Innlegg

Serveringsbransjen en viktig bransje for Oslo by!

Del : fbtw

Osloanalysen 2016 anslår det beregnede forbruket i Oslo til å være på 161 milliarder eks. mva. Over halvparten av dette forbruket (88,6 milliarder kroner) kommer fra Handel, servering- og servicebransjen. Av dette omsetter serveringsbransjen i Oslo (herved definert som restauranter, kafèr, gatekjøkken, puber og barer) for hele 11,8 milliarder kroner i Oslo. Dette bidrar med nesten 3 milliarder bare i momsinntekter. I tillegg til arbeidsgiveravgifter, alkoholavgifter og skatt på kapital og formue osv. bidrar serveringsbransjen i Oslo for betydelige skatteinntekter til Oslo Kommune.

bildelars

Oslo har et flott restaurant og utelivstilbud for alle forbrukergrupper. Besøker du ett serveringsted hver eneste dag, bruker du 32 år på dette.

I Oslo finnes det hele 11 777 registrerte serveringsbedrifter i følge SSB. I 2016 var det denne næringen som hadde sterkest vekst i Oslo med hele 8,2 %. Ser man på en sammenligning fra alle kjøpesentrene i Oslo så har disse lykkes med sine satsinger på bespisning. Serveringstedene i kjøpesentrene i Oslo økte med hele 14,7 prosent i de 5 første månedene i 2017. Dette lover godt også for de serveringstedene som ikke ligger i ett kjøpesenter.

Serveringsbransjen betyr enormt mye ut over sin egen omsetning, og er kanskje den største enkeltstående bidragsyter til byliv sammen med butikkhandel.

I bylivundersøkelsen 2014 hvor Gehl Architects registrerte opphold i uterommene hvor man fysisk telte alle personer som oppholdt seg i byrommene ved observasjon. 45% av alle observasjoner (som ble gjort om sommeren) var personer som var sittende på en Kafe. Den nest største gruppen som ble observert var de stående personer de utgjorde 22 %. Altså var de i denne måleperioden utekafeene og serveringstedene som er den sterkeste bidragsgiver til en levende og pulserende by.

Serveringsbransjen er den viktigste enkeltfaktoren for konvertering av besøkende til shopping, kultur og underholdning.

Serveringsbransjen er den bransjen som syr sammen de ulike beveggrunnene som gir byliv. Det er dette elementet som er limet mellom kulturaktiviteter, møtevirksomhet, handel og annen aktivitet. Hele 44 % av osloborgerne sier at de besøker en restaurant i forbindelse med shopping, viser vår undersøkelse Handelens 4 bud

IMG_1771

Cafe på Jessheim storsenter

Gode forutsigbare rammevilkår for serveringsbransjen er viktig for å skape et myldrende byliv.

Alle som har drevet kommersiell virksomhet som innbefatter kundebesøk kjenner til begrepet «folk trekker folk». Byrådet i Oslo har bestemt at bilfritt byliv er en god ide for å skape byliv i Oslo sentrum, skal han få til dette er han helt avhengig av serveringsbransjen for å skape en levende by. Da er det viktig at Oslo Kommune samarbeider med næringen for å nå disse målene. Skal næringen være med å bidra til dette bør man ikke sende regningen til de som skal være med å hjelpe kommunen med sitt «bilfritt bylivs» prosjekt.

Restaurant og serveringsnæringen i Oslo ønsker selvsagt å være med å bidra til å skape et myldrende byliv i Oslo sentrum. Bransjen er dokumenterbart det viktigste «limet» for konvertering av besøkende til all annet byliv, da er det ikke riktig at næringen betaler for leie av gateareal. Fjern betalingen for utleie, sørg heller for at kontraktene er langvarige og inneholder kvalitetskrav (estetikk, belysning, varme etc.) for å drifte uterommene, la de som driver førsteetasje virksomhetene få fortrinnsrett til gaterommene utenfor sine fasader slik at vi ikke får inn useriøse aktører som ønsker og «skumme» markedet på flotte sommerdager.

IMG_2610

Uteserveringen på Karl Johan. Foto: Visit Oslo

Skal man opprettholde serveringsnæringen i førsteetasjene så er det viktig at disse prioriteres i forhold til helårsdrift. På denne måten viser Oslo Kommune at de er en proaktiv næringspolitisk aktør som ønsker å skape noe for byen og sentrum og Oslos borgere. Med slike gode rammevilkår skal Oslo Handelsstands Forening sammen med sine medlemmer være med å bidra til å skape et best mulig byliv

Osloanalysen for 2016 er nå klar.

Dette er en analyse som tar for seg omsetningen fordelt på bransjer i Oslo og Akershus samt dekningsgrader innenfor du ulike bydelene og kommunene i Akershus. Rapporten gir et omfattende bilde av hvordan de ulike bransjene har utviklet seg gjennom året med tanke på omsetning, Videre tar den for seg omsetningsutviklingen innenfor de geografiske områdene i Osloregionen.

Hvem kjøper rapportene?

Rapporten kjøpes hovedsakelig av fagpersoner som driver med analyse av handelstall innenfor kjeder og Retail virksomheter samt eiere, investorer, eiendomsutviklere og konsulenter som er opptatt av Retail markedet.


Begge rapportene koster 1875 for medlemmer, for ikke medlemmer koster disse 3750. Ta kontakt med Lars(at)ohf.no for bestilling av rapporter.


Lars Fredriksen, Oslo, 29.06.2017

 

 

Osloanalysen 2017 og «Handelens 4 bud»

Del : fbtw

Under frokostmøtet 7. juni presenterte Per Gunnar Rasmussen noen resultater fra den årlige analyse fra Institutt for bransjeanalyser av nåsituasjonen og utviklingen for handel og tilgrensende service i Oslo og Akershus. Her følger en kort presentasjon. Hele rapporten kan kjøpes hos OHF.

sende_3

Per Gunnar Rasmussen presenterer en grundig analyse

Omsetningsøkning i Oslo

Omsetningen gjennom detaljhandelsbedriftene i Oslo var 73,2 milliarder kroner eks mva i 2016. Dette var en økning på 4,4 prosent fra året før og en litt sterkere vekst enn gjennomsnitt for Norge. 52,3 milliarder eller 71 prosent av detaljhandelsomsetningen, var gjennom 3 343 virksomheter i Oslo definert som butikkhandel. Her øket omsetningen med 2,9 prosent, sammenlignet med 3,5 prosent som landsgjennomsnitt og 4,1 prosent for butikkhandelen i Akershus.

Dekningsgraden større i Akershus

Dekningsgrad er en størrelse som viser omsetning pr innbygger i et område sammenlignet med et landsgjennomsnitt pr innbygger. Butikkhandelen i Oslo hadde en dekningsgrad på 101,7 i 2016, dvs 1,7 prosent større omsetning enn det som kan ses på som normalt i Norge. Denne meromsetning eller handelsoverskuddet i Oslo, er for 2016 beregnet til 877 millioner kroner. I 2015 var dekningsgraden 102,8 noe som innebærer 535 millioner i redusert handelsoverskudd. Dekningsgraden for butikkhandelen i Akershus var for første gang større i 2016 enn den i Oslo. Dersom vi unntar taxfree-omsetningen på Gardermoen, er imidlertid dekningsgraden fortsatt størst i Oslo, men forskjellen i nivået er blitt stadig mindre i de senere år.
Analysen av butikkhandelen inndelt i bransjegrupper og salgskanaler viser store variasjoner i omsetningsutvikling og i konkurransekraft uttrykt gjennom dekningsgrader. Butikker innen bekledning, interiør, bøker og gull/ur/optikk har høye dekningsgrader i Oslo, mens salgskanaler innen bransjegruppen hus og hage har stor handelslekkasje. Best omsetningsutvikling i 2016 hadde butikker innen helse- og velvære, gull/ur/optikk og interiør. Bokhandlerne, fotobutikkene og databutikkene hadde størst nedgang i omsetningen.

Bydelsforskjeller

Analysen viser også store forskjeller i omsetning, omsetningsutvikling og dekningsgrader for butikkhandelen i Oslos bydeler og byområder. Størst omsetning har Oslo Sentrum og bydelene Alna og Frogner, mens det er lavest omsetning i bydelene Grorud og Søndre Nordstrand. Av bydelene er det Alna, Ullern og Frogner har størst dekningsgrad for butikkhandelen og således et betydelig handelsoverskudd, mens handelsunderskuddet er størst i bydelene Grorud, Søndre Nordstrand og Vestre Aker.
Bydelene Stovner, Ullern og Alna hadde best omsetningsutvikling i 2016, mens Grünerløkka og Østensjø var bydeler med nedgang i omsetningen. Statistikkene viser at det var store variasjoner i omsetningsutviklingen fordelt på bransjeområder. Bydelene Grünerløkka og Østensjø hadde nedgang i omsetningen gjennom mat- og drikkebutikkene, mens butikkene i bydelene Gamle Oslo, St.Hanshaugen, Vestre Aker og Østensjø hadde nedgang i omsetningen innen faghandelen.

Sentrumsutviklingen

17,2 prosent av butikkhandelen i Oslo var gjennom butikker lokalisert i Oslo Sentrum. En vekst i omsetningen på 4,8 prosent bidro til en økning av sentrums andel av butikkhandelen i Oslo. Spesielt høy er andelen for butikker innen bekledning med 43,5 prosent, gull/ur/optikk med 42,4 prosent og bokhandlere med 38,5 prosent. Sentrum har videre 27 prosent av omsetningen gjennom serveringssteder.

OHF har fullstendig rapport tilgjengelig for salg, ta kontakt med Lars(at)ohf.no for bestilling og pris.


«Handelens 4 bud»

I samarbeid med analysebyrået YouGov har Oslo Handelsstands Forening laget en rapport som bygger videre på rapporten Best Place to Shop fra 2014. Rapporten tar for seg hva som er det aller viktigste for forbrukeren når de ønsker å handle. I undersøkelsen har vi forsøkt å finne ulike adferdstyper som beskrives gjennom ulike situasjoner der shopping forekommer. Vi har kartlagt hvorvidt de kombinerer shopping med andre aktiviteter, og hvor viktig sentrale egenskaper ved et handelsområde er, for at de velger akkurat dette området.

Aktiviteter i kombinasjon med shopping

Rapporten «Handelens 4 bud» viser at kombinasjonen shopping og servering har blitt redusert i Oslo og Akershus i løpet av de tre siste årene. Dette er et tankekors ettersom mange kjøpesentre og handelsaktører har satset på å fylle handelsområdene med slike virksomheter for å øke konverteringsgraden til de fysiske butikkene. De kvalitative tilbakemeldingene i rapporten viser at kvaliteter som service, atmosfære og hyggelig betjening også er viktige parametere for kundens valg av handlested.

sende_2

Alle tallene skal huskes!

Når vi har valgt å kalle rapporten «Handelens 4 bud», så er dette fordi vi plukket ut de 7 viktigste årsakene til å velge et handelssted i 2014, og målte disse i en differansetest for å se hva som var det viktigste for forbrukeren og «tvang» dem til å velge de 4 som betyr aller mest. Av de 7 ulike årsakene var det fire punkter som skilte seg ut, altså «Handelens 4 bud».

Annet innhold i rapporten

• De 5 shoppetypene og deres preferanser
• Hvor lang tid bruker vi vanligvis på å handle?
• Hvor mange handler alene?
• Hvor mange handler på internett?
• Hvor mange handler sammen med ektefelle/partner/kjæreste ?
• Hvor mange handler på impuls?
• Hvor mange kombinerer handleturen med sosiale aktiviteter?
• Hvor mange stikker ut i arbeidstiden og handler?
• Hvem av shoppetypene handler impulsivt?
• Hvem er opptatt av lave priser?
• Hvem liker å prøve nye merker?

Mer om rapporten her (link)