Vekternes oppgaver

Del : fbtw

En vekter jobber ut i fra to ulike rettsområder, det ene området er gitt av den private eiendomsretten, og det andre er de ulike borgerrettene

Eiers rett som overføres til vekteren i forbindelse med vektertjenesten på kundeobjektet kan beskrives slik: nekte adgang, bortvise og sette vilkår.

Borgers rett som vekteren nytter i forbindelse med tjenesten, vil være pågripelse(for straffbare forhold som gir 6 måneder fengsel eller mer (Stl § 178, jfr § 176), nødrettshandlinger (Stl § 47) & nødvergehandlinger(Stl § 48). 

  • Vektere er yrkesbetegnelsen på en ansatt i et offentlig godkjent vaktselskap.
  • En vekter er en person som har ansvar for å passe på andre personers sikkerhet og/eller deres eiendom/eiendeler.
  • Alle vekteroppgaver og krav knyttet til å drive denne form for tjeneste eller utøve tjenesten er regulert i Lov om vaktvirksomhet m/forskrifter av 2001.
  • Vekteren har rettighetene til både en privatperson og til kunden (eierrett) som han opptrer på vegne av.
  • Vektere kan bære håndjern, men vekterens arbeidsgiver skal regulere hvilke tjenester som har anledning til dette.
  • Vektere kan kun bruke håndjern dersom en person er en trussel mot vekterens eller andres liv og helse. Politiet skal tilkalles umiddelbart. Bruk av håndjern vil være relatert til den nødvendige og hjemlede bruk av makt som må stå proposjonalt i forhold til gjerningens karakter – og da primært i forbindelse med pågripelse etter Stl §178 og med tilhørende vilkår.
  • Bruken av håndjern er ikke særskilt beskrevet i lovverket i forhold til pågripelse, men knyttes direkte opp i mot den «frihetsberøvelse» som iverksettes mot gjerningspersonen. Den som benytter håndjern pålegges et særlig ansvar. Bruken av dette må derfor reguleres i gode instrukser og opplæring i det enkelte selskap.
  • Ved aktiv bruk av håndjern i tjeneste skal det lages en skriftlig rapport om hendelsesforløp for hvert enkelt tilfelle.
  • Ferske spor og fersk gjerning (jf. § 176.) åpner for at en vekter aktivt kan holde tilbake en person knyttet til naskeri, butikktyveri, innbrudd, voldsutøvelse og lignende, dette er for øvrig helt på linje med resten av befolkningen.
  • En vekter har ikke anledning til å foreta en ransakelse, så sant det ikke foreligger et samtykke fra den aktuelle personen, eller det foreligger sterk mistanke om at personen bærer våpen som kan benyttes til å skade vekteren eller andre.
  • Nødrett (Straffelovens §47) og nødverge (Straffelovens §48) er to viktige prinsipper som regulerer vekterens anledning til inngripen i forskjellige situasjoner, dette er for øvrig helt på linje med resten av befolkningen.
  • Vekteren er pr. i dag ikke omtalt i straffeloven knyttet til ekstra beskyttelse i forbindelse med tjenesteutøvelse. Rettspraksis siste 2 år viser derimot at trusler og vold mot vekter i forbindelse med tjeneste straffes hardere i rettssystemet av den grunn at de er satt til en arbeidsoppgave knyttet til det å bidra til å ivareta samfunnstrygghet i Norge.