeste profilen Norge har er at landet er trygt og at tilliten er høy. Er det mulig å bygge dette inn i merkevaren Oslo, vil byen oppleves som imøtekommende. Man kan bevege seg trygt i Oslo. Oslopolitiet jobber bra, og kriminaliteten går ned, selv om vi har befolkningsvekst. Det legger grunnlaget for at Oslo er attraktiv å bo i, også Oslo sentrum. Panelet bekymrer seg over boligprisutviklingen, men Ringnes slår fast at det eneste som virkelig hjelper er å bygge mye mer, få flere boliger. Han tror at Oslo alltid vil ha en mangel på boliger, slik er det med byer som vokser så raskt som Oslo. Til tross for boligprisene synes Marianne Borgen det er interessant at flere og flere barnefamilier ønsker å bo i byen. I tilknytning til boligene må det derfor være områder der man kan utfolde seg. Å bo i byen har også Fabian Stang merket seg. Han slår fast at mange rundt Oslo føler seg knyttet til Oslo. Om de flytter ut, flytter de ikke langt. De bor i ”Oslo-regionen”.

Oslo bør tenkes som en merkevare, noe som skiller Oslo fra andre konkurrerende byer. Vi må spørre oss selv og de som kommer, både Oslos innbyggere og turister, hva er det som trekker dem til Oslo, hva skiller byen ut? Da panelet fikk spørsmål om hva de sier til turister når de skal besøke Norge, speiler det gode sider ved Oslo man kan bygge videre på.

Svaret fra panelet kommer ganske fort: Mangfoldet og nærheten. Oslo er kontrastenes by – det er helt unikt for Oslo. Tidligere ordfører Fabian Stang svarer: Marka og fjorden! Så ler han godt, for det er jo et paradoks. Han innser raskt at det jo er alt annet enn selve byen. Men det er kanskje nettopp det som er kjernen. Sjøen og marka er bare 15 minutter unna, det er en unik nærhet til både pulserende byliv og et fullverdig by-tilbud, samtidig som du kan være alene bare 15 minutter unna sentrum. Det er byliv kombinert med rekreasjon på en helt unik måte. Det er summen av alt som gjør Oslo.

Oslo er den lille storbyen. Nærheten og tryggheten, sier damene i panelet. Noe nært og vennlig, mener Varner. Bylivet er trygt, og tilbudene, både til turister og til byens befolkning, er mange.

 

Men litt malurt i begeret er det også. Merkevaren blir ikke genuin før vi som bor i Oslo snakker varmt om byen vår. Marius Varner synes det er litt trist at ikke andre ser Oslo på samme måten. Oslo har ikke det gode imaget rundt i landet, selv om mange flytter hit. Christian Ringnes mener at osloboerne må ta litt av ansvaret – nettopp ved å være stolte av byen sin. Og det er osloboerne som må fortelle andre hvor bra byen er og hva som er bra ved den. Marianne Borgen, som er født i Oslo, sier at byen historisk har vært en innflytterby, og at osloidentiteten har vært svak. Men hun ser endringer. Folk er stolte av byen nå, osloborgerne er glade i Oslo.

KristinBW_10

Marianne Borgen og Christian Ringnes

 

Og som den eneste som ikke bor innenfor byens grenser, sier Marius Varner: Jeg er stolt av hva som har skjedd i Oslo, jeg er stolt av Oslo! Nå har Oslo en størrelse som gjør byen til en liten storby, ikke lenger en småby. Likevel har Oslo klart å bolde imaget om den ”lille storbyen”.

Som Di Derre synger i sin nyeste sang, ”Oslo by”: Det er få som sier de lengter etter Tøyen, Skøyen og Karl Johan. Jeg vet det er litt rart, jeg hvisker det litt lavt, hvisker at jeg elsker Oslo.

Vi får bare innrømme det: Oslo er blitt en by å elske. Og den er verdt det. Det er på tide å si det høyt.